1.0Lær norsk nåhttps://laernorsknaa.com/esMarius Stangelandhttps://laernorsknaa.com/es/author/marius/rich600338<blockquote class="wp-embedded-content" data-secret="hDmPzhP37Y"><a href="https://laernorsknaa.com/es/56-radioaktivitet/">56 – Radioaktivitet</a></blockquote><iframe sandbox="allow-scripts" security="restricted" src="https://laernorsknaa.com/es/56-radioaktivitet/embed/#?secret=hDmPzhP37Y" width="600" height="338" title="«56 – Radioaktivitet» — Lær norsk nå" data-secret="hDmPzhP37Y" frameborder="0" marginwidth="0" marginheight="0" scrolling="no" class="wp-embedded-content"></iframe><script> /*! This file is auto-generated */ !function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i<o.length;i++)o[i].style.display="none";for(i=0;i<a.length;i++)s=a[i],e.source===s.contentWindow&&(s.removeAttribute("style"),"height"===t.message?(1e3<(r=parseInt(t.value,10))?r=1e3:~~r<200&&(r=200),s.height=r):"link"===t.message&&(r=new URL(s.getAttribute("src")),n=new URL(t.value),c.test(n.protocol))&&n.host===r.host&&l.activeElement===s&&(d.top.location.href=t.value))}},d.addEventListener("message",d.wp.receiveEmbedMessage,!1),l.addEventListener("DOMContentLoaded",function(){for(var e,t,s=l.querySelectorAll("iframe.wp-embedded-content"),r=0;r<s.length;r++)(t=(e=s[r]).getAttribute("data-secret"))||(t=Math.random().toString(36).substring(2,12),e.src+="#?secret="+t,e.setAttribute("data-secret",t)),e.contentWindow.postMessage({message:"ready",secret:t},"*")},!1)))}(window,document); </script>http://91.98.205.163:8089/wp-content/uploads/2021/03/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg500333Radioaktivitet er stråling som sendes ut når en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig å forstå på norsk om man ikke har kjennskap til det fra før, så la meg forklare litt dypere. Et atom består av en atomkjerne med protoner og nøytroner i tillegg til elektronene som går i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet på protoner i kjernen som avgjør hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og så videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange nøytroner som protoner. Nøytroner er elektrisk nøytrale partikler. Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall nøytroner i atomkjernen.