{"id":716,"date":"2021-01-04T06:55:00","date_gmt":"2021-01-04T05:55:00","guid":{"rendered":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?p=716"},"modified":"2021-11-30T13:47:36","modified_gmt":"2021-11-30T12:47:36","slug":"47-samisk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/47-samisk\/","title":{"rendered":"47 &#8211; Samisk"},"content":{"rendered":"<p>4 januar 2021 | 35 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-6475 a, .pp-modal-window .modal-6475 a, .pp-modal-window .aux-modal-6475 a, #pp-podcast-6475 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-6475:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-6475:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-6475:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-6475 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-6475 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-6475 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-6475 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-6475 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6475.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-6475 .episode-list__load-more, #pp-podcast-6475:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-6475 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6475:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-6475.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-6475.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-6475.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-6475.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-6475.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-6475.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-6475 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-6475 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-6475 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6475 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-6475 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-6475 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-6475 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-6475 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-6475 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-6475 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-6475.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-6475.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-6475.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-6475.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-6475.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-6475.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6475.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6475.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-6475, .modal-6475, .aux-modal-6475 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-6475\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-6475-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;47 &#8211; Samisk&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;Epost: Laernorsknaa@gmail.com&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Teksten til episoden: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/?p=716\\&quot; target=\\&quot;_blank\\&quot; rel=\\&quot;external noreferrer noopener\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/&lt;strong&gt;47-samisk&lt;\\\/strong&gt;\\\/&lt;\\\/a&gt;\\n&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i sv\\u00e6rt lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen \\u00e5r. Historisk har samane f\\u00f8rst og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem fr\\u00e5 Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg p\\u00e5 over fem millionar, s\\u00e5 er det ikkje s\\u00e5 mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I f\\u00f8lgje ei myte skal den f\\u00f8rste kongen i Noreg, Harald H\\u00e5rfagre fr\\u00e5 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Sn\\u00f8frid.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Samane er alts\\u00e5 ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norr\\u00f8n-snakkande i s\\u00f8r. Men kvar kom samane fr\\u00e5? Samane utvandra fr\\u00e5 Volga-regionen i Russland for mange tusen \\u00e5r sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Spr\\u00e5ket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk spr\\u00e5k. Finsk-ugrisk er ein spr\\u00e5kfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder alts\\u00e5 at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med spr\\u00e5k som finsk, estisk og ungarsk som ogs\\u00e5 er finsk-ugriske spr\\u00e5k.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Likevel er ikkje samisk berre eit spr\\u00e5k. Samisk er ei gruppe av spr\\u00e5k som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er alts\\u00e5 ikkje ulike dialekter av same spr\\u00e5k, men forskjellige spr\\u00e5k. I alt er det ti samiske spr\\u00e5k. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske spr\\u00e5k og austsamiske spr\\u00e5k. Dei vestsamiskespr\\u00e5ka er nordsamisk, lulesamisk, s\\u00f8rsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk spr\\u00e5k. Andre austsamiskespr\\u00e5k er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske spr\\u00e5ka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, s\\u00f8rsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har d\\u00f8ydd ut her i landet.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk spr\\u00e5k. Det vil seie at det finnes omtrent 30 000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som ogs\\u00e5 kan skriva samisk. Dei samiske spr\\u00e5ka er alts\\u00e5 veldig sm\\u00e5 spr\\u00e5k. Nordsamisk er det st\\u00f8rste samiske spr\\u00e5ket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg \\u00e5 f\\u00e5 undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk ogs\\u00e5 l\\u00e6ra \\u00e5 lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som spr\\u00e5k. N\\u00e5r ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det st\\u00f8rste samiske spr\\u00e5ket. Likevel er det viktig \\u00e5 huska p\\u00e5 at det ogs\\u00e5 finnes andre samiske spr\\u00e5k.&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;04-01-2021&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/47---Samisk-eo0iif&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/24184847\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2020-11-19%2F4c182d77-fe03-5347-a3d5-7041afb27cbb.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:2877,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;35:10&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1609740000,&quot;key&quot;:&quot;aad1f58c76426e2c7ea0d20c2c620b50&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd.jpg 400w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;47 - Samisk&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/716&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-6475-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/24184847\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2020-11-19%2F4c182d77-fe03-5347-a3d5-7041afb27cbb.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">47 &#8211; Samisk<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>Epost: Laernorsknaa@gmail.com<\/p><p>Teksten til episoden: <a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/?p=716\" target=\"_blank\" rel=\"external noreferrer noopener\">https:\/\/laernorsknaa.com\/<strong>47-samisk<\/strong>\/<\/a><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i sv\u00e6rt lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen \u00e5r. Historisk har samane f\u00f8rst og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem fr\u00e5 Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg p\u00e5 over fem millionar, s\u00e5 er det ikkje s\u00e5 mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I f\u00f8lgje ei myte skal den f\u00f8rste kongen i Noreg, Harald H\u00e5rfagre fr\u00e5 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Sn\u00f8frid.<\/p><p>Samane er alts\u00e5 ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norr\u00f8n-snakkande i s\u00f8r. Men kvar kom samane fr\u00e5? Samane utvandra fr\u00e5 Volga-regionen i Russland for mange tusen \u00e5r sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Spr\u00e5ket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk spr\u00e5k. Finsk-ugrisk er ein spr\u00e5kfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder alts\u00e5 at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med spr\u00e5k som finsk, estisk og ungarsk som ogs\u00e5 er finsk-ugriske spr\u00e5k.<\/p><p>Likevel er ikkje samisk berre eit spr\u00e5k. Samisk er ei gruppe av spr\u00e5k som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er alts\u00e5 ikkje ulike dialekter av same spr\u00e5k, men forskjellige spr\u00e5k. I alt er det ti samiske spr\u00e5k. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske spr\u00e5k og austsamiske spr\u00e5k. Dei vestsamiskespr\u00e5ka er nordsamisk, lulesamisk, s\u00f8rsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk spr\u00e5k. Andre austsamiskespr\u00e5k er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske spr\u00e5ka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, s\u00f8rsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har d\u00f8ydd ut her i landet.<\/p><p>Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk spr\u00e5k. Det vil seie at det finnes omtrent 30 000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som ogs\u00e5 kan skriva samisk. Dei samiske spr\u00e5ka er alts\u00e5 veldig sm\u00e5 spr\u00e5k. Nordsamisk er det st\u00f8rste samiske spr\u00e5ket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg \u00e5 f\u00e5 undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk ogs\u00e5 l\u00e6ra \u00e5 lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som spr\u00e5k. N\u00e5r ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det st\u00f8rste samiske spr\u00e5ket. Likevel er det viktig \u00e5 huska p\u00e5 at det ogs\u00e5 finnes andre samiske spr\u00e5k.<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd.jpg 400w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1608368360305-a926ba47878fd-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"47 &#8211; Samisk\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Transcripci\u00f3n<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p>Hei og velkommen til ein ny episode! I denne episoden skal me snakka om samar, spesielt med fokus p\u00e5 samisk spr\u00e5k. F\u00f8r me byrjar  vil eg berre minna dykk  p\u00e5 at de kan finna teksten til episoden p\u00e5 nettstaden til podcasten. I tillegg vil eg berre  nemna at det er mogleg \u00e5 st\u00f8tta podcasten p\u00e5 Patreon. . Det er veldig kjekt \u00e5 sj\u00e5 at det allereie er fleire som har valt \u00e5 gjera det. De finn lenker til b\u00e5e  nettstaden og Patreon i deskripsjonen av episoden. Takk.<\/p>\n\n\n\n<p>I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i sv\u00e6rt lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen \u00e5r. Historisk har samane f\u00f8rst og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100&nbsp;000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem fr\u00e5 Noreg. I Noreg bur det ca. 50&nbsp;000 til 60&nbsp;000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg p\u00e5 over fem millionar, s\u00e5 er det ikkje s\u00e5 mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I f\u00f8lgje ei myte skal den f\u00f8rste kongen i Noreg, Harald H\u00e5rfagre fr\u00e5 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte  Sn\u00f8frid.<\/p>\n\n\n\n<p>Samane er alts\u00e5 ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norr\u00f8n-snakkande i s\u00f8r. Men kvar  kom samane fr\u00e5? Samane utvandra fr\u00e5 Volga-regionen i Russland for mange tusen \u00e5r sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Spr\u00e5ket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk spr\u00e5k. Finsk-ugrisk er ein spr\u00e5kfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder alts\u00e5 at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med spr\u00e5k som finsk, estisk og ungarsk som ogs\u00e5 er finsk-ugriske spr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n<p>Likevel er ikkje samisk berre eit spr\u00e5k. Samisk er ei gruppe av spr\u00e5k som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er alts\u00e5 ikkje ulike dialekter av same spr\u00e5k, men forskjellige spr\u00e5k. I alt er det ti samiske spr\u00e5k. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske spr\u00e5k og austsamiske spr\u00e5k. Dei vestsamiskespr\u00e5ka er nordsamisk, lulesamisk, s\u00f8rsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk spr\u00e5k. Andre austsamiskespr\u00e5k er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske spr\u00e5ka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, s\u00f8rsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har d\u00f8ydd ut her i landet.<\/p>\n\n\n\n<p>Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk spr\u00e5k. Det vil seie at det finnes omtrent 30&nbsp;000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som ogs\u00e5 kan skriva samisk. Dei samiske spr\u00e5ka er alts\u00e5 veldig sm\u00e5 spr\u00e5k. Nordsamisk er det st\u00f8rste samiske spr\u00e5ket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg \u00e5 f\u00e5 undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk ogs\u00e5 l\u00e6ra \u00e5 lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som spr\u00e5k. N\u00e5r ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det st\u00f8rste samiske spr\u00e5ket. Likevel er det viktig \u00e5 huska p\u00e5 at det ogs\u00e5 finnes andre samiske spr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n<p>Alle dei samiske spr\u00e5ka, unntatt nordsamisk, er alvorleg trua. Alvorleg trua spr\u00e5k er spr\u00e5k med sv\u00e6rt f\u00e5 brukarar, alts\u00e5 personar som framleis kan spr\u00e5ket. I tillegg er desse spr\u00e5ka som oftast berre snakka av vaksne og eldre personar. Det er alts\u00e5 f\u00e5 barn og yngre personar som l\u00e6rar spr\u00e5ka. Sannsynligvis kjem fleire av dei samiske spr\u00e5ka til \u00e5 bli utrydda i n\u00e6r framtid. For eksempel er det berre 600 personar som framleis brukar lulesamisk aktivt i Noreg. Lulesamisk blir ogs\u00e5 snakka i Sverige, men ikkje av mange. Det er nok sv\u00e6rt sannsynleg at lulesamisk kjem til \u00e5 d\u00f8y ut om ikkje lenge dersom det ikkje blir gjort noko drastisk. Fleire har engasjert seg for \u00e5 pr\u00f8va \u00e5 redda lulesamisk ved \u00e5 pr\u00f8va \u00e5 f\u00e5 yngre folk til \u00e5 l\u00e6ra det. Likevel kan det vera for seint allereie. Lulesamisk er eit spr\u00e5k med ulike dialekter, eit skriftspr\u00e5k og ein kultur av lulesamar. Mykje av dette kan g\u00e5 tapt dersom lulesamisk forsvinn.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8rsamisk blir ogs\u00e5 snakka i Noreg, men ogs\u00e5 det er eit alvorleg trua spr\u00e5k som kan forsvinna i n\u00e6rmaste framtid. Omtrent 1000 personar brukar s\u00f8rsamsik aktivt. Likevel er det fleire som pr\u00f8var \u00e5 redda s\u00f8rsamsik. Det er nok meir sannsynleg at s\u00f8rsamsik overlever enn lulesamisk. For eksempel laga NRK, den norske statskanalen, eit TV-program om det s\u00f8rsamsike spr\u00e5ket. Programmet heitar \u00abDen stille kampen: Kampen for spr\u00e5ket\u00bb og handlar om ein s\u00f8rsamisk familie som kjempar for at spr\u00e5ket deira skal overleva. NDLA, ei nettside med ressursar for bruk i den norske skulen, har ressursar for \u00e5 l\u00e6ra s\u00f8rsamisk. I tillegg er det fleire skilt p\u00e5 stadnamn og kommunenamn i Nord-Noreg som blir skrivne p\u00e5 b\u00e5e norsk og s\u00f8rsamisk. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Nordsamisk er det st\u00f8rste samiske spr\u00e5ket, og nesten alle som snakkar nordsamisk bur i Noreg. P\u00e5 grunnskulen i Noreg i 2010 var det over 2000 elevar som hadde oppl\u00e6ring i nordsamisk. Grunnskulen er \u00e5r ein til ti i det norske skulesystemet. Alts\u00e5 fr\u00e5 ein er 6 \u00e5r til ein er 16 \u00e5r gammal. Av dei som hadde oppl\u00e6ring i samisk p\u00e5 grunnskulen, var halvparten morsm\u00e5lsbrukarar. Alts\u00e5 var det ca. 1000 elevar i Noreg som fekk oppl\u00e6ring i samisk som var deira f\u00f8rstespr\u00e5k. Dei som har samisk som morsm\u00e5l snakkar som regel ogs\u00e5 norsk som morsm\u00e5l. Alts\u00e5 f\u00e5r dei to spr\u00e5k gratis kan ein nesten seie. S\u00e5 heldige, ikkje sant?<\/p>\n\n\n\n<p>I kommunane Karasjok og Kautokeino snakkar majoriteten nordsamsik som morsm\u00e5l. Desse kommunane ligg inne i landet i Finnmark og er nokre av dei kaldaste stadene i Noreg. Gjennomsnittstemperaturen pleier \u00e5 vera -20 gradar Celsius p\u00e5 vintrane. Karasjok har kulderekorden i Noreg. Kulerekord er den kaldaste temperaturen som nokon gong er m\u00e5lt. Det skjedde i Karasjok 6. februar 1886, alts\u00e5 for ganske lenge sidan. D\u00e5 blei det m\u00e5lt 51,4 minusgradar Celsius.<\/p>\n\n\n\n<p>I b\u00e5e Kautokeino og Karasjok snakkar dei aller fleste nordsamisk. Systera mi har faktisk vore i Kautokeino, og ho sa at ein berre h\u00f8yrte samisk rundt seg. For eksempel snakka dei samisk til kvarandre i butikkane, ikkje norsk. Folk som bur der kan sj\u00f8lvsagt norsk ogs\u00e5, men det verker som dei f\u00f8rst og fremst snakkar samisk med kvarandre. Dette visar at nordsamisk framleis er eit levande spr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n<p>Faktisk er nordsamisk det einaste samiske spr\u00e5ket som ikkje er alvorleg trua. Spr\u00e5ket er likevel klassifisert som trua, men i mindre grad enn dei andre samiske spr\u00e5ka. Det er derimot viktig \u00e5 framleis ha fokus p\u00e5 \u00e5 halda nordsamisk levande ved \u00e5 gje oppl\u00e6ring i spr\u00e5ket og f\u00e5 yngre folk til \u00e5 l\u00e6ra det. Korleis kan ein gjera det? Ein mogleg m\u00e5te er \u00e5 fokusera meir p\u00e5 samisk kultur og spr\u00e5k som noko positivt og som ein del av kultur og identitet. I tillegg er det viktig \u00e5 visa at samisk blir brukt i Noreg og i kultur. Ein m\u00e5te dette kan gjerast p\u00e5 er \u00e5 visa samisk i song, p\u00e5 TV og i samfunnet generelt.<\/p>\n\n\n\n<p>NRK har eigne nyhendesendingar p\u00e5 nordsamisk. Desse fokuserer p\u00e5 samar i Noreg, Sverige, Finland og Russland, alts\u00e5 ikkje berre om Noreg. Dette kan vera ein m\u00e5te \u00e5 byggja ein felles samisk identitet p\u00e5 tvers av landegrenser. P\u00e5 tvers av landegrenser tyder at ein hopp over landegrenser. \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 tvers av landegrenser vil seie at ein g\u00e5r utan \u00e5 tenkja p\u00e5 at det er landegrenser i vegen. Ein kan ogs\u00e5 h\u00f8yra samisk p\u00e5 radio. Faktisk har NRK ein eigen radiokanal p\u00e5 samisk.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg har samane eit eige sameting. Sametinget er i Finnmark og best\u00e5r av 39 representantar for samane. Desse 39 representantane blir valt av samar i Noreg. Sametinget si oppg\u00e5ve er \u00e5 passa p\u00e5 at samane sine interesser blir h\u00f8yrde i Noreg. Dei skal passa p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 samisk kultur, spr\u00e5k og interesser i Noreg. Sametinget blei oppretta i Noreg i 1989 og kan samanliknast med Stortinget, nasjonalforsamlinga i Noreg, berre for samane.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er ogs\u00e5 kjekt \u00e5 sj\u00e5 at samane har f\u00e5tt st\u00f8rre internasjonal interesse i dei seinare \u00e5ra. For eksempel laga Disney teiknefilmen \u00abFrost 2\u00bb. \u00abFrost 2\u00bb handlar om eit folkeslag som er tydeleg inspirert av samane. Faktisk jobba Disney saman med samemilj\u00f8et n\u00e5r dei laga filmen. Filmen har f\u00e5tt ros for si framvising av samisk kultur. \u00c5 f\u00e5 ros tyder at folk seier at noko er bra. I \u00abFrost 2\u00bb kan ein ogs\u00e5 h\u00f8yra songar som har element av joik i seg. Joik er ein tradisjonell samisk musikkform. \u00abFrost 2\u00bb er ogs\u00e5 den f\u00f8rste filmen som er dubba til nordsamisk. Dubba tyder at ein omsettar ein film til eit anna spr\u00e5k og les inn stemmane. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan samiske ungar f\u00e5 sj\u00e5 ein film p\u00e5 sitt eige spr\u00e5k. Forh\u00e5pentlegvis vil me f\u00e5 sj\u00e5 fleire filmar dubba til samisk i framtida. Her er eit likte klipp av den samiske dubben fr\u00e5 \u00abFrost 2\u00bb:<\/p>\n\n\n\n<p>Samisk kultur og spr\u00e5k har kanskje aldri vert s\u00e5 tydeleg i Noreg som i dag. Likevel er det ikkje berre positive tendensar ein kan sj\u00e5 i Noreg. NRK skreiv nettopp ein artikkel om Ann-Marie Dorph som er same. Ho bur i Troms\u00f8, den st\u00f8rste byen i Nord-Noreg, og den byen i Noreg med flest samar. Ho snakka samisk med nokre venner p\u00e5 ein buss i Troms\u00f8. D\u00e5 ho skulle g\u00e5 av bussen, var det ei eldre dame som sa til henne at: \u00abSamar h\u00f8yrer ikkje til nokre stader, og spesielt ikkje p\u00e5 bussen, der alle kan h\u00f8yra spr\u00e5ket\u00bb. Det var alts\u00e5 ei eldre dame som sa at Ann-Marie ikkje burde bruka samisk p\u00e5 bussen.<\/p>\n\n\n\n<p>Sj\u00f8lv om det er mange som har eit positivt syn p\u00e5 samar og samisk kultur og spr\u00e5k, er det framleis mange som ikkje liker samar. Dei fleste yngre er i dag positive til samar og samisk. Likevel er det ein del blant dei eldre som framleis har eit negativt syn p\u00e5 samisk og samar. P\u00e5 1800-talet og heilt fram til om lag (ca.) 1950, pr\u00f8vde Noreg \u00e5 assimilera samane. Alts\u00e5, staten pr\u00f8vde \u00e5 utrydda samisk kultur og spr\u00e5k. Ein \u00f8nska at samane skulle snakka norsk og gl\u00f8yma samisk kultur. Dette er noko eg kjem til \u00e5 laga ein episode om i framtida. Uansett visar denne hendinga p\u00e5 bussen at slike haldningar om samane framleis finnes i dag.<\/p>\n\n\n\n<p>Til slutt tenkte eg me kunne snakka litt kort om samisk spr\u00e5k, alts\u00e5 litt om grammatikk og syntaks. Dei f\u00f8rste b\u00f8kene p\u00e5 samisk kom faktisk allereie p\u00e5 1600-talet, s\u00e5 slik kan ein sj\u00e5 spr\u00e5kutviklinga til samisk heilt fr\u00e5 denne tida. Det er morosamt \u00e5 tenkja p\u00e5 at dei f\u00f8rste b\u00f8kene p\u00e5 norsk ikkje kom f\u00f8r p\u00e5 1800-talet. I Noreg skreiv ein dansk p\u00e5 1600-talet. Det var ikkje f\u00f8r p\u00e5 1800-talet at Noreg fekk sine eigne skriftspr\u00e5k, nynorsk og bokm\u00e5l. Men la oss sj\u00e5 litt p\u00e5 dei moderne samiske spr\u00e5ka, spesielt p\u00e5 nordsamisk ettersom det er det st\u00f8rste samiske spr\u00e5ket.<\/p>\n\n\n\n<p>Samisk spr\u00e5kpolitikk, alts\u00e5 korleis spr\u00e5ket skal skrivast, er ganske puristisk. Dette vil seie at spr\u00e5ket pr\u00f8ver \u00e5 ikkje ta inn for mange nye l\u00e5neord, men vel heller \u00e5 laga nye ord p\u00e5 eige spr\u00e5k. Dette kan likna litt p\u00e5 islandsk som ogs\u00e5 f\u00f8retrekk \u00e5 laga nye ord p\u00e5 for eksempel ny teknologi der dei brukar islandske ord. Likevel har samisk tatt inn fleire l\u00e5neord fr\u00e5 norsk. I tillegg er det interessant \u00e5 sj\u00e5 at samisk har ganske mange l\u00e5neord fr\u00e5 norr\u00f8nt. De hugsar kanskje at samar og vikingar hadde mykje kontakt med kvarandre? Dette er nok grunnen til at det er ein del norr\u00f8ne l\u00e5neord p\u00e5 samisk.<\/p>\n\n\n\n<p>Elles er samisk eit spr\u00e5k med mange ord for natur, dyreliv, terrenget rundt seg og sn\u00f8. Samar har lenge levd i tett samband med naturen. Dei har lenge levd i ein arktisk natur heilt nord i Noreg, Sverige, Finland og Russland. Spr\u00e5ket er difor rikt p\u00e5 ord som skildrar naturen og eit kaldt klima. For eksempel finnes det latterleg mange ord for sn\u00f8. Nokre eksempel er \u00abbaj\u00e1dat\u00bb som tyder eit lag med sn\u00f8 som skia ikkje dett ned i. Alts\u00e5 eit sn\u00f8lag som skia kan halda seg opp\u00e5. Eit anna eksempel er \u00ab\u010d\u00e1hcemuohtta\u00bb som er v\u00e5taktig sn\u00f8, spesielt slik sn\u00f8en er p\u00e5 v\u00e5ren. Eit siste eksempel er \u00abgoahp\u00e1lat\u00bb som er fuktig sn\u00f8 som fell ned og fester seg til alt. Dette er berre nokre f\u00e5 eksempel p\u00e5 sn\u00f8-relaterte ord p\u00e5 samisk.<\/p>\n\n\n\n<p>Samisk fungerer veldig annleis enn norsk. For eksempel pleiar orda \u00e5 vera veldig lange. Dette er kompliserte ord med fleire prefiksar og suffiksar. For eksempel kan ein leggja til ei ending p\u00e5 samiske substantiv for \u00e5 visa kven som eig det. I tillegg er det kasus p\u00e5 samisk. Det finnes sju kasusformar p\u00e5 nordsamisk. Kasus er ei b\u00f8yingsform av substantiv, adjektiv og pronomen som visar kva rolle det har i setninga. For eksempel om det er den som gjer verbet. Fleire indo-europeiske spr\u00e5k har kasussystem, for eksempel har tysk fire kasus, nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Litauisk har sju kasus. Kasussystemet p\u00e5 samisk fungerer likevel litt annleis enn det gjer p\u00e5 indo-europeiske spr\u00e5k. Mange pleier \u00e5 overdriva kor mange \u00abreelle\u00bb kasus det finnes p\u00e5 finsk-ugriske spr\u00e5k. Du har kanskje h\u00f8yrt at finsk har 10 eller 20 kasus? Dette stemmer ikkje heilt. S\u00e5 eg vil tru at desse sju kasusane p\u00e5 samisk kanskje ikkje er heilt det same som dei indo-europeiske kasusane.<\/p>\n\n\n\n<p>Noko som er veldig kult p\u00e5 samisk er at ein kan leggja til endingar p\u00e5 verb som endrar noko av tydinga. \u00abNjuikut\u00bb tyder \u00ab\u00e5 hoppe\u00bb p\u00e5 samisk. \u00abNjuiket\u00bb tyder \u00e5 hoppe berre \u00e9in gong, ikkje fleire gonger. \u00abnjuikkodit\u00bb tyder \u00e5 hoppe fleire gonger etter kvarandre. \u00abnjuikestit\u00bb tyder \u00e5 gjere eit lite hopp berre \u00e9in gong. \u00abnjuikulit\u00bb tyder \u00e5 gjere fleire raske hopp etter kvarandre. \u00abnjuikehit\u00bb tyder \u00e5 klara \u00e5 hoppa. Alts\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 hoppa. Det er ganske kult at nokre endingar kan endra s\u00e5 mykje.<\/p>\n\n\n\n<p>Trykket i samisk er alltid p\u00e5 f\u00f8rste stavinga i ordet. Dette gjer at det kanskje h\u00f8yrest litt hakkete ut fr\u00e5 eit norsk perspektiv. Norsk har trykk p\u00e5 ein av dei tre siste stavingane. Norske dialekter i Karasjok og Kautokeino og andre stader med mange samar, har ofte eit trykksystem som liknar meir p\u00e5 samisk. Her kan dykk f\u00e5 h\u00f8yra eit lite utdrag av korleis ei slik dialekt h\u00f8yrest ut:<\/p>\n\n\n\n<p>Eg h\u00e5par at de har f\u00e5tt eit lite innblikk i kor rikt og unikt samisk spr\u00e5k og kultur er. Det er ein del av Noreg og spesielt nordnorsk kultur. Kanskje nokre av dykk har lyst til \u00e5 l\u00e6ra dykk samisk i framtida? Uansett er det greitt \u00e5 veta litt om samane og samisk ettersom dei er ein viktig del av norsk historie og kultur.<\/p>\n\n\n\n<p>Me avsluttar der. De kan kontakta meg p\u00e5 epost. Epostadressa finn dykk i deskripsjonen av episoden. Me snakkast i neste episode. Ha det bra!<\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i sv\u00e6rt lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen \u00e5r. Historisk har samane f\u00f8rst og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem fr\u00e5 Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg p\u00e5 over fem millionar, s\u00e5 er det ikkje s\u00e5 mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I f\u00f8lgje ei myte skal den f\u00f8rste kongen i Noreg, Harald H\u00e5rfagre fr\u00e5 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Sn\u00f8frid. <\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":719,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[216,219,126,218,15,215,221,217,220],"class_list":["post-716","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-finnmark","tag-finsk-ugrisk","tag-lingvistikk","tag-nord-noreg","tag-nynorsk","tag-samisk","tag-sprakpolitikk","tag-troms","tag-urfolk"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>47 - Samisk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"47 - Samisk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i sv\u00e6rt lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen \u00e5r. Historisk har samane f\u00f8rst og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem fr\u00e5 Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg p\u00e5 over fem millionar, s\u00e5 er det ikkje s\u00e5 mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I f\u00f8lgje ei myte skal den f\u00f8rste kongen i Noreg, Harald H\u00e5rfagre fr\u00e5 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Sn\u00f8frid.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-01-04T05:55:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-11-30T12:47:36+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"640\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"896\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"12 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"47 &#8211; Samisk\",\"datePublished\":\"2021-01-04T05:55:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:47:36+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/\"},\"wordCount\":2737,\"commentCount\":6,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg\",\"keywords\":[\"Finnmark\",\"finsk-ugrisk\",\"lingvistikk\",\"Nord-Noreg\",\"nynorsk\",\"Samisk\",\"spr\u00e5kpolitikk\",\"Troms\",\"urfolk\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/\",\"name\":\"47 - Samisk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg\",\"datePublished\":\"2021-01-04T05:55:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:47:36+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg\",\"width\":640,\"height\":896},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"47 &#8211; Samisk\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"47 - Samisk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"47 - Samisk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i sv\u00e6rt lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen \u00e5r. Historisk har samane f\u00f8rst og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem fr\u00e5 Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg p\u00e5 over fem millionar, s\u00e5 er det ikkje s\u00e5 mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I f\u00f8lgje ei myte skal den f\u00f8rste kongen i Noreg, Harald H\u00e5rfagre fr\u00e5 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Sn\u00f8frid.","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2021-01-04T05:55:00+00:00","article_modified_time":"2021-11-30T12:47:36+00:00","og_image":[{"width":640,"height":896,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"12 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"47 &#8211; Samisk","datePublished":"2021-01-04T05:55:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:47:36+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/"},"wordCount":2737,"commentCount":6,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg","keywords":["Finnmark","finsk-ugrisk","lingvistikk","Nord-Noreg","nynorsk","Samisk","spr\u00e5kpolitikk","Troms","urfolk"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/","name":"47 - Samisk &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg","datePublished":"2021-01-04T05:55:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:47:36+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2020\/12\/7f778f829cdc85eda49e55611d88842e.jpg","width":640,"height":896},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/47-samisk\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"47 &#8211; Samisk"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/716","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=716"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/716\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2301,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/716\/revisions\/2301"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/719"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=716"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=716"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=716"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}