{"id":422,"date":"2020-06-01T15:07:00","date_gmt":"2020-06-01T14:07:00","guid":{"rendered":"http:\/\/lnn.chefdev.nl\/?p=422"},"modified":"2021-11-30T13:42:11","modified_gmt":"2021-11-30T12:42:11","slug":"16-kald-krig-i-begynnelsen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/","title":{"rendered":"16 &#8211; Kald Krig I: Begynnelsen"},"content":{"rendered":"<p>01 juni 2020 | 29 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-3312 a, .pp-modal-window .modal-3312 a, .pp-modal-window .aux-modal-3312 a, #pp-podcast-3312 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-3312:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-3312:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-3312:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-3312 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-3312 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-3312 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-3312 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-3312 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-3312.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-3312 .episode-list__load-more, #pp-podcast-3312:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-3312 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-3312:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-3312.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-3312.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-3312.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-3312.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-3312.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-3312.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-3312 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-3312 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-3312 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-3312 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-3312 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-3312 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-3312 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-3312 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-3312 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-3312 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-3312.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-3312.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-3312.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-3312.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-3312.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-3312.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-3312.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-3312.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-3312, .modal-3312, .aux-modal-3312 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-3312\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-3312-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;16 &#8211; Kald Krig I: Begynnelsen&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;Email: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Transcription of the episode: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/16-kald-krig-i-begynnelsen\\\/\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/16-kald-krig-i-begynnelsen\\\/&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;In this episode, we will look at the beginning of the Cold War. How did it start? Why did it start? Was it avoidable? We will dive into this questions as we examine the events that led to the Cold War.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;I mange l\\u00e6reb\\u00f8ker st\\u00e5r det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, alts\\u00e5 ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA p\\u00e5 flere punkter. For eksempel ble de enige om \\u00e5 dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte ogs\\u00e5 \\u00e5 st\\u00f8tte FN, de Forente Nasjoner, p\\u00e5 engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Likevel var det ogs\\u00e5 flere ting landene var uenige om. USA \\u00f8nsket selvstyre for \\u00d8st-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med p\\u00e5 \\u00e5 holde valg, men de tillot ikke hvem som helst \\u00e5 vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har v\\u00e6rt et russisk-fiendtlig land. Man m\\u00e5 huske p\\u00e5 at Andre Verdenskrig startet for \\u00e5 beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen n\\u00e5 etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den v\\u00e6rt forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de f\\u00e5r kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde v\\u00e6rt forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom m\\u00e5let var \\u00e5 beskytte Polen.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Det var ogs\\u00e5 uenigheter om hva man skulle gj\\u00f8re med Tyskland \\u2013 man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsl\\u00f8sning. P\\u00e5 sikt, alts\\u00e5 i framtiden, var m\\u00e5let \\u00e5 sl\\u00e5 sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvf\\u00f8lgelig et samlet Tyskland som ikke kunne v\\u00e6re en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to sv\\u00e6rt forskjellige syn p\\u00e5 hva som burde gj\\u00f8res med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. M\\u00e5let var \\u00e5 bygge opp igjen tysk \\u00f8konomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig sv\\u00e6rt viktig for den europeiske \\u00f8konomien.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Sovjetunionen var sv\\u00e6rt skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og \\u00f8delegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen \\u00f8konomiske sone var \\u00e5 fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;01-06-2020&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/16---Kald-Krig-I-Begynnelsen-ee8qh1&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/13969377\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fproduction%2F2020-4-19%2F74603875-44100-2-cf494ebc94e99.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:2906,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;29:02&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1590987600,&quot;key&quot;:&quot;9f83d8c4a53e1be7e49225634607ad21&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894.jpg 400w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;16 - Kald Krig I: Begynnelsen&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/422&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-3312-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/13969377\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fproduction%2F2020-4-19%2F74603875-44100-2-cf494ebc94e99.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">16 &#8211; Kald Krig I: Begynnelsen<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>Email: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>Transcription of the episode: <a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/\">https:\/\/laernorsknaa.com\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/<\/a><\/p><p><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>In this episode, we will look at the beginning of the Cold War. How did it start? Why did it start? Was it avoidable? We will dive into this questions as we examine the events that led to the Cold War.<\/p><p><\/p><p>I mange l\u00e6reb\u00f8ker st\u00e5r det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, alts\u00e5 ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA p\u00e5 flere punkter. For eksempel ble de enige om \u00e5 dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte ogs\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte FN, de Forente Nasjoner, p\u00e5 engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ.<\/p><p>Likevel var det ogs\u00e5 flere ting landene var uenige om. USA \u00f8nsket selvstyre for \u00d8st-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med p\u00e5 \u00e5 holde valg, men de tillot ikke hvem som helst \u00e5 vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har v\u00e6rt et russisk-fiendtlig land. Man m\u00e5 huske p\u00e5 at Andre Verdenskrig startet for \u00e5 beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen n\u00e5 etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den v\u00e6rt forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de f\u00e5r kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde v\u00e6rt forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom m\u00e5let var \u00e5 beskytte Polen.<\/p><p>Det var ogs\u00e5 uenigheter om hva man skulle gj\u00f8re med Tyskland \u2013 man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsl\u00f8sning. P\u00e5 sikt, alts\u00e5 i framtiden, var m\u00e5let \u00e5 sl\u00e5 sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvf\u00f8lgelig et samlet Tyskland som ikke kunne v\u00e6re en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to sv\u00e6rt forskjellige syn p\u00e5 hva som burde gj\u00f8res med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. M\u00e5let var \u00e5 bygge opp igjen tysk \u00f8konomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig sv\u00e6rt viktig for den europeiske \u00f8konomien.<\/p><p>Sovjetunionen var sv\u00e6rt skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og \u00f8delegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen \u00f8konomiske sone var \u00e5 fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen.<\/p><p>Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894.jpg 400w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1589868658184-e6c19682b3894-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"16 &#8211; Kald Krig I: Begynnelsen\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Transcripci\u00f3n<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p><em>Fra Stettin i Baltikum til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe kommet opp langs kontinentet. Bak denne linjen ligger all hovedstedene til de gamle sentral og \u00f8st-europeiske statene. Warszawa, Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bukarest og Sofia. Alle disse kjente byene og deres befolkning rundt dem ligger n\u00e5 i hva jeg m\u00e5 kalle den sovjetiske sf\u00e6ren.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Utdraget er hentet fra Winston Churchills s\u00e5kalte \u00absinews of peace\u00bb tale i Fulton, Missoursi USA 1946. Dette var f\u00f8rste gang noen hadde brukt ordet \u00abjernteppe\u00bb for \u00e5 beskrive den nye delingen av Europa mellom en vestlig, kapitalistisk del og en \u00f8stlig kommunistisk del. Flere historikere har pekt p\u00e5 dette som begynnelsen p\u00e5 den Kalde Krigen som skulle vare helt til Berlinmurens fall i 1989. Jeg har n\u00e5 lyst til \u00e5 ta dere med p\u00e5 en introduksjon til denne fascinerende historien og tidsperioden som var dominert av de to nye supermaktene i verden etter andre verdenskrig: USA og Sovjetunionen.<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 forst\u00e5 hvordan den Kalde Krigen begynte, m\u00e5 man begynne med Andre Verdenskrig. F\u00f8r denne krigen som skulle definere en ny epoke, en ny tidsalder, var verdenssystemet dominert av de europeiske maktene Storbritannia og Frankrike som hadde g\u00e5tt seirende ut av den f\u00f8rste verdenskrigen. Disse to kolonimaktene \u00f8nsket \u00e5 fortsette med det gamle verdenssystemet dominert av Europa og definert av de imperialistiske maktene, de maktene med kolonier. Likevel var det flere land i verden som utfordret dette systemet.<\/p>\n\n\n\n<p>&nbsp;Japan \u00f8nsket seg st\u00f8rre makt i Asia og startet en krig mot Kina p\u00e5 1930-tallet. USA hadde blitt den st\u00f8rste \u00f8konomien i verden, det rikeste landet i verden, ja, de hadde til og med g\u00e5tt forbi den tidligere supermakten Storbritannia. De hadde derimot ikke den samme politiske eller milit\u00e6re makten som flere av de europeiske landene hadde. Sovjetunionen var den eneste kommunistiske staten i verden \u2013 de \u00f8nsket en verdensrevolusjon for \u00e5 samle \u00abverdens arbeidere\u00bb mot det kapitalistiske systemet. De ville bli kvitt det kapitalistiske systemet som de mente utnyttet arbeiderne.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Det avgj\u00f8rende var derimot Tyskland, et land som var sultne p\u00e5 revansj, alts\u00e5 at de \u00f8nsket hevn, etter F\u00f8rste Verdenskrig. Freden etter denne krigen, som de hadde tapt, la harde f\u00f8ringer for Tyskland. De fikk ikke lov \u00e5 ha et milit\u00e6re, mye av landet deres ble gitt til nye stater som Polen og Tsjekkoslovakia, og \u00f8konomien var i ruiner. For \u00e5 gj\u00f8re Tyskland til en stormakt igjen, var det derfor flere i landet som ville utfordre det gamle verdenssystemet \u2013 dette ville nok bety krig. Hitler kom til makten, og alt eskalerte fra der. Situasjonen ble mer og mer spent, anstrengt. Krig br\u00f8t ut september 1939 da Tyskland angrep Polen.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Klipp av Hitler<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Det var andre verdenskrig som f\u00f8rte Storbritannia, USA og Sovjetunionen sammen i en samlet allianse for \u00e5 beseire Hitlers Nazi-Tyskland. I 1941 hadde Tyskland angrepet Sovjetunionen, mens Japan angrep USA i Pearl Harbor samme \u00e5ret. Slik ble begge maktene dratt inn i krigen samme \u00e5ret. Sovjetunionen kjempet en desperat kamp for overlevelse. Dersom Tyskland vant krigen, ville hele det sovjetiske folk blitt utslettet. Hitler \u00f8nsket \u00ablibens raum\u00bb &#8211; leverom, alts\u00e5 \u00e5 utvide Tysklands territorier og befolkning p\u00e5 bekostning av \u00d8st-Europa og Sovjetunionen. Dette er sannsynligvis den verste krigen som noen gang er utkjempet, og Sovjetunionen mistet minst 27 millioner liv p\u00e5 grunn av krigen, kanskje flere. For framtiden s\u00e5 de behovet for en buffersone mot Tyskland som en garanti for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 en lignende katastrofe igjen. Alts\u00e5, de m\u00e5tte ta kontroll over \u00d8st- og Sentral-Europa for sin egen beskyttelse. En slik katastrofe som Andre Verdenskrig m\u00e5tte aldri gjentas igjen.<\/p>\n\n\n\n<p>USA p\u00e5 sin side ble tatt p\u00e5 senga, det betyr overrasket, av Japans angrep p\u00e5 Pearl Harbor, basen for stillehavsfl\u00e5ten til landet. Landet s\u00e5 at de ikke lenger kunne isolere seg og ignorere krigene som p\u00e5gikk i Europa og Asia \u2013 de m\u00e5tte ta del i dem, vinne dem, og slik lage en ny verdensorden. Dette er viktig for \u00e5 forst\u00e5 USAs vekst som den dominerende supermakten i verden ettersom de n\u00e5 fikk en langt st\u00f8rre politisk og milit\u00e6rrolle som de brukte til \u00e5 lage et nytt verdenssystem etter andre verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n<p>Sovjetunionens f\u00f8rste prioritet etter krigen var \u00e5 ta kontroll over \u00d8st- og Sentral-Europa for \u00e5 skape en buffersone mot vesten for sin egen nasjonale beskyttelse. USA \u00f8nsket \u00e5 skape et nytt verdenssystem basert p\u00e5 liberal kapitalistiske ideer: Et fritt, kapitalistisk marked, frihandel mellom landene, demokrati og nasjonal selvbestemmelse. Dette nye systemet ville favorisere USA som den st\u00f8rste \u00f8konomiske makten i verden. De to landene hadde derfor to ganske ulike m\u00e5l etter andre verdenskrig, men ingen av dem \u00f8nsket en ny storkrig rett etter Andre Verdenskrig. I 1945, da Tyskland endelig var beseiret, \u00f8nsket b\u00e5de USA og Sovjetunionen \u00e5 samarbeide for \u00e5 skape en ny fred. Hvordan kunne dette f\u00f8re til en kald krig?<\/p>\n\n\n\n<p>I mange l\u00e6reb\u00f8ker st\u00e5r det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, alts\u00e5 ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA p\u00e5 flere punkter. For eksempel ble de enige om \u00e5 dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte ogs\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte FN, de Forente Nasjoner, p\u00e5 engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ.<\/p>\n\n\n\n<p>Likevel var det ogs\u00e5 flere ting landene var uenige om. USA \u00f8nsket selvstyre for \u00d8st-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med p\u00e5 \u00e5 holde valg, men de tillot ikke hvem som helst \u00e5 vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har v\u00e6rt et russisk-fiendtlig land. Man m\u00e5 huske p\u00e5 at Andre Verdenskrig startet for \u00e5 beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen n\u00e5 etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den v\u00e6rt forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de f\u00e5r kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde v\u00e6rt forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom m\u00e5let var \u00e5 beskytte Polen.<\/p>\n\n\n\n<p>Det var ogs\u00e5 uenigheter om hva man skulle gj\u00f8re med Tyskland \u2013 man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsl\u00f8sning. P\u00e5 sikt, alts\u00e5 i framtiden, var m\u00e5let \u00e5 sl\u00e5 sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvf\u00f8lgelig et samlet Tyskland som ikke kunne v\u00e6re en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to sv\u00e6rt forskjellige syn p\u00e5 hva som burde gj\u00f8res med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. M\u00e5let var \u00e5 bygge opp igjen tysk \u00f8konomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig sv\u00e6rt viktig for den europeiske \u00f8konomien.<\/p>\n\n\n\n<p>Sovjetunionen var sv\u00e6rt skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og \u00f8delegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen \u00f8konomiske sone var \u00e5 fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen.<\/p>\n\n\n\n<p>Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi. La os begynne med nasjonale interesser:<\/p>\n\n\n\n<p>Etter Andre Verdenskrig l\u00e5 Europa i grus, det var totalt \u00f8delagt. Bombing og krigf\u00f8ring i seks \u00e5r hadde f\u00f8rt til store materielle \u00f8deleggelser, hus, bygninger, infrastruktur, veier, i tillegg til tapet av mange menneskeliv. \u00d8konomien til Storbritannia og Frankrike slet kraftig, og de hadde store l\u00e5n som m\u00e5tte betales til USA. Tyskland p\u00e5 sin side var delt i fire og dermed bare en skygge av sitt tidligere jeg. Alts\u00e5 at de var mye svakere enn de tidligere hadde v\u00e6rt. Dermed satt man igjen med to nye supermakter, USA og Sovjetunionen. Disse to maktene var mye sterkere \u00f8konomisk og milit\u00e6rt enn alle de andre landene, og dette var viktig n\u00e5r det nye verdenssystemet skulle lages. Det gamle systemet dominert av Europa var borte, og Tysklands fall gjorde at det var ubalanse i Sentral-Europa.<\/p>\n\n\n\n<p>Realpolitisk teori sier at land gj\u00f8r alt de kan for \u00e5 sikre sin egen sikkerhet ved \u00e5 alltid pr\u00f8ve \u00e5 utnytte situasjoner til sin egen fav\u00f8r. Dette betyr at de gj\u00f8r alt de kan for \u00e5 gj\u00f8re seg selv sterkere i forhold til sine motstandere. Sovjetunionen \u00f8nsket derfor et verdenssystem som favoriserte deres interesser, i tillegg til at de \u00f8nsket seg en ny buffersone i \u00f8st for \u00e5 beskytte sine egne nasjonale interesser. Alts\u00e5 kontroll i \u00d8st-Europa. USA ville skape et verdenssystem som favoriserte kapitalisme og demokrati, og dermed beskytte sine egne interesser. Nasjonale interesser kan dermed vise at USA og Sovjetunionen nok uansett hadde utviklet en slags form for rivalisering etter krigen. At dette utviklet seg til en kald krig, var derimot ikke selvsagt. For \u00e5 forst\u00e5 dette m\u00e5 man ogs\u00e5 se til ideologiske forskjeller.<\/p>\n\n\n\n<p>Ideologi vil si et tankesett, en m\u00e5te \u00e5 organisere sitt verdensbilde. Alts\u00e5 hvordan man velger \u00e5 forst\u00e5 verden og organisere samfunnet. Sovjetunionen hadde siden den russiske revolusjonen v\u00e6rt en kommunistisk stat, den eneste i verden. Kommunismen var en helt ny m\u00e5te \u00e5 tenke om verden p\u00e5. I f\u00f8lge kommunismen var det gamle \u00f8konomiske systemet, kapitalisme, en urettferdig m\u00e5te \u00e5 fordele ressurser p\u00e5 som favoriserte en liten del av samfunnet, mens resten av arbeiderne m\u00e5tte jobbe lange dager for d\u00e5rlig l\u00f8nn. Alts\u00e5 var det et dypt urettferdig system. Kommunismen hadde et m\u00e5l om \u00e5 endre hele systemet ved \u00e5 la alle arbeiderne sammen eie produksjonsmidlene, som vil si at de eide det man trengte for \u00e5 produsere industrivarer: Fabrikker, industriutstyr, varmeanlegg, maskineri osv. Jordbruket skulle kollektiviseres. Det vil si at man samlet inn all jordbruksland og delte det likt mellom alle.<\/p>\n\n\n\n<p>Kommunismen stod i rak motsetning til (helt forskjellige fra) det kapitalistiske systemet i USA. I USA \u00f8nsket man et system som garanterte frihet for den enkelte og et \u00f8konomisk system uten for mye reguleringer som man mente ville hindre vekst. Den Kalde Krigen ble dermed en kamp mellom systemer. Hvilken av ideologiene var best egnet for \u00e5 organisere menneskelige samfunn? Hvilket system kunne best garantere rikdom og glede for innbyggerne? Ideologi var dermed ogs\u00e5 en viktig faktor som gjorde forskjellene mellom de to landene enda st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n<p>Man kan tydelig se at den Kalde Krigen har begynt i 1947. I dette \u00e5ret skjer det mye; Storbritannia og USA sl\u00e5r sine okkupasjonssoner i Tyskland sammen, president Truman i USA erkl\u00e6rer den kjente Truman Doktrinen som sier at USA er villig til \u00e5 gi \u00f8konomisk og milit\u00e6r st\u00f8tte til alle land som er truet av kommunismen. Dette var en reaksjon p\u00e5 utviklingene i Hellas og Tyrkia. Storbritannia hadde ikke lenger r\u00e5d til \u00e5 st\u00f8tte den greske staten i kampen mot kommunismen i borgerkrigen der, noe som gjorde at USA gikk inn. Tyrkia var truet av Sovjetunionen, og USA lovet derfor st\u00f8rre milit\u00e6rhjelp til landet. I 1947 begynte dermed motsetningene, alts\u00e5 forskjellene, mellom Sovjetunionen og USA \u00e5 \u00f8ke.<\/p>\n\n\n\n<p>I 1947 ble ogs\u00e5 Marshallplanen lansert. Marshall var utenriksministeren i USA i denne perioden. Han s\u00e5 at mange av de vestlige europeiske maktene slet kraftig med \u00f8konomien etter andre verdenskrig. I mange av statene var kommunist partiene i kraftig vekst, spesielt i Italia og Frankrike der kommunistpartiet var et av de st\u00f8rste partiene i landene. For \u00e5 styrke disse landene mot den kommunistiske trusselen, bestemte USA seg for \u00e5 sende \u00f8konomisk hjelp til landene \u2013 Marshallplanen var f\u00f8dt. Sovjetunionen og de \u00f8steuropeiske landene fikk ogs\u00e5 tilbud om \u00e5 ta imot hjelp, men USA \u00f8nsket egentlig ikke \u00e5 sende hjelp til sine fiender. Dermed gjorde de det obligatorisk for alle som tok imot Marshallhjelp \u00e5 godta noen avtaler om tettere \u00f8konomisk samarbeid og koblinger til USA. Sovjetunionen kunne ikke godta \u00e5 samarbeide \u00f8konomisk med andre kapitalistiske land; det gikk jo imot deres ideologi! I tillegg var de skeptisk til USA som de mente laget Marshallplanen for \u00e5 knytte Vest-Europa tettere til seg, noe som jo ogs\u00e5 stemte. Marshallplanen gjorde dermed kl\u00f8ften, det betyr avstanden, mellom de to blokkene, Vest og \u00d8st, st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n<p>I 1948 er allerede den Kalde Krigen godt i gang. USA og Sovjetunionen begynner \u00e5 bli mer og mer skeptiske til hverandre. De stoler ikke p\u00e5 hverandre; de er redde for hva den andre kan komme til \u00e5 gj\u00f8re; de bygger seg opp til en konfrontasjon med den andre parten \u2013 alts\u00e5, de bygger seg opp til krig! I 1948 tar Sovjetunionen makten i Tsjekkoslovakia i et kupp. Storbritannia, USA og Frankrike sl\u00e5r sammen sine okkupasjonssoner til et samlet Vest-Tyskland i 1948, noe som f\u00f8rer til at Sovjetunionen velger \u00e5 stenge av vestmaktenes tilgang til Berlin, den tidligere hovedstaden i Tyskland. USA svarer p\u00e5 denne blokaden av byen ved \u00e5 sende inn alt av n\u00f8dvendige varer og proviant til Vest-Berlin med fly. Dette varer helt til 1949 da Sovjetunionen inns\u00e5 at slaget var tapt; de kunne ikke fortsette \u00e5 holde Vest-Berlin stengt.<\/p>\n\n\n\n<p>I de neste 40 \u00e5rene skulle Den Kalde Krigen, forholdet mellom USA og Sovjetunionen, dominere verdenspolitikken. Atomkappl\u00f8p, v\u00e5penrustning (det betyr \u00e5 bygge opp st\u00f8rre og st\u00f8rre v\u00e5penlagre), kriger kjempet via andre land som i Korea og Vietnam, \u00f8konomisk konkurranse, teknologisk konkurranse og romkappl\u00f8pet, og kampen om \u00e5 skaffe allierte rundt omkring i verden; det gjaldt \u00e5 spre sitt ideologiske system, kapitalisme eller kommunisme, demokrati eller ettparti systemer. Dette er en utrolig viktig periode i den historiske utviklingen som har hatt stor p\u00e5virkning p\u00e5 den verden vi lever i dag. Det er derfor viktig \u00e5 sette seg inn i denne historien og pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 hvorfor den begynte og hva den Kalde Krigen egentlig innebar.<\/p>\n\n\n\n<p>Ikke alt var negativt. Det er ikke sikkert at menneske hadde klart \u00e5 kommet seg s\u00e5 tidlig til m\u00e5nen om ikke USA hadde f\u00f8lt seg n\u00f8dt til \u00e5 bruke enorme summer, mange milliarder dollar, for \u00e5 komme til m\u00e5nen f\u00f8r Sovjetunionen. Mye av teknologien som gjorde internett mulig ble utviklet p\u00e5 grunn av den Kalde Krigen av det amerikanske milit\u00e6ret. Den Kalde Krigen var ogs\u00e5 viktig ved \u00e5 drepe en ideologi og \u00f8konomisk system som ikke fungerte, kommunismen. Kommunismen har v\u00e6rt et av de mest \u00f8deleggende eksperimentene i menneskets historie som har f\u00f8rt til mange millioner d\u00f8dsfall. Stalin og sine fangeleirer, Mao og sitt \u00abStore Sprang Framover\u00bb som f\u00f8rte til millioner av d\u00f8dsfall p\u00e5 grunn av sult. Et system som holdt innbyggerne nede med makt. Forh\u00e5pentligvis vil vi aldri m\u00e5tte leve igjennom et slikt eksperiment igjen.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 den andre siden f\u00f8rte Den Kalde Krigen til stor usikkerhet. De to supermaktene bygde stadig opp st\u00f8rre og st\u00f8rre atomv\u00e5penlagre som gjorde det mulig \u00e5 utslette alt menneskeliv p\u00e5 jorden. Ved flere anledninger holdt det p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 galt, spesielt i 1962 i l\u00f8pet av Cubakrisen da de to supermaktene var p\u00e5 randen av atomkrig. Atompr\u00f8vesprengning f\u00f8rte ogs\u00e5 til at radioaktivt materiale ble spredd utover verden. De to supermaktene blandet seg ogs\u00e5 inn i lokale konflikter rundt omkring i den tredje verden. Vietnam m\u00e5tte gjennom flere ti\u00e5r med krig p\u00e5 grunn av USAs innblanding. Korea ble splittet i to separate deler, noe det enn\u00e5 er i dag. Den Kalde Krigen tvang land til \u00e5 velge side \u2013 om de ville det eller ikke.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg h\u00e5per ikke denne episoden var alt for vanskelig, men jeg er klar over at det er mye informasjon \u00e5 ta inn p\u00e5 en gang. Dersom du kanskje ikke husker s\u00e5 mye om historien og hendelsene kan det ha v\u00e6rt litt vanskelig \u00e5 f\u00f8lge med. I tillegg har jeg brukt mange vanskelige ord og uttrykk. Det kan derfor v\u00e6re lurt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 episoden flere ganger for \u00e5 f\u00e5 med dere mer av hva jeg sier, og ogs\u00e5 h\u00f8re hvordan jeg bruker ord, uttrykk og grammatiske konstruksjoner. Jeg vil ogs\u00e5 minne dere p\u00e5 at transkripsjonen til denne og de andre episodene ligger ute p\u00e5 nettstedet for denne podcasten. Du finner en link i deskripsjonen til episoden. Dette kan v\u00e6re en grei m\u00e5te \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 episoden mens dere leser teksten. Ha en fin dag videre! &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vokabular (Takk til Dianne)<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Jernteppe &#8211; the Iron Curtain<\/p>\n\n\n\n<p>Tidsalder &#8211; age, era<\/p>\n\n\n\n<p>G\u00e5tt seirende &#8211; emerged victorious \/ beseire &#8211; defeat \/ beseiret &#8211; defeated<\/p>\n\n\n\n<p>Kvitt &#8211; get rid of<\/p>\n\n\n\n<p>Utnyttet &#8211; exploited<\/p>\n\n\n\n<p>Det avgj\u00f8rende &#8211; the deciding factor<\/p>\n\n\n\n<p>Utslettet &#8211; annihilated<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 bekostning av &#8211; at the expense of<\/p>\n\n\n\n<p>Ble tatt p\u00e5 senga &#8211; was taken by surprise<\/p>\n\n\n\n<p>Stillehavsfl\u00e5ten &#8211; Pacific fleet<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5gikk &#8211; were going on<\/p>\n\n\n\n<p>Frihandel &#8211; free trade<\/p>\n\n\n\n<p>Selvbestemmelse &#8211; self-determination<\/p>\n\n\n\n<p>Misvisende &#8211; misleading<\/p>\n\n\n\n<p>Selvstyre &#8211; autonomy<\/p>\n\n\n\n<p>Fiendtlig &#8211; hostile<\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5 v\u00e6re forgjeves &#8211; to be in vain<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 sikt &#8211; in the long run<\/p>\n\n\n\n<p>Slo sammen &#8211; merged<\/p>\n\n\n\n<p>Gjenoppbygge &#8211; rebuild<\/p>\n\n\n\n<p>L\u00e5 I grus &#8211; was in ruins<\/p>\n\n\n\n<p>Krigf\u00f8ring &#8211; warfare<\/p>\n\n\n\n<p>Slet kraftig &#8211; struggled<\/p>\n\n\n\n<p>Bare en skygge av sitt tidligere jeg &#8211; only a shadow of its former self<\/p>\n\n\n\n<p>Satt igjen med &#8211; were left with<\/p>\n\n\n\n<p>Tankesett &#8211; mindset&nbsp; \/.&nbsp; Verdensbilde &#8211; worldview<\/p>\n\n\n\n<p>Stod i rak motsetning til &#8211; was in stark contrast to<\/p>\n\n\n\n<p>Den enkelte &#8211; the individual<\/p>\n\n\n\n<p>Best egnet for &#8211; best suited for<\/p>\n\n\n\n<p>Utenriksministeren &#8211; Secretary of State<\/p>\n\n\n\n<p>Koblinger &#8211; links<\/p>\n\n\n\n<p>Gjorde kl\u00f8ften &#8211; widened the gap<\/p>\n\n\n\n<p>Godt i gang &#8211; well under way<\/p>\n\n\n\n<p>Atomkappl\u00f8p &#8211; nuclear race \/ romkappl\u00f8pet &#8211; space race<\/p>\n\n\n\n<p>Innebar &#8211; meant<\/p>\n\n\n\n<p>D\u00f8dsfall &#8211; casualties<\/p>\n\n\n\n<p>Var p\u00e5 randen av &#8211; were on the brink of<\/p>\n\n\n\n<p>Innblanding &#8211; intervention<\/p>\n\n\n\n<p>En grei m\u00e5te &#8211; a good way<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>For \u00e5 forst\u00e5 hvordan den Kalde Krigen begynte, m\u00e5 man begynne med Andre Verdenskrig. F\u00f8r denne krigen som skulle definere en ny epoke, en ny tidsalder, var verdenssystemet dominert av de europeiske maktene Storbritannia og Frankrike som hadde g\u00e5tt seirende ut av den f\u00f8rste verdenskrigen. Disse to kolonimaktene \u00f8nsket \u00e5 fortsette med det gamle verdenssystemet dominert av Europa og definert av de imperialistiske maktene, de maktene med kolonier. Likevel var det flere land i verden som utfordret dette systemet.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":158,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[85,86,55,57,84,4],"class_list":["post-422","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-churchill","tag-jernteppe","tag-kald-krig","tag-sovjetunionen","tag-trumandoktrinen","tag-usa"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>16 - Kald Krig I: Begynnelsen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16 - Kald Krig I: Begynnelsen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"For \u00e5 forst\u00e5 hvordan den Kalde Krigen begynte, m\u00e5 man begynne med Andre Verdenskrig. F\u00f8r denne krigen som skulle definere en ny epoke, en ny tidsalder, var verdenssystemet dominert av de europeiske maktene Storbritannia og Frankrike som hadde g\u00e5tt seirende ut av den f\u00f8rste verdenskrigen. Disse to kolonimaktene \u00f8nsket \u00e5 fortsette med det gamle verdenssystemet dominert av Europa og definert av de imperialistiske maktene, de maktene med kolonier. Likevel var det flere land i verden som utfordret dette systemet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2020-06-01T14:07:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-11-30T12:42:11+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"2560\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"2560\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"13 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"16 &#8211; Kald Krig I: Begynnelsen\",\"datePublished\":\"2020-06-01T14:07:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:42:11+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/\"},\"wordCount\":3019,\"commentCount\":2,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg\",\"keywords\":[\"Churchill\",\"jernteppe\",\"kald krig\",\"Sovjetunionen\",\"Trumandoktrinen\",\"USA\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/\",\"name\":\"16 - Kald Krig I: Begynnelsen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg\",\"datePublished\":\"2020-06-01T14:07:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:42:11+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg\",\"width\":2560,\"height\":2560},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"16 &#8211; Kald Krig I: Begynnelsen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16 - Kald Krig I: Begynnelsen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"16 - Kald Krig I: Begynnelsen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"For \u00e5 forst\u00e5 hvordan den Kalde Krigen begynte, m\u00e5 man begynne med Andre Verdenskrig. F\u00f8r denne krigen som skulle definere en ny epoke, en ny tidsalder, var verdenssystemet dominert av de europeiske maktene Storbritannia og Frankrike som hadde g\u00e5tt seirende ut av den f\u00f8rste verdenskrigen. Disse to kolonimaktene \u00f8nsket \u00e5 fortsette med det gamle verdenssystemet dominert av Europa og definert av de imperialistiske maktene, de maktene med kolonier. Likevel var det flere land i verden som utfordret dette systemet.","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2020-06-01T14:07:00+00:00","article_modified_time":"2021-11-30T12:42:11+00:00","og_image":[{"width":2560,"height":2560,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"13 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"16 &#8211; Kald Krig I: Begynnelsen","datePublished":"2020-06-01T14:07:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:42:11+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/"},"wordCount":3019,"commentCount":2,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg","keywords":["Churchill","jernteppe","kald krig","Sovjetunionen","Trumandoktrinen","USA"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/","name":"16 - Kald Krig I: Begynnelsen &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg","datePublished":"2020-06-01T14:07:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:42:11+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1589868660348-09eaf1ff50107-scaled.jpg","width":2560,"height":2560},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/16-kald-krig-i-begynnelsen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"16 &#8211; Kald Krig I: Begynnelsen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/422","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=422"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/422\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2272,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/422\/revisions\/2272"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/158"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=422"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=422"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=422"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}