{"id":1843,"date":"2021-08-16T05:53:00","date_gmt":"2021-08-16T04:53:00","guid":{"rendered":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?p=1843"},"modified":"2021-08-14T18:56:50","modified_gmt":"2021-08-14T17:56:50","slug":"79-kommunisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/79-kommunisme\/","title":{"rendered":"79 &#8211; Kommunisme"},"content":{"rendered":"<p>16 august 2021 | 18 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-1978 a, .pp-modal-window .modal-1978 a, .pp-modal-window .aux-modal-1978 a, #pp-podcast-1978 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-1978:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-1978:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-1978:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-1978 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-1978 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-1978 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-1978 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-1978 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-1978.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-1978 .episode-list__load-more, #pp-podcast-1978:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-1978 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-1978:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-1978.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-1978.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-1978.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-1978.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-1978.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-1978.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-1978 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-1978 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-1978 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-1978 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-1978 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-1978 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-1978 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-1978 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-1978 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-1978 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-1978.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-1978.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-1978.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-1978.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-1978.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-1978.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-1978.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-1978.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-1978, .modal-1978, .aux-modal-1978 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-1978\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-1978-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;79 &#8211; Kommunisme&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;Epost: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Teksten til episoden: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/?p=1843https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/79-kommunisme\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/&lt;strong&gt;79-kommunisme&lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/a&gt;\\n&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og \\u00f8konomisk ideologi og bevegelse. M\\u00e5let for kommunismen er \\u00e5 fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert \\u00f8konomi med en \\u00f8konomi basert p\\u00e5 at fellesskapet skal ha kontroll p\\u00e5 produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike p\\u00e5 \\u00e5 bygge opp en bedrift basert p\\u00e5 et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og f\\u00f8rer til at noen veldig f\\u00e5 er rike, mens resten er langt fattigere. If\\u00f8lge kommunismen er ikke dette \\u00f8nskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre m\\u00e5te \\u00e5 organisere seg p\\u00e5.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Kommunisme i sin moderne form er ikke s\\u00e5 veldig gammel, bare litt over 200\\u00e5r. Likevel finnes det eksempler p\\u00e5 kommunistlignende organiseringer f\\u00f8r dette. For eksempel var det flere kloster i middelalderen som var basert p\\u00e5 en kommunal \\u00f8konomi som behandla medlemmene sine p\\u00e5 en egalit\\u00e6r m\\u00e5te. Men i sin moderne form blei ordet \\u00abkommunisme\\u00bb f\\u00f8rst brukt i 1785 i et brev sent av Victor d&#039;Hupay. Restif brukte seinere i 1793 ordet \\u00abkommunisme\\u00bb til \\u00e5 bety en sosial orden basert p\\u00e5 egalitarisme og felles eierskap av eiendom. Det fantes allerede et konsept om kommunisme f\\u00f8r Karl Marx og Friedrich Engels publiserte sitt &lt;em&gt;Kommunistiske manifest &lt;\\\/em&gt;i 1848. Likevel var det nok disse to, og s\\u00e6rlig Karl Marx, som hadde st\\u00f8rst innflytelse p\\u00e5 hva moderne kommunisme kom til \\u00e5 bli.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;F\\u00f8r vi snakker mer om kommunisme m\\u00e5 vi vite hva slags samfunn konseptet om kommunisme utvikla seg fra. Da &lt;em&gt;Det kommunistiske manifest&lt;\\\/em&gt; blei publisert i 1848, var verden inni en ny og spennende prosess: den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjonen begynte virkelig \\u00e5 skyte fart fra midten av 1800-tallet i flere europeiske land. Industrien vokste fram i mange land, s\\u00e6rlig i England, Tyskland, Frankrike og USA. Karl Marx tar utgangspunkt i dette samfunnet n\\u00e5r han legger fram sine ideer om produksjonsmidler og den historiske utviklingen av samfunnet. Selv om den industrielle revolusjonen f\\u00f8rte til \\u00f8konomiske framskritt og teknologisk utvikling, var det ogs\\u00e5 en periode med store sosiale forskjeller. Industriarbeidere i begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde f\\u00e5 eller ingen rettigheter, de jobba sv\\u00e6rt lange dager, og de fikk d\\u00e5rlig betalt. Mange industriarbeidere bodde i skitne og slumlignende str\\u00f8k i byene. Barnearbeid var ogs\\u00e5 utbrett i begynnelsen f\\u00f8r det kom flere reguleringer. I lys av dette er det ikke veldig rart at mange f\\u00f8lte at industriarbeiderne blei utnytta av en rik overklasse. Fantes det ikke en bedre m\\u00e5te \\u00e5 organisere samfunnet p\\u00e5 som kunne fordele rikdommen likere? Ville ikke det v\\u00e6re bedre for de aller fleste?&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;16-08-2021&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/79---Kommunisme-e15tujo&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/38778936\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-7-14%2F13a78122-671e-317a-5ae0-73bcc92c3a0d.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:2850,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;17:42&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1629090000,&quot;key&quot;:&quot;b0c64c667d2b403cc46d56bed7fc57a4&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4.jpg 400w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;79 - Kommunisme&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/1843&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-1978-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/38778936\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-7-14%2F13a78122-671e-317a-5ae0-73bcc92c3a0d.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">79 &#8211; Kommunisme<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>Epost: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>Teksten til episoden: <a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/?p=1843https:\/\/laernorsknaa.com\/79-kommunisme\" target=\"_blank\">https:\/\/laernorsknaa.com\/<strong>79-kommunisme<\/strong><\/a><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og \u00f8konomisk ideologi og bevegelse. M\u00e5let for kommunismen er \u00e5 fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert \u00f8konomi med en \u00f8konomi basert p\u00e5 at fellesskapet skal ha kontroll p\u00e5 produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike p\u00e5 \u00e5 bygge opp en bedrift basert p\u00e5 et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og f\u00f8rer til at noen veldig f\u00e5 er rike, mens resten er langt fattigere. If\u00f8lge kommunismen er ikke dette \u00f8nskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre m\u00e5te \u00e5 organisere seg p\u00e5.<\/p><p>Kommunisme i sin moderne form er ikke s\u00e5 veldig gammel, bare litt over 200\u00e5r. Likevel finnes det eksempler p\u00e5 kommunistlignende organiseringer f\u00f8r dette. For eksempel var det flere kloster i middelalderen som var basert p\u00e5 en kommunal \u00f8konomi som behandla medlemmene sine p\u00e5 en egalit\u00e6r m\u00e5te. Men i sin moderne form blei ordet \u00abkommunisme\u00bb f\u00f8rst brukt i 1785 i et brev sent av Victor d&#039;Hupay. Restif brukte seinere i 1793 ordet \u00abkommunisme\u00bb til \u00e5 bety en sosial orden basert p\u00e5 egalitarisme og felles eierskap av eiendom. Det fantes allerede et konsept om kommunisme f\u00f8r Karl Marx og Friedrich Engels publiserte sitt <em>Kommunistiske manifest <\/em>i 1848. Likevel var det nok disse to, og s\u00e6rlig Karl Marx, som hadde st\u00f8rst innflytelse p\u00e5 hva moderne kommunisme kom til \u00e5 bli.<\/p><p>F\u00f8r vi snakker mer om kommunisme m\u00e5 vi vite hva slags samfunn konseptet om kommunisme utvikla seg fra. Da <em>Det kommunistiske manifest<\/em> blei publisert i 1848, var verden inni en ny og spennende prosess: den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjonen begynte virkelig \u00e5 skyte fart fra midten av 1800-tallet i flere europeiske land. Industrien vokste fram i mange land, s\u00e6rlig i England, Tyskland, Frankrike og USA. Karl Marx tar utgangspunkt i dette samfunnet n\u00e5r han legger fram sine ideer om produksjonsmidler og den historiske utviklingen av samfunnet. Selv om den industrielle revolusjonen f\u00f8rte til \u00f8konomiske framskritt og teknologisk utvikling, var det ogs\u00e5 en periode med store sosiale forskjeller. Industriarbeidere i begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde f\u00e5 eller ingen rettigheter, de jobba sv\u00e6rt lange dager, og de fikk d\u00e5rlig betalt. Mange industriarbeidere bodde i skitne og slumlignende str\u00f8k i byene. Barnearbeid var ogs\u00e5 utbrett i begynnelsen f\u00f8r det kom flere reguleringer. I lys av dette er det ikke veldig rart at mange f\u00f8lte at industriarbeiderne blei utnytta av en rik overklasse. Fantes det ikke en bedre m\u00e5te \u00e5 organisere samfunnet p\u00e5 som kunne fordele rikdommen likere? Ville ikke det v\u00e6re bedre for de aller fleste?<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4.jpg 400w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1628963800668-da7da58845ed4-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"79 &#8211; Kommunisme\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Transcripci\u00f3n<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p id=\"viewer-ah1pe\">Heihei! I denne episoden skal vi snakke om kommunisme. F\u00f8r vi gj\u00f8r det: Dere kan st\u00f8tte podkasten p\u00e5 Patreon.. Teksten til episoden finner dere p\u00e5 nettstedet. Lenker til begge er i deskripsjonen. Ellers kan dere kontakte meg via epost. N\u00e5, la oss snakke om kommunisme.<\/p>\n\n\n\n<p>Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og \u00f8konomisk ideologi og bevegelse. M\u00e5let for kommunismen er \u00e5 fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert \u00f8konomi med en \u00f8konomi basert p\u00e5 at fellesskapet skal ha kontroll p\u00e5 produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike p\u00e5 \u00e5 bygge opp en bedrift basert p\u00e5 et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og f\u00f8rer til at noen veldig f\u00e5 er rike, mens resten er langt fattigere. If\u00f8lge kommunismen er ikke dette \u00f8nskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre m\u00e5te \u00e5 organisere seg p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>Kommunisme i sin moderne form er ikke s\u00e5 veldig gammel, bare litt over 200\u00e5r. Likevel finnes det eksempler p\u00e5 kommunistlignende organiseringer f\u00f8r dette. For eksempel var det flere kloster i middelalderen som var basert p\u00e5 en kommunal \u00f8konomi som behandla medlemmene sine p\u00e5 en egalit\u00e6r m\u00e5te. Men i sin moderne form blei ordet \u00abkommunisme\u00bb f\u00f8rst brukt i 1785 i et brev sent av Victor d&#8217;Hupay. Restif brukte seinere i 1793 ordet \u00abkommunisme\u00bb til \u00e5 bety en sosial orden basert p\u00e5 egalitarisme og felles eierskap av eiendom. Det fantes allerede et konsept om kommunisme f\u00f8r Karl Marx og Friedrich Engels publiserte sitt <em>Kommunistiske manifest <\/em>i 1848. Likevel var det nok disse to, og s\u00e6rlig Karl Marx, som hadde st\u00f8rst innflytelse p\u00e5 hva moderne kommunisme kom til \u00e5 bli.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8r vi snakker mer om kommunisme m\u00e5 vi vite hva slags samfunn konseptet om kommunisme utvikla seg fra. Da <em>Det kommunistiske manifest<\/em> blei publisert i 1848, var verden inni en ny og spennende prosess: den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjonen begynte virkelig \u00e5 skyte fart fra midten av 1800-tallet i flere europeiske land. Industrien vokste fram i mange land, s\u00e6rlig i England, Tyskland, Frankrike og USA. Karl Marx tar utgangspunkt i dette samfunnet n\u00e5r han legger fram sine ideer om produksjonsmidler og den historiske utviklingen av samfunnet. Selv om den industrielle revolusjonen f\u00f8rte til \u00f8konomiske framskritt og teknologisk utvikling, var det ogs\u00e5 en periode med store sosiale forskjeller. Industriarbeidere i begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde f\u00e5 eller ingen rettigheter, de jobba sv\u00e6rt lange dager, og de fikk d\u00e5rlig betalt. Mange industriarbeidere bodde i skitne og slumlignende str\u00f8k i byene. Barnearbeid var ogs\u00e5 utbrett i begynnelsen f\u00f8r det kom flere reguleringer. I lys av dette er det ikke veldig rart at mange f\u00f8lte at industriarbeiderne blei utnytta av en rik overklasse. Fantes det ikke en bedre m\u00e5te \u00e5 organisere samfunnet p\u00e5 som kunne fordele rikdommen likere? Ville ikke det v\u00e6re bedre for de aller fleste?<\/p>\n\n\n\n<p>Greit, da vet vi litt om den historiske konteksten som Marx skreiv i. Marx mente at menneskets historie var drevet av materiell produksjon og eierskap. Den f\u00f8rste fasen var da primitiv kommunisme som var, if\u00f8lge Marx, jeger-og-samler samfunn. I disse samfunnene var det ikke sosiale forskjeller ettersom det ikke var penger, eiendom eller stat. Grunnen til det var rett og slett at det ikke var nok overskudd til \u00e5 opprettholde en elite. Jeg kommer ikke til \u00e5 diskutere dette synet p\u00e5 jegere og samlere, men jeg vil bare si at dette er en kraftig forenkling av de faktiske historiske forholdene.<\/p>\n\n\n\n<p>Det neste steget i Marx sitt historiesyn var den antikke formen for produksjon. Dette var slavesamfunnene i antikken som Hellas og det romerske imperiet. Disse samfunnene brukte slaver som arbeidskraft til \u00e5 skape overskudd og kunne derfor opprettholde en elite. For historiske materialister, som bygger p\u00e5 denne historieteorien, s\u00e5 er dette det f\u00f8rste klassesamfunnet med et skille mellom frie borgere og slaver.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter Romerrikets fall i Vest-Europa s\u00e5 man utviklingen mot neste steg i teorien, nemlig det f\u00f8ydale samfunnet. I dette samfunnet er produksjonen basert p\u00e5 det f\u00f8ydale klassesystemet med aristokratiet p\u00e5 den ene siden og de ufrie b\u00f8ndene p\u00e5 den andre. I dette samfunnet fantes det ogs\u00e5 en liten klasse av h\u00e5ndverkere og handelsmenn som laga og solgte ulike forbruksvarer. Disse ville seinere utvikle seg til det kapitalistiske borgerskapet. Likevel var fortsatt produksjonen f\u00f8rst og fremst for bruk. Alts\u00e5, man produserte f\u00f8rst og fremst n\u00f8dvendige ting og varer for eget konsum.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter f\u00f8ydalsamfunnet kom neste steg ved den industrielle revolusjonen og utviklingen av det kapitalistiske systemet. I dette systemet ville borgerskapet vokse seg fram til den ledende eliten, og i denne kampen med den gamle eliten ville kapitalismen gj\u00f8re stadige framskritt. Det vil si at forbruksvarer ville bli vanligere og vanligere blant st\u00f8rre deler av befolkningen. Problemet var bare at denne produksjonen og rikdommen var bygd p\u00e5 at proletariatet, alts\u00e5 de lavere klassene som industriarbeiderne, var arbeidskrafta. Rikdommen var bygd p\u00e5 deres arbeid, men de fikk ikke noe s\u00e6rlig igjen for sitt strev. Dette ville skape interessekonflikter mellom proletariatet og borgerskapet som, if\u00f8lge Marx, ville bli regulert av en stat. I dette nye samfunnet ville st\u00f8rre og st\u00f8rre deler av befolkningen flytte fra bygda og g\u00e5rden til byene og bli en del av det moderne industrielle proletariatet. Marx mente at dette systemet ikke var b\u00e6rekraftig ettersom markedet ikke kunne ekspandere i all evighet; det ville n\u00e5 et metningspunkt. Da ville systemet bryte sammen.<\/p>\n\n\n\n<p>Marx mente selv at han levde i dette steget av historien. De neste historiske stegene l\u00e5 i framtida og var derfor egentlig ikke historiske ettersom de beskreiv hva som ville skje. If\u00f8lge Marx ville det kapitalistiske samfunnet g\u00e5 mer og mer mot en krise som ville f\u00f8re til at proletariatet s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 ta makta fra borgerskapet i en revolusjon. Proletariatet ville alts\u00e5 bli den revolusjon\u00e6re klassen som ville tvinge fram et kommunistisk samfunn. I f\u00f8rste omgang ville samfunnet g\u00e5 igjennom en lavere form for kommunisme basert p\u00e5 \u00abproletariatets diktatur\u00bb. Dette var bare et n\u00f8dvendig mellomsteg for \u00e5 stabilisere utviklinga mot reell kommunisme. Alts\u00e5 skulle en liten dedikert elite av proletariatet lede samfunnet mot reell kommunisme. I denne f\u00f8rste fasen av kommunisme ville man gradvis innf\u00f8re kommunisme og avskaffe kapitalisme.<\/p>\n\n\n\n<p>Det siste steget i historien ville v\u00e6re den h\u00f8yeste formen for kommunisme, eller reell kommunisme. Konseptet om stat, nasjonalitet, familier, sosiale klasser, penger, eiendom, forbruksvarer, proletariatet, arbeidsdeling, religion, ideologi og markeder ville opph\u00f8re. Dette var konsept som h\u00f8rte til kapitalismen og ville, if\u00f8lge Marx, ikke eksistere i et kommunistisk samfunn. I dette samfunnet ville man jobbe etter evne og f\u00e5 etter behov. Det ville ikke v\u00e6re noen elite som fikk mesteparten av inntektene; i dette samfunnet ville folk v\u00e6re like.<\/p>\n\n\n\n<p>De f\u00e6rreste av historikere i dag tror at historien beveger seg slik som den blir beskrevet av historiske materialister. Produksjonsmetoder, sosiale forskjeller og \u00f8konomi har utvilsomt en stor innvirkning p\u00e5 den historiske utviklingen, men det styrer ikke hele den historiske utviklingen. I tillegg er det sv\u00e6rt problematisk \u00e5 beskrive framtidige utviklinger, rett og slett fordi vi ikke kan sp\u00e5 framtida. Det er ingen som vet hvordan framtida vil bli. Uansett hvor mye man studerer historien og hva tidligere mennesker har gjort og utviklingstrekk der, s\u00e5 kan man ikke sp\u00e5 utviklinga av historien. For \u00e5 se et eksempel p\u00e5 dette er det bare \u00e5 se p\u00e5 kommunismens fall i \u00d8st-Europa i 1989. Om du hadde spurt eksperter p\u00e5 omr\u00e5det i begynnelsen av 1989 hvor lenge kommunismen ville vare i \u00d8st-Europa, ville nok de aller fleste ha sagt flere ti\u00e5r, og i hvert fall ikke det samme \u00e5ret. Vi kan nemlig ikke sp\u00e5 framtida.<\/p>\n\n\n\n<p>Man kan selvsagt ogs\u00e5 kritisere det materialistiske historiesynet p\u00e5 flere punkter, men vi beveger oss videre for \u00e5 se enda mer p\u00e5 kommunisme i praksis.<\/p>\n\n\n\n<p>I teorien h\u00f8res kommunismen veldig fin ut. Det er et egalit\u00e6rt samfunn der folk jobber etter evner og f\u00e5r etter behov. Det er ingen elite eller undertrykkelse. Er dette gjennomf\u00f8rbart i praksis? Vel, det har blitt pr\u00f8vd ut flere ganger og ingen av disse samfunnene var n\u00e6re den idealistiske teoretiske framstillinga beskrevet av Marx. La oss fokusere p\u00e5 det f\u00f8rste kommunistiske landet i verden: Sovjetunionen.<\/p>\n\n\n\n<p>At kommunismen f\u00f8rst skulle utvikle seg i Russland var veldig overraskende for mange, spesielt de som holdt seg til det samme historiesynet som Marx. If\u00f8lge Marx ville revolusjonen starte i de mest utvikla og avanserte kapitalistiske samfunnene i verden. Det var i disse samfunnene proletariatet ville ha utvikla seg lengst og dermed v\u00e6re klar for \u00e5 lede revolusjonen. Dette var derimot ikke det som faktisk skjedde. Revolusjonen skjedde ikke i de mest utvikla landene i verden som Storbritannia, Tyskland eller USA. Nei, det skjedde i Russland, et land som p\u00e5 1900-tallet hadde et langt mindre avansert kapitalistisk system enn de andre landene. Russland begynte den industrielle revolusjonen langt etter de andre landene. Likevel var det i Russland at det ville bryte ut en revolusjon i 1917 som endte med at Lenin og bolsjevikene, et kommunistisk parti, overtok makta.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi kan ikke g\u00e5 igjennom hele den tidlige historien om kommunisme i Sovjetunionen, men vi kan bare kjapt si at Sovjetunionen utvikla et kommunistisk-politisk system med et \u00f8konomisk system som var basert p\u00e5 sterk sentralisert planlegging. Det var alts\u00e5 et annet \u00f8konomisk og politisk system enn i vesten. Dersom man vet hvordan det ender, alts\u00e5 med at Sovjetunionen og \u00d8st-Europa var langt mindre utvikla og fattigere enn Vest-Europa i 1989, s\u00e5 kan det virke helt latterlig at kommunismen hadde en reell tiltrekningskraft etter andre verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n<p>Men i 1950-\u00e5ra var optimismen stor blant mange i Sovjetunionen. Faktisk var BNP-veksten st\u00f8rre i Sovjetunionen enn det var i USA. Mange mente at dette ville fortsette og at Sovjetunionen til slutt ville bli et rikere land enn USA. Mye av grunnen til at Sovjetunionen vokste raskere i denne perioden var at de allerede l\u00e5 et godt stykke bak USA i industriell og \u00f8konomisk utvikling. I tillegg var den meste av BNP-veksten industriell. Etter hvert ville industriell produksjon ha mindre \u00e5 si for \u00f8konomien ettersom tjenesten\u00e6ringen ville bli viktigere. P\u00e5 sikt blei derfor gapet mellom den kommunistiske \u00f8stblokken og den kapitalistiske vestblokken bare st\u00f8rre og st\u00f8rre. Vestlige, kapitalistiske samfunn var alts\u00e5 et bedre system enn det kommunistiske \u00f8stblokk systemet i teknologisk utvikling, \u00f8konomisk vekst og produksjon av forbruksvarer.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r det gjelder politisk og personlig frihet s\u00e5 var det kommunistiske systemet i Sovjetunionen og \u00f8stblokken langt mer begrensa enn i vestblokka. For eksempel var det sv\u00e6rt begrensa pressefrihet og ytringsfrihet i de kommunistiske landene i \u00d8st-Europa. Disse frihetene var langt bedre beskytta i Vest-Europa. I tillegg var landene i vestblokken i langt st\u00f8rre grad demokratiske enn i \u00f8stblokken. Det fantes noen unntak, som for eksempel diktaturene i Portugal og Spania, men selv disse landene ville utvikle seg til demokratiske og stabile land med stor grad av personlig frihet. Jeg er ikke i tvil om at jeg heller ville bodd og vil bo i et demokratisk land som respekterer individuelle friheter og rettigheter framfor et diktatur uten ytringsfrihet.<\/p>\n\n\n\n<p>Men hva med milj\u00f8et? Kapitalismen har f\u00f8rt til et \u00f8konomisk system der mye hele tiden vil ha mer. Er dette b\u00e6rekraftig over tid? Har ikke kapitalismen f\u00f8rt til et stort press p\u00e5 ressurser og h\u00f8ye klimautslipp? Jo, dette er utfordringer som man har i et kapitalistisk system. Men jeg tror ikke kommunisme er l\u00f8sningen. For eksempel har kommunistiske land v\u00e6rt skyld i noen av de st\u00f8rste menneskeskapte klima\u00f8deleggelsene i historien. La oss for eksempel se p\u00e5 Aralsj\u00f8en, den tidligere fjerde st\u00f8rste innsj\u00f8en i verden mellom Kazakhstan og Usbekistan. P\u00e5 1960-tallet endra Sovjetunionen flere av elvel\u00f8pene til elvene som f\u00f8rer til innsj\u00f8en til irrigasjonsprosjekt i regionen. Dette f\u00f8rte derimot til at innsj\u00f8en krympa mer og mer til i 1997 da den bare var 10% av sin originale st\u00f8rrelse og splitta i separate nye innsj\u00f8er. Her var det f\u00f8r et yrende dyreliv med masse fiske. I dag er omr\u00e5det sv\u00e6rt forurensa, innsj\u00f8en er en skygge av sitt tidligere seg, og det har blitt kalt en av de verste menneskeskapte klimakrisene i historien.<\/p>\n\n\n\n<p>Men dette er jo ikke ekte kommunisme, vil kanskje noen si. Vel, personlig har jeg lite tro p\u00e5 kommunisme som ideologi. Den h\u00f8res bra ut i teorien, men jeg tror ikke den er gjennomf\u00f8rbart p\u00e5 et st\u00f8rre samfunnsplan. Det finnes eksempler p\u00e5 suksessfulle kommunistiske systemer i liten skala. For eksempel er det flere kibbutz-samfunn i Israel som har v\u00e6rt bygd p\u00e5 en sosialistisk-modell som har v\u00e6rt ganske suksessfulle. Likevel finner man ikke det samme i en st\u00f8rre skala. Sovjetunionen stagnerte \u00f8konomisk, begrensa personlig frihet og f\u00f8rte til noen av de st\u00f8rste menneskeskapte klimakrisene i historien. Men hva med andre kommunistiske stater?<\/p>\n\n\n\n<p>Dersom du ser p\u00e5 historiske og n\u00e5v\u00e6rende kommunistiske land er det ingen som har hatt en velstand eller respekt for demokratiske rettigheter p\u00e5 lik linje med de mest utvikla demokratiske, kapitalistiske samfunnene i verden. For eksempel kan vi nevne Nord-Korea, Laos, Vietnam, Cuba og Kina som er de n\u00e5v\u00e6rende landene som beskriver seg selv som kommunistiske land. Av disse er det kanskje Kina som er mest spennende ettersom de har hatt en massiv \u00f8konomisk vekst og teknologisk utvikling i det siste. Kanskje kommer Kina til \u00e5 ta igjen USA p\u00e5 et tidspunkt i BNP per innbygger, men det m\u00e5 nevnes at mye av veksten deres til n\u00e5 er knytta til \u00f8konomisk og teknologisk gjenhenting. Men n\u00e5r det gjelder respekt for menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati er Kina langt mer begrensa.<\/p>\n\n\n\n<p>Med dette sier jeg ikke at kapitalismen er et perfekt \u00f8konomisk system; det er det ikke. Det er vel heller ikke bare \u00e9n form for kapitalisme, akkurat som det ikke bare er \u00e9n form for kommunisme. Uansett har jeg liten tro p\u00e5 at kommunismen kommer til \u00e5 l\u00f8se alle verdens problemer. Kommunismen har historisk v\u00e6rt sv\u00e6rt annerledes enn slik det burde ha v\u00e6rt i teorien. Den har blitt pr\u00f8vd ut flere ganger uten at jeg har blitt overbevist. Likevel har kommunismen f\u00f8rt til mye interessant tenking rundt klasse, \u00f8konomi og undertrykkelse, men jeg tror ikke p\u00e5 kommunismen som et ideologisk fundament som en stat kan bygge sitt politiske og \u00f8konomiske system p\u00e5.<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og \u00f8konomisk ideologi og bevegelse. M\u00e5let for kommunismen er \u00e5 fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert \u00f8konomi med en \u00f8konomi basert p\u00e5 at fellesskapet skal ha kontroll p\u00e5 produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike p\u00e5 \u00e5 bygge opp en bedrift basert p\u00e5 et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og f\u00f8rer til at noen veldig f\u00e5 er rike, mens resten er langt fattigere. If\u00f8lge kommunismen er ikke dette \u00f8nskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre m\u00e5te \u00e5 organisere seg p\u00e5.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1846,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[30,633,634,59,632,635,57],"class_list":["post-1843","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-historie","tag-ideologi","tag-karl-marx","tag-kina","tag-kommunisme","tag-okonomi-2","tag-sovjetunionen"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>79 - Kommunisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"79 - Kommunisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og \u00f8konomisk ideologi og bevegelse. M\u00e5let for kommunismen er \u00e5 fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert \u00f8konomi med en \u00f8konomi basert p\u00e5 at fellesskapet skal ha kontroll p\u00e5 produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike p\u00e5 \u00e5 bygge opp en bedrift basert p\u00e5 et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og f\u00f8rer til at noen veldig f\u00e5 er rike, mens resten er langt fattigere. If\u00f8lge kommunismen er ikke dette \u00f8nskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre m\u00e5te \u00e5 organisere seg p\u00e5.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-08-16T04:53:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/png\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"11 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"79 &#8211; Kommunisme\",\"datePublished\":\"2021-08-16T04:53:00+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/\"},\"wordCount\":2497,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png\",\"keywords\":[\"historie\",\"ideologi\",\"Karl Marx\",\"Kina\",\"Kommunisme\",\"\u00d8konomi\",\"Sovjetunionen\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/\",\"name\":\"79 - Kommunisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png\",\"datePublished\":\"2021-08-16T04:53:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png\",\"width\":1200,\"height\":1200},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"79 &#8211; Kommunisme\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"79 - Kommunisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"79 - Kommunisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og \u00f8konomisk ideologi og bevegelse. M\u00e5let for kommunismen er \u00e5 fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert \u00f8konomi med en \u00f8konomi basert p\u00e5 at fellesskapet skal ha kontroll p\u00e5 produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike p\u00e5 \u00e5 bygge opp en bedrift basert p\u00e5 et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og f\u00f8rer til at noen veldig f\u00e5 er rike, mens resten er langt fattigere. If\u00f8lge kommunismen er ikke dette \u00f8nskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre m\u00e5te \u00e5 organisere seg p\u00e5.","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2021-08-16T04:53:00+00:00","og_image":[{"width":1200,"height":1200,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png","type":"image\/png"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"11 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"79 &#8211; Kommunisme","datePublished":"2021-08-16T04:53:00+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/"},"wordCount":2497,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png","keywords":["historie","ideologi","Karl Marx","Kina","Kommunisme","\u00d8konomi","Sovjetunionen"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/","name":"79 - Kommunisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png","datePublished":"2021-08-16T04:53:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/08\/1200px-Hammer_and_sickle.svg_.png","width":1200,"height":1200},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/79-kommunisme\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"79 &#8211; Kommunisme"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1843","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1843"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1843\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1847,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1843\/revisions\/1847"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1846"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1843"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1843"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1843"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}