{"id":760,"date":"2021-01-11T06:57:00","date_gmt":"2021-01-11T05:57:00","guid":{"rendered":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?p=760"},"modified":"2021-11-30T13:47:43","modified_gmt":"2021-11-30T12:47:43","slug":"48-feminisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/48-feminisme\/","title":{"rendered":"48 &#8211; Feminisme"},"content":{"rendered":"<p>11 januar 2021 | 26 minutes<\/p>\n\n\n\t\t\t<style type=\"text\/css\">#pp-podcast-7896 a, .pp-modal-window .modal-7896 a, .pp-modal-window .aux-modal-7896 a, #pp-podcast-7896 .ppjs__more { color: #c8102e; } #pp-podcast-7896:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-7896:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-7896:not(.modern) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .modal-7896 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, .pp-modal-window .modal-7896 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, .pp-modal-window .modal-7896 .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus *, .pp-modal-window .aux-modal-7896 .pod-entry__play *, .pp-modal-window .aux-modal-7896 .pod-entry__play:hover * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-7896.postview .episode-list__load-more, .pp-modal-window .aux-modal-7896 .episode-list__load-more, #pp-podcast-7896:not(.modern) .ppjs__time-handle-content, .modal-7896 .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-7896:not(.modern) .ppjs__audio-time-rail, #pp-podcast-7896.lv3 .pod-entry__play, #pp-podcast-7896.lv4 .pod-entry__play, #pp-podcast-7896.gv2 .pod-entry__play, #pp-podcast-7896.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button, #pp-podcast-7896.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover, #pp-podcast-7896.modern.wide-player .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus, .pp-modal-window .modal-7896 button.episode-list__load-more, .pp-modal-window .modal-7896 .ppjs__audio-time-rail, .pp-modal-window .modal-7896 button.pp-modal-close { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-7896 .hasCover .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button { background-color: rgba(0, 0, 0, 0.5) !important; } .pp-modal-window .modal-7896 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .modal-7896 button.episode-list__load-more:focus, .pp-modal-window .aux-modal-7896 button.episode-list__load-more:hover, .pp-modal-window .aux-modal-7896 button.episode-list__load-more:focus { background-color: rgba( 200,16,46, 0.7 ) !important; } #pp-podcast-7896 .ppjs__button.toggled-on, .pp-modal-window .modal-7896 .ppjs__button.toggled-on, #pp-podcast-7896.playerview .pod-entry.activeEpisode, .pp-modal-window .modal-7896.playerview .pod-entry.activeEpisode { background-color: rgba( 200,16,46, 0.1 ); } #pp-podcast-7896.postview .episode-list__load-more { background-color: transparent !important; } #pp-podcast-7896.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button *, #pp-podcast-7896.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:hover *, #pp-podcast-7896.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio .ppjs__button.ppjs__playpause-button button:focus * { color: #c8102e !important; } #pp-podcast-7896.modern:not(.wide-player) .ppjs__time-handle-content { border-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-7896.modern:not(.wide-player) .ppjs__audio-time-rail { background-color: #c8102e !important; } #pp-podcast-7896, .modal-7896, .aux-modal-7896 { --pp-accent-color: #c8102e; }<\/style>\n\t\t\t<div id=\"pp-podcast-7896\" class=\"pp-podcast single-episode has-header header-hidden has-featured playerview media-audio\"  data-teaser=\"\" data-elength=\"25\" data-eunit=\"\" data-ppsdata=\"{&quot;ppe-7896-1&quot;:{&quot;title&quot;:&quot;48 &#8211; Feminisme&quot;,&quot;description&quot;:&quot;&lt;p&gt;You can write the questions in Norwegian or English, pick the one you prefer :)\\u00a0&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Epost: Laernorsknaa@gmail.com \\u00a0\\u00a0&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Teksten til episoden: &lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/48-feminisme\\\/\\&quot;&gt;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/48-feminisme\\\/&lt;\\\/a&gt;\\n&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;YouTube:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.youtube.com\\\/channel\\\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\\\/videos\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;strong&gt;St\\u00f8tt podkasten: &lt;\\\/strong&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Patreon:\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060https:\\\/\\\/www.patreon.com\\\/laernorsknaa\\u2060\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Donasjon (Paypal):\\u00a0&lt;a href=\\&quot;https:\\\/\\\/www.paypal.com\\\/donate\\\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\\&quot;&gt;\\u2060\\u2060Doner (paypal.com)\\u2060&lt;\\\/a&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Feminisme er en fellesbetegnelse p\\u00e5 sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. P\\u00e5 norsk sier vi gjerne likestilling, alts\\u00e5 at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet \\u00abfemina\\u00bb som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr \\u00abkvinne\\u00bb for \\u00e5 betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom b\\u00e5de menn og kvinner?&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Vi kaller det for \\u00abfeminisme\\u00bb fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som ogs\\u00e5 betydde \\u00e5 kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde f\\u00e6rre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for \\u00abfeminisme\\u00bb. La oss n\\u00e5 g\\u00e5 litt n\\u00e6rmere p\\u00e5 historien til feminisme.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden p\\u00e5 ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge f\\u00f8r 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen \\u00e5r siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde p\\u00e5 1300- og 1400-tallet i Frankrike, alts\\u00e5 i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den f\\u00f8rste feministiske filosofen. Det var veldig f\\u00e5 kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at ogs\\u00e5 kvinner burde f\\u00e5 utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente ogs\\u00e5 at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem.&lt;\\\/p&gt;\\n&lt;p&gt;P\\u00e5 slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte \\u00e5 skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde f\\u00e5tt til igjennom historien. Slik viste de at ogs\\u00e5 kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv ogs\\u00e5 at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.&lt;\\\/p&gt;\\n&quot;,&quot;author&quot;:&quot;Marius Stangeland&quot;,&quot;date&quot;:&quot;11-01-2021&quot;,&quot;link&quot;:&quot;https:\\\/\\\/podcasters.spotify.com\\\/pod\\\/show\\\/marius-stangeland\\\/episodes\\\/48---Feminisme-eon387&quot;,&quot;src&quot;:&quot;https:\\\/\\\/anchor.fm\\\/s\\\/19b5cbd8\\\/podcast\\\/play\\\/24922823\\\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-0-8%2F4dacfecf-ea81-57eb-b26a-7a45b40b90c5.mp3&quot;,&quot;featured&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652.jpg&quot;,&quot;featured_id&quot;:2876,&quot;mediatype&quot;:&quot;audio&quot;,&quot;season&quot;:0,&quot;categories&quot;:[],&quot;duration&quot;:&quot;25:57&quot;,&quot;episodetype&quot;:&quot;full&quot;,&quot;timestamp&quot;:1610344800,&quot;key&quot;:&quot;9025414f4502f64531f66edc911cc0f4&quot;,&quot;fset&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652.jpg 400w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652-300x300.jpg 300w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652-150x150.jpg 150w, https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/06\\\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652-100x100.jpg 100w&quot;,&quot;fratio&quot;:1},&quot;load_info&quot;:{&quot;loaded&quot;:1,&quot;displayed&quot;:1,&quot;offset&quot;:0,&quot;maxItems&quot;:1,&quot;src&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;step&quot;:1,&quot;sortby&quot;:&quot;sort_date_desc&quot;,&quot;filterby&quot;:&quot;48 - Feminisme&quot;,&quot;fixed&quot;:&quot;&quot;,&quot;args&quot;:{&quot;imgurl&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;imgset&quot;:&quot;&quot;,&quot;display&quot;:&quot;&quot;,&quot;hddesc&quot;:0,&quot;hdfeat&quot;:0,&quot;oricov&quot;:&quot;https:\\\/\\\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\\\/production\\\/podcast_uploaded\\\/4213446\\\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg&quot;,&quot;elength&quot;:25}},&quot;rdata&quot;:{&quot;permalink&quot;:&quot;https:\\\/\\\/laernorsknaa.com\\\/es\\\/wp-json\\\/wp\\\/v2\\\/posts\\\/760&quot;,&quot;fprint&quot;:&quot;b17db09ac4978c39be4e5d07ad0221d4&quot;,&quot;from&quot;:&quot;feedurl&quot;,&quot;elen&quot;:25,&quot;eunit&quot;:&quot;&quot;,&quot;teaser&quot;:&quot;&quot;,&quot;title&quot;:&quot;L\\u00e6r norsk n\\u00e5!&quot;,&quot;autoplay&quot;:&quot;&quot;}}\"><div class=\"pp-podcast__wrapper\"><div class=\"pp-podcast__info pod-info\"><div class=\"pod-info__header pod-header\"><div class=\"pod-header__image\"><div class=\"pod-header__image-wrapper\"><img decoding=\"async\" class=\"podcast-cover-image\" src=\"https:\/\/d3t3ozftmdmh3i.cloudfront.net\/production\/podcast_uploaded\/4213446\/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb.jpg\" srcset=\"\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 25vw\" alt=\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\"><\/div><span class=\"pod-header__image-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><div class=\"pod-header__items pod-items\"><div class=\"pod-items__title\">L\u00e6r norsk n\u00e5!<\/div><div class=\"pod-items__desc\"><p>\u201cL\u00e6r Norsk N\u00e5!\u201d is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one\u2019s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!<\/p>\n<\/div><div class=\"pod-items__navi-menu\"><a href=\"https:\/\/podcasts.apple.com\/us\/podcast\/l%C3%A6r-norsk-n%C3%A5\/id1509716748\" class=\"subscribe-item pp-badge apple-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-apple\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-apple\" xlink:href=\"#icon-pp-apple\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\">Apple Podcasts<\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/podcasts.google.com\/feed\/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy8xOWI1Y2JkOC9wb2RjYXN0L3Jzcw==\" class=\"subscribe-item pp-badge google-sub\" target=\"_blank\"><svg class=\"icon icon-pp-google\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-google\" xlink:href=\"#icon-pp-google\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><span class=\"sub-item-text\"><span>Google <\/span><span style=\"font-weight: normal;\">P\u00f3dcast<\/span><\/span><\/span><\/a><a href=\"https:\/\/open.spotify.com\/show\/6GWf9sFwRSFcGZMAeFPyvY\" class=\"subscribe-item pp-badge spotify-sub\" target=\"_blank\"><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-listen-text\">Esc\u00fachalo en:<\/span><\/span><svg class=\"icon icon-pp-spotify\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-spotify\" xlink:href=\"#icon-pp-spotify\"><\/use><\/svg><span class=\"sub-text\"><span class=\"sub-item-text\">Spotify<\/span><\/span><\/a><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pp-podcast__content pod-content\"><div class=\"pp-podcast__single\"><div class=\"pp-podcast__player\"><div class=\"pp-player-episode\"><audio id=\"pp-podcast-7896-player\" preload=\"none\" class=\"pp-podcast-episode\" style=\"width: 100%;\" controls=\"controls\"><source type=\"audio\/mpeg\" src=\"https:\/\/anchor.fm\/s\/19b5cbd8\/podcast\/play\/24922823\/https%3A%2F%2Fd3ctxlq1ktw2nl.cloudfront.net%2Fstaging%2F2021-0-8%2F4dacfecf-ea81-57eb-b26a-7a45b40b90c5.mp3\" \/><\/audio><\/div><\/div><div class=\"pod-content__episode episode-single\"><button class=\"episode-single__close\" aria-expanded=\"false\" aria-label=\"Cerrar el episodio individual\"><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><div class=\"episode-single__wrapper\"><div class=\"episode-single__header\"><div class=\"episode-single__title\">48 &#8211; Feminisme<\/div><div class=\"episode-single__author\"><span class=\"byname\">por<\/span><span class=\"single-author\">Marius Stangeland<\/span><\/div><\/div><div class=\"episode-single__description\"><p>You can write the questions in Norwegian or English, pick the one you prefer \ud83d\ude42\u00a0<\/p><p>Epost: Laernorsknaa@gmail.com \u00a0\u00a0<\/p><p>Teksten til episoden: <a href=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/48-feminisme\/\">https:\/\/laernorsknaa.com\/48-feminisme\/<\/a><\/p><p>YouTube:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\">\u2060\u2060\u2060https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A\/videos\u2060\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p><strong>St\u00f8tt podkasten: <\/strong><\/p><p>Patreon:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\">\u2060\u2060https:\/\/www.patreon.com\/laernorsknaa\u2060\u2060<\/a><\/p><p>Donasjon (Paypal):\u00a0<a href=\"https:\/\/www.paypal.com\/donate\/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N\">\u2060\u2060Doner (paypal.com)\u2060<\/a><\/p><p><\/p><p>Feminisme er en fellesbetegnelse p\u00e5 sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. P\u00e5 norsk sier vi gjerne likestilling, alts\u00e5 at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet \u00abfemina\u00bb som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr \u00abkvinne\u00bb for \u00e5 betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom b\u00e5de menn og kvinner?<\/p><p>Vi kaller det for \u00abfeminisme\u00bb fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som ogs\u00e5 betydde \u00e5 kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde f\u00e6rre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for \u00abfeminisme\u00bb. La oss n\u00e5 g\u00e5 litt n\u00e6rmere p\u00e5 historien til feminisme.<\/p><p>Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden p\u00e5 ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge f\u00f8r 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen \u00e5r siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde p\u00e5 1300- og 1400-tallet i Frankrike, alts\u00e5 i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den f\u00f8rste feministiske filosofen. Det var veldig f\u00e5 kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at ogs\u00e5 kvinner burde f\u00e5 utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente ogs\u00e5 at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem.<\/p><p>P\u00e5 slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte \u00e5 skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde f\u00e5tt til igjennom historien. Slik viste de at ogs\u00e5 kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv ogs\u00e5 at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.<\/p><\/div><\/div><div class=\"ppjs__img-wrapper\"><div class=\"ppjs__img-btn-cover\"><img decoding=\"async\" class=\"ppjs__img-btn\" src=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652.jpg\" srcset=\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652.jpg 400w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652-300x300.jpg 300w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652-150x150.jpg 150w, https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/4213446-1610120861998-2eea7a5995652-100x100.jpg 100w\" sizes=\"(max-width: 640px) 100vw, 300px\" alt=\"48 &#8211; Feminisme\"><\/div><span class=\"ppjs__img-btn-style\" style=\"display: block; width: 100%; padding-top: 100%\"><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><div class=\"pod-content__launcher pod-launch\"><button class=\"pod-launch__button pod-launch__info pod-button\" aria-expanded=\"false\"><span class=\"ppjs__offscreen\">Mostrar la informaci\u00f3n del p\u00f3dcast<\/span><span class=\"btn-icon-wrap\"><svg class=\"icon icon-pp-podcast\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-podcast\" xlink:href=\"#icon-pp-podcast\"><\/use><\/svg><svg class=\"icon icon-pp-x\" aria-hidden=\"true\" role=\"img\" focusable=\"false\"><use href=\"#icon-pp-x\" xlink:href=\"#icon-pp-x\"><\/use><\/svg><\/span><\/button><\/div><\/div>\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Transcripci\u00f3n<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group transcript has-background\" style=\"background-color:#eff8ff\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<p>Hei og velkommen til en ny episode av \u00abL\u00e6r norsk n\u00e5!\u00bb. I denne episoden skal vi snakke om feminisme. F\u00f8r vi gj\u00f8r det, vil jeg bare nevne at jeg vurderer \u00e5 lage en episode med sp\u00f8rsm\u00e5l og svar, alts\u00e5 en \u00abQ&amp;A\u00bb. Dersom dere har noen sp\u00f8rsm\u00e5l til meg om podkasten, om meg eller noe annet dere lurer p\u00e5, s\u00e5 m\u00e5 dere gjerne sende dem til meg. Dere kan sende sp\u00f8rsm\u00e5lene til eposten til podcasten som dere finner i deskripsjonen, eller s\u00e5 kan dere benytte dere av \u00abSuggestion box\u00bb p\u00e5 nettsida. Jeg venter og ser litt hvor mange sp\u00f8rsm\u00e5l som kommer inn, men jeg tenker \u00e5 lage en slik episode om ikke alt for lenge. N\u00e5 til episoden.<\/p>\n\n\n\n<p>Feminisme er en fellesbetegnelse p\u00e5 sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. P\u00e5 norsk sier vi gjerne likestilling, alts\u00e5 at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet \u00abfemina\u00bb som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr \u00abkvinne\u00bb for \u00e5 betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom b\u00e5de menn og kvinner?<\/p>\n\n\n\n<p>Vi kaller det for \u00abfeminisme\u00bb fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som ogs\u00e5 betydde \u00e5 kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde f\u00e6rre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for \u00abfeminisme\u00bb. La oss n\u00e5 g\u00e5 litt n\u00e6rmere p\u00e5 historien til feminisme.<\/p>\n\n\n\n<p>Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden p\u00e5 ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge f\u00f8r 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen \u00e5r siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde p\u00e5 1300- og 1400-tallet i Frankrike, alts\u00e5 i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den f\u00f8rste feministiske filosofen. Det var veldig f\u00e5 kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at ogs\u00e5 kvinner burde f\u00e5 utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente ogs\u00e5 at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte \u00e5 skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde f\u00e5tt til igjennom historien. Slik viste de at ogs\u00e5 kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv ogs\u00e5 at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.<\/p>\n\n\n\n<p>Det var f\u00f8rst i opplysningstida p\u00e5 1700-tallet at dette utvikla seg til en bevegelse, nemlig feminisme. N\u00e5 begynte kvinner \u00e5 kreve frihet og likhet med menn. Dette skjedde p\u00e5 samme tid da mange filosofer skreiv om menneskeretter og at alle menn var likeverdige, alts\u00e5 like mye verdt. For eksempel kom den franske menneskerettighetserkl\u00e6ringa i 1789. Denne nevnte ikke statusen til kvinner. Den franske kvinnen Olympe de Gouges skreiv derfor en rettighetserkl\u00e6ing for kvinner, \u00abkvinners rettigheter\u00bb, i 1791. Flere forfattere i denne perioden skreiv at kvinner og menn burde ha like muligheter og rettigheter til utdannelse, jobb og i politikken. I tillegg skreiv de at kvinner var like rasjonelle som menn. Grunnen til at mange kvinner ikke viste dette var at de levde i en kultur som ikke verdsette det. Kulturen satte ikke pris p\u00e5 smarte kvinner. Kvinner ble l\u00e6rt opp til \u00e5 v\u00e6re lydige mot sine menn, ikke som en likeverdig, men som en underordnet.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 1800-tallet begynte ogs\u00e5 kampen mot slaveriet \u00e5 ta seg opp. At noe \u00abtar seg opp\u00bb betyr at det eskalerer og blir tydeligere og viktigere. Flere og flere land gjorde slavehandel ulovlig. Mange feminister tok en aktiv rolle i kampen mot slaveriet. Slik kunne kvinner ta st\u00f8rre del i samfunnet, ved \u00e5 kjempe for andre som ogs\u00e5 var undertrykka. Kvinners engasjement i anti-slaveri bevegelsene gjorde at de blei bedre til \u00e5 organisere seg. De fikk erfaring med organisering og motstand. Dette brukte de senere for \u00e5 opprette feministiske bevegelser. Kampen mot slaveriet og feminisme var dermed n\u00e6rt knyttet til hverandre.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 1800-tallet blei flere og flere europeiske land demokratier. Demokratiet vokste flere steder i verden. I tillegg var det st\u00f8rre og st\u00f8rre deler av den mannlige befolkningen som fikk stemmerett. F\u00f8rst var det gjerne bare de rikeste som hadde stemmerett, men dette utvida seg i l\u00f8pet av 1800-tallet. En stor kamp for feminister var \u00e5 utvide stemmeretten til kvinner. Flere bevegelser kjempa for at ogs\u00e5 kvinner skulle f\u00e5 stemmerett. Mange steder hadde likevel ikke alle menn f\u00e5tt stemmerett enda. Kvinner kunne da ikke f\u00e5 stemmerett f\u00f8r alle menn hadde f\u00e5tt? Det tenkte i hvert fall mange i denne perioden.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er likevel ikke slik at alle kvinner var for kvinnelig stemmerett og alle menn var imot. En av de mest kjente norske forfatterne, Henrik Ibsen, skreiv for eksempel \u00abEt dukkehjem\u00bb p\u00e5 1800-tallet. Det er et av de mest kjente dramastykkene i verden og blir fremdeles vist p\u00e5 teater rundt omkring i verden. \u00abEt dukkehjem\u00bb er et verk som kritiserer undertrykkelsen av kvinner. Mange menn var alts\u00e5 ogs\u00e5 for \u00e5 utvide stemmeretten til kvinner. P\u00e5 den andre siden fantes det kvinner som faktisk var imot \u00e5 gi stemmerett til kvinner (og dermed ogs\u00e5 seg selv). Disse kvinnene mente at det var unaturlig at kvinner skulle engasjere seg politisk. Dette betydde ikke at de mente at kvinner ikke skulle ha noen rettigheter. De mente bare at det var enkelte omr\u00e5der som tilh\u00f8rte menn og andre som tilh\u00f8re kvinner.<\/p>\n\n\n\n<p>Et av hovedargumentene mot \u00e5 gi kvinner stemmerett var at det ville skape splittelse i hjemmet. Hva ville skje om et ektepar, en mann og ei kvinne, &nbsp;stemte p\u00e5 forskjellige kandidater og partier? Ville ikke det skape konflikt? Mange mente at det derfor var bedre at bare en av dem, mannen, hadde stemmerett. Slik kunne han representere hele familien og dermed unng\u00e5 konflikt. Likevel fortsatte flere kvinner \u00e5 kjempe for stemmerett, og til slutt fikk ogs\u00e5 kvinner retten til \u00e5 stemme. I Norge fikk kvinner stemmerett allerede i 1913. Dette var et av de f\u00f8rste landene i verden til \u00e5 gi alle kvinner stemmerett. Mange andre europeiske land ga kvinner stemmerett etter f\u00f8rste verdenskrig. Alts\u00e5 etter 1918.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter dette kom en litt roligere periode for feminismen. Flere kvinner gikk ut i arbeid enn f\u00f8r, men dette endra seg faktisk etter andre verdenskrig. Etter 1945 var det mange kvinner som gifta seg tidligere og blei husm\u00f8dre. Ei husmor er ei kvinne som er hjemme med barna og tar seg av huset mens mannen er p\u00e5 arbeid. For mange var dette et ideale. Mange mente at dette var den beste m\u00e5ten for samfunnet \u00e5 fungere p\u00e5: Kvinner i hjemmet og menn p\u00e5 arbeid. Likevel var det flere kvinner som ikke likte denne ordninga. Dette f\u00f8rte til det som har blitt kalt for den \u00abandre feministb\u00f8lga\u00bb p\u00e5 1960- og 1970-tallet.<\/p>\n\n\n\n<p>Den f\u00f8rste b\u00f8lga med feminisme p\u00e5 1800-tallet var knyttet til kampen mot slaveriet. Den andre b\u00f8lga med feminisme p\u00e5 60-tallet begynte p\u00e5 ca. samme tid som borgerrettighetskampen i USA med blant annet Martin Luther King Jr. som kjempa for svartes rettigheter. Selv om kvinner kanskje hadde mange av de samme rettighetene som menn til \u00e5 for eksempel utdanne seg, hadde de fortsatt ikke samme muligheter. For eksempel tjente ofte ikke kvinner like mye som menn med samme arbeid. I den f\u00f8rste b\u00f8lga var retten til \u00e5 stemme en stor sak. En stor sak i den andre b\u00f8lga var for eksempel retten til abort.<\/p>\n\n\n\n<p>En annen trend i den andre b\u00f8lga var kampen mot kj\u00f8nnsstereotypier, alts\u00e5 popul\u00e6re forenklinger om hvordan menn og kvinner og gutter og jenter er. For eksempel var det flere som begynte \u00e5 skrive om barneb\u00f8ker. I mange eventyr er gjerne hovedpersonen en gutt som skal redde prinsessa. N\u00e5 skulle det v\u00e6re jenta som redda gutten i stedet, for eksempel. I tillegg begynte kvinner \u00e5 s\u00f8ke seg inn i mannsdominerte yrker som pilot, konstruksjonsarbeider, soldat og bussj\u00e5f\u00f8r. Mange begynte \u00e5 kritisere tradisjonelle kj\u00f8nnsroller med mannen som fors\u00f8rgeren og kvinna i hjemmet. Likevel er det viktig \u00e5 understreke at feminisme ikke er bare \u00e9n retning, men mange retning<strong>er<\/strong>. Hva betydde det \u00e5 v\u00e6re kvinne? Hva burde man kjempe for? For eksempel var det ikke alle kvinner som st\u00f8tta abort, men mange av dem ville nok sannsynligvis ha kalt seg for feminister uansett.<\/p>\n\n\n\n<p>I denne perioden begynte feminisme, som hadde oppst\u00e5tt i den vestlige verden, ogs\u00e5 \u00e5 spre seg til andre deler av verden. Kvinner i Asia, Afrika og Latin Amerika ble gjerne inspirert av kvinner i vesten. Men kanskje i enda st\u00f8rre grad var det vestlige feminister som kritiserte kj\u00f8nnsm\u00f8nstrene i mange utviklingsland i Asia, Afrika og Latin Amerika. Dette kan v\u00e6re problematisk. Ei kvinne fra en vestlig kultur, for eksempel USA, vil kanskje ikke se verden p\u00e5 den samme m\u00e5ten som ei kvinne fra Nigeria eller Indonesia. Et eksempel p\u00e5 dette er hvordan hijab og lignende tildekkende sl\u00f8r ofte blir sett p\u00e5 som kvinneundertrykkende av mange i vesten. For kvinner som bruker hijab er det usannsynlig at de bruker det for \u00e5 undertrykke seg selv. Det kan v\u00e6re en sterk del av deres kultur og identitet. For mange vestlige muslimer kan det v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 vise muslimsk identitet p\u00e5. Man skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 definere hvilke problemer andre har.<\/p>\n\n\n\n<p>Mange snakker ogs\u00e5 om ei tredje feminismeb\u00f8lge som starta p\u00e5 midten av 1990-tallet. Denne blei leda av barna til de som leda den andre b\u00f8lga. De vokste opp i ei tid der mange kvinner hadde oppn\u00e5dd en sterkere posisjon i samfunnet. For eksempel var det n\u00e5 flere kvinnelige ledere i politikken og n\u00e6ringslivet enn det hadde v\u00e6rt f\u00f8r. Likevel var det klart at det fortsatt fantes mange skjulte former for kj\u00f8nnsdiskriminering. Et eksempel er hvordan vi bruker spr\u00e5ket. P\u00e5 norsk er det for eksempel vanlig \u00e5 si \u00aballe<strong>mann<\/strong>\u00bb som egentlig betyr \u00aballe\u00bb. Eller s\u00e5 bruker man gjerne pronomenet \u00abhan\u00bb n\u00e5r man skal referere til \u00aben person\u00bb, n\u00e5r man like gjerne kunne brukt \u00abhun\u00bb. For eksempel: En kirurg er en person som opererer folk. <strong>Han <\/strong>har mye utstyr.\u00bb. I tillegg har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 kalle en \u00abrenholder\u00bb, alts\u00e5 noen som har som jobb med \u00e5 vaske og holde offentlige steder rene, for \u00abvaskedame\u00bb i Norge. \u00abVaskedame\u00bb er ikke et veldig kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt ord, og ikke alle renholdere er damer.<\/p>\n\n\n\n<p>I dag er det flere som er kritiske til \u00abfeminisme\u00bb. For eksempel kan det v\u00e6re at noen kritiserer feminisme for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 si og gj\u00f8re kj\u00f8nnene helt like hverandre. Dette kan nok ogs\u00e5 knyttes til at kj\u00f8nn har blitt et litt mer flytende begrep n\u00e5 enn det var f\u00f8r. Likevel betyr ikke feminisme n\u00f8dvendigvis at kj\u00f8nnene skal v\u00e6re helt like, eller at det er et m\u00e5l, men at de skal ha like muligheter og rettigheter. Noen mener at kvinner og menn allerede har like rettigheter og muligheter, og at det dermed ikke er behov for feminisme i vesten. Det er sant at man har kommet en lang veg i arbeidet med like rettigheter. Likevel er det flere omr\u00e5der som kanskje fortsatt er dominert av menn, eller som menn har en fordel i, for eksempel som ledere i n\u00e6ringslivet. P\u00e5 den andre sida m\u00e5 man ogs\u00e5 innr\u00f8mme at det er mange menn som faller utenfor samfunnet. For eksempel er andelen menn som tar sitt eget liv st\u00f8rre en andelen kvinner som tar selvmord. Kanskje det kan hende at menn ikke har like muligheter til \u00e5 f\u00e5 psykisk hjelp? Kanskje det har noe med kultur \u00e5 gj\u00f8re? Uansett handler ikke kj\u00f8nnsbalanse bare om kvinner.<\/p>\n\n\n\n<p>Og det er kanskje dette som provoserer enkelte? Ordet i seg selv refererer til \u00abkvinne\u00bb, alts\u00e5 \u00abfemina\u00bb. Kanskje det hadde v\u00e6rt bedre \u00e5 funnet et mer kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt ord som kan representere begge kj\u00f8nnene? Vi \u00f8nsker jo kj\u00f8nnsbalanse og like rettigheter for <strong>begge<\/strong> kj\u00f8nnene. Likevel er det ingen tvil om at feminismen har f\u00f8rt til mye bra. Det har f\u00f8rt til at kvinner i dag har langt flere rettigheter og muligheter enn de hadde f\u00f8r, spesielt i den vestlige verden. I mange steder i verden er derimot kvinner fortsatt sv\u00e6rt undertrykt, og kanskje \u00abfeminisme\u00bb derfor fremdeles er et bra ord \u00e5 bruke for kampen for like rettigheter for begge kj\u00f8nn?&nbsp; Likevel ville det kanskje v\u00e6rt lettere for enkelte \u00e5 st\u00f8tte feminisme om det hadde hatt en navn som var, vel, mer kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt?<\/p>\n\n\n\n<p>Da setter jeg en strek for episoden der. \u00abSette en strek for\u00bb betyr \u00e5 avslutte. Jeg synes at \u00abfeminisme\u00bb er et sv\u00e6rt spennende tema, b\u00e5de historisk og i dagens debatt. Det er utvilsomt et tema som kan skape mye diskusjon og sterke f\u00f8lelser. Historisk har det tvunget oss til \u00e5 tenke mer om kj\u00f8nn, hva kj\u00f8nnsroller vil si, hvor de kommer fra, og hvordan vi \u00f8nsker at samfunnet v\u00e5rt skal se ut. Til slutt vil jeg bare igjen minne dere p\u00e5 at dere kan sende sp\u00f8rsm\u00e5l til meg til en framtidig \u00abQ&amp;A\u00bb. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Der finner dere ogs\u00e5 en lenke til teksten til episoden og Patreon. . Tusen takk for at du har h\u00f8rt p\u00e5 episoden, s\u00e5 h\u00e5per jeg vi snakkes i neste. Ha det bra!<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n<\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Feminisme er en fellesbetegnelse p\u00e5 sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. P\u00e5 norsk sier vi gjerne likestilling, alts\u00e5 at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet \u00abfemina\u00bb som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr \u00abkvinne\u00bb for \u00e5 betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom b\u00e5de menn og kvinner? <\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":763,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[227,222,37,225,224,39,223],"class_list":["post-760","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-podcast","tag-227","tag-feminisme","tag-kjonn","tag-kjonnsbalanse","tag-kjonnsrolle","tag-kvinne","tag-menn"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v26.4 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>48 - Feminisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"es_ES\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"48 - Feminisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Feminisme er en fellesbetegnelse p\u00e5 sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. P\u00e5 norsk sier vi gjerne likestilling, alts\u00e5 at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet \u00abfemina\u00bb som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr \u00abkvinne\u00bb for \u00e5 betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom b\u00e5de menn og kvinner?\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"L\u00e6r norsk n\u00e5\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-01-11T05:57:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-11-30T12:47:43+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/png\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Escrito por\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Marius Stangeland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Tiempo de lectura\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"11 minutos\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/\"},\"author\":{\"name\":\"Marius Stangeland\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"headline\":\"48 &#8211; Feminisme\",\"datePublished\":\"2021-01-11T05:57:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:47:43+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/\"},\"wordCount\":2451,\"commentCount\":2,\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png\",\"keywords\":[\"1968\",\"Feminisme\",\"kj\u00f8nn\",\"kj\u00f8nnsbalanse\",\"kj\u00f8nnsrolle\",\"kvinne\",\"menn\"],\"articleSection\":[\"Podcast\"],\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/\",\"name\":\"48 - Feminisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png\",\"datePublished\":\"2021-01-11T05:57:00+00:00\",\"dateModified\":\"2021-11-30T12:47:43+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"es\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png\",\"width\":200,\"height\":200},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"48 &#8211; Feminisme\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website\",\"url\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/\",\"name\":\"L\u00e6r norsk n\u00e5!\",\"description\":\"Resources and podcasts to learn Norwegian\",\"publisher\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"es\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2\",\"name\":\"Marius Stangeland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"es\",\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g\",\"caption\":\"Marius Stangeland\"},\"logo\":{\"@id\":\"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"48 - Feminisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/","og_locale":"es_ES","og_type":"article","og_title":"48 - Feminisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","og_description":"Feminisme er en fellesbetegnelse p\u00e5 sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. P\u00e5 norsk sier vi gjerne likestilling, alts\u00e5 at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet \u00abfemina\u00bb som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr \u00abkvinne\u00bb for \u00e5 betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom b\u00e5de menn og kvinner?","og_url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/","og_site_name":"L\u00e6r norsk n\u00e5","article_published_time":"2021-01-11T05:57:00+00:00","article_modified_time":"2021-11-30T12:47:43+00:00","og_image":[{"width":200,"height":200,"url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png","type":"image\/png"}],"author":"Marius Stangeland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Escrito por":"Marius Stangeland","Tiempo de lectura":"11 minutos"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#article","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/"},"author":{"name":"Marius Stangeland","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"headline":"48 &#8211; Feminisme","datePublished":"2021-01-11T05:57:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:47:43+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/"},"wordCount":2451,"commentCount":2,"publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png","keywords":["1968","Feminisme","kj\u00f8nn","kj\u00f8nnsbalanse","kj\u00f8nnsrolle","kvinne","menn"],"articleSection":["Podcast"],"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/","name":"48 - Feminisme &#8211; L\u00e6r norsk n\u00e5","isPartOf":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#primaryimage"},"image":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png","datePublished":"2021-01-11T05:57:00+00:00","dateModified":"2021-11-30T12:47:43+00:00","breadcrumb":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#breadcrumb"},"inLanguage":"es","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#primaryimage","url":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png","contentUrl":"https:\/\/laernorsknaa.com\/wp-content\/uploads\/2021\/01\/282951-200.png","width":200,"height":200},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/48-feminisme\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"48 &#8211; Feminisme"}]},{"@type":"WebSite","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#website","url":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/","name":"L\u00e6r norsk n\u00e5!","description":"Recursos y podcasts para aprender noruego","publisher":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"es"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/372f7f766a136344430614732659b5f2","name":"Marius Stangeland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"es","@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3ed6f06da2edefcae6cf6bb78721e567c1d9117b6b5b9b98efa5ff3b8d0de5c0?s=96&d=retro&r=g","caption":"Marius Stangeland"},"logo":{"@id":"http:\/\/91.98.205.163:8089\/#\/schema\/person\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/760","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=760"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/760\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2302,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/760\/revisions\/2302"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/763"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=760"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=760"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/laernorsknaa.com\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=760"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}