18 – Kampen om tungtvannet (TV-serie)

I dag skal vi snakke om den norske serien «Kampen om tungtvannet» fra 2015.

Her hørte vi en patriotisk tale fra en universitetsprofessor som snakker til sine studenter. Han maner dem til å ta opp kampen mot den tyske okkupasjonen. «Mane til» betyr å oppfordre noen til noe. Utdraget er hentet fra den norske TV-serien fra 2015 som handler om et sabotasjeoppdrag i Norge fra Andre Verdenskrig. Sabotasjen går ut på å ødelegge tyskernes produksjon av tungtvann i Rjukan i Norge slik at man skulle hindre dem i fra å utvikle atomvåpen. TV-serien er basert på et faktisk sabotasjeoppdrag som skjedde februar 1943.

Jeg synes at dette er en av de beste norske seriene man finner. Serien er svært spennende! Det føles ut som om man lever i gjennom hendelsene med karakterene. Hva kommer til å skje hvis tyskerne klarer å utvikle en atombombe? Kommer de til å sprenge hele Europa? Hva vil skje med verden? Nei, de allierte må gjøre alt de kan for å stoppe dem for å unngå katastrofe. Et norsk lag får i oppdrag å sprenge produksjonen. I serien føles det ut som om hele Europas skjebne ligger i hendene på fire nordmenn. Skjebne vil si noe som er avgjørende for ens liv, «destiny» på engelsk. At skjebnen «ligger i hendene» på noen vil si at de har mulighet til å bestemme hva som kommer til å skje. Fire nordmenn står i mellom suksess og katastrofe, eller slik ser det hvert fall ut i serien. Og rundt hvert hjørne lurer fienden.

Serien er spennende, men også tankevekkende. Den tvinger oss til å reflektere over hva som kunne ha skjedd om ting hadde utviklet seg annerledes. Tyskerne var aldri i nærheten av å utvikle en atombombe, men det kunne ikke de allierte vite i sin samtid. Vi vet fra Manhattan Prosjektet at amerikanerne holdt på å utvikle sin egen atombombe med støtte fra Storbritannia. Man kan skjønne frykten til amerikanerne, britene og alle som ønsket å se at Tyskland skulle falle. Den virkelige operasjonen skjedde februar 1943, et tidspunkt da hele Frankrike, Polen, Balkan, store deler av Nord-Afrika, Danmark og Norge lå under tysk okkupasjon. De allierte holdt på å snu trenden i denne perioden, men de kunne ikke vite hvordan krigen kom til å ende. For mange i samtiden var nok dette den viktigste operasjonen under Andre Verdenskrig, selv om man i ettertiden har visst at tyskerne ikke hadde klart å lage en bombe før amerikanerne.

Serien er en bra måte å lære litt norsk på for de av dere som er interessert i å se en spennende serie, fylt med norsk patriotisme og følelser. Dessverre er serien bare på seks episoder, men det er seks svært gode episoder. At serien er så kort gjør det også veldig overkommelig å se den ferdig. Overkommelig vil si noe man kan greie å få til.

I norsk TV og film har Andre Verdenskrig vært et hett tema, altså et populært tema. «Kampen om tungtvannet» føyer seg til i rekken av patriotiske norske filmer fra Andre Verdenskrig som «Max Manus», «Ni liv» og «Den 12. mann». Et gjennomgående tema, altså et tema som går igjen, i disse filmene er å vise norsk motstand i møtet med tysk okkupasjon. Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940, og forble okkupert til krigens slutt i 1945. Kanskje er det en trang til nasjonalisme og patriotisme som gjør at man igjen og igjen går tilbake til denne tematikken. Slik er det også lettere å forenkle handlingen til et narrativ om de gode mot de onde. Nordmennene kjemper med de gode, de Allierte, mot tyskerne, nazistene, de onde.

«Kampen om tungtvannet» har også slike tendenser. Tendens betyr tilbøyelighet, altså en retning noe går mot. Serien har tendenser til en handling om de gode mot de onde, det går i en slik retning. Likevel problematiserer serien også dette ved å vise et tysk perspektiv i tillegg. Problematisere betyr at man diskuterer flere sider av saken og setter noe opp til diskusjon. Serien viser for eksempel perspektivet til Heisenberg, en av de største fysikerne i denne perioden. Han var sjefsarkitekten for det tyske atomvåpenprogrammet. I serien får vi inntrykk av at Heisenberg egentlig bare ønsker å tjene vitenskapen og føre menneskeheten framover; han ønsker å utvikle atomkraft til energiproduksjon slik at menneskeheten kan produsere så mye elektrisitet som mulig. Likevel kan han ikke skille militære og sivile mål for utviklingen av atomkraft, og slik ser det ut som han blir fanget av sine egne ambisjoner.

At serien også viser et tysk perspektiv gjør det lettere å ha empati med den andre siden. Dette er med på å gjøre serien mer interessant. Flere av de andre norske filmene om Andre Verdenskrig har gjerne et mer forenklet bilde av fienden. Ofte viser de bare norske helter som kjemper mot okkupasjonen. Perspektivet til den andre siden er på en måte glemt. Selv om «Kampen om tungtvannet» viser glimt fra den andre siden, altså viser litt fra det andre perspektivet, handler serien først og fremst om de alliertes oppdrag fra deres eget perspektiv.

Andre Verdenskrig er utvilsomt et tema som engasjerer mange i Norge – det er mange i Norge som er interessert i Krigen. Da serien først kom ut i Norge så over 1,2 millioner folk den første episoden, og dette tallet bare økte med de neste episodene. Dette var dermed en av de mest sette tv-seriene i Norge i 2015. Rettighetene til å vise serien ble også solgt til andre land som Storbritannia, Spania og Frankrike. I serien kan man høre norsk, dansk, tysk og engelsk, og det kan nok være greit med tekst om du ikke kan alle disse språkene.

TV-serien fikk svært gode anmeldelser i Norge og i resten av verden. «The Guardian», en britisk avis, ga serien en meget god annmeldelse og kalte den for en spennende og kompleks serie fra Andre Verdenskrig. Serien vant «Prix Italia», en italiensk TV-serie pris. Norske aviser ga også TV-serien gode anmeldelser. Det er altså ikke bare jeg som har kost meg med serien.

Likevel er det ikke alle som har vært like begeistret. Flere har kritisert serien får å ta historiske friheter, altså å endre på de historiske hendelsene. I første episode henretter tyskerne en gruppe allierte etter at de krasjet med noe seilfly. Dette skjedde aldri i virkeligheten og Thor Brynhildsen, tidligere sjef for Forsvarsmuseet, kalte det for en grov historieforfalskning. Produsenten for serien Jon Jacobsen innrømmet at dette ikke hadde skjedd i virkeligheten, men at serien ikke var ment til å være en dokumentar. Det hendte at tyskerne henrettet allierte som havarerte, krasjet med fly, men man kan spørre seg om det var rett å legge dette til i serien. Var det bare gjort for å få tyskerne til å virke verre enn de var?

Andre historiske unøyaktigheter er hint om Heisenberg som homofil. I serien blir han anklaget for homofili av tyske styresmakter. Det er sant at han ble anklaget, men sannsynligvis var han ikke homofil. Det er hvert fall ikke noen beviser for det. I tillegg var det flere viktige karakterer i serien som ikke fantes i virkeligheten. Den norske Hydro-direktøren i serien er for eksempel ikke en historisk person, men basert på flere direktører.

Julie Smith, den britiske etterretningsoffiseren, har heller aldri eksistert. Ingen kvinnelige offiserer var involvert i beslutningene rundt tungtvannsaksjonen, det var bare mannlige offiserer som tok avgjørelsene. Hun ble nok brakt inn for å få en kvinnelig aktør med i hendelsene med tanke på moderne seere. Likevel er det viktig å understreke at flere kvinner var sentrale under Andre Verdenskrig. Regissøren Per-Olav Sørensen sa at

«Vi kunne ikke lage en serie uten å vise at kvinner også gjorde en innsats under andre verdenskrig. Det fantes noen ytterst få kvinnelige kapteiner i England under den andre verdenskrig. Vi brukte disse, samt en kvinne som jobbet i engelsk etterretning nært Tronstad, og sydde dem sammen til vår Julie Smith»

Svært mye av handlingen er derimot basert på virkelige hendelser og personer. Det er ganske imponerende det de norske sabotørene fikk til i Rjukan vinteren 1943. Rjukan er en liten industriby med litt over 3000 innbyggere som ligger godt nede i en dal med høye fjell rundt seg. Byen ble opprettet mellom 1905 og 1916 da Norsk Hydro, en av de største norske bedriftene på den tiden, bygget et stort kraftverk der ved et fossefall på 100 meter. Da det ble bygget var det det største kraftverket i verden. Det var dette kraftverket som ble brukt til å produsere tungtvann og som ble sprengt av de allierte februar 1943.

For å komme seg til kraftverket må man klarte opp en bratt fjellhylle. Rjukan ligger også inn i landet og er dermed svært kaldt og snørikt om vinteren. Sabotørene måtte dermed komme seg til kraftverket i snø og is, sannsynligvis i flere minusgrader, opp et fjell uten å bli sett. Dersom de ble sett ville de bli skutt og drept. Sabotørene satte altså livet på spill da de prøvde og lyktes i å sprenge kraftverket. Jeg husker selv at jeg var i Rjukan på sommeren og så opp på kraftverket fra byen. Det så vanskelig nok ut å gjøre det på sommerstid, og nesten utenkelig på vinterstid.

Rjukan er for øvrig et sted med veldig mye fin natur rundt seg. Dersom du en dag reiser til Norge vil jeg anbefale deg å ta turen slik at du kan se kraftverket der «Kampen om tungtvannet» skjedde, i tillegg til å se mye vakker norsk natur. Et av de mest kjente fjellene i Norge, Gaustatoppen, ligger for eksempel rett ved. Ta turen om du har mulighet!

Har du sett serien? Eller kanskje du har sett andre serier og filmer fra Andre Verdenskrig? Send meg gjerne en epost til Laernorsknaa@gmail.com og fortell meg om noen av dine egne tips til hva som finnes av TV-serier og filmer fra denne perioden. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god dag videre. Ha det bra!

Vokabular (Takk til Dianne)

Maner til – urges

Oppfordre – encourage

Går ut på – is aimed at

Å sprenge – to blow up

Skjebne – fate, destiny

Avgjørende – crucial

Lurer – lurks

Tankevekkende – thought-provoking

Holdt på å snu trenden – were reversing the trend

I ettertiden har visst – it has since been known

Overkommelig – feasible, manageable, affordable

Greie å få til – manage to do

Føyer seg til i rekken av – join the ranks of

Gjennomgående – recurring

I møtet – in the face of

Forble – continued

En trang til – a desire for

Tilbøyelightet – inclination

Far vi inntrykk – we get the impression

Har kost seg – have enjoyed oneself

Henretter – execute

Seilfly – glider

Innrømmet – admitted

Havarerte – crashed (a plane)

Unøyaktigheter – inaccuracies

Etterretningsoffiser – intelligence officer

Kvinnelig – female   /  Mannlige – male

En innsats – an effort

Noen ytterst få – very few

Satte livet på spill – risked their lives/ one’s life

Prøvd og lyktes – tried and succeeded

For øvrig – by the way