15 – Engelske låneord på norsk

Hei! Velkommen til en ny episode av «Lær Norsk Nå!». I denne episoden skal vi snakke om engelske låneord i norsk.

Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord.

Det som er ganske interessant er at disse låneordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch – kvitte seg med – har blitt lånt inn i norsk. Dette kan nå bøyes på norsk som å ditche, jeg ditcher, i går ditcha jeg, jeg har dictcha. På engelsk har ikke substantiver kjønn, men det har de på norsk. Når låneord blir brukt på norsk får de derfor også et kjønn. For eksempel hannkjønn en date, daten. Et clue, cluet – intetkjønn.

Noe annet som er interessant er såkalte pseudo låneord. Ord som oppleves som engelske, men som brukes annereldes på engelsk enn de gjør på norsk. Et eksempel kan være hockey cut, som betyr hocky sveis, eller på engelsk mullet. Et annet eksempel er å bæde fra bad på engelsk. På engelsk er bad, dårlig, et adjektiv. På norsk har dette blitt et verb med betydningen «å miste besinnelsen» altså å bli sint.

Hvilke ord er det egentlig som blir lånt fra engelsk til norsk? Vi kan skille mellom to hovedkategorier.

1. Ord som betegner ting eller fenomener som det ikke finnes et norsk ord fra før av for. Eksempler her kan være podcast, smoothie og planke. 

Denne kategorien omfatter som regel nyvinninger innen kultur eller teknologi. Hvis det skjer en teknologisk utvikling fører det ofte til et behov for nye ord for ny teknologi. Da podcast kom som en utvikling fra den første ipoden, trengte man et nytt ord for det. På norsk lånte man derfor det engelske ordet. I kultur skjer dette gjerne når noe går viralt, som for øvrig også er et låneord fra engelsk. Viral. For eksempel planking i 2010 eller ice bucket challange sommeren 2015.

• Den andre kategorien er ord som blir lånt inn i norsk, men der det allerede fins norske alternativer. Noen eksempler kan være boots (støvler) og loser (taper).

Disse ordene kommer gjerne fra folk som ønsker å bruke engelske ord fordi det kanskje høres kult ut. Eller for å prøve å være språklig nyskapende. Noen grupper bruker bevisst engelske ord som en del av identiteten. For eksempel er det vanlig for gamere å bruke mange låneord. I stedet for å si antall drap sier man kills – hvor mange kills har du? Å queste er et annet, det betyr å gjøre quest, eller oppdrag som det heter på norsk. Jeg husker selv at jeg brukte mange låneord da jeg spilte dataspill med kamerater.

Innen musikk er det også vanlig med mange låneord. Heavylåter, indieartister, liveartist er noen eksempler. Innen idrett har vi lånt innebandy, kiteboard, freesbeegolf. Film og underholdning har vi filmaudition, location, gangsterthriller, gameshowvert. Mat og drikke smoothie, bagel.

Ord kan også komme fra fagspesifikke områder som for eksempel datateknologi. Online, hardware, joystickmus. Dette ser man også innenfor næringsliv og turisme som booking og seigthseeing og kosmitikk og sminke som foundation og lipgloss.

Andre ord er ikke knyttet til et bestemt fagfelt eller kulturområde. For eksempel babyboom, joine, gadget, shortlitest, happening, shotglass.

Man ser også at låneord som ikke egentlig passer inn i norsk kan brukes om man ønsker å snakke mer uformelt. For eksempel yes! Nope. Yeah right. Og Get a life. Her er et eksempel på hvordan noen av dem kan brukes i norsk.

Yes, endelig vant jeg også en kamp. Kanskje jeg rett og slett har blitt bedre enn deg!

Yeah right, la oss ta en til da!

Nope, jeg har ikke tid.

Man ser også at nye ord blir skapt ved å blande engelsk og norsk. For eksempel jazzbølgen – En ny jazzbølge preget Norge – altså at jazz blir svært populær i landet. Et annet eksempel er østkantplayboy eller babefaktor. Andre former for nyskaping skjer ved at norske endelser blir lagt til engelske ord. For eksempel fiction til fictionaktig.

Etter hvert som de engelske låneordene blir mer integrert i språket skjer det ofte at de blir norvagisert. Dette betyr at man fornorsker skrivemåten. I stedet for å stave guide som på engelsk, guide, så gjør man om skrivemåten til en mer norsk variant. Gaid. Ofte kan norvagisering ta litt tid før det blir akseptert av folk. Det ser liksom feil ut å stave ord slik. Etter en stund er det derimot vanlig at man ikke tenker over det en gang. Til slutt vet man ikke engang at det er låneord. Men det tar en stund.

Det er mange som ikke liker hvordan norsk utvikler seg ved å ta imot flere engelske låneord. Mange ønsker at vi heller skal bruke de ordene vi allerede har i språket, eller lage egne avløsningsord, altså alternativer. Dette er vanligere på for eksempel islandsk. På norsk kan man for eksempel si nakkesleng i stedet for whiplash.

Næringslivet er ofte spesielt dårlige til å ta i bruk gode ord som allerede finnes på norsk. Man trenger for eksempel ikke å si accounting, det heter regnskap. Leder i stedet for manager.

I tillegg er det viktig å fremme norsk og norske ord i ulike fagområder. Dersom enkelte fagområder ikke utvikler gode norske ord, er det også en fare for domenetap. Dette betyr at et språk ikke lenger blir brukt innenfor et domene, en sammenheng. For eksempel kan et domenetap være at et språk ikke lenger brukes på universitetet. Dette har blant annet vært en problemstilling i Nederland der engelsk i større og større grad brukes på universitetene i stedet for nederlandsk. I Norge blir fortsatt norsk brukt i store deler av universitetsvirksomheten og fag, men også her blir engelsk tatt i bruk i økende grad.

Låneord er derimot ikke bare negativt. De friske også opp språket og tilbyr nye kreative måter å bruke det på. På sikt kan det også føre til at man får en større ordrikdom. For eksempel er det ikke slik at dull, et engelsk låneord, betyr akkurat det samme som kjedelig på norsk. I fremtiden kan dette bli to synonymer som gjør at man kan uttrykke små forskjeller. Dette er en berikelse av språket.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær Norsk Nå!». Send meg gjerne en epost om hvilke låneord som blir brukt i deres morsmål. Låner dere også mest ord fra engelsk? Eller om du kommer fra et engelsktalende land – kommer du på noen låneord fra andre språk som du bruker på engelsk? Ellers må dere ha en riktig strålende dag videre. Ha det bra!

Vokabular (Takk til Dianne)

Overføres fra – transferred from

I muntlige spraket – in oral/spoken language

Å bæde / å miste besinnelsen – to lose ones temper

Betegner – denotes

Omfatter – includes

Nyvinninger – innovations

Bevisst – on purpose, consciously

Fagspesifikk – subject-specific

Næringliv – business community

Fictionaktig – fictional

A fremme – to promote

En problemstilling – an issue

Bruk i økende grad – increasingly used

Tilbyr – offer

På sikt – in the long run