23 November 2020 | 53 minutes<\/p>\n\n\n\n\n\n
Hei! F\u00f8r vi begynner vil jeg minne dere p\u00e5 at dere finner episoden p\u00e5 nettstedet til podcasten. Jeg legger ved en link i deskripsjonen under. Ellers vil jeg bare si at dere kan st\u00f8tte podcasten p\u00e5 Patreon. Jeg setter veldig pris p\u00e5 alle som har valgt \u00e5 gj\u00f8re det allerede. Dere finner en link til Patreon i deskripsjonen. Kos dere med episoden!<\/p>\n\n\n\n
I denne episoden skal vi g\u00e5 igjennom et av de mest kjente norske eventyrene, nemlig \u00abSoria Moria slott\u00bb. Eventyret ble skrevet ned p\u00e5 1800-tallet, men er sannsynligvis mye eldre enn det. Alle nordmenn har h\u00f8rt om Soria Moria, selv om de kanskje ikke vet akkurat hva det er. I 2019 kom \u00abAskeladden 2\u00bb ut p\u00e5 kino i Norge. Filmen handler om Soria Moria slottet. Teodor Kittelsen, en kjent norsk maler, malte et av de mest kjente norske maleriene med dette eventyret som motiv. Det er dette maleriet jeg har brukt som bilde p\u00e5 denne episoden. N\u00e5 skal vi g\u00e5 igjennom eventyret og jeg kommer til \u00e5 stoppe opp og forklare vanskelige ord og uttrykk, i tillegg til \u00e5 komme med en kjapp oppsummering for hver del. F\u00f8rst tenkte jeg \u00e5 oppsummere hele eventyret.<\/p>\n\n\n\n
Eventyret handler om Halvor som reiser ut med en skipper for \u00e5 oppleve nye land. Etter en storm kommer de til et ukjent land. Halvor g\u00e5r rundt og utforsker. Til slutt kommer han til et slott der han finner ei prinsesse. Prinsessa ber Halvor om \u00e5 g\u00e5 ettersom det er et troll der, men Halvor er g\u00e5r ikke. Da f\u00e5r han beskjed om \u00e5 drikke en drikk og ta et sverd som henger p\u00e5 veggen. Halvor tar sverdet og bruker det til \u00e5 drepe trollet. Prinsessa blir veldig glad, men vil gjerne at Halvor ogs\u00e5 skal redde s\u00f8strene sine som er fanga i andre slott av andre troll. Halvor reiser til disse slottene og dreper trollene. Han redder alle prinsessene. Etter dette f\u00e5r han hjemlengsel, han vil gjerne reise hjem igjen for \u00e5 se familien sin. Han f\u00e5r en ring av prinsessene, men de sier at han ikke m\u00e5 nevne dem ettersom han da ikke kan komme tilbake.<\/p>\n\n\n\n
Halvor kommer hjem kledd i sv\u00e6rt fine kl\u00e6r. Familien kjenner han f\u00f8rst ikke igjen, men han sier s\u00e5 hvem han er. De blir sv\u00e6rt overrasket og \u00f8nsker \u00e5 vise ham til jentene i bygda. Halvor forteller disse jentene om prinsessene han har m\u00f8tt, noe som gj\u00f8r at prinsessene blir tryllet til stedet. Prinsessene tar ringen fra Halvor og forsvinner igjen. Siste del av eventyret handler om hvordan Halvor pr\u00f8ver \u00e5 leite etter prinsessene og Soria Moria slott. N\u00e5r ham kommer fram til slottet, ser han at det skal holdes et bryllup der. Han klarer \u00e5 stoppe bryllupet og gifter seg da med en av prinsessene. Slik slutter eventyret. La oss h\u00f8re det faktiske eventyret.<\/p>\n\n\n\n
Det var en gang et par folk som hadde en s\u00f8nn, og han hette Halvor. Like fra <\/strong>han var sm\u00e5gutt, ville han aldri ta seg noe til<\/strong>, men satt bare og raket i asken. Foreldrene satte ham bort i mange slags l\u00e6re<\/strong>; men Halvor stanset ikke noen steds, for n\u00e5r han hadde v\u00e6rt borte i noen dager, r\u00f8mte han av l\u00e6ren, l\u00f8p hjem og satte seg i grua til \u00e5 grave i asken igjen. Men s\u00e5 kom en gang en skipper<\/strong> og spurte Halvor om han ikke hadde lyst til \u00e5 bli med ham og fare til sj\u00f8s<\/strong> og se fremmede land. Jo, det hadde Halvor lyst til, da var han ikke lenge uferdig.<\/em><\/p>\n\n\n\n Like fra<\/strong> = fra og med<\/p>\n\n\n\n Ta seg noe til<\/strong> = gj\u00f8re noe<\/p>\n\n\n\n Sette bort i mange slags l\u00e6re<\/strong> = sendt ham til mange steder for \u00e5 l\u00e6re (spesielt praktiske ferdigheter som h\u00e5ndtverk)<\/p>\n\n\n\n Skipper <\/strong>= sj\u00f8mann p\u00e5 ei skute<\/p>\n\n\n\n Fare til sj\u00f8s<\/strong> = Reise med b\u00e5t p\u00e5 sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n Her blir vi presentert for Halvor, hovedpersonen, som virker som en ganske h\u00e5pl\u00f8s gutt. Han r\u00f8mmer bare fra l\u00e6reren og holder p\u00e5 med aska hele dagen. Det er interessant \u00e5 se at Halvor er sv\u00e6rt lik Askeladden som er hovedpersonen i mange andre norske eventyr. Begge liker \u00e5 holde p\u00e5 i aska og de blir ogs\u00e5 ofte kritisert av egen familie. Likevel er det noe som skal forandre skjebnen til Halvor, nemlig at han m\u00f8ter en skipper, sj\u00f8mann, og blir med ham i b\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n Hvor de seilte, har jeg ikke h\u00f8rt; men langt om lenge<\/strong> kom det en sterk storm, og da den var over og det ble stilt igjen, visste de ikke hvor de var; de hadde drevet opp mot<\/strong> en fremmed kyst, som ingen av dem var kjent p\u00e5.<\/em><\/p>\n\n\n\n Da det var s\u00e5 stilt at det ikke r\u00f8rte seg en fj\u00e6r, ble de liggende her, og Halvor ba skipperen om han fikk lov \u00e5 g\u00e5 i land<\/strong> og se seg om, for han ville heller g\u00e5 enn ligge og sove. \u00abSynes du du kan vise deg for folk,\u00bb sa skipperen, \u00abdu har jo ikke annet til kl\u00e6r enn de fillene<\/strong> du st\u00e5r og g\u00e5r i.\u00bb Halvor ble ved sitt<\/strong> han, og s\u00e5 fikk han da lov til slutt; men han skulle komme tilbake igjen n\u00e5r det bl\u00e5ste opp. S\u00e5 gikk han da, og det var et vakkert land; overalt der han kom fram, var det store sletter med \u00e5krer og enger, men folk s\u00e5 han ingen av. S\u00e5 tok det p\u00e5 \u00e5 bl\u00e5se, men Halvor syntes ikke han hadde sett nok enn\u00e5, og han ville gjerne g\u00e5 litt lenger, for \u00e5 se om han ikke kunne finne folk. Om en stund kom han p\u00e5 en stor vei, som var s\u00e5 jevn<\/strong> at en gjerne kunne trille<\/strong> et egg p\u00e5 den. Denne veien gikk n\u00e5 Halvor etter, og da det led p\u00e5 kvelden<\/strong>, s\u00e5 han et stort slott langt borte, og det lyste det ut av. Han hadde g\u00e5tt hele dagen og ikke hatt noe videre niste<\/strong> med seg heller, og han var dyktig sulten<\/strong>; men dess<\/strong> n\u00e6rmere han kom til slottet, dess reddere ble han ogs\u00e5.<\/em><\/p>\n\n\n\n Langt om lenge<\/strong> \u2013 etter en god stund med tid.<\/p>\n\n\n\n Drevet opp mot<\/strong> \u2013 skipet flyter mot.<\/p>\n\n\n\n G\u00e5 i land<\/strong> \u2013 p\u00e5 norsk sier vi at skipet g\u00e5r i land n\u00e5r man g\u00e5r fra sj\u00f8en til land.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 ha p\u00e5 seg filler<\/strong> \u2013 filler betyr i dette tilfellet \u00e5 ha sv\u00e6rt hullete og slitne kl\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n Bli ved sitt<\/strong> \u2013 Dette betyr at noen st\u00e5r ved sitt og nekter \u00e5 gi seg.<\/p>\n\n\n\n Jevn <\/strong>\u2013 flat og uten kanter og humper.<\/p>\n\n\n\n Trille<\/strong> \u2013 Rulle noe bortover, spesielt brukt om runde gjenstander.<\/p>\n\n\n\n Led p\u00e5 kvelden<\/strong> \u2013 begynner \u00e5 bli kveld.<\/p>\n\n\n\n Niste<\/strong> \u2013 Matpakke<\/p>\n\n\n\n Dyktig sulten<\/strong> \u2013 veldig sulten. Dyktig blir her brukt som en forsterker av sulten, alts\u00e5 veldig sulten. Dette er ikke en vanlig bruk av ordet \u00abdyktig\u00bb, og jeg ville nok aldri ha sagt dette selv. Men man kan si det dersom man vil gj\u00f8re spr\u00e5ket sitt mer spennende.<\/p>\n\n\n\n Dess … dess<\/strong> \u2013 dette er en konstruksjon p\u00e5 norsk som betyr \u00abjo mer et eller anna, jo et eller anna ble han\u00bb for eksempel \u00abjo n\u00e6rmere han kom slottet, jo reddere ble han\u00bb eller \u00abdess n\u00e6rmere han kom slottet, dess reddere ble han\u00bb. Han ble reddere og reddere jo n\u00e6rmere han kom slottet.<\/p>\n\n\n\n Halvor g\u00e5r i land i det nye landet og ser seg rundt. Det er et sv\u00e6rt vakkert land, men han ser ingen folk. Plutselig ser han et slott som skinner langt borte. Han begynner \u00e5 g\u00e5 mot slottet, men blir reddere og reddere jo n\u00e6rmere han kommer. Det er veldig typisk i eventyr at man ikke spesifiserer stedet handlingen foreg\u00e5r. For eksempel vet vi ikke hvor Halvor befinner seg, men bare at det er langt borte fra hans hjemsted.<\/p>\n\n\n\n I slottet brant det p\u00e5 varmen<\/strong>, og Halvor gikk inn i kj\u00f8kkenet, som var s\u00e5 gildt<\/strong> at han aldri hadde sett s\u00e5 gildt et kj\u00f8kken; der var kj\u00f8rel<\/strong> b\u00e5de av gull og s\u00f8lv, men folk var der ingen av. Da Halvor hadde st\u00e5tt der en stund, og ingen kom ut, gikk han bort og lukket p\u00e5 en d\u00f8r; der inne satt en prinsesse og spant p\u00e5 en rokk<\/strong>.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abNei, nei da!\u00bb ropte hun, \u00abt\u00f8r det komme kristne folk<\/strong> hit? Men det er nok best du g\u00e5r igjen, dersom ikke trollet skal sluke deg; for her bor et troll med tre hoder.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abJeg er like glad<\/strong> om han hadde fire \u00f2g, s\u00e5 skulle jeg ha lyst til \u00e5 se den karen\u00bb, sa gutten, \u00abog jeg g\u00e5r ikke, jeg har ikke noe vondt gjort; men mat f\u00e5r du gi meg, for jeg er f\u00e6lt sulten<\/strong>.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Da Halvor hadde spist seg mett, sa prinsessen til ham at han fikk pr\u00f8ve om han kunne svinge sverdet som hang p\u00e5 veggen; nei, han kunne ikke svinge det, han kunne ikke l\u00f8fte det engang.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abJa\u00bb, sa prinsessen, \u00abs\u00e5 f\u00e5r du ta deg en slurk<\/strong> av den flasken som henger ved siden, for deg gj\u00f8r trollet n\u00e5r han skal ut og bruke sverdet.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Halvor tok seg en slurk, og straks kunne han svinge sverdet som ingen ting. N\u00e5 mente han, skulle trollet komme tidsnok<\/strong>.<\/em><\/p>\n\n\n\n Brant det p\u00e5 varmen<\/strong> \u2013 En varmekilde (for eksempel et b\u00e5l) brant og ga varme fra seg.<\/p>\n\n\n\n Gildt<\/strong> \u2013 I denne sammenhengen stort og fint. Dette er et ganske uvanlig ord \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 bokm\u00e5l, men det er sv\u00e6rt vanlig p\u00e5 mi dialekt, men jeg bruker det litt annerledes.<\/p>\n\n\n\n Kj\u00f8rel<\/strong> \u2013 Kar til \u00e5 oppbevare noe i, alts\u00e5 ha noe i.<\/p>\n\n\n\n Rokk<\/strong> \u2013 Et gammelt redskap brukt til \u00e5 spinne tr\u00e5d med. Det er dette Tornerose (eller Sleaping Beauty) stikker seg p\u00e5 i det franske eventyret.<\/p>\n\n\n\n Kristne folk<\/strong> \u2013 i denne sammenhengen betyr det vanlige folk. Dette er ganske vanlig \u00e5 h\u00f8re i eventyr, men det er ikke noe man sier i moderne norsk. Uttrykket kommer nok fra ei tid da alle i Norge var kristne. Dette eventyret ble skrevet ned p\u00e5 1800-tallet.<\/p>\n\n\n\n V\u00e6re like glad<\/strong> \u2013 ikke bry seg.<\/p>\n\n\n\n F\u00e6lt sulten<\/strong> \u2013 Veldig sulten. Dette ligner p\u00e5 \u00abdyktig sulten\u00bb, alts\u00e5 at \u00abf\u00e6lt\u00bb blir brukt som en forsterket av \u00absulten\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Ta seg en slurk av noe<\/strong> \u2013 drikke litt av noe.<\/p>\n\n\n\n Tidsnok<\/strong> \u2013 I denne sammenhengen blir det brukt som \u00abom ikke lenge\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Halvor g\u00e5r inn i slottet og inn p\u00e5 et sv\u00e6rt stort og vakkert kj\u00f8kken. Likevel ser han ikke noen folk der. Han g\u00e5r litt rundt og m\u00f8ter til slutt ei prinsesse. Prinsessa er fanga av et troll med tre hoder, men Halvor er ikke redd. Han drikker litt av ei flaske som prinsessa gir ham, og klarer da \u00e5 l\u00f8fte sverdet som henger p\u00e5 veggen. Da er han klar til \u00e5 sloss mot trollet. I norske eventyr er det veldig vanlig at det er et troll som er hovedfienden.<\/p>\n\n\n\n Rett som det var, kom<\/strong> trollet susende<\/strong>; Halvor bakom d\u00f8ren.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abHuttetu<\/strong>! her lukter s\u00e5 kristen manns blod!\u00bb sa trollet, og satte hodet inn igjennom d\u00f8ren<\/strong>.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abJa, det skal du bli var\u00bb, sa Halvor, og hugg alle hodene av det.<\/em><\/p>\n\n\n\n Prinsessen ble s\u00e5 glad for det hun var frelst<\/strong>, at hun b\u00e5de danset og sang; men s\u00e5 kom hun til \u00e5 tenkte p\u00e5 s\u00f8strene sine, og s\u00e5 sa hun: \u00abGi n\u00e5<\/strong> s\u00f8strene mine ogs\u00e5 var frelst!\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abHvor er de henne?\u00bb spurte Halvor.<\/em><\/p>\n\n\n\n Ja, s\u00e5 fortalte hun det; den ene var inntatt<\/strong> av et troll p\u00e5 et slott som var seks mil borte, og den andre var inntatt p\u00e5 et slott som var ni mil bortenfor det igjen.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abMen n\u00e5\u00bb, sa hun, \u00abm\u00e5 du f\u00f8rst hjelpe meg \u00e5 f\u00e5 ut dette skrovet<\/strong> her.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Ja, Halvor var s\u00e5 sterk; han <\/em>subbet<\/strong> allting bort og gjorde det ryddig og rent i en ruff<\/strong>.<\/em><\/p>\n\n\n\n S\u00e5 levde han godt og vel, og neste morgen la han avsted<\/strong> i gr\u00e5lysningen<\/strong>; han hadde ingen ro p\u00e5 seg, han gikk og han sprang hele dagen. Da han fikk se slottet, ble han litt redd igjen; det var mye gildere enn det andre; men her var det heller ikke et menneske \u00e5 se. S\u00e5 gikk Halvor inn i kj\u00f8kkenet, og han stanset ikke der heller, men gikk like inn.<\/em><\/p>\n\n\n\n Komme susende<\/strong> \u2013 Komme veldig br\u00e5tt inn og med stor fart.<\/p>\n\n\n\n Huttetu <\/strong>\u2013 Det er en interjeksjon, eller et utbruddsord som uff eller au, og blir brukt for \u00e5 uttrykke uhygge eller forferdelse. P\u00e5 norsk blir det av og til brukt til \u00e5 uttrykke gr\u00f8ss av kulde i uttrykket \u00abhuttemegtu\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Satte hodet inn igjennom d\u00f8ren<\/strong> \u2013 kom med hodet inn gjennom d\u00f8ra.<\/p>\n\n\n\n Frelst<\/strong> \u2013 Redda. Ordet blir ofte brukt i religi\u00f8s forstand: at noen har frelst noen, alts\u00e5 redda de fra evig pine i etterlivet.<\/p>\n\n\n\n Gi n\u00e5<\/strong> \u2013 Denne konstruksjonen blir brukt i begynnelsen av en setning for \u00e5 uttrykke noe hypotetisk og \u00f8nskelig. For eksempel \u00abgi n\u00e5 at du var her\u00bb. Du er ikke her, men jeg skulle \u00f8nske at du var det.<\/p>\n\n\n\n Inntatt<\/strong> \u2013 Her blir det brukt som \u00abtatt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Skrovet<\/strong> \u2013 Et d\u00f8dt og \u00e5pent dyr. Her blir det brukt til \u00e5 beskrive den d\u00f8de kroppen til trollet.<\/p>\n\n\n\n Subbe<\/strong> \u2013 G\u00e5 med f\u00f8ttene langs bakken uten \u00e5 l\u00f8fte beina.<\/p>\n\n\n\n I en ruff<\/strong> \u2013 I en fart, alts\u00e5 veldig kjapt.<\/p>\n\n\n\n Legge av sted<\/strong> \u2013 g\u00e5 ut p\u00e5 en ferd.<\/p>\n\n\n\n Gr\u00e5lysningen<\/strong> \u2013 F\u00f8rste lys av dag, alts\u00e5 ved soloppgang.<\/p>\n\n\n\n Halvor dreper trollet og redder prinsessa. Prinsessa er glad, men tenker ogs\u00e5 p\u00e5 sine to s\u00f8stre som er fanga av andre troll i andre slott. Halvor reiser for \u00e5 befri s\u00f8strene til prinsessa. Han g\u00e5r inn i et slott som er enda st\u00f8rre og vakrere enn det han nettopp var i.<\/p>\n\n\n\n \u00abNei, t\u00f8r det komme kristne folk hit da?\u00bb ropte prinsessen. \u00abJeg vet ikke hvor lenge det er siden jeg kom hit; men i all den tid har jeg ikke sett et kristent menneske. Det er nok best du ser \u00e5 komme avsted igjen<\/strong>, for her bor et troll som har seks hoder.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abNei, jeg g\u00e5r ikke\u00bb, sa Halvor, \u00abom han s\u00e5 hadde seks til.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abHan tar og sluker<\/strong> deg levende\u00bb, sa prinsessen.<\/em><\/p>\n\n\n\n Men det hjalp ikke: Halvor ville ikke g\u00e5, han var ikke redd for trollet; men mat og drikke ville han ha, for han var sulten etter reisen.<\/em><\/p>\n\n\n\n Ja, han fikk s\u00e5 mye han ville ha; men s\u00e5 ville prinsessen ha ham til \u00e5 g\u00e5 igjen.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abNei\u00bb, sa Halvor, \u00abjeg g\u00e5r ikke, for jeg har ikke noe vondt gjort, og jeg har ikke noe \u00e5 v\u00e6re redd for.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abHan sp\u00f8r ikke etter det\u00bb, sa prinsessen, \u00abfor han tar deg uten b\u00e5de lov og rett<\/strong>; men siden du ikke vil g\u00e5, s\u00e5 pr\u00f8v om du kan svinge det sverdet som trollet bruker i krigen.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Han kunne ikke svinge sverdet; men s\u00e5 sa prinsessen at han skulle ta seg en slurk av flasken som hang ved siden av det, og da han hadde gjort det, kunne han svinge det.<\/em><\/p>\n\n\n\n Rett som det var<\/em><\/strong>, s\u00e5 kom trollet; det var s\u00e5 stort og digert<\/strong> at det m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 siden for \u00e5 komme inn gjennom d\u00f8ren. Da trollet fikk det f\u00f8rste hodet inn, s\u00e5 ropte det: \u00abHuttetu! her lukter s\u00e5 kristen manns blod!\u00bb Med det samme hugg Halvor av det f\u00f8rste hodet, og s\u00e5 alle de andre. Prinsessen ble s\u00e5 glad at hun ikke visste hva ben hun skulle st\u00e5 p\u00e5; men s\u00e5 kom hun til \u00e5 tenkte p\u00e5 s\u00f8strene sine, og s\u00e5 \u00f8nsket hun at de ogs\u00e5 var frelst. Halvor mente det kunne nok bli r\u00e5d til det<\/strong>, og ville avsted straks; men f\u00f8rst m\u00e5tte han n\u00e5 hjelpe prinsessen med \u00e5 f\u00e5 bort kroppen av trollet, og s\u00e5 ga han seg p\u00e5 veien<\/strong> den andre morgenen.<\/em><\/p>\n\n\n\n Komme av sted igjen<\/strong> \u2013 det betyr fortsette videre.<\/p>\n\n\n\n Sluke <\/strong>\u2013 svelge gr\u00e5dig og kjapt.<\/p>\n\n\n\n Uten b\u00e5de lov og rett<\/strong> \u2013 Uten \u00e5 bry seg om hva som er lov. Prinsessa sier at trollet ikke kommer til \u00e5 bry seg om Halvor ikke har gjort noe galt.<\/p>\n\n\n\n Rett som det var<\/strong> \u2013 plutselig.<\/p>\n\n\n\n Digert<\/strong> \u2013 synonym til stort.<\/p>\n\n\n\n Kunne nok bli r\u00e5d til det<\/strong> \u2013 skal nok klare \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p>\n\n\n\n Gi seg p\u00e5 vegen<\/strong> \u2013 begynne \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Halvor kommer til det andre slottet der han m\u00f8ter ei ny prinsesse. Han tar sverdet og kapper av hodene til trollet som kommer inn. Trollet i dette slottet var enda st\u00f8rre og hadde enda flere hoder, men Halvor klarer \u00e5 drepe det. Situasjonen her ligner mye p\u00e5 det f\u00f8rste slottet, bare at slottet er enda litt st\u00f8rre og trollet enda litt skumlere. Slik repetisjon er vanlig i eventyr. Til slutt g\u00e5r Halvor videre for \u00e5 drepe det siste trollet. <\/p>\n\n\n\n Det var langt til slottet, og han b\u00e5de gikk og sprang for \u00e5 komme fram i tide. I kveldingen fikk han se slottet, og det var mye gildere enn de andre to. N\u00e5 var han nesten ikke<\/strong> det grann<\/strong> redd, men gikk gjennom kj\u00f8kkenet og like inn. Der satt en prinsesse som var s\u00e5 vakker at det ikke var m\u00e5te p\u00e5 det.<\/em><\/p>\n\n\n\n Hun sa n\u00e5 like ens<\/strong> som de andre, at der ikke hadde v\u00e6rt kristne folk siden hun kom der, og ba ham g\u00e5 igjen, for ellers slukte trollet ham levende; det hadde ni hoder, sa hun.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abJa, om det har ni til de ni, og enda ni til, s\u00e5 g\u00e5r ikke jeg\u00bb, sa Halvor og ga seg til \u00e5 st\u00e5 ved ovnen.<\/em><\/p>\n\n\n\n Prinsessen ba ham s\u00e5 vakkert at han skulle g\u00e5, men Halvor ble ved sitt, han, og sa: \u00abLa ham komme, n\u00e5r han vil.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n S\u00e5 ga hun ham trollsverdet, og ba ham ta seg en slurk av flasken s\u00e5 han kunne svinge det.<\/em><\/p>\n\n\n\n Rett som det var, kom trollet s\u00e5 det suste av det<\/strong>; det var enda st\u00f8rre og digrere enn begge de andre to, og det m\u00e5tte ogs\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 siden for \u00e5 komme inn igjennom d\u00f8ren. \u00abHuttetu! her lukter s\u00e5 kristen manns blod,\u00bb sa det. Med det samme hugg Halvor av det f\u00f8rste hodet, og siden alle de andre, men det siste var det seigeste<\/strong> av dem alle, og det var det tyngste arbeid Halvor noen tid hadde gjort, \u00e5 f\u00e5 det av, enda han nok syntes han skulle ha krefter ogs\u00e5.<\/em><\/p>\n\n\n\n N\u00e5 kom da alle prinsessene sammen p\u00e5 slottet, og de var s\u00e5 glade som de aldri hadde v\u00e6rt i all sin tid, og de var glad i Halvor og han i dem, og han kunne f\u00e5 den han best kunne like; men den yngste var mest glad i ham av alle tre.<\/em><\/p>\n\n\n\n Ikke det grann<\/strong> \u2013 Ikke litt engang.<\/p>\n\n\n\n Like ens<\/strong> \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n Kom s\u00e5 det suste av det<\/strong> \u2013 kom veldig kjapt.<\/p>\n\n\n\n Seig<\/strong> \u2013 Her blir det brukt som sterkt og utholdende. Det siste hodet til det siste trollet var det st\u00f8rste og seigeste, alts\u00e5 det vanskeligste \u00e5 kappe av.<\/p>\n\n\n\n Halvor kommer til det siste slottet som er det st\u00f8rste og vakreste av dem alle. Ogs\u00e5 her m\u00f8ter han ei prinsesse som pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 g\u00e5 videre ettersom det er et troll med ni hoder der. Halvor er ikke redd, og han f\u00e5r trollsverdet og tar en slurk av drikken. Igjen klarer han \u00e5 drepe trollet og befri prinsessa. N\u00e5 er alle prinsessene fri, og de er alle samla p\u00e5 slottet. Halvor f\u00e5r velge den han liker best av prinsessene som er den yngste av dem.<\/p>\n\n\n\n Halvor gikk der og var s\u00e5 rar av seg; han var s\u00e5 stur<\/strong> og stille; s\u00e5 spurte prinsessene ham hva det var han stundet etter<\/strong>, og om han ikke likte \u00e5 v\u00e6re hos dem. Jo, det likte han nok, for de hadde jo nok \u00e5 leve av, og han hadde det godt og vel i alle m\u00e5ter, men han stundet s\u00e5 hjem, for han hadde foreldre i live, og dem hadde<\/strong> han slik hug<\/strong> til \u00e5 se igjen. Det mente de vel kunne la seg gj\u00f8re; \u00abdu skal komme uskadd b\u00e5de fram og tilbake igjen, dersom du vil lyde<\/strong> v\u00e5rt r\u00e5d\u00bb, sa prinsessene. Ja, han skulle ikke gj\u00f8re annet enn det de ville. S\u00e5 kledde de ham opp, s\u00e5 han ble s\u00e5 gild som en kongss\u00f8nn, og s\u00e5 satte de en ring p\u00e5 fingeren hans, og den var slik at han kunne \u00f8nske seg b\u00e5de fram og tilbake med den; men de sa han m\u00e5tte ikke kaste den bort, og ikke nevne navnene deres, for s\u00e5 var det slutt p\u00e5 hele herligheten<\/strong>; og da fikk han aldri se dem mer.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abGi jeg n\u00e5 var hjemme, og hjemme var her!\u00bb sa Halvor, og s\u00e5 som han hadde \u00f8nsket, gikk det ogs\u00e5, han sto utenfor stuen hos foreldrene sine f\u00f8r han visste ord av det<\/strong>. Det var i m\u00f8rkningen om kvelden, og da de s\u00e5 det kom inn en slik gild, staselig fremmedfant<\/strong>, ble de s\u00e5 rent forfjamset<\/strong> og tok til b\u00e5de \u00e5 bukke og neie.<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n Stur<\/strong> \u2013 Trist.<\/p>\n\n\n\n Stunde etter<\/strong> \u2013 lengte etter.<\/p>\n\n\n\n Ha hug til<\/strong> \u2013ha lyst til.<\/p>\n\n\n\n Lyde noe<\/strong> \u2013 Lyde v\u00e5rt r\u00e5d betyr \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5det. Halvor m\u00e5 lyde r\u00e5det til prinsessene, alts\u00e5 gj\u00f8re det prinsessene har sagt at han skal gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n Herligheten<\/strong> \u2013 Noe som er sv\u00e6rt vakkert og skj\u00f8nt.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8r han visste ordet av det<\/strong> \u2013 sv\u00e6rt kjapt.<\/p>\n\n\n\n Fremmedfant <\/strong>\u2013 fremmed mann. Fant blir ofte brukt som et litt nedlatende ord om fyr eller kar.<\/p>\n\n\n\n Forfjamsa<\/strong> \u2013 Forvirra.<\/p>\n\n\n\n Bukke og neie<\/strong> \u2013Bukke betyr \u00e5 b\u00f8ye ryggen i respekt for noen, mens neie betyr \u00e5 b\u00f8ye kn\u00e6rne i respekt for noen. Menn bukker og kvinner neier.<\/p>\n\n\n\n Selv om Halvor er p\u00e5 et fantastisk sted med prinsessene, savner han familien sin. Han f\u00e5r en ring av prinsessene og sv\u00e6rt fine kl\u00e6r slik at han ser ut som en rik kongss\u00f8nn. Han bruker ringen til \u00e5 komme hjem igjen. Han m\u00e5 likevel v\u00e6re forsiktig slik at han ikke nevner prinsessene. Dersom han gj\u00f8r det, f\u00e5r han aldri se dem igjen. N\u00e5r Halvor m\u00f8ter foreldrene sine, kjenner de ham ikke igjen og begynner \u00e5 bukke og neie for ham ettersom han ser ut som en kongss\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n Halvor spurte om han ikke kunne bli der og f\u00e5 hus natten over<\/strong>.<\/em><\/p>\n\n\n\n Nei, det kunne han