{"id":426,"date":"2020-05-25T15:09:00","date_gmt":"2020-05-25T14:09:00","guid":{"rendered":"http:\/\/lnn.chefdev.nl\/?p=426"},"modified":"2021-11-30T13:39:29","modified_gmt":"2021-11-30T12:39:29","slug":"15-engelske-laneord-pa-norsk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/","title":{"rendered":"15 &#8211; Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk"},"content":{"rendered":"<p>25 mai 2020 | 10 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-527 a, .pp-modal-window .modal-527 a, .pp-modal-window .aux-modal-527 a, #pp-podcast-527 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-527:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-527:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-527:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-527 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-527 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-527 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-527 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-527 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-527.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-527 .episode-list__load-more, #pp-podcast-527:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-527 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-527:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-527.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-527.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-527.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-527.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-527.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-527.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-527 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-527 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-527 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-527 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-527 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-527 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-527 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-527 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-527 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-527 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-527.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-527.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-527.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-527.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-527.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-527.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-527.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-527.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-527, .modal-527, .aux-modal-527 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-527\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-527-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;15 &#8211; Engelske l\\u00e5neord p\\u00e5 norsk&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;E-mail: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;For transcript of the epsiode: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/15-engelske-laneord-pa-norsk\\\/\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/15-engelske-laneord-pa-norsk\\\/&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;When two languages meet they tend to loan words from each other. In the case of Norwegian and English, the tendency is for Norwegian to loan more and more words from English. These words are often used in new ways and adapted to the Norwegian language, phonologically, syntactically and grammatically. But should we be worried? Are we using too many English words when there are good Norwegian alternatives?\\u00a0&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;N\\u00e5r to spr\\u00e5k kommer i kontakt med hverandre f\\u00f8rer det ofte til at elementer overf\\u00f8res fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norr\\u00f8n, det spr\\u00e5ket som ble snakket i Skandinavia for 1000\\u00e5r siden. I dag g\\u00e5r det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket \\u00e5 bli aksepterte i skriftspr\\u00e5ket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige spr\\u00e5ket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere l\\u00e5neord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker l\\u00e5neord.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Det som er ganske interessant er at disse l\\u00e5neordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch \\u2013 kvitte seg med \\u2013 har blitt l\\u00e5nt inn i norsk. Dette kan n\\u00e5 b\\u00f8yes p\\u00e5 norsk som \\u00e5 ditche, jeg ditcher, i g\\u00e5r ditcha jeg, jeg har dictcha. P\\u00e5 engelsk har ikke substantiver kj\\u00f8nn, men det har de p\\u00e5 norsk. N\\u00e5r l\\u00e5neord blir brukt p\\u00e5 norsk f\\u00e5r de derfor ogs\\u00e5 et kj\\u00f8nn. For eksempel hannkj\\u00f8nn en date, daten. Et clue, cluet \\u2013 intetkj\\u00f8nn.&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;25-05-2020&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/15---Engelske-lneord-p-norsk-ecmdsa&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/12318026\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fproduction%2F2020-3-12%2F63825391-44100-2-dc6fa27b1f446.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:2907,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;10:29&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1590382800,&quot;key&quot;:&quot;fa4fa4860c13c98cb336ebccd7697353&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df.jpg 400w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;15 - Engelske l\\u00e5neord p\\u00e5 norsk&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/426&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-527-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/12318026\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fproduction%2F2020-3-12%2F63825391-44100-2-dc6fa27b1f446.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">15 &#8211; Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>E-mail: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>For transcript of the epsiode: <a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/\">https:\/\/laernorsknaa.com\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/<\/a><\/p><p><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>When two languages meet they tend to loan words from each other. In the case of Norwegian and English, the tendency is for Norwegian to loan more and more words from English. These words are often used in new ways and adapted to the Norwegian language, phonologically, syntactically and grammatically. But should we be worried? Are we using too many English words when there are good Norwegian alternatives?\u00a0<\/p><p><\/p><p>N\u00e5r to spr\u00e5k kommer i kontakt med hverandre f\u00f8rer det ofte til at elementer overf\u00f8res fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norr\u00f8n, det spr\u00e5ket som ble snakket i Skandinavia for 1000\u00e5r siden. I dag g\u00e5r det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket \u00e5 bli aksepterte i skriftspr\u00e5ket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige spr\u00e5ket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere l\u00e5neord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker l\u00e5neord.<\/p><p>Det som er ganske interessant er at disse l\u00e5neordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch \u2013 kvitte seg med \u2013 har blitt l\u00e5nt inn i norsk. Dette kan n\u00e5 b\u00f8yes p\u00e5 norsk som \u00e5 ditche, jeg ditcher, i g\u00e5r ditcha jeg, jeg har dictcha. P\u00e5 engelsk har ikke substantiver kj\u00f8nn, men det har de p\u00e5 norsk. N\u00e5r l\u00e5neord blir brukt p\u00e5 norsk f\u00e5r de derfor ogs\u00e5 et kj\u00f8nn. For eksempel hannkj\u00f8nn en date, daten. Et clue, cluet \u2013 intetkj\u00f8nn.<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df.jpg 400w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1586681211715-3e31cf09318df-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"15 &#8211; Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Transcripci\u00f3n<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p>Hei! Velkommen til en ny episode av \u00abL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u00bb. I denne episoden skal vi snakke om engelske l\u00e5neord i norsk.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r to spr\u00e5k kommer i kontakt med hverandre f\u00f8rer det ofte til at elementer overf\u00f8res fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norr\u00f8n, det spr\u00e5ket som ble snakket i Skandinavia for 1000\u00e5r siden. I dag g\u00e5r det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket \u00e5 bli aksepterte i skriftspr\u00e5ket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige spr\u00e5ket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere l\u00e5neord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker l\u00e5neord.<\/p>\n\n\n\n<p>Det som er ganske interessant er at disse l\u00e5neordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch \u2013 kvitte seg med \u2013 har blitt l\u00e5nt inn i norsk. Dette kan n\u00e5 b\u00f8yes p\u00e5 norsk som \u00e5 ditche, jeg ditcher, i g\u00e5r ditcha jeg, jeg har dictcha. P\u00e5 engelsk har ikke substantiver kj\u00f8nn, men det har de p\u00e5 norsk. N\u00e5r l\u00e5neord blir brukt p\u00e5 norsk f\u00e5r de derfor ogs\u00e5 et kj\u00f8nn. For eksempel hannkj\u00f8nn en date, daten. Et clue, cluet \u2013 intetkj\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n<p>Noe annet som er interessant er s\u00e5kalte pseudo l\u00e5neord. Ord som oppleves som engelske, men som brukes annereldes p\u00e5 engelsk enn de gj\u00f8r p\u00e5 norsk. Et eksempel kan v\u00e6re hockey cut, som betyr hocky sveis, eller p\u00e5 engelsk mullet. Et annet eksempel er \u00e5 b\u00e6de fra bad p\u00e5 engelsk. P\u00e5 engelsk er bad, d\u00e5rlig, et adjektiv. P\u00e5 norsk har dette blitt et verb med betydningen \u00ab\u00e5 miste besinnelsen\u00bb alts\u00e5 \u00e5 bli sint.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvilke ord er det egentlig som blir l\u00e5nt fra engelsk til norsk? Vi kan skille mellom to hovedkategorier.<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\" type=\"1\"><li>Ord som betegner ting eller fenomener som det ikke finnes et norsk ord fra f\u00f8r av for. Eksempler her kan v\u00e6re podcast, smoothie og planke.&nbsp;<\/li><\/ol>\n\n\n\n<p>Denne kategorien omfatter som regel nyvinninger innen kultur eller teknologi. Hvis det skjer en teknologisk utvikling f\u00f8rer det ofte til et behov for nye ord for ny teknologi. Da podcast kom som en utvikling fra den f\u00f8rste ipoden, trengte man et nytt ord for det. P\u00e5 norsk l\u00e5nte man derfor det engelske ordet. I kultur skjer dette gjerne n\u00e5r noe g\u00e5r viralt, som for \u00f8vrig ogs\u00e5 er et l\u00e5neord fra engelsk. Viral. For eksempel planking i 2010 eller ice bucket challange sommeren 2015.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\"><li>Den andre kategorien er ord som blir l\u00e5nt inn i norsk, men der det allerede fins norske alternativer. Noen eksempler kan v\u00e6re boots (st\u00f8vler) og loser (taper).<\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>Disse ordene kommer gjerne fra folk som \u00f8nsker \u00e5 bruke engelske ord fordi det kanskje h\u00f8res kult ut. Eller for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re spr\u00e5klig nyskapende. Noen grupper bruker bevisst engelske ord som en del av identiteten. For eksempel er det vanlig for gamere \u00e5 bruke mange l\u00e5neord. I stedet for \u00e5 si antall drap sier man kills \u2013 hvor mange kills har du? \u00c5 queste er et annet, det betyr \u00e5 gj\u00f8re quest, eller oppdrag som det heter p\u00e5 norsk. Jeg husker selv at jeg brukte mange l\u00e5neord da jeg spilte dataspill med kamerater.<\/p>\n\n\n\n<p>Innen musikk er det ogs\u00e5 vanlig med mange l\u00e5neord. Heavyl\u00e5ter, indieartister, liveartist er noen eksempler. Innen idrett har vi l\u00e5nt innebandy, kiteboard, freesbeegolf. Film og underholdning har vi filmaudition, location, gangsterthriller, gameshowvert. Mat og drikke smoothie, bagel.<\/p>\n\n\n\n<p>Ord kan ogs\u00e5 komme fra fagspesifikke omr\u00e5der som for eksempel datateknologi. Online, hardware, joystickmus. Dette ser man ogs\u00e5 innenfor n\u00e6ringsliv og turisme som booking og seigthseeing og kosmitikk og sminke som foundation og lipgloss.<\/p>\n\n\n\n<p>Andre ord er ikke knyttet til et bestemt fagfelt eller kulturomr\u00e5de. For eksempel babyboom, joine, gadget, shortlitest, happening, shotglass.<\/p>\n\n\n\n<p>Man ser ogs\u00e5 at l\u00e5neord som ikke egentlig passer inn i norsk kan brukes om man \u00f8nsker \u00e5 snakke mer uformelt. For eksempel yes! Nope. Yeah right. Og Get a life. Her er et eksempel p\u00e5 hvordan noen av dem kan brukes i norsk.<\/p>\n\n\n\n<p>Yes, endelig vant jeg ogs\u00e5 en kamp. Kanskje jeg rett og slett har blitt bedre enn deg!<\/p>\n\n\n\n<p>Yeah right, la oss ta en til da!<\/p>\n\n\n\n<p>Nope, jeg har ikke tid.<\/p>\n\n\n\n<p>Man ser ogs\u00e5 at nye ord blir skapt ved \u00e5 blande engelsk og norsk. For eksempel jazzb\u00f8lgen \u2013 En ny jazzb\u00f8lge preget Norge \u2013 alts\u00e5 at jazz blir sv\u00e6rt popul\u00e6r i landet. Et annet eksempel er \u00f8stkantplayboy eller babefaktor. Andre former for nyskaping skjer ved at norske endelser blir lagt til engelske ord. For eksempel fiction til fictionaktig.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter hvert som de engelske l\u00e5neordene blir mer integrert i spr\u00e5ket skjer det ofte at de blir norvagisert. Dette betyr at man fornorsker skrivem\u00e5ten. I stedet for \u00e5 stave guide som p\u00e5 engelsk, guide, s\u00e5 gj\u00f8r man om skrivem\u00e5ten til en mer norsk variant. Gaid. Ofte kan norvagisering ta litt tid f\u00f8r det blir akseptert av folk. Det ser liksom feil ut \u00e5 stave ord slik. Etter en stund er det derimot vanlig at man ikke tenker over det en gang. Til slutt vet man ikke engang at det er l\u00e5neord. Men det tar en stund.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er mange som ikke liker hvordan norsk utvikler seg ved \u00e5 ta imot flere engelske l\u00e5neord. Mange \u00f8nsker at vi heller skal bruke de ordene vi allerede har i spr\u00e5ket, eller lage egne avl\u00f8sningsord, alts\u00e5 alternativer. Dette er vanligere p\u00e5 for eksempel islandsk. P\u00e5 norsk kan man for eksempel si nakkesleng i stedet for whiplash.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e6ringslivet er ofte spesielt d\u00e5rlige til \u00e5 ta i bruk gode ord som allerede finnes p\u00e5 norsk. Man trenger for eksempel ikke \u00e5 si accounting, det heter regnskap. Leder i stedet for manager.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg er det viktig \u00e5 fremme norsk og norske ord i ulike fagomr\u00e5der. Dersom enkelte fagomr\u00e5der ikke utvikler gode norske ord, er det ogs\u00e5 en fare for domenetap. Dette betyr at et spr\u00e5k ikke lenger blir brukt innenfor et domene, en sammenheng. For eksempel kan et domenetap v\u00e6re at et spr\u00e5k ikke lenger brukes p\u00e5 universitetet. Dette har blant annet v\u00e6rt en problemstilling i Nederland der engelsk i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad brukes p\u00e5 universitetene i stedet for nederlandsk. I Norge blir fortsatt norsk brukt i store deler av universitetsvirksomheten og fag, men ogs\u00e5 her blir engelsk tatt i bruk i \u00f8kende grad.<\/p>\n\n\n\n<p>L\u00e5neord er derimot ikke bare negativt. De friske ogs\u00e5 opp spr\u00e5ket og tilbyr nye kreative m\u00e5ter \u00e5 bruke det p\u00e5. P\u00e5 sikt kan det ogs\u00e5 f\u00f8re til at man f\u00e5r en st\u00f8rre ordrikdom. For eksempel er det ikke slik at dull, et engelsk l\u00e5neord, betyr akkurat det samme som kjedelig p\u00e5 norsk. I fremtiden kan dette bli to synonymer som gj\u00f8r at man kan uttrykke sm\u00e5 forskjeller. Dette er en berikelse av spr\u00e5ket.<\/p>\n\n\n\n<p>Takk for at du har h\u00f8rt p\u00e5 denne episoden av \u00abL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u00bb. Send meg gjerne en epost om hvilke l\u00e5neord som blir brukt i deres morsm\u00e5l. L\u00e5ner dere ogs\u00e5 mest ord fra engelsk? Eller om du kommer fra et engelsktalende land \u2013 kommer du p\u00e5 noen l\u00e5neord fra andre spr\u00e5k som du bruker p\u00e5 engelsk? Ellers m\u00e5 dere ha en riktig str\u00e5lende dag videre. Ha det bra!<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vokabular (Takk til Dianne)<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Overf\u00f8res fra &#8211; transferred from<\/p>\n\n\n\n<p>I muntlige spraket &#8211; in oral\/spoken language<\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5 b\u00e6de \/ \u00e5 miste besinnelsen &#8211; to lose ones temper<\/p>\n\n\n\n<p>Betegner &#8211; denotes<\/p>\n\n\n\n<p>Omfatter &#8211; includes<\/p>\n\n\n\n<p>Nyvinninger &#8211; innovations<\/p>\n\n\n\n<p>Bevisst &#8211; on purpose, consciously<\/p>\n\n\n\n<p>Fagspesifikk &#8211; subject-specific<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e6ringliv &#8211; business community<\/p>\n\n\n\n<p>Fictionaktig &#8211; fictional<\/p>\n\n\n\n<p>A fremme &#8211; to promote<\/p>\n\n\n\n<p>En problemstilling &#8211; an issue<\/p>\n\n\n\n<p>Bruk i \u00f8kende grad &#8211; increasingly used<\/p>\n\n\n\n<p>Tilbyr &#8211; offer<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 sikt &#8211; in the long run<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00e5r to spr\u00e5k kommer i kontakt med hverandre f\u00f8rer det ofte til at elementer overf\u00f8res fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norr\u00f8n, det spr\u00e5ket som ble snakket i Skandinavia for 1000\u00e5r siden. I dag g\u00e5r det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket \u00e5 bli aksepterte i skriftspr\u00e5ket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige spr\u00e5ket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere l\u00e5neord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker l\u00e5neord. <\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":159,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[87,88,13,31,32],"class_list":["post-426","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-engelsk","tag-grammatikk","tag-laneord","tag-norsk","tag-sprak"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>15 - Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15 - Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"N\u00e5r to spr\u00e5k kommer i kontakt med hverandre f\u00f8rer det ofte til at elementer overf\u00f8res fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norr\u00f8n, det spr\u00e5ket som ble snakket i Skandinavia for 1000\u00e5r siden. I dag g\u00e5r det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket \u00e5 bli aksepterte i skriftspr\u00e5ket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige spr\u00e5ket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere l\u00e5neord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker l\u00e5neord.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2020-05-25T14:09:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-11-30T12:39:29+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"2560\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"2560\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"6 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"15 &#8211; Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk\",\"datePublished\":\"2020-05-25T14:09:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:39:29+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/\"},\"wordCount\":1416,\"commentCount\":2,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg\",\"keywords\":[\"Engelsk\",\"grammatikk\",\"l\u00e5neord\",\"Norsk\",\"spr\u00e5k\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/\",\"name\":\"15 - Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg\",\"datePublished\":\"2020-05-25T14:09:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:39:29+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg\",\"width\":2560,\"height\":2560},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"15 &#8211; Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15 - Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"15 - Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"N\u00e5r to spr\u00e5k kommer i kontakt med hverandre f\u00f8rer det ofte til at elementer overf\u00f8res fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norr\u00f8n, det spr\u00e5ket som ble snakket i Skandinavia for 1000\u00e5r siden. I dag g\u00e5r det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket \u00e5 bli aksepterte i skriftspr\u00e5ket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige spr\u00e5ket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere l\u00e5neord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker l\u00e5neord.","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2020-05-25T14:09:00+00:00","article_modified_time":"2021-11-30T12:39:29+00:00","og_image":[{"width":2560,"height":2560,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"6 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"15 &#8211; Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk","datePublished":"2020-05-25T14:09:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:39:29+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/"},"wordCount":1416,"commentCount":2,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg","keywords":["Engelsk","grammatikk","l\u00e5neord","Norsk","spr\u00e5k"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/","name":"15 - Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg","datePublished":"2020-05-25T14:09:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:39:29+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/4213446-1586681213813-e4e8e138aed27-scaled.jpg","width":2560,"height":2560},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/15-engelske-laneord-pa-norsk\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"15 &#8211; Engelske l\u00e5neord p\u00e5 norsk"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/426","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=426"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/426\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2260,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/426\/revisions\/2260"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/159"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=426"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=426"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=426"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}