{"id":396,"date":"2020-07-13T14:24:00","date_gmt":"2020-07-13T13:24:00","guid":{"rendered":"http:\/\/lnn.chefdev.nl\/?p=396"},"modified":"2021-11-30T13:43:01","modified_gmt":"2021-11-30T12:43:01","slug":"23-den-grone-revolusjonen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/23-den-grone-revolusjonen\/","title":{"rendered":"22 &#8211; Den gr\u00f8ne revolusjonen"},"content":{"rendered":"<p>13 juli 2020 | 23 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-6882 a, .pp-modal-window .modal-6882 a, .pp-modal-window .aux-modal-6882 a, #pp-podcast-6882 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-6882:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-6882:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-6882:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-6882 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-6882 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-6882 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-6882 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-6882 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6882.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-6882 .episode-list__load-more, #pp-podcast-6882:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-6882 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6882:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-6882.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-6882.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-6882.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-6882.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-6882.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-6882.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-6882 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-6882 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-6882 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6882 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-6882 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-6882 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-6882 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-6882 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-6882 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-6882 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-6882.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-6882.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-6882.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-6882.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-6882.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-6882.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6882.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6882.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6882, .modal-6882, .aux-modal-6882 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-6882\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-6882-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;22 &#8211; Den gr\\u00f8ne revolusjonen&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;Email: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;tekst\\\/transkripsjon av episoden:&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/23-den-grone-revolusjonen\\\/\\&quot;&gt; https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/23-den-grone-revolusjonen\\\/&lt;\\\/a&gt;\\n&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Den gr\\u00f8ne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den gr\\u00f8ne revolusjonen har ogs\\u00e5 blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen \\u2013 den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00\\u00e5r sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia p\\u00e5 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, ogs\\u00e5 kalla den gr\\u00f8ne revolusjonen, er namnet p\\u00e5 moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda p\\u00e5 1950- og 60-talet. Til skilnad fr\\u00e5 dei to f\\u00f8rre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om \\u00e5 spreie moderne jordbruksmetodar fr\\u00e5 den rikare til den fattigare delen av verda. Den gr\\u00f8ne revolusjonen var enormt viktig i \\u00e5 hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;F\\u00f8r me g\\u00e5r djupare inn i den gr\\u00f8ne revolusjonen, er det viktig at me blir kjende med ein brite kalla Malthus. Brite vil seie ein person fr\\u00e5 Storbritannia. Malthus var ein engelsk \\u00f8konom som levde fr\\u00e5 1766 til 1834. Han levde alts\\u00e5 akkurat i byrjinga av den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Det mest kjende verket hans er utan tvil boka hans \\u00abAn Essay on the Principle of Population\\u00bb fr\\u00e5 1798. Boka var frykteleg pessimistisk om den \\u00f8konomsike veksten til Storbritannia i perioden. Han sa at ein auke i matproduksjonen kom til \\u00e5 forbetra levek\\u00e5ra, korleis folk levde, p\\u00e5 kort sikt. Likevel ville matauke, i f\\u00f8lgje Malthus, f\\u00f8ra til folkeauke. Ettersom det blei fleire og fleire folk, ville levevilk\\u00e5ra bli d\\u00e5rlegare igjen. Dette blei kalla for Mathusfella. Malthus meinte ogs\\u00e5 at folkeauka ville auka raskare enn auka i matproduksjonen. Ettersom det blei fleire og fleire folk p\\u00e5 mindre og mindre mat, ville ein til slutt f\\u00e5 ei eller fleire kriser som sjukdom, krig og svolt som ville tvinga folketalet tilbake igjen. Den engelske \\u00f8konomen hadde alts\\u00e5 ikkje eit veldig optimistisk syn p\\u00e5 folkeauke.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Malthus si krise kom eigentleg aldri til England. Ettersom samfunnet blei industrialisert, auka matproduksjonen faktisk raskare enn folkeauka. Kanskje hadde den industrielle revolusjonen endra spelereglane? Likevel var det mange som var redde for den store folkeauka d\\u00e5 me i 1960 n\\u00e5dde tre milliardar folk p\\u00e5 jorda. I 1927 hadde verdas befolkning vore to milliardar. Det tyder at p\\u00e5 berre 33\\u00e5r hadde folketalet auka med ein milliard. Og det mest skremmande var at folkeauka var p\\u00e5 sitt h\\u00f8gast i akkurat denne perioden. Raskast var veksten i den fattigaste delen av verda. Mange var redde for at ein kom til \\u00e5 f\\u00e5 ei Malthusisk krise ettersom dei fattigaste landa ikkje produserte nok mat til det aukande folketalet i landet. Kva ville skje dersom folkeauka berre auka end\\u00e5 meir? Kor mange ville det leva p\\u00e5 jorda om 50\\u00e5r? For mange verka det som om ein katastrofe var uunng\\u00e5eleg.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Paul R. Ehrlich, professor ved Stanford University, skreiv boka \\u00abThe Population Bomb\\u00bb i 1968 som sp\\u00e5dde ei verdskrise p\\u00e5 1970- og 80-talet. Han trudde at ein ville f\\u00e5 svoltkatastrofar rundt omkring i verda p\\u00e5 grunn av overbefolkning. Boka fekk stor merksemd i si tid, og mange var redde for kva som kunne kome til \\u00e5 skje. Folketalet auka, det blei mindre og mindre mat \\u2013 kva kunne ein gjera? Krisa som Ehrlich sp\\u00e5dde kom derimot aldri. Folketalet er i dag over 7 milliardar utan at me har f\\u00e5tt ei svoltkrise i heile verda. Mykje av svaret p\\u00e5 kvifor er den gr\\u00f8ne revolusjonen som skjedde omtrent p\\u00e5 same tid som Ehrlich skreiv boka si.&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;13-07-2020&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/22---Den-grne-revolusjonen-egku0b&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/16463307\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2020-6-12%2F31fb9220-c4a5-9e4c-065a-31763bd0fd5e.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/11\\\/4213446-1594568600221-185f797034613-768x768.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:119,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;23:27&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1594616400,&quot;key&quot;:&quot;0ec4a0358d4f25402e86f7bb112d9ea0&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/11\\\/4213446-1594568600221-185f797034613-768x768.jpg 768w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/11\\\/4213446-1594568600221-185f797034613-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/11\\\/4213446-1594568600221-185f797034613-1024x1024.jpg 1024w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/11\\\/4213446-1594568600221-185f797034613-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/11\\\/4213446-1594568600221-185f797034613-1536x1536.jpg 1536w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/11\\\/4213446-1594568600221-185f797034613-2048x2048.jpg 2048w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/11\\\/4213446-1594568600221-185f797034613-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;22 - Den gr\\u00f8ne revolusjonen&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/396&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-6882-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/16463307\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2020-6-12%2F31fb9220-c4a5-9e4c-065a-31763bd0fd5e.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">22 &#8211; Den gr\u00f8ne revolusjonen<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>Email: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>tekst\/transkripsjon av episoden:<a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/23-den-grone-revolusjonen\/\"> https:\/\/laernorsknaa.com\/23-den-grone-revolusjonen\/<\/a><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>Den gr\u00f8ne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den gr\u00f8ne revolusjonen har ogs\u00e5 blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen \u2013 den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00\u00e5r sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia p\u00e5 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, ogs\u00e5 kalla den gr\u00f8ne revolusjonen, er namnet p\u00e5 moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda p\u00e5 1950- og 60-talet. Til skilnad fr\u00e5 dei to f\u00f8rre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om \u00e5 spreie moderne jordbruksmetodar fr\u00e5 den rikare til den fattigare delen av verda. Den gr\u00f8ne revolusjonen var enormt viktig i \u00e5 hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart.<\/p><p>F\u00f8r me g\u00e5r djupare inn i den gr\u00f8ne revolusjonen, er det viktig at me blir kjende med ein brite kalla Malthus. Brite vil seie ein person fr\u00e5 Storbritannia. Malthus var ein engelsk \u00f8konom som levde fr\u00e5 1766 til 1834. Han levde alts\u00e5 akkurat i byrjinga av den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Det mest kjende verket hans er utan tvil boka hans \u00abAn Essay on the Principle of Population\u00bb fr\u00e5 1798. Boka var frykteleg pessimistisk om den \u00f8konomsike veksten til Storbritannia i perioden. Han sa at ein auke i matproduksjonen kom til \u00e5 forbetra levek\u00e5ra, korleis folk levde, p\u00e5 kort sikt. Likevel ville matauke, i f\u00f8lgje Malthus, f\u00f8ra til folkeauke. Ettersom det blei fleire og fleire folk, ville levevilk\u00e5ra bli d\u00e5rlegare igjen. Dette blei kalla for Mathusfella. Malthus meinte ogs\u00e5 at folkeauka ville auka raskare enn auka i matproduksjonen. Ettersom det blei fleire og fleire folk p\u00e5 mindre og mindre mat, ville ein til slutt f\u00e5 ei eller fleire kriser som sjukdom, krig og svolt som ville tvinga folketalet tilbake igjen. Den engelske \u00f8konomen hadde alts\u00e5 ikkje eit veldig optimistisk syn p\u00e5 folkeauke.<\/p><p>Malthus si krise kom eigentleg aldri til England. Ettersom samfunnet blei industrialisert, auka matproduksjonen faktisk raskare enn folkeauka. Kanskje hadde den industrielle revolusjonen endra spelereglane? Likevel var det mange som var redde for den store folkeauka d\u00e5 me i 1960 n\u00e5dde tre milliardar folk p\u00e5 jorda. I 1927 hadde verdas befolkning vore to milliardar. Det tyder at p\u00e5 berre 33\u00e5r hadde folketalet auka med ein milliard. Og det mest skremmande var at folkeauka var p\u00e5 sitt h\u00f8gast i akkurat denne perioden. Raskast var veksten i den fattigaste delen av verda. Mange var redde for at ein kom til \u00e5 f\u00e5 ei Malthusisk krise ettersom dei fattigaste landa ikkje produserte nok mat til det aukande folketalet i landet. Kva ville skje dersom folkeauka berre auka end\u00e5 meir? Kor mange ville det leva p\u00e5 jorda om 50\u00e5r? For mange verka det som om ein katastrofe var uunng\u00e5eleg.<\/p><p>Paul R. Ehrlich, professor ved Stanford University, skreiv boka \u00abThe Population Bomb\u00bb i 1968 som sp\u00e5dde ei verdskrise p\u00e5 1970- og 80-talet. Han trudde at ein ville f\u00e5 svoltkatastrofar rundt omkring i verda p\u00e5 grunn av overbefolkning. Boka fekk stor merksemd i si tid, og mange var redde for kva som kunne kome til \u00e5 skje. Folketalet auka, det blei mindre og mindre mat \u2013 kva kunne ein gjera? Krisa som Ehrlich sp\u00e5dde kom derimot aldri. Folketalet er i dag over 7 milliardar utan at me har f\u00e5tt ei svoltkrise i heile verda. Mykje av svaret p\u00e5 kvifor er den gr\u00f8ne revolusjonen som skjedde omtrent p\u00e5 same tid som Ehrlich skreiv boka si.<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-768x768.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-768x768.jpg 768w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-1024x1024.jpg 1024w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-1536x1536.jpg 1536w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-2048x2048.jpg 2048w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"22 &#8211; Den gr\u00f8ne revolusjonen\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Transcripci\u00f3n<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p>F\u00f8r me byrjar vil eg minna dykk p\u00e5 at de kan finna teksten til denne episoden p\u00e5 heimsida til denne podcasten. Sj\u00e5 i deskripsjonen&nbsp; til episoden for \u00e5 finna linken til nettstaden.<\/p>\n\n\n\n<p>God dag! I dag skal me snakka om noko som ligg n\u00e6rme hjarta mitt. \u00ab\u00c5 ligga n\u00e6rme hjarta mitt\u00bb betyr at det er viktig for meg \u2013 og dette er viktig for meg. For i dag skal me snakka om jordbruk, om b\u00f8nder og om matproduksjon. Eg bur i eit omr\u00e5de i Noreg med sv\u00e6rt mykje av jordbruket i landet. I min region er det veldig mange gardar og jorder. Me lev av jorda. Det lokale idrettsanlegget, staden der me spelar sport, heitar l\u00f8\u00e5 \u2013 det er love p\u00e5 mi dialekt. Ein av mine beste venar fr\u00e5 barneskulen var ein bondeson \u2013 eg hugsar at det var veldig kjekt \u00e5 vera med han og leika p\u00e5 garden der. S\u00e5 temaet i dag er noko som verkeleg ligg hjarta mitt n\u00e6rt. I dag skal me snakka om den s\u00e5kalla \u00abgr\u00f8ne revolusjonen\u00bb p\u00e5 1950-talet.<\/p>\n\n\n\n<p>Den gr\u00f8ne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den gr\u00f8ne revolusjonen har ogs\u00e5 blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen \u2013 den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00\u00e5r sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia p\u00e5 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, ogs\u00e5 kalla den gr\u00f8ne revolusjonen, er namnet p\u00e5 moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda p\u00e5 1950- og 60-talet. Til skilnad fr\u00e5 dei to f\u00f8rre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om \u00e5 spreie moderne jordbruksmetodar fr\u00e5 den rikare til den fattigare delen av verda. Den gr\u00f8ne revolusjonen var enormt viktig i \u00e5 hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8r me g\u00e5r djupare inn i den gr\u00f8ne revolusjonen, er det viktig at me blir kjende med ein brite kalla Malthus. Brite vil seie ein person fr\u00e5 Storbritannia. Malthus var ein engelsk \u00f8konom som levde fr\u00e5 1766 til 1834. Han levde alts\u00e5 akkurat i byrjinga av den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Det mest kjende verket hans er utan tvil boka hans \u00abAn Essay on the Principle of Population\u00bb fr\u00e5 1798. Boka var frykteleg pessimistisk om den \u00f8konomsike veksten til Storbritannia i perioden. Han sa at ein auke i matproduksjonen kom til \u00e5 forbetra levek\u00e5ra, korleis folk levde, p\u00e5 kort sikt. Likevel ville matauke, i f\u00f8lgje Malthus, f\u00f8ra til folkeauke. Ettersom det blei fleire og fleire folk, ville levevilk\u00e5ra bli d\u00e5rlegare igjen. Dette blei kalla for Mathusfella. Malthus meinte ogs\u00e5 at folkeauka ville auka raskare enn auka i matproduksjonen. Ettersom det blei fleire og fleire folk p\u00e5 mindre og mindre mat, ville ein til slutt f\u00e5 ei eller fleire kriser som sjukdom, krig og svolt som ville tvinga folketalet tilbake igjen. Den engelske \u00f8konomen hadde alts\u00e5 ikkje eit veldig optimistisk syn p\u00e5 folkeauke.<\/p>\n\n\n\n<p>Malthus si krise kom eigentleg aldri til England. Ettersom samfunnet blei industrialisert, auka matproduksjonen faktisk raskare enn folkeauka. Kanskje hadde den industrielle revolusjonen endra spelereglane? Likevel var det mange som var redde for den store folkeauka d\u00e5 me i 1960 n\u00e5dde tre milliardar folk p\u00e5 jorda. I 1927 hadde verdas befolkning vore to milliardar. Det tyder at p\u00e5 berre 33\u00e5r hadde folketalet auka med ein milliard. Og det mest skremmande var at folkeauka var p\u00e5 sitt h\u00f8gast i akkurat denne perioden. Raskast var veksten i den fattigaste delen av verda. Mange var redde for at ein kom til \u00e5 f\u00e5 ei Malthusisk krise ettersom dei fattigaste landa ikkje produserte nok mat til det aukande folketalet i landet. Kva ville skje dersom folkeauka berre auka end\u00e5 meir? Kor mange ville det leva p\u00e5 jorda om 50\u00e5r? For mange verka det som om ein katastrofe var uunng\u00e5eleg.<\/p>\n\n\n\n<p>Paul R. Ehrlich, professor ved Stanford University, skreiv boka \u00abThe Population Bomb\u00bb i 1968 som sp\u00e5dde ei verdskrise p\u00e5 1970- og 80-talet. Han trudde at ein ville f\u00e5 svoltkatastrofar rundt omkring i verda p\u00e5 grunn av overbefolkning. Boka fekk stor merksemd i si tid, og mange var redde for kva som kunne kome til \u00e5 skje. Folketalet auka, det blei mindre og mindre mat \u2013 kva kunne ein gjera? Krisa som Ehrlich sp\u00e5dde kom derimot aldri. Folketalet er i dag over 7 milliardar utan at me har f\u00e5tt ei svoltkrise i heile verda. Mykje av svaret p\u00e5 kvifor er den gr\u00f8ne revolusjonen som skjedde omtrent p\u00e5 same tid som Ehrlich skreiv boka si.<\/p>\n\n\n\n<p>Mexico har blitt kalla f\u00f8destaden for den gr\u00f8ne revolusjonen, staden der den gr\u00f8ne revolusjonen byrja. I 1943 bestemte den meksikanske finansministaren Camacho seg for \u00e5 satsa p\u00e5 \u00e5 betra jordbruket i landet. Han fekk st\u00f8tte fr\u00e5 USA, Dei sameinte nasjonar (UN p\u00e5 engelsk), og Rockefeller-stiftinga. For USA var Mexico eit pr\u00f8veprosjekt for \u00e5 ta i bruk teknologi og vitskapleg kunnskap i \u00e5 betra jordbruksproduksjonen i den fattigare delen av verda. Ny teknologi blei brakt over til landet, meir moderne produksjonsmetodar blei tatt i bruk, og kanskje det viktigast, ein ny type mais blei dyrka. Den nye typen mais var avla fram til \u00e5 takla det meksikanske klimaet betre. Slik auka avlingane og Mexico blei sj\u00f8lvforsynte p\u00e5 mat. Dei meksikanske myndigheitene skipa CIMMYT, ein organisasjon for internasjonal forsking p\u00e5 mais og kort for \u00e5 utvikla maistypar og korntypar som var end\u00e5 betre.<\/p>\n\n\n\n<p>Betre teknologi gjorde at jordbruket blei meir effektivt \u2013 ein trengte f\u00e6rre folk til \u00e5 gjera det same arbeidet. Slik kunne fleire folk g\u00e5 inn i andre industriar, og slik f\u00e5 ein vekst i andre n\u00e6ringar i landet. Betre gj\u00f8dsling og den nye maistypen gjorde at avlingane blei mykje st\u00f8rre slik at ein kunne produsera meir mat utan \u00e5 dyrka opp ny jord. Insektmiddel verna plantane mot insekt og skadedyr som hadde \u00f8ydelagt store delar av avlinga. Desse midla kunne derimot vera farlege for b\u00f8ndene sj\u00f8lv som m\u00e5tte spr\u00f8yta det p\u00e5 avlingane. I tillegg kunne det skada \u00f8kosystema rundt gardane. Den gr\u00f8ne revolusjonen var dermed ikkje berre positivt, men den f\u00f8rde til mykje st\u00f8rre matproduksjon. Mexico gjekk fr\u00e5 \u00e5 importera mat \u2013 dei produserte ikkje nok f\u00f8r den gr\u00f8ne revolusjonen \u2013 til \u00e5 eksportera korn p\u00e5 verdsmarknaden i 1963.<\/p>\n\n\n\n<p>No var det p\u00e5 tide \u00e5 spreie den gr\u00f8ne revolusjonen vidare til andre land. I mange asiatiske land dyrkar ein f\u00f8rst og fremst ris, ikkje korn eller mais. I Mexico hadde ein sett kor viktig det var \u00e5 avla fram mais- og korntypar som var tilpassa eit meksikansk klima. Dette \u00f8nska ein \u00e5 spreie til Asia ved \u00e5 forbetra ristypane. Filippinene fekk i 1960 st\u00f8nad av Ford-stiftinga og Rockefeller-stiftinga til \u00e5 etablera IRRI, det internasjonale risforskingsinstituttet \u2013 ein organisasjon for \u00e5 betra risen. I 1966 avla ein fram ristypen IR8 som produserte mykje meir enn tidlegare. Avlingane auka enormt. Filippinene gjekk fr\u00e5 \u00e5 produsera 3,7 millionar tonn ris kvart \u00e5r p\u00e5 60-talet, til \u00e5 produsera 7,7 millionar 20\u00e5r seinare. P\u00e5 20\u00e5r hadde alts\u00e5 produksjonen auka med over dobbelt s\u00e5 mykje. Dette var ein h\u00f8gare auke enn folketalet som gjekk fr\u00e5 25 millionar i 1960 til 48millionar i 1980. Den nye ristypen gjorde at Filippinene blei ein eksport\u00f8r av ris for f\u00f8rste gong p\u00e5 1900-talet. Det viste seg at Malthus hadde feil nok ein gong.<\/p>\n\n\n\n<p>Ein av dei viktigaste personane i den gr\u00f8ne revolusjonen var den amerikanske agronomen Norman Borlaug. Han var sv\u00e6rt viktig i utviklinga av ein ny korntype i Mexico som gjorde at kornproduksjonen auka. Dette gjorde han p\u00e5 1940-talet, i byrjinga av den gr\u00f8ne revolusjonen. Hans suksessar i Mexico gjorde at India inviterte han over for \u00e5 betra jordbruket der ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>&nbsp;I 1961 sleit India med \u00e5 produsera nok mat til den aukande befolkninga si. Faktisk var dei p\u00e5 randa av massesvolt. \u00c5 vera p\u00e5 randa av noko vil seie at ein er s\u00e5 n\u00e6re som det g\u00e5r an \u00e5 vera, utan \u00e5 detta ned. Dette blir ofte brukt om h\u00f8gder, for eksempel \u00e5 vera p\u00e5 randa av eit stup. D\u00e5 er ein s\u00e5 langt ute som det g\u00e5r an \u00e5 vera p\u00e5 stupet utan at ein dett ned. \u00c5 vera p\u00e5 randa av massesvolt er ein biletleg bruk av ordet i overf\u00f8rt forstand. Uansett, India var n\u00e6re massesvolt i 1961 ettersom dei ikkje klarde \u00e5 produsera nok mat. Paul Ehrlich skreiv i 1968 at India \u00abikkje p\u00e5 nokon m\u00e5te kunne klare \u00e5 mata 200 millionar meir innan 1980.\u00bb Han sp\u00e5dde at millionar av menneskje kom til \u00e5 d\u00f8y. I 1968 var folketalet i India 530 millionar. I dag er det over dobbelt s\u00e5 mykje. Faktisk heile 1,35 milliardar menneskje! Dette er ein auking p\u00e5 800millionar, alts\u00e5 langt meir enn Ehrlichs 200millionar. Og ein har ikkje f\u00e5tt ei svoltkrise som Ehrlich sp\u00e5dde. Grunnen til det var den gr\u00f8ne revolusjonen. Borlaug blei nemleg invitert over til India i 1961 for \u00e5 pr\u00f8va \u00e5 kopiera suksessen sin i Mexico i India, for slik \u00e5 betra matproduksjonen i landet.<\/p>\n\n\n\n<p>Det fyrste prosjektet var \u00e5 pr\u00f8va \u00e5 planta den nye kornversjonen fr\u00e5 Mexico i Punjab, ein region i India. Etter kvart pr\u00f8vde ein ogs\u00e5 \u00e5 planta IR8 ristypen fr\u00e5 Filippinene. Dette var ein stor suksess. IR8 kunne produsera 10tonn ris per hektar med jord, alts\u00e5 per 10&nbsp;000 kvadratmeter eller per 10m\u00e5l. M\u00e5l er ein eining som ofte blir brukt p\u00e5 norsk om st\u00f8rre omr\u00e5der. Det er alts\u00e5 10 m\u00e5l i eit hektar. S\u00e5, under optimale forhold og bruk av spr\u00f8ytemidlar mot insekt og rett bruk av gj\u00f8dsling kunne IR8 risen produsera 10tonn med ris per hektar med jord. Dette var heile ti gonger meir enn tradisjonell ris kunne kome opp i. 10 gonger meir! Denne enorme suksessen gjorde at IR8 risen spreidde seg raskt til andre asiatiske land i tillegg. Faktisk var ristypen s\u00e5 god at den blei kalla for \u00abmirakelrisen\u00bb. India gjekk fr\u00e5 \u00e5 vera n\u00e6re svoltgrensa, til \u00e5 bli ein av dei st\u00f8rste eksport\u00f8rane av ris i verda i 1990. Den nye ristypen har ogs\u00e5 gjort at prisen p\u00e5 ris har g\u00e5tt ned \u2013 det har blitt mykje billigare \u00e5 kj\u00f8pa ris. P\u00e5 1970-talet kosta ris omkring $550 for eit tonn. I 2001 var prisen p\u00e5 $200 dollar.<\/p>\n\n\n\n<p>Folketalet i verda har auka mykje sidan 1960. I 1960 var folketalet i verda totalt tre milliardar. I 2011 var det sju milliardar. P\u00e5 50\u00e5r meir enn dobla folketalet seg. Det er heilt enormt! Likevel har ein ikkje hadde dei store svoltkatastrofane som blei sp\u00e5dd av dei mest pessimistiske ekspertane. Svaret p\u00e5 kvifor er definitivt den gr\u00f8ne revolusjonen. Malthus sp\u00e5dde at auka matproduksjon kom til \u00e5 f\u00f8ra til auka folketal og ikkje auka velstand p\u00e5 lenger sikt. Det ser ut som Malthus hadde rett n\u00e5r det kom til folketalet, men ikkje velstanden. Den gjennomsnittlege personen i utviklingsland, alts\u00e5 den fattigare delen av verda, et i dag 25% meir kaloriar kvar dag enn f\u00f8r den gr\u00f8ne revolusjonen. I tillegg f\u00f8rde auka matproduksjon ogs\u00e5 til at ein kunne ta seg r\u00e5d til \u00e5 eta meir variert. Eit sunt kosthold er avhengig av variasjon for \u00e5 f\u00e5 alle vitaminene og all n\u00e6ringa ein treng.<\/p>\n\n\n\n<p>Det har blitt sagt at ein av dei mest sentrale personene i den gr\u00f8ne revolusjonen, Norman Borlaug, redda s\u00e5 mange som ein milliard personar ved si forsking. Ein kan nok diskutera om det er rett \u00e5 gje berre \u00e9in mann \u00e6ra for denne gr\u00f8ne revolusjonen. Det er viktig \u00e5 hugsa p\u00e5 at det var sv\u00e6rt mange personar inkludert i forskinga i tillegg til nasjonalstatar og store fond. Likevel var Borlaug utvilsamt ein nykkelperson i den gr\u00f8ne revolusjonen. I 1970 fekk han Nobels Fredspris for sitt arbeid med \u00e5 betra matsikkerheita i verda, noko som f\u00f8rar til ei fredelegare verd.<\/p>\n\n\n\n<p>Likevel har det ogs\u00e5 vore problem med den gr\u00f8ne revolusjonen. Sj\u00f8lv om den f\u00f8rde til eit meir variert kosthold for store delar av verdas befolkning, f\u00f8rde den faktisk ogs\u00e5 til ei forverring nokre stader. Forverring i tydinga mindre variert. I nokre stader p\u00e5 Filippinene f\u00f8rde intensiveringa av risproduksjon at ein mista mykje av fisken og gr\u00f8nsakene. Likevel visar forsking fr\u00e5 India fr\u00e5 1975 til 1995 at folk fr\u00e5 alle klassar har f\u00e5tt eit betre kosthold.<\/p>\n\n\n\n<p>Den gr\u00f8ne revolusjonen har ogs\u00e5 hatt innverknad p\u00e5 milj\u00f8et, b\u00e5e p\u00e5 godt og vondt. H\u00f8gare avlingar gjorde at ein slapp \u00e5 dyrka opp ny jord. Dette kan ha f\u00f8rd til mindre avskoging og fjerning av villmark som er viktig for \u00e5 oppretthalda dyreliv. Likevel har ogs\u00e5 dei nye metodane i jordbruket f\u00f8rt til stor auke i vassbruk. Monokulturen, alts\u00e5 at ein berre plantar dei same typane plantar \u00e5r etter \u00e5r, har f\u00f8rt til utpining av jorda \u2013 alts\u00e5 at jorda har mista mykje av vitaminene og mineralene som gjer det mogleg \u00e5 driva jordbruk det. Utpining av jorda f\u00f8rar til l\u00e5gare avlingar over tid, og dette forklarar delvis kvifor auka i avlingane gjekk tregare fr\u00e5 midten av 1980-talet av. I tillegg har bruken av kjemikaliar i jordbruket auka mykje ved den gr\u00f8ne revolusjonen, for eksempel i gj\u00f8dslinga eller i insektmiddelet. Desse kjemikalia kan lekke ut i omr\u00e5der utanfor jordbruket. N\u00e5r dette skjer, kan det skada det naturlege dyre- og plantelivet.<\/p>\n\n\n\n<p>Sj\u00f8lv om det var negative sider ved den gr\u00f8ne revolusjonen, har den f\u00f8rt til meir godt enn vondt. Den har redde millionar, kanskje milliardar av liv, og f\u00f8rt til jamt meir rikdom i verda. Likevel var det ikkje alle stadar i verda som fekk glede av den gr\u00f8ne revolusjonen. Ettersom den gr\u00f8ne revolusjonen ikkje eigna seg til stadar med l\u00e5g folketettleik og d\u00e5rleg utbygd infrastruktur, som for eksempel vegar, kom ikkje den gr\u00f8ne revolusjonen til Afrika p\u00e5 same m\u00e5te som i Asia og i S\u00f8r- og Mellom-Amerika. I tillegg var innovasjonane i den gr\u00f8ne revolusjonen ikkje eigna til Afrika. Matproduksjonsauka har difor g\u00e5tt mykje treigare i Afrika enn i resten av verda. Dette er ein av grunnane til at det er meir svolt og fattigdom i mange afrikanske land. Likevel byrjar situasjonen \u00e5 betra seg i dag. I dei siste to ti\u00e5ra har ein sett ei betring av jordbruksproduksjonen i Afrika ogs\u00e5, noko som forh\u00e5pentlegvis kan gjera at fattigdommen minkar.<\/p>\n\n\n\n<p>Takk for at du har h\u00f8yrt p\u00e5! Send meg gjerne ein tilbakemelding eller sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 mail til \u00ablaernorsknaa@gmail.com\u00bb. Dykk finn ogs\u00e5 linken i deskripsjonen. Takk for no! Eg h\u00e5per \u00e5 sj\u00e5 dykk i neste episode. Ha det bra!<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den gr\u00f8ne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den gr\u00f8ne revolusjonen har ogs\u00e5 blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen \u2013 den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00\u00e5r sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia p\u00e5 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, ogs\u00e5 kalla den gr\u00f8ne revolusjonen, er namnet p\u00e5 moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda p\u00e5 1950- og 60-talet. Til skilnad fr\u00e5 dei to f\u00f8rre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om \u00e5 spreie moderne jordbruksmetodar fr\u00e5 den rikare til den fattigare delen av verda. Den gr\u00f8ne revolusjonen var enormt viktig i \u00e5 hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart. <\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":119,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[50,49,47,20,52,51],"class_list":["post-396","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-agrikultur","tag-gard-2","tag-jordbruk","tag-mat","tag-norman","tag-revolusjon"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>22 - Den gr\u00f8ne revolusjonen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"22 - Den gr\u00f8ne revolusjonen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Den gr\u00f8ne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den gr\u00f8ne revolusjonen har ogs\u00e5 blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen \u2013 den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00\u00e5r sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia p\u00e5 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, ogs\u00e5 kalla den gr\u00f8ne revolusjonen, er namnet p\u00e5 moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda p\u00e5 1950- og 60-talet. Til skilnad fr\u00e5 dei to f\u00f8rre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om \u00e5 spreie moderne jordbruksmetodar fr\u00e5 den rikare til den fattigare delen av verda. Den gr\u00f8ne revolusjonen var enormt viktig i \u00e5 hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2020-07-13T13:24:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-11-30T12:43:01+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"2560\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"2560\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"11 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"22 &#8211; Den gr\u00f8ne revolusjonen\",\"datePublished\":\"2020-07-13T13:24:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:43:01+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/\"},\"wordCount\":2484,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg\",\"keywords\":[\"agrikultur\",\"gard\",\"jordbruk\",\"mat\",\"Norman\",\"revolusjon\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/\",\"name\":\"22 - Den gr\u00f8ne revolusjonen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg\",\"datePublished\":\"2020-07-13T13:24:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:43:01+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg\",\"width\":2560,\"height\":2560},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"22 &#8211; Den gr\u00f8ne revolusjonen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"22 - Den gr\u00f8ne revolusjonen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"22 - Den gr\u00f8ne revolusjonen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"Den gr\u00f8ne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den gr\u00f8ne revolusjonen har ogs\u00e5 blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen \u2013 den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00\u00e5r sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia p\u00e5 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, ogs\u00e5 kalla den gr\u00f8ne revolusjonen, er namnet p\u00e5 moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda p\u00e5 1950- og 60-talet. Til skilnad fr\u00e5 dei to f\u00f8rre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om \u00e5 spreie moderne jordbruksmetodar fr\u00e5 den rikare til den fattigare delen av verda. Den gr\u00f8ne revolusjonen var enormt viktig i \u00e5 hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart.","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2020-07-13T13:24:00+00:00","article_modified_time":"2021-11-30T12:43:01+00:00","og_image":[{"width":2560,"height":2560,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"11 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"22 &#8211; Den gr\u00f8ne revolusjonen","datePublished":"2020-07-13T13:24:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:43:01+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/"},"wordCount":2484,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg","keywords":["agrikultur","gard","jordbruk","mat","Norman","revolusjon"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/","name":"22 - Den gr\u00f8ne revolusjonen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg","datePublished":"2020-07-13T13:24:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:43:01+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1594568600221-185f797034613-scaled.jpg","width":2560,"height":2560},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/23-den-grone-revolusjonen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"22 &#8211; Den gr\u00f8ne revolusjonen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/396","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=396"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/396\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2278,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/396\/revisions\/2278"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/119"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=396"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=396"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=396"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}