{"id":1809,"date":"2021-08-09T05:53:00","date_gmt":"2021-08-09T04:53:00","guid":{"rendered":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?p=1809"},"modified":"2021-08-11T10:41:51","modified_gmt":"2021-08-11T09:41:51","slug":"den-siste-istid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/den-siste-istid\/","title":{"rendered":"78 &#8211; Den siste istid"},"content":{"rendered":"<p>09 august 2021 | 11 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-5855 a, .pp-modal-window .modal-5855 a, .pp-modal-window .aux-modal-5855 a, #pp-podcast-5855 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-5855:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-5855:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-5855:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-5855 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-5855 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-5855 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-5855 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-5855 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5855.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-5855 .episode-list__load-more, #pp-podcast-5855:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-5855 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5855:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-5855.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-5855.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-5855.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-5855.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-5855.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-5855.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-5855 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-5855 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-5855 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5855 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-5855 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-5855 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-5855 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-5855 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-5855 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-5855 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-5855.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-5855.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-5855.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-5855.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-5855.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-5855.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5855.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5855.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5855, .modal-5855, .aux-modal-5855 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-5855\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-5855-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;78 &#8211; Den siste istid&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;Epost: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Teksten til episoden: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/den-siste-istid\\\/\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/&lt;strong&gt;den-siste-istid&lt;\\\/strong&gt;\\\/&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Den siste istida var en periode p\\u00e5 ca. 100,000\\u00e5r som varte fra 115,000\\u00e5r siden til 11,700\\u00e5r siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden p\\u00e5 100,000\\u00e5r for istid s\\u00e5 betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000\\u00e5rene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen p\\u00e5 jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i l\\u00f8pet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500\\u00e5r og 19,000\\u00e5r siden. Isen n\\u00e5dde sitt h\\u00f8ydepunkt p\\u00e5 denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag p\\u00e5 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen p\\u00e5 jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;I l\\u00f8pet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele \\u00e5ret, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele \\u00e5ret i denne perioden. I tillegg var havniv\\u00e5et hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville v\\u00e6rt landjord. For \\u00e5 sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag s\\u00e5 er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele \\u00e5ret, og 10,7% av landjorda. Jorda var alts\\u00e5 dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. Kontinentene og landene s\\u00e5 helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville v\\u00e6rt helt ubeboelig p\\u00e5 grunn av isen og kulden. Mange steder ville v\\u00e6rt slik det er i innlandet p\\u00e5 Antarktis i dag. Der lever det nesten ingenting p\\u00e5 grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika s\\u00e5 nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa s\\u00e5 langt s\\u00f8r som dagens Szeged i S\\u00f8r-Ungarn. \\u00a0Perioden var ogs\\u00e5 t\\u00f8rrere enn det er i dag. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gj\\u00f8r i dag.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, s\\u00e5 kunne det v\\u00e6re ganske store lokale variasjoner. Dette kan gj\\u00f8re at det er vanskelig \\u00e5 sammenligne de ulike kontinentene.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, s\\u00e5 er det ikke sikkert at istida er over enn\\u00e5. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i l\\u00f8pet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. De siste 2,6 millioner \\u00e5rene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. Dette g\\u00e5r som regel i sykluser, og vi har f\\u00e5 beviser p\\u00e5 at denne prosessen er over. Det er derfor mulig at vi er s\\u00e5 heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan v\\u00e6re over. Eller kanskje ikke. Det er sv\\u00e6rt vanskelig \\u00e5 vite, spesielt ettersom vi n\\u00e5 lever i en periode med raskt \\u00f8kende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene \\u00e5 skje i hvert 100,000 \\u00e5r med ca. 90,000\\u00e5r med is etterfulgt av ca. 10,000 \\u00e5r med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over enn\\u00e5, s\\u00e5 kommer jeg til \\u00e5 ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 \\u00e5r siden.&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;09-08-2021&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/78---Den-siste-istid-e15g7dq&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/38329210\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-7-5%2F92dd87f7-af7d-3949-676d-27c8891752fb.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/08\\\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-768x768.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:1824,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;10:36&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1628485200,&quot;key&quot;:&quot;16e8492600348bde45d31eb179173101&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/08\\\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-768x768.jpg 768w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/08\\\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/08\\\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-1024x1024.jpg 1024w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/08\\\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/08\\\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-1536x1536.jpg 1536w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/08\\\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-2048x2048.jpg 2048w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/08\\\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;78 - Den siste istid&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/1809&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-5855-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/38329210\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-7-5%2F92dd87f7-af7d-3949-676d-27c8891752fb.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">78 &#8211; Den siste istid<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>Epost: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>Teksten til episoden: <a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/den-siste-istid\/\">https:\/\/laernorsknaa.com\/<strong>den-siste-istid<\/strong>\/<\/a><\/p><p><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>Den siste istida var en periode p\u00e5 ca. 100,000\u00e5r som varte fra 115,000\u00e5r siden til 11,700\u00e5r siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden p\u00e5 100,000\u00e5r for istid s\u00e5 betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000\u00e5rene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i l\u00f8pet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500\u00e5r og 19,000\u00e5r siden. Isen n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag p\u00e5 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius.<\/p><p>I l\u00f8pet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele \u00e5ret, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele \u00e5ret i denne perioden. I tillegg var havniv\u00e5et hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville v\u00e6rt landjord. For \u00e5 sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag s\u00e5 er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele \u00e5ret, og 10,7% av landjorda. Jorda var alts\u00e5 dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. Kontinentene og landene s\u00e5 helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville v\u00e6rt helt ubeboelig p\u00e5 grunn av isen og kulden. Mange steder ville v\u00e6rt slik det er i innlandet p\u00e5 Antarktis i dag. Der lever det nesten ingenting p\u00e5 grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika s\u00e5 nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa s\u00e5 langt s\u00f8r som dagens Szeged i S\u00f8r-Ungarn. \u00a0Perioden var ogs\u00e5 t\u00f8rrere enn det er i dag. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gj\u00f8r i dag.<\/p><p>Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, s\u00e5 kunne det v\u00e6re ganske store lokale variasjoner. Dette kan gj\u00f8re at det er vanskelig \u00e5 sammenligne de ulike kontinentene.<\/p><p>Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, s\u00e5 er det ikke sikkert at istida er over enn\u00e5. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i l\u00f8pet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. De siste 2,6 millioner \u00e5rene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. Dette g\u00e5r som regel i sykluser, og vi har f\u00e5 beviser p\u00e5 at denne prosessen er over. Det er derfor mulig at vi er s\u00e5 heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan v\u00e6re over. Eller kanskje ikke. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 vite, spesielt ettersom vi n\u00e5 lever i en periode med raskt \u00f8kende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene \u00e5 skje i hvert 100,000 \u00e5r med ca. 90,000\u00e5r med is etterfulgt av ca. 10,000 \u00e5r med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over enn\u00e5, s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 \u00e5r siden.<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-768x768.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-768x768.jpg 768w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-1024x1024.jpg 1024w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-1536x1536.jpg 1536w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-2048x2048.jpg 2048w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/4213446-1628157508066-cdb470f434f17-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"78 &#8211; Den siste istid\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Transcripci\u00f3n<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p id=\"viewer-ah1pe\">Heihei! I dag skal vi snakke om en periode som var betydelig kaldere enn i dag. F\u00f8r vi gj\u00f8r det: Dere kan st\u00f8tte podkasten p\u00e5 Patreon.. <\/p>\n\n\n\n<p>Teksten til episoden finner dere p\u00e5 nettstedet. Sp\u00f8rsm\u00e5l eller tilbakemeldinger kan dere sende meg p\u00e5 epost. All informasjonen finner dere i deskripsjonen. N\u00e5, la oss g\u00e5 til episoden!<\/p>\n\n\n\n<p>Den siste istida var en periode p\u00e5 ca. 100,000\u00e5r som varte fra 115,000\u00e5r siden til 11,700\u00e5r siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden p\u00e5 100,000\u00e5r for istid s\u00e5 betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000\u00e5rene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i l\u00f8pet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500\u00e5r og 19,000\u00e5r siden. Isen n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag p\u00e5 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius.<\/p>\n\n\n\n<p>I l\u00f8pet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele \u00e5ret, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele \u00e5ret i denne perioden. I tillegg var havniv\u00e5et hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville v\u00e6rt landjord. For \u00e5 sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag s\u00e5 er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele \u00e5ret, og 10,7% av landjorda. Jorda var alts\u00e5 dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. Kontinentene og landene s\u00e5 helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville v\u00e6rt helt ubeboelig p\u00e5 grunn av isen og kulden. Mange steder ville v\u00e6rt slik det er i innlandet p\u00e5 Antarktis i dag. Der lever det nesten ingenting p\u00e5 grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika s\u00e5 nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa s\u00e5 langt s\u00f8r som dagens Szeged i S\u00f8r-Ungarn. &nbsp;Perioden var ogs\u00e5 t\u00f8rrere enn det er i dag. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gj\u00f8r i dag.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, s\u00e5 kunne det v\u00e6re ganske store lokale variasjoner. Dette kan gj\u00f8re at det er vanskelig \u00e5 sammenligne de ulike kontinentene.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, s\u00e5 er det ikke sikkert at istida er over enn\u00e5. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i l\u00f8pet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. De siste 2,6 millioner \u00e5rene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. Dette g\u00e5r som regel i sykluser, og vi har f\u00e5 beviser p\u00e5 at denne prosessen er over.&nbsp; Det er derfor mulig at vi er s\u00e5 heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan v\u00e6re over. Eller kanskje ikke. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 vite, spesielt ettersom vi n\u00e5 lever i en periode med raskt \u00f8kende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene \u00e5 skje i hvert 100,000 \u00e5r med ca. 90,000\u00e5r med is etterfulgt av ca. 10,000 \u00e5r med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over enn\u00e5, s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 \u00e5r siden.<\/p>\n\n\n\n<p>Istida hadde store konsekvenser for jordkloden, spesielt den nordlige halvkule. Dette er kanskje spesielt tydelig i Europa. I Europa overlevde bare de tretypene som t\u00e5lte mest kulde. De andre treartene d\u00f8de ut. Dette gj\u00f8r at man ikke finner trearter som sypress, tempeltre og tulipantre i Europa i dag, selv om de fantes her f\u00f8r. Det var flere trearter som overlevde i Amerika og Asia som ikke overlevde i Europa. Det var ogs\u00e5 flere andre arter som d\u00f8de ut p\u00e5 grunn av kulda. Kulda gjorde det vanskeligere for mange \u00e5 overleve, b\u00e5de planter og dyr.<\/p>\n\n\n\n<p>V\u00e5re forfedre m\u00e5tte ogs\u00e5 overleve istida. Istida n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt mellom 24,000 og 21,000 \u00e5r siden. P\u00e5 denne tida fantes det mennesker i Europa og andre deler av den nordlige halvkula. Disse menneskene, v\u00e5re forfedre, klarte \u00e5 overleve kulda. En av grunnene til det var at de var veldig tilpasningsdyktige. Store hjerner, kreativitet og spr\u00e5k gjorde at menneskene klarte \u00e5 overleve den siste istida. Mennesker var ogs\u00e5 i stand til \u00e5 lage komplekse og sofistikerte verkt\u00f8y som de kunne bruke til ulike form\u00e5l. Kaldere klima kan ha f\u00f8rt til oppfinnelsen av n\u00e5la. Ei n\u00e5l er et veldig tynt og skarpt redskap som man kan brukes til \u00e5 lage tettsittende kl\u00e6r tilpassa individet. Dette gjorde at mennesker kunne t\u00e5le kaldere klima. I tillegg til \u00e5 lage kl\u00e6r, s\u00e5 modifiserte disse menneskene hulene de sov i slik at de skulle v\u00e6re varme og t\u00f8rre. Dette var viktig for overlevelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Istida var ikke bare en utfordring for v\u00e5re forfedre; det var ogs\u00e5 en mulighet. Vannstanden var mye lavere p\u00e5 grunn av at store deler av vannet var is. Dette gjorde at mye av det som er sj\u00f8 i dag var land da. For eksempel fantes det ikke noe Beringstredet, s\u00e5 mennesker kunne g\u00e5 fra Asia til Nord-Amerika via ei landrute. Dette gjorde det ogs\u00e5 lettere for mennesker \u00e5 komme seg til Australia og Tasmania. At mennesker spredde seg til hele verden var mulig p\u00e5 grunn av istida.<\/p>\n\n\n\n<p>I Norge var hele landet dekka av is under istida. Dette har hatt stor p\u00e5virkning p\u00e5 landskapet i Norge. Store daler, vakre fjellformasjoner og majestetiske fjorder er alle forma av istida. Om vi \u00f8nsker \u00e5 se for oss hvordan Norge s\u00e5 ut under istida s\u00e5 kan man reise til de isbreene som fortsatt er igjen i Norge. Jostedalsbreen i Vestland og Innlandet fylker er den st\u00f8rste isbreen vi har. Faktisk er det den st\u00f8rste isbreen p\u00e5 det europeiske fastlandet. Breen er likevel ikke s\u00e5 veldig gammel. Den er sannsynligvis ikke mer enn 2000\u00e5r gammel og stammer alts\u00e5 ikke fra siste istid. Likevel gir det en indikasjon p\u00e5 hvordan det kan ha sett ut i Norge under istida.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Men hva er det som skaper en istid egentlig? For det f\u00f8rste skjer ikke ei istid over natta. Ei istid tar lang tid f\u00f8r den utvikler seg. Det skjer n\u00e5r sommertemperaturene synker p\u00e5 den nordlige halvkule over mange \u00e5r. Dersom sn\u00f8en fra vinteren ikke smelter p\u00e5 sommeren vil den bygge seg opp og bli mer kompakt. Den kan videre utvikle seg til en isbre. Etter tusener av \u00e5r kan disse ismassene bygge seg opp og spre seg videre. Denne oppbygninga er knytta til endringer i den globale temperaturen. Dersom den globale temperaturen synker, s\u00e5 vil ismasser bygge seg opp. Istider er knytta til s\u00e5kalte Milankovitch sykluser som er endringer i jordas vinkel og bane som kan endre mengden av sollys som kommer. N\u00e5r en rekke slike faktorer kommer sammen s\u00e5 f\u00e5r man mindre sollys p\u00e5 den nordlige halvkule p\u00e5 sommeren, noe som vil f\u00f8re til at ei istid kan utvikle seg.<\/p>\n\n\n\n<p>Tidligere i episoden nevnte jeg at vi egentlig burde n\u00e6rme oss en ny istid. Ser det ut som om vi begynner \u00e5 bevege oss mot ei ny istid? F\u00f8r den industrielle revolusjonen s\u00e5 det faktisk ut som om somrene holdt p\u00e5 \u00e5 bli kaldere p\u00e5 den nordlige halvkule. I gjennomsnitt holdt sommertemperaturene p\u00e5 \u00e5 bli kaldere de siste 6000 \u00e5rene p\u00e5 den nordlige halvkule. Dette betyr ikke at det bare var kalde somre i 6000\u00e5r. Klimaet har variert mye i den perioden. Likevel kunne man kanskje se en slags trend mot kaldere vintre p\u00e5 den nordlige halvkule. Men denne trenden har blitt helt reversert med menneskelige utslipp av klimagasser. N\u00e5 holder gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda \u00e5 g\u00e5 oppover. Det blir varmere, ikke kaldere p\u00e5 jorda. Noen forskere mener derfor at mennesker faktisk kan ha spilt en rolle i \u00e5 utsette ei ny istid, men det kan vi ikke vite med sikkerhet. Uansett ser det ut som om vi ikke n\u00e6rmer oss en ny istid med det f\u00f8rste.<\/p>\n\n\n\n<p>Det var alt for denne episoden. Om dere har noen sp\u00f8rsm\u00e5l eller tilbakemeldinger m\u00e5 dere gjerne ta kontakt med meg. Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Ellers h\u00e5per jeg \u00e5 se dere i neste episode. Ha det bra!<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den siste istida var en periode p\u00e5 ca. 100,000\u00e5r som varte fra 115,000\u00e5r siden til 11,700\u00e5r siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden p\u00e5 100,000\u00e5r for istid s\u00e5 betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000\u00e5rene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i l\u00f8pet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500\u00e5r og 19,000\u00e5r siden. Isen n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag p\u00e5 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius. <\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1812,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[626,625,624],"class_list":["post-1809","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-for-historisk-tid","tag-geologi","tag-istid"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>78 - Den siste istid &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"78 - Den siste istid &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Den siste istida var en periode p\u00e5 ca. 100,000\u00e5r som varte fra 115,000\u00e5r siden til 11,700\u00e5r siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden p\u00e5 100,000\u00e5r for istid s\u00e5 betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000\u00e5rene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i l\u00f8pet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500\u00e5r og 19,000\u00e5r siden. Isen n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag p\u00e5 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-08-09T04:53:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-08-11T09:41:51+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"885\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"432\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"7 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"78 &#8211; Den siste istid\",\"datePublished\":\"2021-08-09T04:53:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-08-11T09:41:51+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/\"},\"wordCount\":1545,\"commentCount\":2,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg\",\"keywords\":[\"F\u00f8r-historisk tid\",\"Geologi\",\"Istid\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/\",\"name\":\"78 - Den siste istid &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg\",\"datePublished\":\"2021-08-09T04:53:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-08-11T09:41:51+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg\",\"width\":885,\"height\":432},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"78 &#8211; Den siste istid\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"78 - Den siste istid &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"78 - Den siste istid &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"Den siste istida var en periode p\u00e5 ca. 100,000\u00e5r som varte fra 115,000\u00e5r siden til 11,700\u00e5r siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden p\u00e5 100,000\u00e5r for istid s\u00e5 betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000\u00e5rene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i l\u00f8pet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500\u00e5r og 19,000\u00e5r siden. Isen n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag p\u00e5 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius.","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2021-08-09T04:53:00+00:00","article_modified_time":"2021-08-11T09:41:51+00:00","og_image":[{"width":885,"height":432,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"7 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"78 &#8211; Den siste istid","datePublished":"2021-08-09T04:53:00+00:00","dateModified":"2021-08-11T09:41:51+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/"},"wordCount":1545,"commentCount":2,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg","keywords":["F\u00f8r-historisk tid","Geologi","Istid"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/","name":"78 - Den siste istid &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg","datePublished":"2021-08-09T04:53:00+00:00","dateModified":"2021-08-11T09:41:51+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/deep-into-the-patagonia-glacier.jpg","width":885,"height":432},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/den-siste-istid\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"78 &#8211; Den siste istid"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1809","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1809"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1809\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1828,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1809\/revisions\/1828"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1812"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1809"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1809"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1809"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}