{"id":3421,"date":"2023-02-12T20:09:01","date_gmt":"2023-02-12T19:09:01","guid":{"rendered":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?p=3421"},"modified":"2023-02-12T20:09:02","modified_gmt":"2023-02-12T19:09:02","slug":"101-klimaendringer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/101-klimaendringer\/","title":{"rendered":"101 &#8211; Klimaendringer"},"content":{"rendered":"<p>12 februar 2023 | 16 minutt<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-8351 a, .pp-modal-window .modal-8351 a, .pp-modal-window .aux-modal-8351 a, #pp-podcast-8351 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-8351:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-8351:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-8351:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-8351 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-8351 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-8351 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-8351 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-8351 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-8351.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-8351 .episode-list__load-more, #pp-podcast-8351:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-8351 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-8351:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-8351.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-8351.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-8351.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-8351.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-8351.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-8351.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-8351 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-8351 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-8351 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-8351 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-8351 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-8351 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-8351 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-8351 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-8351 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-8351 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-8351.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-8351.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-8351.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-8351.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-8351.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-8351.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-8351.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-8351.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-8351, .modal-8351, .aux-modal-8351 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-8351\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-8351-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;101 &#8211; Klimaendringer&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;Norwegian Community: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/learn.norwegiancommunity.com\\\/link\\\/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/learn.norwegiancommunity.com\\\/link\\\/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Norwegian Community B2 kurs: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/learn.norwegiancommunity.com\\\/link\\\/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/learn.norwegiancommunity.com\\\/link\\\/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Norwegian courses: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/skapago.teachable.com\\\/?affcode=26285_sxv09qeu\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/skapago.teachable.com\\\/?affcode=26285_sxv09qeu&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Epost: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Episoden p\\u00e5 nettstedet:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/101-klimaendringer\\\/\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/101-klimaendringer\\\/&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot; rel=\\&quot;ugc noopener noreferrer\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot; rel=\\&quot;ugc noopener noreferrer\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal): &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;Doner (paypal.com)&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Klimaendringer er et sv\\u00e6rt stort tema. Dette kommer derfor til \\u00e5 v\\u00e6re en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til \\u00e5 fokusere p\\u00e5 de menneskeskapte klimaendringene vi ser n\\u00e5. F\\u00f8rst skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det n\\u00e5 blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt p\\u00e5 konsekvensene av klimaendringer og muligheter til \\u00e5 stoppe dem. F\\u00f8rst, hva er klima?&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Klima er kort fortalt gjennomsnittet av v\\u00e6ret over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedb\\u00f8r (alts\\u00e5 regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremv\\u00e6r skjer. Ekstremv\\u00e6r kan v\\u00e6re sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og t\\u00f8rke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet p\\u00e5 jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere p\\u00e5 jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig \\u00e5rsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Solas styrke vil ogs\\u00e5 p\\u00e5virke klimaet p\\u00e5 jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det ogs\\u00e5 kaldere p\\u00e5 jorda. Dette kan ha v\\u00e6rt en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere p\\u00e5 jorda, spesielt p\\u00e5 den nordlige halvkule.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er ogs\\u00e5 viktig for klimaet. Partikler, st\\u00f8v og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gj\\u00f8r at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer m\\u00f8rke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Sn\\u00f8 og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer sn\\u00f8- og issmelting vil f\\u00f8re til et varmere klima p\\u00e5 grunn av mindre albedoeffekt.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;12-02-2023&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/101---Klimaendringer-e1uruc4&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/64927556\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2023-1-12%2F007dade7-336f-e371-d3ae-1cffe2eb33fe.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/02\\\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:3479,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;16:48&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1676228990,&quot;key&quot;:&quot;13fa2a999dfbdcc8ac5801bf0ab413cf&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/02\\\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829.jpg 400w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/02\\\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/02\\\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/02\\\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829-12x12.jpg 12w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/02\\\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;101 - Klimaendringer&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/3421&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-8351-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/64927556\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2023-1-12%2F007dade7-336f-e371-d3ae-1cffe2eb33fe.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">101 &#8211; Klimaendringer<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>Norwegian Community: <a href=\"https:\/\/learn.norwegiancommunity.com\/link\/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com\" target=\"_blank\">https:\/\/learn.norwegiancommunity.com\/link\/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com<\/a><\/p><p>Norwegian Community B2 kurs: <a href=\"https:\/\/learn.norwegiancommunity.com\/link\/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1\" target=\"_blank\">https:\/\/learn.norwegiancommunity.com\/link\/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1<\/a><\/p><p><\/p><p>Norwegian courses: <a href=\"https:\/\/skapago.teachable.com\/?affcode=26285_sxv09qeu\" target=\"_blank\">https:\/\/skapago.teachable.com\/?affcode=26285_sxv09qeu<\/a><\/p><p><\/p><p>Epost: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>Episoden p\u00e5 nettstedet:\u00a0<a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/101-klimaendringer\/\" target=\"_blank\">https:\/\/laernorsknaa.com\/101-klimaendringer\/<\/a><\/p><p>Patreon: <a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\" target=\"_blank\" rel=\"ugc noopener noreferrer\">https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa<\/a><\/p><p><\/p><p>YouTube: <a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\" target=\"_blank\" rel=\"ugc noopener noreferrer\">https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal): <a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">Doner (paypal.com)<\/a><\/p><p><\/p><p>Klimaendringer er et sv\u00e6rt stort tema. Dette kommer derfor til \u00e5 v\u00e6re en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til \u00e5 fokusere p\u00e5 de menneskeskapte klimaendringene vi ser n\u00e5. F\u00f8rst skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det n\u00e5 blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt p\u00e5 konsekvensene av klimaendringer og muligheter til \u00e5 stoppe dem. F\u00f8rst, hva er klima?<\/p><p>Klima er kort fortalt gjennomsnittet av v\u00e6ret over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedb\u00f8r (alts\u00e5 regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremv\u00e6r skjer. Ekstremv\u00e6r kan v\u00e6re sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og t\u00f8rke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet p\u00e5 jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere p\u00e5 jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig \u00e5rsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.<\/p><p>Solas styrke vil ogs\u00e5 p\u00e5virke klimaet p\u00e5 jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det ogs\u00e5 kaldere p\u00e5 jorda. Dette kan ha v\u00e6rt en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere p\u00e5 jorda, spesielt p\u00e5 den nordlige halvkule.<\/p><p>Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er ogs\u00e5 viktig for klimaet. Partikler, st\u00f8v og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gj\u00f8r at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer m\u00f8rke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Sn\u00f8 og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer sn\u00f8- og issmelting vil f\u00f8re til et varmere klima p\u00e5 grunn av mindre albedoeffekt.<\/p><p><\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829.jpg 400w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829-12x12.jpg 12w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/4213446-1676228986048-4e88a1c98e829-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"101 &#8211; Klimaendringer\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Transcripci\u00f3n<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p>Heihei og velkommen til en ny episode! F\u00f8r vi begynner: Er du interessert i \u00e5 l\u00e6re norsk ved \u00e5 snakke med dyktige norskl\u00e6rere? Da kan du pr\u00f8ve kursene til Norwegian Community. De tilbyr norskkurs til alle niv\u00e5er, fra nybegynner til nesten flytende. Kursene er intensive med mye snakking. Det er en fantastisk m\u00e5te \u00e5 bli komfortabel med \u00e5 snakke norsk p\u00e5. Om dere er interesserte, finner dere ei lenke i deskripsjonen. N\u00e5, la oss snakke om klimaendringer.<\/p>\n\n\n\n<p>Klimaendringer er et sv\u00e6rt stort tema. Dette kommer derfor til \u00e5 v\u00e6re en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til \u00e5 fokusere p\u00e5 de menneskeskapte klimaendringene vi ser n\u00e5. F\u00f8rst skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det n\u00e5 blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt p\u00e5 konsekvensene av klimaendringer og muligheter til \u00e5 stoppe dem. F\u00f8rst, hva er klima?<\/p>\n\n\n\n<p>Klima er kort fortalt gjennomsnittet av v\u00e6ret over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedb\u00f8r (alts\u00e5 regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremv\u00e6r skjer. Ekstremv\u00e6r kan v\u00e6re sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og t\u00f8rke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet p\u00e5 jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere p\u00e5 jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig \u00e5rsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.<\/p>\n\n\n\n<p>Solas styrke vil ogs\u00e5 p\u00e5virke klimaet p\u00e5 jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det ogs\u00e5 kaldere p\u00e5 jorda. Dette kan ha v\u00e6rt en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere p\u00e5 jorda, spesielt p\u00e5 den nordlige halvkule.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er ogs\u00e5 viktig for klimaet. Partikler, st\u00f8v og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gj\u00f8r at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer m\u00f8rke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Sn\u00f8 og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer sn\u00f8- og issmelting vil f\u00f8re til et varmere klima p\u00e5 grunn av mindre albedoeffekt.<\/p>\n\n\n\n<p>Havet spiller ogs\u00e5 en viktig rolle i klimaet, b\u00e5de med regn og temperaturer. For eksempel gj\u00f8r Golfstr\u00f8mmen det mulig \u00e5 bo i Norge. Golfstr\u00f8mmen er en havstr\u00f8m som g\u00e5r via Mexico-gulfen til Nord-Atlanteren og Skandinavia. Det gj\u00f8r at det er hele 5 til 10 grader h\u00f8yere gjennomsnittstemperatur i Norge enn det ville v\u00e6rt uten.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er ogs\u00e5 mange andre lokale og regionale klima- og v\u00e6rsystemer som er med \u00e5 p\u00e5virke klimaet p\u00e5 ulike steder i verden. For eksempel er NAO \u2013 nordatlantisk oscillasjon \u2013 et viktig v\u00e6rsystem som p\u00e5virker vintertemperaturer i Skandinavia og S\u00f8r-Europa. Det gj\u00f8r ofte at kalde vintre i S\u00f8r-Europa skjer p\u00e5 samme tid som varme vintre i Skandinavia, og omvendt: Kalde vintre i Skandinavia skjer ofte n\u00e5r det er varme vintre i S\u00f8r-Europa. Det er et komplekst system som egentlig fortjener sin egen episode.<\/p>\n\n\n\n<p>I denne episoden skal vi fokusere mest p\u00e5 hvordan drivhusgasser i atmosf\u00e6ren p\u00e5virker temperaturer. De viktigste drivhusgassene er CO<sub>2 <\/sub>og metan CH<sub>4<\/sub>. Disse gassene er med p\u00e5 \u00e5 stabilisere klimaet og gj\u00f8re det godt og varmt p\u00e5 jorda. Gjennomsnittstemperaturen med slike klimagasser er n\u00e5 ca. 15 grader celsius. Det er 59 grader fahrenheit. &nbsp;Uten drivhusgassene hadde gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorda v\u00e6rt minus 20 grader celsius, eller minus fire grader fahrenheit. Alts\u00e5 gj\u00f8r drivhusgassene det mulig \u00e5 leve p\u00e5 jorda. Hvordan skjer dette?<\/p>\n\n\n\n<p>Jo, mye av sollyset som treffer jorda, blir reflektert tilbake mot atmosf\u00e6ren. Drivhusgassene er med p\u00e5 \u00e5 reflektere noe av disse str\u00e5lene tilbake til jorda igjen. Det f\u00f8rer til at mer av varmen fra sola blir reflektert til jorda. Slik blir det varmere p\u00e5 jorda. Mer drivhusgasser i atmosf\u00e6ren, f\u00f8rer til et varmere klima.<\/p>\n\n\n\n<p>Klimaet har endra seg sv\u00e6rt mye i l\u00f8pet av jordas historie. Det har b\u00e5de v\u00e6rt ekstremt mye varmere og ekstremt mye kaldere enn det er n\u00e5. Klimaendringer er naturlig. Det som er nytt n\u00e5 er at de klimaendringene p\u00e5 globalt niv\u00e5 vi ser i dag er menneskeskapte. \u00d8kte menneskeskapte klimautslipp, spesielt av gassen CO<sub>2<\/sub> eller karbondioksid, har siden 1850 f\u00f8rt til et varmere klima p\u00e5 jorda. Dette er det mye bevis p\u00e5, men vi har ikke tid til \u00e5 g\u00e5 inn i alt bevismateriale eller se p\u00e5 alle mytene. Men vi skal ta noen. F\u00f8rst og fremst: grafen for \u00f8kningen i globale temperaturer fra 1850 f\u00f8lger nesten perfekt grafen for \u00f8kningen av CO<sub>2 <\/sub>i atmosf\u00e6ren. I 1750 var CO<sub>2 <\/sub>i atmosf\u00e6ren ca. 280 ppm. Ppm betyr \u00abdeler per million\u00bb eller \u00abparts per million\u00bb p\u00e5 engelsk. &nbsp;N\u00e5 er den 415 ppm i atmosf\u00e6ren. Ppm\u2019en har alts\u00e5 g\u00e5tt fra 280 til 415 p\u00e5 bare et par hundre \u00e5r. I de siste 800,000 \u00e5rene f\u00f8r 1750 har CO<sub>2 <\/sub>i atmosf\u00e6ren v\u00e6rt mellom 170 og 300 ppm. Vi m\u00e5 faktisk mer enn 3 millioner \u00e5r tilbake for \u00e5 finne en atmosf\u00e6re med over 400 ppm.<\/p>\n\n\n\n<p>Men kan ikke denne \u00f8kningen komme fra det naturlige karbonkretsl\u00f8pet? Alts\u00e5 de naturlige systemene som styrer klimaet p\u00e5 jorda? For eksempel har CO<sub>2 <\/sub>niv\u00e5et i atmosf\u00e6ren v\u00e6rt mye h\u00f8yere enn 415 ppm tidligere. For eksempel var CO<sub>2 <\/sub>niv\u00e5et p\u00e5 1000 ppm for 50 millioner \u00e5r siden, og klimaet var 10 grader varmere enn i dag. Dette hadde ingenting med menneskelig aktivitet \u00e5 gj\u00f8re, men var knytta til naturlige klimasystemer. Hvordan kan vi vite at det samme ikke gjelder n\u00e5? Vel, f\u00f8rst og fremst siden CO<sub>2<\/sub> niv\u00e5et har steget s\u00e5 raskt de siste 150 \u00e5rene; det er en tydelig sammenheng mellom industrialiseringen og \u00f8kningen av CO<sub>2<\/sub> niv\u00e5et i atmosf\u00e6ren. I tillegg har vi ikke til n\u00e5 funnet noen markant \u00f8kning i CO<sub>2<\/sub> utslipp i de naturlige klimasystemene. Alts\u00e5: klimaendringer skyldes menneskelig aktivitet.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne menneskelige aktiviteten inneb\u00e6rer jordbruksproduksjon (som f\u00f8rer til utslipp av CO<sub>2 <\/sub>og metan), transport (som fly, bil og skip), bygging, produksjon, fjerning av tre og skog (noe som f\u00f8rer til at CO<sub>2 <\/sub>som er lagra i tr\u00e6rne blir sluppet ut i atmosf\u00e6ren) og mange andre aktiviteter. Selv om disse utslippene er sm\u00e5 sammenligna med det totale karbonkretsl\u00f8pet, kommer v\u00e5re utslipp opp\u00e5 naturlige utslipp. Mens det er en balanse mellom utslipp og inntak av CO<sub>2 <\/sub>i karbonkretsl\u00f8pet til jorda, kommer v\u00e5re utslipp direkte i havet og i atmosf\u00e6ren. Dette f\u00f8rer til en \u00f8kning i CO<sub>2 <\/sub>niv\u00e5et i atmosf\u00e6ren.<\/p>\n\n\n\n<p>Men det har jo v\u00e6rt varmt i ulike deler av verden f\u00f8r de moderne klimaendringene. Det stemmer. For eksempel smelta sannsynligvis alle isbreene i Norge bort for 7500 \u00e5r siden. Klimaet i Norge var da varmere enn det er i dag. I tillegg var det sannsynligvis varmere eller like varmt som i dag mellom 950 og 1250 p\u00e5 den nordlige halvkule. For eksempel var det relativt varmt b\u00e5de p\u00e5 Gr\u00f8nland og i Europa p\u00e5 denne tida. Dette stemmer. Klimaet har endra seg ganske mye, ogs\u00e5 i l\u00f8pet av de siste tusen \u00e5rene. Her er det likevel viktig \u00e5 skille mellom globale og regionale klimaendringer. Selv om det var ganske varmt mellom 950 og 1250 p\u00e5 den nordlige halvkule, s\u00e5 skjedde ikke dette globalt. Faktisk var de globale temperaturene bare mellom 0,3 og 0,4 grader varmere globalt enn f\u00f8rindustrielt niv\u00e5. I dag er det ca. 1 grad varmere globalt. Mens tidligere klimaendringer i st\u00f8rre grad har v\u00e6rt regionale, ser vi n\u00e5 globale klimaendringer som skjer overalt.<\/p>\n\n\n\n<p>Hva er konsekvensene av klimaendringene? Vel, dette vil variere sv\u00e6rt mye fra region til region. Noen regioner ser for eksempel allerede sv\u00e6rt store endringer i klimaet sitt. Dette gjelder spesielt i nord, s\u00e6rlig Arktis. P\u00e5 Svalbard har vi for eksempel sett en enorm \u00f8kning i temperaturer, kanskje s\u00e5 mye som fem til sju ganger s\u00e5 mye som det globale gjennomsnittet. Det vil si en temperatur\u00f8kning p\u00e5 mellom fem og sju grader. Dette har store konsekvenser for dyrelivet p\u00e5 \u00f8ya. P\u00e5 sikt vil sannsynligvis temperaturforskjellen mellom Svalbard og fastlandet i Norge bli mye mindre.<\/p>\n\n\n\n<p>Ellers kan vi si at konsekvensene av global oppvarming er mer ekstremv\u00e6r. Det betyr mer t\u00f8rke p\u00e5 sommeren, spesielt i varme str\u00f8k, og mer nedb\u00f8r generelt, spesielt i allerede v\u00e5te str\u00f8k. Dette f\u00f8rer til \u00f8kt fare for flom. Vi ser ogs\u00e5 at global oppvarming f\u00f8rer til mer issmelting og \u00f8kte havniv\u00e5er. Generelt ser vi en sterk nedgang i mangfoldet av dyr og planter, alts\u00e5 hvor mange forskjellige dyr og planter det er. Dette henger ogs\u00e5 sammen med andre faktorer. Jo lenger fram vi ser, jo vanskeligere blir det \u00e5 si hva klimaendringene vil f\u00f8re til. Det er ogs\u00e5 avhengig av hvor mye vi klarer \u00e5 begrense utslippene av klimagasser. IPCC, FN sitt klimapanel, er likevel tydelige i sin siste rapport: klimaendringer er reelle, menneskeskapte og sv\u00e6rt problematiske. Det er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring. Vi risikerer krig, sult, oversv\u00f8mmelse, tap av naturomr\u00e5der og dyreliv, skade p\u00e5 infrastruktur og bygninger som vil koste millioner av kroner osv.<\/p>\n\n\n\n<p>Dersom vi ikke slutter \u00e5 slippe ut klimagasser, risikerer vi i \u00e5 utl\u00f8se selvforsterkende klimaendringer. Dette vil si at de raske temperaturendringene vil utl\u00f8se selvforsterkende prosesser, som for eksempel hurtig smelting av is og dramatiske utslipp av metan i myrer fra permafrosten, som vi ikke kan stanse. I verste fall kan dette f\u00f8re til at store deler av jorda blir ubeboelig for mennesker. Vi vet ikke hvor grensa g\u00e5r. Men klimautslippene fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Det er et problem!<\/p>\n\n\n\n<p>Hva kan vi gj\u00f8re? Vel, enkelt og greit: utslippene m\u00e5 ned. Parisavtalen, som til n\u00e5 har blitt underskrevet av 194 land, har et m\u00e5l om \u00e5 holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Faktisk var \u00e5ret 2022 det \u00e5ret vi har sluppet ut mest klimagasser noensinne. Det som trengs, er radikale endringer. Blant annet: mer satsing p\u00e5 fornybare energikilder, st\u00f8rre avgifter p\u00e5 klimagassutslipp, redusere matavfall, subsidiere isolering av hus og leiligheter, sterkere beskyttelse av hav og naturomr\u00e5der (spesielt regnskoger som Amazonas), redusere bruk av plastikk, kampanjer for \u00e5 spise mindre kj\u00f8tt og ikke minst la olja og kullet ligge i jorda! I tillegg trengs det sterkere internasjonalt samarbeid, og kanskje ogs\u00e5 straffesanksjoner mot de landene som ikke reduserer klimautslippene sine nok. Til slutt vil det v\u00e6re viktig og rettferdig at de rike landene, alts\u00e5 de som historisk har sluppet ut mest klimagasser, er med \u00e5 finansiere gr\u00f8nn teknologi og tiltak for klimatilpasning i fattige land.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette er ikke lett, og det er nok ogs\u00e5 grunnen til at ingen av de st\u00f8rste utslippslandene er i n\u00e6rheten av \u00e5 kutte utslippene sine nok. Mange av tiltakene vil v\u00e6re upopul\u00e6re. Og mange av tiltakene vil f\u00f8re til tapere. I tillegg kreves det kulturendringer, for eksempel i matkultur og konsumkultur. Likevel m\u00e5 vi tenke p\u00e5 at det er livsn\u00f8dvendig \u00e5 kutte utslippene v\u00e5re. Klimaendringer er v\u00e5r generasjons store utfordring. Hvordan vi h\u00e5ndterer den vil avgj\u00f8re skjebnen til flere generasjoner i framtida.<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Klimaendringer er et sv\u00e6rt stort tema. Dette kommer derfor til \u00e5 v\u00e6re en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til \u00e5 fokusere p\u00e5 de menneskeskapte klimaendringene vi ser n\u00e5. F\u00f8rst skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det n\u00e5 blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt p\u00e5 konsekvensene av klimaendringer og muligheter til \u00e5 stoppe dem. F\u00f8rst, hva er klima?<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":3424,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[822,435,821,824,823,347],"class_list":["post-3421","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-internasjonal-politikk","tag-klima-2","tag-klimaendringer","tag-klimagasser","tag-klimasystemer","tag-vaer"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>101 - Klimaendringer &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"101 - Klimaendringer &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klimaendringer er et sv\u00e6rt stort tema. Dette kommer derfor til \u00e5 v\u00e6re en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til \u00e5 fokusere p\u00e5 de menneskeskapte klimaendringene vi ser n\u00e5. F\u00f8rst skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det n\u00e5 blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt p\u00e5 konsekvensene av klimaendringer og muligheter til \u00e5 stoppe dem. F\u00f8rst, hva er klima?\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2023-02-12T19:09:01+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-02-12T19:09:02+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"800\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"533\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"101 &#8211; Klimaendringer\",\"datePublished\":\"2023-02-12T19:09:01+00:00\",\"dateModified\":\"2023-02-12T19:09:02+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/\"},\"wordCount\":1953,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg\",\"keywords\":[\"Internasjonal politikk\",\"Klima\",\"Klimaendringer\",\"Klimagasser\",\"Klimasystemer\",\"V\u00e6r\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/\",\"name\":\"101 - Klimaendringer &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg\",\"datePublished\":\"2023-02-12T19:09:01+00:00\",\"dateModified\":\"2023-02-12T19:09:02+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg\",\"width\":800,\"height\":533,\"caption\":\"The Pioneer Fire located in the Boise National Forest near Idaho City, ID began on Jul. 18, 2016 and the cause is under investigation. The Pioneer Fire has consumed 96,469 acres. U.S. Forest Service photo. Original public domain image from Flickr\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"101 &#8211; Klimaendringer\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"101 - Klimaendringer &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"101 - Klimaendringer &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"Klimaendringer er et sv\u00e6rt stort tema. Dette kommer derfor til \u00e5 v\u00e6re en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til \u00e5 fokusere p\u00e5 de menneskeskapte klimaendringene vi ser n\u00e5. F\u00f8rst skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det n\u00e5 blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt p\u00e5 konsekvensene av klimaendringer og muligheter til \u00e5 stoppe dem. F\u00f8rst, hva er klima?","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2023-02-12T19:09:01+00:00","article_modified_time":"2023-02-12T19:09:02+00:00","og_image":[{"width":800,"height":533,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"9 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"101 &#8211; Klimaendringer","datePublished":"2023-02-12T19:09:01+00:00","dateModified":"2023-02-12T19:09:02+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/"},"wordCount":1953,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg","keywords":["Internasjonal politikk","Klima","Klimaendringer","Klimagasser","Klimasystemer","V\u00e6r"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/","name":"101 - Klimaendringer &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg","datePublished":"2023-02-12T19:09:01+00:00","dateModified":"2023-02-12T19:09:02+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/fl29050919492-public-image-konqt83a.jpg","width":800,"height":533,"caption":"The Pioneer Fire located in the Boise National Forest near Idaho City, ID began on Jul. 18, 2016 and the cause is under investigation. The Pioneer Fire has consumed 96,469 acres. U.S. Forest Service photo. Original public domain image from Flickr"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/101-klimaendringer\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"101 &#8211; Klimaendringer"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3421","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3421"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3421\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3425,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3421\/revisions\/3425"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3424"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3421"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3421"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3421"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}