Heihei! In the last eight episodes, we have talked about different aspects of Norse mythology. This episode will move from the mythology to the actual religion; in this episode, we will examine how the gods that we have spoken about until now were venerated and worshiped during the Viking age in the Scandinavian countries. The transcript for the episode is available at the website for the podcast. Link in the description below.

Norrøn religion

Vi vet egentlig ikke så mye om folks religion i vikingtida. Vi har ikke så mange kilder fra denne perioden. Vikingene skreiv lite ned i bøker. Vikingene skreiv ikke egentlig om sin egen religion. Våre kilder til vikingenes religion kommer derfor fra graver og religiøse ting som har overlevd fra denne perioden. De skriftlige kildene kommer fra kristne forfattere. Kristne forfattere skreiv om vikingtidas mytologi og religion etter at Norge og resten av Skandinavia hadde konvertert til kristendommen. De kristne forfatterne var ikke de mest objektive kildene til norrøn mytologi, og vi kan derfor ikke stole på alt de skriver om før-kristen religion i Norden.

Likevel kan vi si en del om norrøn religion. I norrøn religion var ikke tekster særlig viktige. Norrøn religion var ikke som kristendommen og islam med bibelen og koranen. Det fantes ikke en «norrøn bibel». Det var ofring som var viktig i norrøn religion. Ofring var mye viktigere i norrøn mytologi enn tekster og skrift. Å ofre betyr for eksempel at man dreper et dyr og gir deler av dyrets kroppsdeler til ære for en gud eller gudinne. For eksempel kunne man ofre en gris til Frøya for at jordbruket skulle gå bra.

Disse ofringene kaller vi ofte for blót. Det fantes tre store hovedblót. Disse blótene, eller ofringsseremoniene, var det viktigste i norrøn religion. Det var dette som var norrøn religion. De tre hovedblótene var høstblot, midtvintersblot og sommerblot.

Blotene skjedde altså på bestemte tider i året. Høstblotet skjedde på høsten, sannsynligvis i oktober. På dette blotet ofra man for å takke for maten man hadde sanka inn til vinteren. Vikingene ofra også til gudene for at de skulle beskytte dem mot vinteren og for at maten skulle vare hele vinteren. Altså at folk skulle ha nok mat til hele vinteren.

Midtvintersblotet skjedde i slutten av desember når sola er på sitt laveste i Norge. Dette heter vintersolverv på norsk. Det er når sola er på det laveste; det er den dagen i året med minst sollys. Midtvintersblotet gikk ut på å ofre til ære for sola slik at den skulle komme tilbake. De ofra for at sola skulle snu og ta med seg lys og varme igjen. Midtvintersblotet heter også jul, og i Norge feirer vi fortsatt jul. I dag i Norge har derimot jul fått en ny betydning. Jul betyr ikke lenger midtvintersblot, men blir brukt om den samme høytida som heter «Christmas» på engelsk. I dag er jul nærmere knytta til Jesu fødsel enn til norrønt midvinterblot. Likevel feirer vi jul i dag på nesten akkurat samme tid som midtvinterblotet i vikingtida.

Det siste blotet heter sommersblot. Det ble holdt på sommeren, sannsynligvis midt i juli på den varmeste tida. Her ofra man også til gudene for å sikre at man fikk nok mat og at jordbruket skulle gå bra. Mye av ofringa handla om å få nok mat. Hvor godt plantene vokste kunne avhenge fra år til år. Noen år var det mye sol og varmt slik at det blei mye mat. Andre år var det kaldt og mye regn, noe som gjorde at det blei lite mat. Vikingene kunne ikke styre været selv, og ofring til gudene var det nærmeste de kom å kunne påvirke været. Kanskje hvis de ofra til gudene så ville gudene gi dem det de trengte for å overleve? Uansett var det lurt å være på den sikre sida og ofre til gudene.

Norse Religion

We do not really know that much about Norse religion as we do not have that many sources form the period. The Vikings did not really write that much about themselves, and even less about their religion. Thus, we are left with the objects they left behind, their graves and written material from Christians. The Christian written sources on Norse religion are not neutral or objective, so we cannot trust them fully.

Nonetheless, we do know something about their religion. First and foremost, it was not a religion that relied on any books. It was not like Christianity or Islam that put a lot of emphasis on the Bible and the Koran respectively. There was no Norse equivalent to these. For the Vikings, sacrifice was religion. Sacrifice was the most important aspect of Norse religion.

These sacrifices have often been called “blót” and they are ceremonies of sacrifice conducted at certain times of the year. There were three main blóts called the autumn blót, the mid-winter’s blot and the Summer blót.

The Autumn blót was probably held in October and was a form of thanking the gods for the harvest that had been, and to look forward to the winter. To sacrifice to the gods could be a measure to survive the winter, which are often long and cold this far north.

The mid-winter’s blót was held on the day of the year with the least sunlight, that is solstice. On the Northern hemisphere, this is usually the 21 or 22 December. Another name for this blót is “jul”, which is the name of Christmas in Norwegian. In Norwegian, we have appropriated the term to mean the same holiday as the Christian Christmas, but it was originally the name of this mid-winter’s pagan sacrifice feast. Jul was originally held in honour of the sun in order for it to come back and provide sunlight and warmth.

The last blót is called Summer blót; it was usually held in the middle of July, one of the warmest periods of the year in Norway. The focus was probably also here on agriculture, crops and good harvests. The Vikings were mostly farmers, and the weather was really important to them. If the weather was bad, it could put the whole family in jeopardy as they would have too little food for the winter. So, making sacrifices to the gods was really important to get on the good side of the gods who ruled the weather and the world.  

Vocabulary:

Kilde – Source

Å overleve – To survive

Å stole på – To trust

Før-kristen religion – Pagan religion

En del – A lot (in this context)

Å ofre – To sacrifice

Kroppsdel – Body part

Ære – Honour

Bestemte – Certain (in this context)

Å sanke inn – To gather

Å vare – To last

Vintersolverv – Solstice

Å snu – To turn

Ble holdt på – Was arranged in

Å avhenge – To vary

Å være på den sikre sida – To be on the safe side