{"id":1153,"date":"2021-03-08T06:59:00","date_gmt":"2021-03-08T05:59:00","guid":{"rendered":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?p=1153"},"modified":"2021-03-06T13:02:01","modified_gmt":"2021-03-06T12:02:01","slug":"56-radioaktivitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/56-radioaktivitet\/","title":{"rendered":"56 &#8211; Radioaktivitet"},"content":{"rendered":"<p>08 mars 2021 | 20 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-4717 a, .pp-modal-window .modal-4717 a, .pp-modal-window .aux-modal-4717 a, #pp-podcast-4717 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-4717:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-4717:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-4717:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-4717 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-4717 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-4717 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-4717 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-4717 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-4717.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-4717 .episode-list__load-more, #pp-podcast-4717:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-4717 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-4717:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-4717.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-4717.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-4717.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-4717.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-4717.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-4717.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-4717 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-4717 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-4717 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-4717 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-4717 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-4717 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-4717 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-4717 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-4717 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-4717 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-4717.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-4717.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-4717.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-4717.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-4717.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-4717.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-4717.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-4717.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-4717, .modal-4717, .aux-modal-4717 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-4717\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-4717-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;56 &#8211; Radioaktivitet&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;Epost: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Tekst til episoden: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/56-radioaktivitet\\\/\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/&lt;strong&gt;56-radioaktivitet&lt;\\\/strong&gt;\\\/&lt;\\\/a&gt;\\n&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Radioaktivitet \\u2013 hva er det?&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Radioaktivitet er str\\u00e5ling som sendes ut n\\u00e5r en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig \\u00e5 forst\\u00e5 p\\u00e5 norsk om man ikke har kjennskap til det fra f\\u00f8r, s\\u00e5 la meg forklare litt dypere. Et atom best\\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\\u00f8ytroner i tillegg til elektronene som g\\u00e5r i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet p\\u00e5 protoner i kjernen som avgj\\u00f8r hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og s\\u00e5 videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange n\\u00f8ytroner som protoner. N\\u00f8ytroner er elektrisk n\\u00f8ytrale partikler. \\u00a0Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall n\\u00f8ytroner i atomkjernen.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;N\\u00e5 har vi litt grunnleggende informasjon om atomet: Det best\\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\\u00f8ytroner, og rundt denne kjernen g\\u00e5r det elektroner i baner. Dette er en liten forenkling, men det er godt nok for det vi skal se p\\u00e5.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Det som er viktig \\u00e5 vite er at grunnstoff med flere protoner og dermed st\\u00f8rre atomkjerner, ogs\\u00e5 pleier \\u00e5 ha langt flere n\\u00f8ytroner enn lettere stoffer. Helium pleier for eksempel \\u00e5 ha like mange n\\u00f8ytroner som protoner: to n\\u00f8ytroner og to protoner. Uran, som har atomnummer 92, det vil si 92 protoner i kjernen, har ofte 146 n\\u00f8ytroner i kjernen. Mens det er like mange n\\u00f8ytroner og protoner i helium, er det langt flere n\\u00f8ytroner enn protoner i uran. Uran er et radioaktivt stoff med en ustabil kjerne. En grunn til at kjernen er ustabil er at det har en s\\u00e5 stor atomkjerne og at den har flere n\\u00f8ytroner enn protoner. De tyngre grunnstoffene har ofte mer ustabile kjerner siden de er s\\u00e5 store. Dette gj\\u00f8r at mange av de radioaktive stoffene er blant de tyngre grunnstoffene. Atomkjerner kan ogs\\u00e5 bli ustabile dersom de har flere protoner enn n\\u00f8ytroner. Atomene \\u00f8nsker stabilitet, og kan derfor gi fra seg noen n\\u00f8ytroner eller protoner for \\u00e5 oppn\\u00e5 dette.&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;08-03-2021&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/56---Radioaktivitet-erp6n9&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/28137641\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-2-6%2F416dbf07-9ff4-c93e-006b-d37c8824aa03.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:2870,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;20:18&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1615183200,&quot;key&quot;:&quot;efe257758dfe94f7481051da34fa869f&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023.jpg 400w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;56 - Radioaktivitet&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/1153&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-4717-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/28137641\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-2-6%2F416dbf07-9ff4-c93e-006b-d37c8824aa03.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">56 &#8211; Radioaktivitet<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>Epost: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>Tekst til episoden: <a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/56-radioaktivitet\/\">https:\/\/laernorsknaa.com\/<strong>56-radioaktivitet<\/strong>\/<\/a><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>Radioaktivitet \u2013 hva er det?<\/p><p>Radioaktivitet er str\u00e5ling som sendes ut n\u00e5r en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 p\u00e5 norsk om man ikke har kjennskap til det fra f\u00f8r, s\u00e5 la meg forklare litt dypere. Et atom best\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\u00f8ytroner i tillegg til elektronene som g\u00e5r i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet p\u00e5 protoner i kjernen som avgj\u00f8r hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og s\u00e5 videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange n\u00f8ytroner som protoner. N\u00f8ytroner er elektrisk n\u00f8ytrale partikler. \u00a0Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall n\u00f8ytroner i atomkjernen.<\/p><p>N\u00e5 har vi litt grunnleggende informasjon om atomet: Det best\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\u00f8ytroner, og rundt denne kjernen g\u00e5r det elektroner i baner. Dette er en liten forenkling, men det er godt nok for det vi skal se p\u00e5.<\/p><p>Det som er viktig \u00e5 vite er at grunnstoff med flere protoner og dermed st\u00f8rre atomkjerner, ogs\u00e5 pleier \u00e5 ha langt flere n\u00f8ytroner enn lettere stoffer. Helium pleier for eksempel \u00e5 ha like mange n\u00f8ytroner som protoner: to n\u00f8ytroner og to protoner. Uran, som har atomnummer 92, det vil si 92 protoner i kjernen, har ofte 146 n\u00f8ytroner i kjernen. Mens det er like mange n\u00f8ytroner og protoner i helium, er det langt flere n\u00f8ytroner enn protoner i uran. Uran er et radioaktivt stoff med en ustabil kjerne. En grunn til at kjernen er ustabil er at det har en s\u00e5 stor atomkjerne og at den har flere n\u00f8ytroner enn protoner. De tyngre grunnstoffene har ofte mer ustabile kjerner siden de er s\u00e5 store. Dette gj\u00f8r at mange av de radioaktive stoffene er blant de tyngre grunnstoffene. Atomkjerner kan ogs\u00e5 bli ustabile dersom de har flere protoner enn n\u00f8ytroner. Atomene \u00f8nsker stabilitet, og kan derfor gi fra seg noen n\u00f8ytroner eller protoner for \u00e5 oppn\u00e5 dette.<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023.jpg 400w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1615033541196-c31dbca5fe023-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"56 &#8211; Radioaktivitet\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Episode&#8217;s Transscript<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p>Heihei! En ny mandag betyr en ny episode. I denne episoden skal vi snakke om radioaktivitet. F\u00f8r vi begynner vil jeg bare kjapt si at om dere likere podkasten, s\u00e5 gjerne vurder \u00e5 st\u00f8tte meg p\u00e5 Patreon.   Det er et nettsted som muliggj\u00f8r m\u00e5nedlige donasjoner, men dere bestemmer selv hvor mye og hvor lenge dere \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg setter veldig pris p\u00e5 de som allerede har valgt \u00e5 st\u00f8tte meg p\u00e5 Patreon. Tusen takk! N\u00e5 til episoden!<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\">Radioaktivitet \u2013 hva er det?<\/h1>\n\n\n\n<p>Radioaktivitet er str\u00e5ling som sendes ut n\u00e5r en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 p\u00e5 norsk om man ikke har kjennskap til det fra f\u00f8r, s\u00e5 la meg forklare litt dypere. Et atom best\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\u00f8ytroner i tillegg til elektronene som g\u00e5r i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet p\u00e5 protoner i kjernen som avgj\u00f8r hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og s\u00e5 videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange n\u00f8ytroner som protoner. N\u00f8ytroner er elektrisk n\u00f8ytrale partikler. &nbsp;Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall n\u00f8ytroner i atomkjernen.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5 har vi litt grunnleggende informasjon om atomet: Det best\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\u00f8ytroner, og rundt denne kjernen g\u00e5r det elektroner i baner. Dette er en liten forenkling, men det er godt nok for det vi skal se p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>Det som er viktig \u00e5 vite er at grunnstoff med flere protoner og dermed st\u00f8rre atomkjerner, ogs\u00e5 pleier \u00e5 ha langt flere n\u00f8ytroner enn lettere stoffer. Helium pleier for eksempel \u00e5 ha like mange n\u00f8ytroner som protoner: to n\u00f8ytroner og to protoner. Uran, som har atomnummer 92, det vil si 92 protoner i kjernen, har ofte 146 n\u00f8ytroner i kjernen. Mens det er like mange n\u00f8ytroner og protoner i helium, er det langt flere n\u00f8ytroner enn protoner i uran. Uran er et radioaktivt stoff med en ustabil kjerne. En grunn til at kjernen er ustabil er at det har en s\u00e5 stor atomkjerne og at den har flere n\u00f8ytroner enn protoner. De tyngre grunnstoffene har ofte mer ustabile kjerner siden de er s\u00e5 store. Dette gj\u00f8r at mange av de radioaktive stoffene er blant de tyngre grunnstoffene. Atomkjerner kan ogs\u00e5 bli ustabile dersom de har flere protoner enn n\u00f8ytroner. Atomene \u00f8nsker stabilitet, og kan derfor gi fra seg noen n\u00f8ytroner eller protoner for \u00e5 oppn\u00e5 dette.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5, la oss g\u00e5 tilbake til radioaktivitet. Det skjer n\u00e5r en slik ustabil kjerne splittes, alts\u00e5 deler seg. Antall protoner og n\u00f8ytroner splitter seg i nye kjerner. I tillegg til \u00e5 splitte seg, blir det sendt ut energi, alts\u00e5 str\u00e5ling. N\u00e5r jeg her sier \u00absplitter seg\u00bb, mener jeg ikke at de splitter seg i to like store kjerner. Ofte er det en langt mer uryddig prosess enn det. I tillegg er det ikke slik at alle radioaktive stoffer deles like kjapt, eller som ogs\u00e5 kan kalles for at atomkjernen henfaller like kjapt. Vi sier ofte at de har ulike halveringstider. Halveringstid er tida det tar f\u00f8r nok av en atomkjerne har henfalt slik at vi har redusert mengden av stoffet til halvparten. Halveringstida kan variere fra noen br\u00f8kdeler av et millisekund, alts\u00e5 nesten med en gang, slik som polonium-kjernen med atomnummer 84, til uran som har en halveringstid p\u00e5 4.5 milliarder \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n<p>Ustabile atomkjerner har ofte mer energi enn de stabile formene av atomkjernen. Denne forskjellen i energi blir sluppet ut som radioaktiv str\u00e5ling. Uran er sannsynligvis det mest kjente radioaktive stoffet i verden. Det aller meste av den naturlige uranen er av isotopet uran-238. Uran-238 utgj\u00f8r over 99% av all uranen. Uran-238 henfaller, alts\u00e5 deler seg, plutselig til thorium-234. Uran har atomnummer 92, mens thorium har atomnummer 90. N\u00e5r en atomkjerne mister protoner vil det alts\u00e5 bli et nytt stoff. N\u00e5r uran-238 blir til thorium-234 blir det sluppet ut alfastr\u00e5ling. Alfastr\u00e5ling best\u00e5r av 2 protoner og 2 n\u00f8ytroner, alts\u00e5 en heliumkjerne. Dette er like mange protoner og n\u00f8ytroner som uran-238 mista n\u00e5r den blei til thorium-234. Det er denne nye heliumskjernen som blir sluppet ut som alfastr\u00e5ling.<\/p>\n\n\n\n<p>Alfapartikler, eller alfastr\u00e5ling, er ikke veldig farlig. Vi vet jo at radioaktivitet kan v\u00e6re farlig for oss, men all radioaktiv str\u00e5ling er ikke lik. Noe er mye farligere enn andre, og det vil avhenge av hva slags partikler eller str\u00e5ling som kommer ut n\u00e5r kjernen splittes, alts\u00e5 henfaller. Alfastr\u00e5ling er svak str\u00e5ling som kan stoppes med et papir. Den klarer alts\u00e5 ikke \u00e5 komme seg forbi huden og er dermed vanligvis ikke farlig for mennesker. En annen form for str\u00e5ling er betastr\u00e5ling. Betastr\u00e5ling er utsendelsen av elektroner og ikke en atomkjerne som alfastr\u00e5ling. Betastr\u00e5ling har h\u00f8yere energi enn alfastr\u00e5ling, men den kan stoppes av litt aluminiumsfolie eller toppen av huden din. Thorium kan henfalle til Xenon, og da blir det sendt ut betastr\u00e5ling.<\/p>\n\n\n\n<p>Den siste formen for str\u00e5ling er gammastr\u00e5ling. Det som er spesielt med gammastr\u00e5ling er at den ikke sender ut en partikkel, slik som alfa- og betastr\u00e5ling, men bare energi. Dette skjer n\u00e5r et elektron kommer i en h\u00f8yere energibane enn utgangspunktet sitt. Da vil det g\u00e5 tilbake til sitt utgangspunkt, men dette vil frigj\u00f8re energi. Energien blir sluppet ut som gammastr\u00e5ling. Gammastr\u00e5ling kan v\u00e6re farlig, veldig farlig. Til forskjell fra alfastr\u00e5ling og betastr\u00e5ling, kan gammastr\u00e5ling penetrere huden v\u00e5r. Gammastr\u00e5lingen kan alts\u00e5 komme forbi huden. Den kan ogs\u00e5 penetrere cellemembranen, alts\u00e5 det som skal beskytte det som er inni cella. Vi kan kalle det cellas mur. Gammastr\u00e5ling kan derfor skade det som er inni cella. Gammastr\u00e5ling kan \u00f8delegge celler og endre DNA, noe som kan f\u00f8re til mutasjoner og kreft.<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\">&nbsp;<\/h1>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\">Litt historie og konsekvenser av radioaktivitet<\/h1>\n\n\n\n<p>N\u00e5 har vi snakka litt om radioaktivitet og hva det er. La oss n\u00e5 g\u00e5 over til litt historie og hva det kan brukes til. Radioaktivitet blei oppdaga av den franske vitenskapsmannen Henri Becquerel. I dag m\u00e5ler vi derfor radioaktivitet i becquerel. Han fant radioaktivitet i 1897. I l\u00f8pet av 1900-tallet var det mange vitenskapspersoner som jobba med radioaktivitet. Noen av de viktigste var Rutherford, Villard og kanskje de mest kjente: Marie og Pierre Curie. Det var Marie og Pierre som fant opp ordet \u00abradioaktivitet\u00bb p\u00e5 tidlig 1900-tallet.<\/p>\n\n\n\n<p>Det var tydelig at radioaktivitet hadde et stort energipotensiale. Radioaktivenergi kunne brukes til \u00e5 produsere enorme mengder med energi, men ogs\u00e5 til sv\u00e6rt destruktive form\u00e5l, som atombomba. P\u00e5 1940-tallet og 1950-tallet var alle sv\u00e6rt optimistiske til hva man kunne bruke kjernekraft til. Kanskje energi ville v\u00e6re gratis i framtida siden det ville v\u00e6re s\u00e5 billig \u00e5 produsere? Mange f\u00f8lte at man ikke var langt ifra nesten evig med energi. Dette viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re rett. Det stemte ikke. Kjernekraft var langt vanskeligere enn man hadde trodd. Oljekrisa p\u00e5 1970-tallet gjorde at mange atomkraftverk blei bygd og mange investerte i kjernekraft. De fleste atomkraftverkene i verden er bygd i denne perioden. I dag begynner vi \u00e5 g\u00e5 bort ifra atomkraftverk. De er dyre og ulykker som Fukushima i Japan i 2011 og s\u00e6rlig Tsjernobyl i 1986 gjorde at mange blei skeptiske til atomkraftverk.<\/p>\n\n\n\n<p>Ulykka i Tsjernobyl er mest kjent. Det skjedde i Ukrainia i 1986 da landet var en del av Sovjetunionen. Denne ulykka skjedde p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige rutiner, inkompetente arbeidere og s\u00e6rlig ledere, et udatert og ineffektivt politisk system og mangel p\u00e5 vedlikehold. I 1986 sprengte atomkraftverkets kjerne slik at radioaktivitet blei spredd utover i naturen rundt. Dette har gjort at store deler av omr\u00e5dene rundt Tsjernobyl n\u00e5 er ubeboelige for mennesker. Mennesker kan ikke bo der siden det er farlig for dem. Og radioaktiviteten kommer til \u00e5 vare i mange ti\u00e5r, om ikke lenger. Radioaktiviteten vil ikke forsvinne f\u00f8r mange hundretusen \u00e5r. Det er gammastr\u00e5lene fra radioaktiviteten som er farlig.<\/p>\n\n\n\n<p>Til slutt, la oss se p\u00e5 hva som kan skje med kroppen n\u00e5r den blir utsatt for sterk radioaktivitet. Hvor alvorlige symptomer man f\u00e5r vil avhenge av hvor mye radioaktivitet man blir utsatt for. Jo mer radioaktivitet, jo verre. Man m\u00e5 utsettes for ganske mye for at det skal v\u00e6re d\u00f8delig. Gray er en m\u00e5leenhet for hvor mye kroppen tar til seg av den radioaktive str\u00e5lingen. Jo mer Gray, jo d\u00f8deligere. Ved 6-8 Gray vil 75-100% oppleve kvalme og spy. Dette skjer ti til seksti minutter etter at man er utsatt for str\u00e5lingen, og vil vare lenger enn 48 timer. Mange f\u00e5r ogs\u00e5 diare, hodepine og feber. Uten medisinsk pleie d\u00f8r 95-100%. Med pleie d\u00f8r 50-100%, alt etter om det er 6 eller 8 Gray. Alt over 8 Gray er d\u00f8delig s\u00e5 \u00e5 si 100% av tilfellene. Dersom man blir utsatt for over 8 Gray er det nesten ikke mulig \u00e5 overleve. Ved over 30 Gray vil man d\u00f8 i l\u00f8pet av 1 til 2 dager.<\/p>\n\n\n\n<p>Dersom du har sett serien <em>Chernobyl <\/em>fra 2019 p\u00e5 HBO, s\u00e5 har du sett hvordan sykdom fra radioaktivstr\u00e5ling kan se ut. Brannmennene som blei tilkalt for \u00e5 slukke brannen ved Tsjernobyl i 1986 jobba helt ved kjernen av atomkraftverket. De pusta inn mye radioaktivitet og jobba blant sv\u00e6rt radioaktivt materiale. Imens de jobba begynte de kjapt \u00e5 merke symptomer p\u00e5 radioaktiv str\u00e5ling. De fikk s\u00e5r rundt omkring p\u00e5 huden og huden blei mer r\u00f8dlig og glinsende. De fikk hodepine og var kvalme, og blei slitne og desorienterte. Dette var f\u00f8lgene av sterk radioaktiv str\u00e5ling som \u00f8dela cellene. Gammastr\u00e5ling \u00f8dela cellene og DNAet.<\/p>\n\n\n\n<p>Vasily Ignatenko var en av brannmennene som blei sendt til atomkraftverket i Tsjernobyl etter ulykka i 1986. Han blei utsatt for helt enorme mengder med str\u00e5ling sammen med de andre brannmennene. Rundt seg s\u00e5 han brannmenn som sleit med \u00e5 holde seg oppreist og som spydde ukontrollerbart. &nbsp;Vasily var selv en av disse brannmennene. Han f\u00f8lte selv hva str\u00e5lingen gjorde med ham. Han opplevde konsekvensene av str\u00e5ling. Vasily d\u00f8de 13. mai 1986, ca. 2 uker etter Tsjernobylulykka.<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\">Avslutning<\/h1>\n\n\n\n<p>Radioaktivitet er et fascinerende fenomen som f\u00f8rst blei oppdaga p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Det er alts\u00e5 ikke lenge vi har visst hva det er. Selv om radioaktivstr\u00e5ling kan v\u00e6re farlig, finnes det ulike former for str\u00e5ling. Ikke alle former for str\u00e5ling er farlige. Det er f\u00f8rst og fremst gammastr\u00e5ling som er farlig.<\/p>\n\n\n\n<p>Dersom du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l eller tilbakemeldinger til meg, m\u00e5 du gjerne sende meg en epost. Epostadressen kan du finne i deskripsjonen under. Ellers m\u00e5 du ha en str\u00e5lende dag videre. Ha det bra!<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Radioaktivitet er str\u00e5ling som sendes ut n\u00e5r en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 p\u00e5 norsk om man ikke har kjennskap til det fra f\u00f8r, s\u00e5 la meg forklare litt dypere. Et atom best\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\u00f8ytroner i tillegg til elektronene som g\u00e5r i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet p\u00e5 protoner i kjernen som avgj\u00f8r hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og s\u00e5 videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange n\u00f8ytroner som protoner. N\u00f8ytroner er elektrisk n\u00f8ytrale partikler.  Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall n\u00f8ytroner i atomkjernen.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1154,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[340,342,341,343,336,338,339,337],"class_list":["post-1153","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-fukushima","tag-fysikk","tag-kjemi","tag-naturvitenskap","tag-radioaktivitet","tag-tsjernobyl","tag-ulykke","tag-uran"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>56 - Radioaktivitet &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"56 - Radioaktivitet &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Radioaktivitet er str\u00e5ling som sendes ut n\u00e5r en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 p\u00e5 norsk om man ikke har kjennskap til det fra f\u00f8r, s\u00e5 la meg forklare litt dypere. Et atom best\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\u00f8ytroner i tillegg til elektronene som g\u00e5r i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet p\u00e5 protoner i kjernen som avgj\u00f8r hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og s\u00e5 videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange n\u00f8ytroner som protoner. N\u00f8ytroner er elektrisk n\u00f8ytrale partikler. Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall n\u00f8ytroner i atomkjernen.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-03-08T05:59:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"500\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"333\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"8 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"56 &#8211; Radioaktivitet\",\"datePublished\":\"2021-03-08T05:59:00+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/\"},\"wordCount\":1909,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg\",\"keywords\":[\"Fukushima\",\"Fysikk\",\"Kjemi\",\"Naturvitenskap\",\"Radioaktivitet\",\"Tsjernobyl\",\"Ulykke\",\"Uran\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/\",\"name\":\"56 - Radioaktivitet &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg\",\"datePublished\":\"2021-03-08T05:59:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg\",\"width\":500,\"height\":333},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"56 &#8211; Radioaktivitet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"56 - Radioaktivitet &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"56 - Radioaktivitet &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"Radioaktivitet er str\u00e5ling som sendes ut n\u00e5r en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 p\u00e5 norsk om man ikke har kjennskap til det fra f\u00f8r, s\u00e5 la meg forklare litt dypere. Et atom best\u00e5r av en atomkjerne med protoner og n\u00f8ytroner i tillegg til elektronene som g\u00e5r i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet p\u00e5 protoner i kjernen som avgj\u00f8r hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og s\u00e5 videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange n\u00f8ytroner som protoner. N\u00f8ytroner er elektrisk n\u00f8ytrale partikler. Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall n\u00f8ytroner i atomkjernen.","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2021-03-08T05:59:00+00:00","og_image":[{"width":500,"height":333,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"8 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"56 &#8211; Radioaktivitet","datePublished":"2021-03-08T05:59:00+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/"},"wordCount":1909,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg","keywords":["Fukushima","Fysikk","Kjemi","Naturvitenskap","Radioaktivitet","Tsjernobyl","Ulykke","Uran"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/","name":"56 - Radioaktivitet &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg","datePublished":"2021-03-08T05:59:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/photo-1541703203846-94ce22d65b47.jpg","width":500,"height":333},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/56-radioaktivitet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"56 &#8211; Radioaktivitet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1153","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1153"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1153\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1157,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1153\/revisions\/1157"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1154"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1153"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1153"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1153"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}