01 juni 2020 | 29 minutes
“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcription of the episode: https://laernorsknaa.com/16-kald-krig-i-begynnelsen/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
In this episode, we will look at the beginning of the Cold War. How did it start? Why did it start? Was it avoidable? We will dive into this questions as we examine the events that led to the Cold War.
I mange lærebøker står det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, altså ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA på flere punkter. For eksempel ble de enige om å dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte også å støtte FN, de Forente Nasjoner, på engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ.
Likevel var det også flere ting landene var uenige om. USA ønsket selvstyre for Øst-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med på å holde valg, men de tillot ikke hvem som helst å vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har vært et russisk-fiendtlig land. Man må huske på at Andre Verdenskrig startet for å beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen nå etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den vært forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de får kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde vært forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom målet var å beskytte Polen.
Det var også uenigheter om hva man skulle gjøre med Tyskland – man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsløsning. På sikt, altså i framtiden, var målet å slå sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvfølgelig et samlet Tyskland som ikke kunne være en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to svært forskjellige syn på hva som burde gjøres med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. Målet var å bygge opp igjen tysk økonomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig svært viktig for den europeiske økonomien.
Sovjetunionen var svært skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og ødelegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen økonomiske sone var å fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen.
Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi
Transcripción
Fra Stettin i Baltikum til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe kommet opp langs kontinentet. Bak denne linjen ligger all hovedstedene til de gamle sentral og øst-europeiske statene. Warszawa, Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bukarest og Sofia. Alle disse kjente byene og deres befolkning rundt dem ligger nå i hva jeg må kalle den sovjetiske sfæren.
Utdraget er hentet fra Winston Churchills såkalte «sinews of peace» tale i Fulton, Missoursi USA 1946. Dette var første gang noen hadde brukt ordet «jernteppe» for å beskrive den nye delingen av Europa mellom en vestlig, kapitalistisk del og en østlig kommunistisk del. Flere historikere har pekt på dette som begynnelsen på den Kalde Krigen som skulle vare helt til Berlinmurens fall i 1989. Jeg har nå lyst til å ta dere med på en introduksjon til denne fascinerende historien og tidsperioden som var dominert av de to nye supermaktene i verden etter andre verdenskrig: USA og Sovjetunionen.
For å forstå hvordan den Kalde Krigen begynte, må man begynne med Andre Verdenskrig. Før denne krigen som skulle definere en ny epoke, en ny tidsalder, var verdenssystemet dominert av de europeiske maktene Storbritannia og Frankrike som hadde gått seirende ut av den første verdenskrigen. Disse to kolonimaktene ønsket å fortsette med det gamle verdenssystemet dominert av Europa og definert av de imperialistiske maktene, de maktene med kolonier. Likevel var det flere land i verden som utfordret dette systemet.
Japan ønsket seg større makt i Asia og startet en krig mot Kina på 1930-tallet. USA hadde blitt den største økonomien i verden, det rikeste landet i verden, ja, de hadde til og med gått forbi den tidligere supermakten Storbritannia. De hadde derimot ikke den samme politiske eller militære makten som flere av de europeiske landene hadde. Sovjetunionen var den eneste kommunistiske staten i verden – de ønsket en verdensrevolusjon for å samle «verdens arbeidere» mot det kapitalistiske systemet. De ville bli kvitt det kapitalistiske systemet som de mente utnyttet arbeiderne.
Det avgjørende var derimot Tyskland, et land som var sultne på revansj, altså at de ønsket hevn, etter Første Verdenskrig. Freden etter denne krigen, som de hadde tapt, la harde føringer for Tyskland. De fikk ikke lov å ha et militære, mye av landet deres ble gitt til nye stater som Polen og Tsjekkoslovakia, og økonomien var i ruiner. For å gjøre Tyskland til en stormakt igjen, var det derfor flere i landet som ville utfordre det gamle verdenssystemet – dette ville nok bety krig. Hitler kom til makten, og alt eskalerte fra der. Situasjonen ble mer og mer spent, anstrengt. Krig brøt ut september 1939 da Tyskland angrep Polen.
Klipp av Hitler
Det var andre verdenskrig som førte Storbritannia, USA og Sovjetunionen sammen i en samlet allianse for å beseire Hitlers Nazi-Tyskland. I 1941 hadde Tyskland angrepet Sovjetunionen, mens Japan angrep USA i Pearl Harbor samme året. Slik ble begge maktene dratt inn i krigen samme året. Sovjetunionen kjempet en desperat kamp for overlevelse. Dersom Tyskland vant krigen, ville hele det sovjetiske folk blitt utslettet. Hitler ønsket «libens raum» – leverom, altså å utvide Tysklands territorier og befolkning på bekostning av Øst-Europa og Sovjetunionen. Dette er sannsynligvis den verste krigen som noen gang er utkjempet, og Sovjetunionen mistet minst 27 millioner liv på grunn av krigen, kanskje flere. For framtiden så de behovet for en buffersone mot Tyskland som en garanti for å unngå å en lignende katastrofe igjen. Altså, de måtte ta kontroll over Øst- og Sentral-Europa for sin egen beskyttelse. En slik katastrofe som Andre Verdenskrig måtte aldri gjentas igjen.
USA på sin side ble tatt på senga, det betyr overrasket, av Japans angrep på Pearl Harbor, basen for stillehavsflåten til landet. Landet så at de ikke lenger kunne isolere seg og ignorere krigene som pågikk i Europa og Asia – de måtte ta del i dem, vinne dem, og slik lage en ny verdensorden. Dette er viktig for å forstå USAs vekst som den dominerende supermakten i verden ettersom de nå fikk en langt større politisk og militærrolle som de brukte til å lage et nytt verdenssystem etter andre verdenskrig.
Sovjetunionens første prioritet etter krigen var å ta kontroll over Øst- og Sentral-Europa for å skape en buffersone mot vesten for sin egen nasjonale beskyttelse. USA ønsket å skape et nytt verdenssystem basert på liberal kapitalistiske ideer: Et fritt, kapitalistisk marked, frihandel mellom landene, demokrati og nasjonal selvbestemmelse. Dette nye systemet ville favorisere USA som den største økonomiske makten i verden. De to landene hadde derfor to ganske ulike mål etter andre verdenskrig, men ingen av dem ønsket en ny storkrig rett etter Andre Verdenskrig. I 1945, da Tyskland endelig var beseiret, ønsket både USA og Sovjetunionen å samarbeide for å skape en ny fred. Hvordan kunne dette føre til en kald krig?
I mange lærebøker står det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, altså ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA på flere punkter. For eksempel ble de enige om å dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte også å støtte FN, de Forente Nasjoner, på engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ.
Likevel var det også flere ting landene var uenige om. USA ønsket selvstyre for Øst-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med på å holde valg, men de tillot ikke hvem som helst å vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har vært et russisk-fiendtlig land. Man må huske på at Andre Verdenskrig startet for å beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen nå etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den vært forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de får kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde vært forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom målet var å beskytte Polen.
Det var også uenigheter om hva man skulle gjøre med Tyskland – man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsløsning. På sikt, altså i framtiden, var målet å slå sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvfølgelig et samlet Tyskland som ikke kunne være en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to svært forskjellige syn på hva som burde gjøres med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. Målet var å bygge opp igjen tysk økonomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig svært viktig for den europeiske økonomien.
Sovjetunionen var svært skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og ødelegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen økonomiske sone var å fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen.
Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi. La os begynne med nasjonale interesser:
Etter Andre Verdenskrig lå Europa i grus, det var totalt ødelagt. Bombing og krigføring i seks år hadde ført til store materielle ødeleggelser, hus, bygninger, infrastruktur, veier, i tillegg til tapet av mange menneskeliv. Økonomien til Storbritannia og Frankrike slet kraftig, og de hadde store lån som måtte betales til USA. Tyskland på sin side var delt i fire og dermed bare en skygge av sitt tidligere jeg. Altså at de var mye svakere enn de tidligere hadde vært. Dermed satt man igjen med to nye supermakter, USA og Sovjetunionen. Disse to maktene var mye sterkere økonomisk og militært enn alle de andre landene, og dette var viktig når det nye verdenssystemet skulle lages. Det gamle systemet dominert av Europa var borte, og Tysklands fall gjorde at det var ubalanse i Sentral-Europa.
Realpolitisk teori sier at land gjør alt de kan for å sikre sin egen sikkerhet ved å alltid prøve å utnytte situasjoner til sin egen favør. Dette betyr at de gjør alt de kan for å gjøre seg selv sterkere i forhold til sine motstandere. Sovjetunionen ønsket derfor et verdenssystem som favoriserte deres interesser, i tillegg til at de ønsket seg en ny buffersone i øst for å beskytte sine egne nasjonale interesser. Altså kontroll i Øst-Europa. USA ville skape et verdenssystem som favoriserte kapitalisme og demokrati, og dermed beskytte sine egne interesser. Nasjonale interesser kan dermed vise at USA og Sovjetunionen nok uansett hadde utviklet en slags form for rivalisering etter krigen. At dette utviklet seg til en kald krig, var derimot ikke selvsagt. For å forstå dette må man også se til ideologiske forskjeller.
Ideologi vil si et tankesett, en måte å organisere sitt verdensbilde. Altså hvordan man velger å forstå verden og organisere samfunnet. Sovjetunionen hadde siden den russiske revolusjonen vært en kommunistisk stat, den eneste i verden. Kommunismen var en helt ny måte å tenke om verden på. I følge kommunismen var det gamle økonomiske systemet, kapitalisme, en urettferdig måte å fordele ressurser på som favoriserte en liten del av samfunnet, mens resten av arbeiderne måtte jobbe lange dager for dårlig lønn. Altså var det et dypt urettferdig system. Kommunismen hadde et mål om å endre hele systemet ved å la alle arbeiderne sammen eie produksjonsmidlene, som vil si at de eide det man trengte for å produsere industrivarer: Fabrikker, industriutstyr, varmeanlegg, maskineri osv. Jordbruket skulle kollektiviseres. Det vil si at man samlet inn all jordbruksland og delte det likt mellom alle.
Kommunismen stod i rak motsetning til (helt forskjellige fra) det kapitalistiske systemet i USA. I USA ønsket man et system som garanterte frihet for den enkelte og et økonomisk system uten for mye reguleringer som man mente ville hindre vekst. Den Kalde Krigen ble dermed en kamp mellom systemer. Hvilken av ideologiene var best egnet for å organisere menneskelige samfunn? Hvilket system kunne best garantere rikdom og glede for innbyggerne? Ideologi var dermed også en viktig faktor som gjorde forskjellene mellom de to landene enda større.
Man kan tydelig se at den Kalde Krigen har begynt i 1947. I dette året skjer det mye; Storbritannia og USA slår sine okkupasjonssoner i Tyskland sammen, president Truman i USA erklærer den kjente Truman Doktrinen som sier at USA er villig til å gi økonomisk og militær støtte til alle land som er truet av kommunismen. Dette var en reaksjon på utviklingene i Hellas og Tyrkia. Storbritannia hadde ikke lenger råd til å støtte den greske staten i kampen mot kommunismen i borgerkrigen der, noe som gjorde at USA gikk inn. Tyrkia var truet av Sovjetunionen, og USA lovet derfor større militærhjelp til landet. I 1947 begynte dermed motsetningene, altså forskjellene, mellom Sovjetunionen og USA å øke.
I 1947 ble også Marshallplanen lansert. Marshall var utenriksministeren i USA i denne perioden. Han så at mange av de vestlige europeiske maktene slet kraftig med økonomien etter andre verdenskrig. I mange av statene var kommunist partiene i kraftig vekst, spesielt i Italia og Frankrike der kommunistpartiet var et av de største partiene i landene. For å styrke disse landene mot den kommunistiske trusselen, bestemte USA seg for å sende økonomisk hjelp til landene – Marshallplanen var født. Sovjetunionen og de østeuropeiske landene fikk også tilbud om å ta imot hjelp, men USA ønsket egentlig ikke å sende hjelp til sine fiender. Dermed gjorde de det obligatorisk for alle som tok imot Marshallhjelp å godta noen avtaler om tettere økonomisk samarbeid og koblinger til USA. Sovjetunionen kunne ikke godta å samarbeide økonomisk med andre kapitalistiske land; det gikk jo imot deres ideologi! I tillegg var de skeptisk til USA som de mente laget Marshallplanen for å knytte Vest-Europa tettere til seg, noe som jo også stemte. Marshallplanen gjorde dermed kløften, det betyr avstanden, mellom de to blokkene, Vest og Øst, større.
I 1948 er allerede den Kalde Krigen godt i gang. USA og Sovjetunionen begynner å bli mer og mer skeptiske til hverandre. De stoler ikke på hverandre; de er redde for hva den andre kan komme til å gjøre; de bygger seg opp til en konfrontasjon med den andre parten – altså, de bygger seg opp til krig! I 1948 tar Sovjetunionen makten i Tsjekkoslovakia i et kupp. Storbritannia, USA og Frankrike slår sammen sine okkupasjonssoner til et samlet Vest-Tyskland i 1948, noe som fører til at Sovjetunionen velger å stenge av vestmaktenes tilgang til Berlin, den tidligere hovedstaden i Tyskland. USA svarer på denne blokaden av byen ved å sende inn alt av nødvendige varer og proviant til Vest-Berlin med fly. Dette varer helt til 1949 da Sovjetunionen innså at slaget var tapt; de kunne ikke fortsette å holde Vest-Berlin stengt.
I de neste 40 årene skulle Den Kalde Krigen, forholdet mellom USA og Sovjetunionen, dominere verdenspolitikken. Atomkappløp, våpenrustning (det betyr å bygge opp større og større våpenlagre), kriger kjempet via andre land som i Korea og Vietnam, økonomisk konkurranse, teknologisk konkurranse og romkappløpet, og kampen om å skaffe allierte rundt omkring i verden; det gjaldt å spre sitt ideologiske system, kapitalisme eller kommunisme, demokrati eller ettparti systemer. Dette er en utrolig viktig periode i den historiske utviklingen som har hatt stor påvirkning på den verden vi lever i dag. Det er derfor viktig å sette seg inn i denne historien og prøve å forstå hvorfor den begynte og hva den Kalde Krigen egentlig innebar.
Ikke alt var negativt. Det er ikke sikkert at menneske hadde klart å kommet seg så tidlig til månen om ikke USA hadde følt seg nødt til å bruke enorme summer, mange milliarder dollar, for å komme til månen før Sovjetunionen. Mye av teknologien som gjorde internett mulig ble utviklet på grunn av den Kalde Krigen av det amerikanske militæret. Den Kalde Krigen var også viktig ved å drepe en ideologi og økonomisk system som ikke fungerte, kommunismen. Kommunismen har vært et av de mest ødeleggende eksperimentene i menneskets historie som har ført til mange millioner dødsfall. Stalin og sine fangeleirer, Mao og sitt «Store Sprang Framover» som førte til millioner av dødsfall på grunn av sult. Et system som holdt innbyggerne nede med makt. Forhåpentligvis vil vi aldri måtte leve igjennom et slikt eksperiment igjen.
På den andre siden førte Den Kalde Krigen til stor usikkerhet. De to supermaktene bygde stadig opp større og større atomvåpenlagre som gjorde det mulig å utslette alt menneskeliv på jorden. Ved flere anledninger holdt det på å gå galt, spesielt i 1962 i løpet av Cubakrisen da de to supermaktene var på randen av atomkrig. Atomprøvesprengning førte også til at radioaktivt materiale ble spredd utover verden. De to supermaktene blandet seg også inn i lokale konflikter rundt omkring i den tredje verden. Vietnam måtte gjennom flere tiår med krig på grunn av USAs innblanding. Korea ble splittet i to separate deler, noe det ennå er i dag. Den Kalde Krigen tvang land til å velge side – om de ville det eller ikke.
Jeg håper ikke denne episoden var alt for vanskelig, men jeg er klar over at det er mye informasjon å ta inn på en gang. Dersom du kanskje ikke husker så mye om historien og hendelsene kan det ha vært litt vanskelig å følge med. I tillegg har jeg brukt mange vanskelige ord og uttrykk. Det kan derfor være lurt å prøve å høre på episoden flere ganger for å få med dere mer av hva jeg sier, og også høre hvordan jeg bruker ord, uttrykk og grammatiske konstruksjoner. Jeg vil også minne dere på at transkripsjonen til denne og de andre episodene ligger ute på nettstedet for denne podcasten. Du finner en link i deskripsjonen til episoden. Dette kan være en grei måte å høre på episoden mens dere leser teksten. Ha en fin dag videre!
Vokabular (Takk til Dianne)
Jernteppe – the Iron Curtain
Tidsalder – age, era
Gått seirende – emerged victorious / beseire – defeat / beseiret – defeated
Kvitt – get rid of
Utnyttet – exploited
Det avgjørende – the deciding factor
Utslettet – annihilated
På bekostning av – at the expense of
Ble tatt på senga – was taken by surprise
Stillehavsflåten – Pacific fleet
Pågikk – were going on
Frihandel – free trade
Selvbestemmelse – self-determination
Misvisende – misleading
Selvstyre – autonomy
Fiendtlig – hostile
Å være forgjeves – to be in vain
På sikt – in the long run
Slo sammen – merged
Gjenoppbygge – rebuild
Lå I grus – was in ruins
Krigføring – warfare
Slet kraftig – struggled
Bare en skygge av sitt tidligere jeg – only a shadow of its former self
Satt igjen med – were left with
Tankesett – mindset /. Verdensbilde – worldview
Stod i rak motsetning til – was in stark contrast to
Den enkelte – the individual
Best egnet for – best suited for
Utenriksministeren – Secretary of State
Koblinger – links
Gjorde kløften – widened the gap
Godt i gang – well under way
Atomkappløp – nuclear race / romkappløpet – space race
Innebar – meant
Dødsfall – casualties
Var på randen av – were on the brink of
Innblanding – intervention
En grei måte – a good way
Hei.
Jeg har vært, og er fremdeles norsklærer i vgs. i mangfoldige år. Jeg har nettopp gjennomgått Kald Krig (riktig: Den Kalde Krigen, ikke Kald Krig) med en utenlandsk norskstudent. For å si det mildt er jeg svært overrasket over alle de norske feilene i stykket. Dere må snarest bruke en god norsk korrekturleser for å rette opp de utallige feilene i stykket, dette kan Lær Norsk Nå absolutt ikke markedsføre, huttemegtu! Ellers er det en interessant artikkel og takk for det!
Hei, Asbjørn! Takk for tilbakemeldinga.
For det første ynskjer eg berre å kommentera at hovudfokuset i podkasten er på det munnlege, og den skriftlege teksten reflekterer nok dette. Språket vil nok framstå som noko repeterande og setningane kanskje til tider noko ufullstendige, men dette gjenspeiler jo kanskje også litt korleis me snakker.
For det andre så er det vel ikkje feil å skriva “kald krig”. Ein finn omgrepet brukt i SNL: https://snl.no/kald_krig?gclid=CjwKCAjwkLCkBhA9EiwAka9QRnOLe18MKFr9C_blvjV2KJx6jExEoWxtERULN9N7LtfgkRe8VROphhoCSQcQAvD_BwE og i ordboka: https://ordbokene.no/bm,nn/search?q=kald%20krig&scope=ei Det skal nok skrivast “Kald krig” og eg ser også at det er fleire slike feil ved bruk av stor bokstav som “Første verdskrig” i staden for “Første Verdskrig”.