{"id":2232,"date":"2021-11-22T20:39:45","date_gmt":"2021-11-22T19:39:45","guid":{"rendered":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?p=2232"},"modified":"2021-11-22T21:57:35","modified_gmt":"2021-11-22T20:57:35","slug":"91-norges-grunnlov","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/91-norges-grunnlov\/","title":{"rendered":"91 &#8211; Norges Grunnlov"},"content":{"rendered":"<p>22 november 2021 | 15 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-5917 a, .pp-modal-window .modal-5917 a, .pp-modal-window .aux-modal-5917 a, #pp-podcast-5917 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-5917:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-5917:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-5917:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-5917 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-5917 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-5917 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-5917 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-5917 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5917.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-5917 .episode-list__load-more, #pp-podcast-5917:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-5917 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5917:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-5917.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-5917.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-5917.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-5917.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-5917.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-5917.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-5917 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-5917 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-5917 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5917 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-5917 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-5917 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-5917 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-5917 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-5917 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-5917 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-5917.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-5917.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-5917.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-5917.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-5917.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-5917.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5917.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5917.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-5917, .modal-5917, .aux-modal-5917 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-5917\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-5917-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;91 &#8211; Norges Grunnlov&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;Epost: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Teksten til episoden:&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr\\\/\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot; rel=\\&quot;ugc noopener noreferrer\\&quot;&gt; &lt;\\\/a&gt;&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/?p=2232\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot; rel=\\&quot;external noreferrer noopener\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/&lt;strong&gt;91-norges-grunnlov&lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde v\\u00e6rt i union med Danmark i 400\\u00e5r p\\u00e5 dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde v\\u00e6rt p\\u00e5 Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var p\\u00e5 Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som bel\\u00f8nning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under p\\u00e5 Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge f\\u00f8r vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer p\\u00e5 grunnloven som blei laga i Norge i 1814.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han \\u00f8nska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det ogs\\u00e5 mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for \\u00e5 snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt konged\\u00f8mme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll p\\u00e5 \\u00d8stlandet for \\u00e5 lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge f\\u00e5tt en grunnlov i 1814.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;M\\u00f8tet p\\u00e5 Eidsvoll \\u00e5pna 11. april 1814. Dette skjedde s\\u00e5 kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til \\u00e5 reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge p\\u00e5 Eidsvoll.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Hvorfor hadde de s\\u00e5 hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova \\u00e5 f\\u00e5 Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene p\\u00e5 Eidsvoll m\\u00e5tte derfor jobbe kjapt og effektivt for \\u00e5 bli ferdige f\\u00f8r Sverige kom til \\u00e5 angripe Norge for \\u00e5 tvinge dem i union. Dette er viktig \\u00e5 huske p\\u00e5 i jobben bak Grunnloven.&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;22-11-2021&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/91---Norges-Grunnlov-e1alntd&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/43752813\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-10-22%2Fc3b0dfdd-10d2-9114-daea-57bd705c50be.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:2838,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;14:45&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1637609981,&quot;key&quot;:&quot;f3ddef8a015db547f5ce31cdcf0e0fd5&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc.jpg 400w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;91 - Norges Grunnlov&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/2232&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-5917-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/43752813\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-10-22%2Fc3b0dfdd-10d2-9114-daea-57bd705c50be.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">91 &#8211; Norges Grunnlov<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>Epost: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>Teksten til episoden:<a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr\/\" target=\"_blank\" rel=\"ugc noopener noreferrer\"><\/a><a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/?p=2232\" target=\"_blank\" rel=\"external noreferrer noopener\">https:\/\/laernorsknaa.com\/<strong>91-norges-grunnlov<\/strong><\/a><\/p><p><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde v\u00e6rt i union med Danmark i 400\u00e5r p\u00e5 dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var p\u00e5 Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som bel\u00f8nning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under p\u00e5 Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge f\u00f8r vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer p\u00e5 grunnloven som blei laga i Norge i 1814.<\/p><p>Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han \u00f8nska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det ogs\u00e5 mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for \u00e5 snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt konged\u00f8mme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll p\u00e5 \u00d8stlandet for \u00e5 lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge f\u00e5tt en grunnlov i 1814.<\/p><p>M\u00f8tet p\u00e5 Eidsvoll \u00e5pna 11. april 1814. Dette skjedde s\u00e5 kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til \u00e5 reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge p\u00e5 Eidsvoll.<\/p><p>Hvorfor hadde de s\u00e5 hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova \u00e5 f\u00e5 Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene p\u00e5 Eidsvoll m\u00e5tte derfor jobbe kjapt og effektivt for \u00e5 bli ferdige f\u00f8r Sverige kom til \u00e5 angripe Norge for \u00e5 tvinge dem i union. Dette er viktig \u00e5 huske p\u00e5 i jobben bak Grunnloven.<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc.jpg 400w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1637610005325-8c578af0116fc-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"91 &#8211; Norges Grunnlov\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p>I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde v\u00e6rt i union med Danmark i 400\u00e5r p\u00e5 dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var p\u00e5 Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som bel\u00f8nning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under p\u00e5 Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge f\u00f8r vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer p\u00e5 grunnloven som blei laga i Norge i 1814.<\/p>\n\n\n\n<p>Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han \u00f8nska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det ogs\u00e5 mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for \u00e5 snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt konged\u00f8mme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll p\u00e5 \u00d8stlandet for \u00e5 lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge f\u00e5tt en grunnlov i 1814.<\/p>\n\n\n\n<p>M\u00f8tet p\u00e5 Eidsvoll \u00e5pna 11. april 1814. Dette skjedde s\u00e5 kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til \u00e5 reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge p\u00e5 Eidsvoll.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvorfor hadde de s\u00e5 hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova \u00e5 f\u00e5 Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene p\u00e5 Eidsvoll m\u00e5tte derfor jobbe kjapt og effektivt for \u00e5 bli ferdige f\u00f8r Sverige kom til \u00e5 angripe Norge for \u00e5 tvinge dem i union. Dette er viktig \u00e5 huske p\u00e5 i jobben bak Grunnloven.<\/p>\n\n\n\n<p>Christian Magnus Falsen var for den norske Grunnloven som Thomas Jefferson var for den amerikanske. Christian Magnus Falsen var den viktigste personen i \u00e5 skrive den faktiske norske Grunnloven. F\u00f8rsteutkastet blei skrevet av Falsen sammen med Johan Gunder Adler og har f\u00e5tt navnet Adler-Falsenske grunnlovsutkast. Deretter jobba en komit\u00e9 best\u00e5ende av 15 personer og leda av Falsen med \u00e5 skrive et endelig utkast for grunnloven.<\/p>\n\n\n\n<p>Komit\u00e9en jobba iherdig. Det vil at de jobba energisk og med stor utholdenhet. 16. mai la de fram et siste utkast for grunnloven i plenum p\u00e5 Eidsvoll for \u00e5 stemme over den. Den blei vedtatt. Grunnloven blei offisielt innf\u00f8rt 17. mai 1814 etter at presidentskapet i Riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll skreiv under p\u00e5 den. Christian Fredrik blei ogs\u00e5 enstemmig valgt til Norges konge den 17. mai. Den offisielle innf\u00f8ringen av Grunnloven 17. mai 1814 er i dag Norges nasjonaldag. Det er helt utrolig \u00e5 tenke p\u00e5 at den norske Grunnloven, som vi fortsatt bruker i dag, blei laga p\u00e5 litt over \u00e9n m\u00e5ned.<\/p>\n\n\n\n<p>Norges Grunnlov var en av de mest liberale i verden i 1814. F\u00e5 andre land hadde s\u00e5 inkluderende stemmerettigheter som Norge i 1814. Tankene og ideene var inspirert av Frankrike og USA. For eksempel bygger Grunnloven p\u00e5 folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Folkesuverenitetsprinsippet vil si at all legitim statsmyndighet m\u00e5 utg\u00e5 fra folket. Det vil si at myndighetene m\u00e5 v\u00e6re valgt av folket. Maktfordelingsprinsippet vil, som dere sikkert allerede vet, si at makta skal deles i tre mellom den ut\u00f8vendemakta (regjering), den lovgivende makta (Stortinget) og den d\u00f8mmende makta (domstolene). I 1814 var det kongen og ei regjering utpekt av kongen som var den ut\u00f8vende makta. Dette blei seinere p\u00e5 1800-tallet endra til at regjeringa m\u00e5tte utg\u00e5 fra det folkevalgte Stortinget.<\/p>\n\n\n\n<p>Den breie stemmeretten i 1814 var nok det mest revolusjonerende med den norske Grunnloven. Mellom 40 og 45% av norske menn kunne stemme i Norge i 1814. Det var mer enn noen andre i Europa. For \u00e5 stemme i Norge m\u00e5tte man v\u00e6re mann og minst 25\u00e5r gammel. Dette var likevel ikke nok. Alle embetsmenn, som for eksempel prester, dommere, offiserer og andre med andre universitetsutdanninger, hadde stemmerett. I tillegg fikk alle som eide land p\u00e5 landet stemmerett. Forretningsmenn fikk ogs\u00e5 stemmerett. Til sammen utgjorde dette ca. 40-45% av alle menn i 1814. De som ikke hadde stemmerett, var de som ikke eide land. I Norge blir de kalt for husmenn og antall husmenn vokste i l\u00f8pet av 1800-tallet. Det gjorde at f\u00e6rre og f\u00e6rre hadde stemmerett i Norge fram til den blei utvida igjen.<\/p>\n\n\n\n<p>Noen viktige paragrafer i den norske Grunnloven er \u00a7 96 som sier at ingen kan d\u00f8mmes uten lov eller straffes uten dom. \u00a7 93 inneholder forbud mot tortur. Det er ogs\u00e5 forbud mot tilbakevirkende lover i \u00a7 97; det vil si at man ikke kan d\u00f8mmes for noe man har gjort f\u00f8r en ny lov har blitt vedtatt. Dette skal beskytte folk mot en stat som lager nye lover for \u00e5 straffe folk. \u00a7 100 sa at det skulle v\u00e6re pressefrihet i Norge. Grunnloven i 1814 bestod av 110 paragrafer. I dag best\u00e5r Grunnloven av 121 paragrafer, og hele 2\/3 av paragrafene fra 1814 har blitt endra siden den gang. Den norske Grunnloven er alts\u00e5 levende og foranderlig, selv om det er vanskelig og krever et flertall p\u00e5 2\/3 i Stortinget.<\/p>\n\n\n\n<p>Sverige aksepterte ikke at Norge skulle v\u00e6re selvstendige. Da den svenske h\u00e6ren vendte tilbake fra Frankrike gikk de til angrep p\u00e5 Norge. Dette var p\u00e5 sommeren i 1814. Krigen varte fra 26. juli til 14. august. Den svenske h\u00e6ren var mye sterkere enn den norske. Etter krigen m\u00e5tte Norge inn i en union med Sverige. Men Norge fikk beholde grunnloven sin. En viktig grunn til det var at Norge faktisk var villige til \u00e5 g\u00e5 i krig for den nye grunnloven. Sverige \u00f8nska \u00e5 ha en s\u00e5 kort krig som mulig; de var redde for at andre europeiske stormakter skulle blande seg inn. Dette gjorde at de godtok at Norge skulle f\u00e5 en ganske fri rolle i unionen.<\/p>\n\n\n\n<p>Likevel m\u00e5tte grunnloven endres litt. Dette f\u00f8rer til den f\u00f8rste revisjonen av Grunnloven. I november var revisjonen ferdig og denne Grunnloven har derfor blitt kalt for Novembergrunnloven. Denne var tilpassa unionen med Sverige. Denne fulgte ikke Grunnlovens egne regler om grunnlovsendringer, men det var helt n\u00f8dvendig for at unionen skulle fungere. Den viktigste endringen var \u00a7 1 om Norges selvstendighet som blei endra til:<\/p>\n\n\n\n<p><em>Kongeriget Norge er et frit, selvst\u00e6ndigt, udeleligt og uafh\u00e6ndeligt Rige, forenet med Sverrige under een Konge. Dets Regjeringsform er indskr\u00e6nket og arvelig monarkisk<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette blei fjerna i 1905 da Norge fikk sin selvstendighet fra Sverige.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er mye \u00e5 feire i den norske grunnloven fra 1814. Den var sv\u00e6rt liberal for sin tid. Den la grunnlaget for det demokratiske moderne Norge vi har i dag. Likevel ser man enkelte steder at den blei laga p\u00e5 ei anna tid. Det mest notoriske eksempelet er \u00a7 2 slik den l\u00f8d fra 1814 til 1851. Paragrafen sier at den evangeliske-lutherske religionen skal v\u00e6re statsreligion i Norge. Det er den siste delen av paragrafen som har v\u00e6rt kontroversiell i etterkant. Den lyder slik:<\/p>\n\n\n\n<p><em>Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. J\u00f8der ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Jesuitter, munkeordener og j\u00f8der skulle alts\u00e5 ikke f\u00e5 lov til \u00e5 komme inn i Norge. Dette er en litt merkelig paragraf, spesielt med tanke p\u00e5 utestengelsen av j\u00f8der. I Danmark hadde j\u00f8dene allerede f\u00e5tt viktige borgerrettigheter i 1814. P\u00e5 slutten av 1830-tallet begynte presset \u00e5 \u00f8ke mot denne paragrafen. Henrik Wergeland, en av de mest kjente norske forfatterne fra perioden, var en viktig mann i dette arbeidet. Han jobba for at j\u00f8der skulle f\u00e5 adgang til Norge. I 1851 blei j\u00f8deparagrafen fjerna fra grunnloven, men jesuitter og munkeordener var fortsatt utestengt. Delen om munkeordener blei fjerna i 1897.<\/p>\n\n\n\n<p>Det som er litt utrolig er at delen om jesuitter ikke blei fjerna f\u00f8r i 1956. Denne paragrafen blei egentlig ikke brukt, men det er likevel litt utrolig at det gikk s\u00e5 lang tid. P\u00e5 1950-tallet fikk Norge problemer p\u00e5 grunn av denne paragrafen i internasjonale samarbeid. For eksempel gikk den imot FNs menneskerettighetserkl\u00e6ring fra 1948 som Norge slutta seg til. Likevel var det spesielt p\u00e5 grunn av Norges ratifisering av den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950 at jesuittdelen i Grunnloven skulle granskes igjen. Det blei lagt fram et forslag om \u00e5 fjerne loven. Likevel var det flere i Norge som var imot dette, spesielt innenfor det kirkelige milj\u00f8et. Ole Hallesby, professor ved menighetsfakultetet, ville ikke ha jesuitter inn i Norge siden han mente jesuittenes l\u00e6re \u00abforsvarer l\u00f8gn\u00bb og at \u00abdet ville v\u00e6re moralsk \u00f8deleggende\u00bb. Likevel var det et stort flertall i Stortinget for opphevelsen av paragrafen. 111 stemte for \u00e5 fjerne den mot 31 stemmer som \u00f8nska \u00e5 beholde den.<\/p>\n\n\n\n<p>I 1964 blei \u00a7 2 endra til full religionsfrihet i Norge. I 2012 blei paragrafen endra igjen. Denne gangen var det statsreligionen som blei fjerna. Likevel st\u00e5r det fremdeles at:<\/p>\n\n\n\n<p><em>V\u00e6rdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Grunnloven har alts\u00e5 blitt endra litt siden 1814, men det er fremdeles den nest eldste grunnloven som fortsatt er i bruk. Det er bare den amerikanske grunnloven som er eldre. At den endrer seg litt, er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppdatere den til et nytt samfunn med andre verdier. Den siste store revisjonen av Grunnloven kom i 2014. Dette gjaldt menneskerettigheter i den norske Grunnloven. I revisjonen i 2014 skulle man oppdatere Grunnloven slik at flere menneskeretter skulle f\u00e5 grunnlovsrang.<\/p>\n\n\n\n<p>Det som er veldig interessant er at Grunnloven lenge var skrevet p\u00e5 et veldig gammelt spr\u00e5k. Dette gjaldt ikke bare den originale Grunnloven fra 1814, men ogs\u00e5 revisjoner og endringer som blei gjort seinere. Man m\u00e5tte alts\u00e5 oversette endringene til gammel rettskriving og spr\u00e5k. Dette er en form for grunnlovskonservatisme som er sv\u00e6rt interessant. Grunnen er nok at man \u00f8nska \u00e5 gi Grunnloven et tidl\u00f8st preg. Likevel har det i det siste v\u00e6rt sterkt omdiskutert. Det gamle spr\u00e5ket gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 lese Grunnloven. Det var lett \u00e5 gj\u00f8re feil. I 2012 oppretta man derfor et grunnlovsspr\u00e5kutvalg som oversatte Grunnloven til moderne bokm\u00e5l og nynorsk. I 2014 blei to nye versjoner av Grunnloven p\u00e5 moderne nynorsk og bokm\u00e5l vedtatt.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 det er en liten innf\u00f8ring i den norske Grunnloven. Det er et viktig dokument som har v\u00e6rt veldig sentral i opprettelsen av det demokratiske Norge vi kjenner i dag. Jeg synes det er veldig fint at vi kan feire dette som Norges nasjonaldag. Vi feirer p\u00e5 en m\u00e5te demokratiet. Og med de ordene avslutter jeg denne episoden. Jeg h\u00e5per vi ses i neste episode. Ha det bra!<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde v\u00e6rt i union med Danmark i 400\u00e5r p\u00e5 dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var p\u00e5 Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som bel\u00f8nning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under p\u00e5 Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge f\u00f8r vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer p\u00e5 grunnloven som blei laga i Norge i 1814.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":2235,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[260,752,753,751,30,754,75,755],"class_list":["post-2232","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-260","tag-christian-fredrik","tag-christian-magnus-falsen","tag-grunnloven","tag-historie","tag-napoleonskrigen","tag-norsk-historie","tag-union-med-sverige"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>91 - Norges Grunnlov &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"91 - Norges Grunnlov &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde v\u00e6rt i union med Danmark i 400\u00e5r p\u00e5 dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var p\u00e5 Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som bel\u00f8nning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under p\u00e5 Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge f\u00f8r vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer p\u00e5 grunnloven som blei laga i Norge i 1814.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-11-22T19:39:45+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-11-22T20:57:35+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"805\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"8 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"91 &#8211; Norges Grunnlov\",\"datePublished\":\"2021-11-22T19:39:45+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-22T20:57:35+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/\"},\"wordCount\":1841,\"commentCount\":1,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg\",\"keywords\":[\"1814\",\"Christian Fredrik\",\"Christian Magnus Falsen\",\"Grunnloven\",\"historie\",\"Napoleonskrigen\",\"norsk historie\",\"Union med Sverige\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/\",\"name\":\"91 - Norges Grunnlov &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg\",\"datePublished\":\"2021-11-22T19:39:45+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-22T20:57:35+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg\",\"width\":1200,\"height\":805},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"91 &#8211; Norges Grunnlov\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"91 - Norges Grunnlov &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"91 - Norges Grunnlov &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde v\u00e6rt i union med Danmark i 400\u00e5r p\u00e5 dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var p\u00e5 Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som bel\u00f8nning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under p\u00e5 Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge f\u00f8r vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer p\u00e5 grunnloven som blei laga i Norge i 1814.","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2021-11-22T19:39:45+00:00","article_modified_time":"2021-11-22T20:57:35+00:00","og_image":[{"width":1200,"height":805,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"8 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"91 &#8211; Norges Grunnlov","datePublished":"2021-11-22T19:39:45+00:00","dateModified":"2021-11-22T20:57:35+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/"},"wordCount":1841,"commentCount":1,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg","keywords":["1814","Christian Fredrik","Christian Magnus Falsen","Grunnloven","historie","Napoleonskrigen","norsk historie","Union med Sverige"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/","name":"91 - Norges Grunnlov &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg","datePublished":"2021-11-22T19:39:45+00:00","dateModified":"2021-11-22T20:57:35+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_1200px-Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg","width":1200,"height":805},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/91-norges-grunnlov\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"91 &#8211; Norges Grunnlov"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2232","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2232"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2232\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2239,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2232\/revisions\/2239"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2235"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2232"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2232"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2232"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}