14 – Sykdom, kultur og samfunn

Hei! Velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå!», en podcast for å lære norsk for viderekommende. I denne episoden skal vi se nærmere på sykdom som en sosial konstruksjon.

Hva er en sykdom? Man kan si at det er en defekt av et eller annet slag. Det er noe som er feil som gjør at man er syk, man føler seg dårlig, og potensielt, så kan det være skadelig. Hvor kommer det fra? Ofte bakterier eller virus. Likevel er det mye som tyder på at sykdom også er en del av en sosial konstruksjon. Sykdommer blir til i en kultur og et samfunn som får definere hva som er et friskt menneske, og hva en sykdom vil si. Sosial konstruksjonisme er et konsept som betegner hvordan fenomen som blir oppfattet som naturlige egentlig er påvirket av kulturelle og historiske faktorer. La oss se på 3 aspekter med sykdom som en sosial konstruksjon.

1. Noen sykdommer er spesielt innprentet med kulturell mening, som ikke kommer direkte fra naturen selv. Dette påvirker hvordan samfunnet behandler de som har sykdommen og også hvordan de som er rammet av sykdommen opplever den.

Et eksempel på dette er hvordan vi beskriver en sykdom som kreft. Kreft er ondt, og noe man ikke har kontroll over. Alle kan få kreft. På den andre siden finner vi sykdommer som er forbundet med overvekt, som diabetes type II. I disse tilfellene skylder vi kanskje oftere på den som er syk som lever et dårlig liv som fører til slike sykdommer. Dette påvirker hvordan personen oppfatter sykdommen, seg selv, og også om de søker hjelp.

Det finnes flere slike stigmatiserte sykdommer, sykdommer som man gjerne ble sett ned på hvis man hadde. HIV/AIDS er et godt eksempel som mange på 80-tallet forbandt med LGBTQ miljøet. Et annet eksempel er epilepsi som plutselig kan få anfall. For noen kan det være vanskeligere å leve med sigmaen enn det er å håndtere anfallene. Gjerne leter folk med epilepsi etter trygge steder rundt omkring som de kan ha et anfall. I tillegg kan sykdommen ha konsekvenser for livene deres. For eksempel kan det hindre dem i å ta førerkortet, de kan ikke kjøre. Det kan også gjøre det vanskeligere å få seg en jobb.

• Hvordan vi opplever sykdommen er en del av en sosial konstruksjon. Dette påvirkes av hvordan individet forstår og velger å leve med sykdommen.

Stigmatiserte sykdommer, som HIV/AIDS eller epilepsi, kan ofte være vanskeligere å håndtere for de som lider av den. For eksempel kan det være vanskeligere å søke hjelp, selv om man trenger det ettersom man er redd for å bli dårlig behandlet av helsearbeiderne, legen og sykepleierne.

Dette kan også gjelde for minoriteter og overvektige. Overvektige kvinner unngikk i større grad rutinesjekker av helsen sin på grunn av stigmaen rundt det å være tykk. Dette gjør det derimot også langt mer sannsynlig at overvektige dør av ulike former for kreft ettersom de sjekker seg sjeldnere.

For noen mennesker er en fysisk nedsettelse en stor del av deres identitet. For eksempel døve folk, folk som ikke kan høre, som har et eget språk og egne samfunn med døve. De arrangerer gjerne egne arrangementer med døve. Mange innen døvesamfunnet motsetter seg derfor implantasjoner som muliggjør hørsel igjen. Døve mener at de ikke lider av en sykdom, men en kulturell identitet som disse implantasjonene ødelegger. Dette er også knyttet til hvordan døve mennesker ønsker å bli oppfattet av samfunnet. De ønsker ikke å bli oppfattet som syke mennesker som trenger hjelp.

For folk som lider av samme sykdom kan det være lettere å forstå hverandre og utfordringene som det innebærer. Man blir gjerne kjent med flere som har sykdommen og danner sosiale grupper. For eksempel finnes det store grupper i USA for kvinner som har lidd av brystkreft. Disse kvinnene danner foreninger, samlinger og arrangementer der de blant annet samler inn penger til kreftforskning.

Kroniske sykdommer kan gjøre at folk begynner å re-evaluere sine tidligere liv. De lager seg en ny sykdomsidentitet som er annerledes enn den identiteten de hadde før. Slik kan en sykdom fundamentalt endre en person.

• Til og med den medisinske kunnskapen om sykdommen kan være sosialt konstruert. Interessegrupper i samfunnet kan for eksempel påvirke statusen til en sykdom og hva som blir definert som en sykdom og ikke.

De med makt bestemmer hva som er en sykdom og ikke, og hva som får mest støtte til forskning og behandling. Ofte kan dette være basert på kjønn og rase-etniske ulikhet. For eksempel har dette før vært brukt til å undertykke kvinner. Gravide kvinner ble på begynnelsen av 1900-tallet frarådet fra å kjøre bil og danse da disse aktivitetene ble oppfattet som farlige for det ufødte barnet. Et annet eksempel er hvordan frustrasjon, aggresjon og sinne hos kvinner ofte har blitt knyttet til menstruasjon – samfunnet har bestemt at disse kvalitetene går imot hvordan en kvinne bør oppføre seg og må derfor være en konsekvens av menstruelle problemer. En sykdom.

Selv om det er lett å se for seg at en sykdom bare er et biologisk fenomen er det mye som tyder på at kulturelle og sosiale faktorer er veldig viktig i hva som blir oppfattet som en sykdom og hvordan den som lider av den oppfatter sykdommen. Disse faktorene kan variere med tid og sted. For eksempel ble mange sykdommer forbundet med guds straff før man fant ut at det var bakterier og virus som førte til sykdom.

Takk for at du har hørt på denne episoden av lær norsk nå. Jeg håper å se deg neste gang. Ha det bra!

Vokabular (Takk til Dianne)

Tyder på – suggest

Forbandt/forbundet med – associated with

Få anfall – have seizures

Håndtere – deal with

Førekortet – Driver’s license

Fysisk nedsettelse – physical disability

Muliggjør – enable, make possible

Hørsel – hearing

Har lidd av – have suffered from

Danner – form, create

Foreninger – associations / samlinger – gatherings / arrangementer – events

Ulikhet – inequality

Frarådet fra – discouraged from

Ufødt barn – unborn child

Sinne – anger

Straff – punishment