2 – Kan drap rettferdiggjøres?

31 mars 2020 | 09 minutes

Transcripción

Rettferdig drap?

Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en link i deskripsjonen. Jeg vil også bare nevne kort at det er mulig å hjelpe podcasten ved å donere via patreon. Dere finner en link i deskripsjonen. Takk.

Kan drap noen gang rettferdiggjøres?

Svært mange religiøse og filosofiske retninger er samstemte om, altså enige om, at å drepe er galt. For eksempel står det i de 10 bud at man ikke skal drepe, noe som er gyldig for både kristendommen og jødedommen. Hinduismen, buddhismen og islam har lignende bud. Blant filosofene er det flere som har laget etiske retningslinjer mot å drepe.

Aristoteles dydsetikk, altså å leve opp til dygder eller høyere mål, vil definere drap som galt. For Aristoteles sin del var målet med livet å leve rasjonelt og moralsk. I hans filosofi definerer han en dygd som et slags gylden punkt mellom for mye av egenskapen og for lite av den. Modighet ligger for eksempel i mellom feighet, altså for lite modighet, og dumdristighet, for mye modighet. Både for mye og for lite modighet er skadene for individet. Når det kommer til mord finnes det ikke en slik gylden middelvei. Både det å drepe en person og det å drepe 10 personer er galt. Å være en morder er ikke en positiv egenskap og følgelig ikke en dygd, noe å leve mot.

Å ikke drepe virker absolutt som et verdig mål, men kanskje det er for naivt? Vi lever ikke i en verden der alt er rosen rødt og fint. Der det bare finnes gode personer og ingen ønsker å skade noen. Bare se på historien, vi har vært voldelig mot hverandre siden tidens morgen, altså helt siden det første menneske. Krig – perserkrigene, punerkrigene, 100års krigen, 30års krigen, 7års krigen, 1. verdenskrig, 2. verdenskrig – historikere er ikke alltid like flinke med navn – men uansett er dette bare noen eksempler på utallige kriger som har blitt utkjempet i løpet av Europas historie.

Det kan også virke som vi mennesker har en fasinasjon for vold. Gladiatorkampene i Roma er utvilsomt et eksempel på dette, men vi er ikke noe bedre i dag. Bare se på hvor mye vold det er i filmer, i sport (boksing for eksempel), dataspill. I flere dataspill er selvet målet å drepe så mange som mulig, blant dem flere skytespill. Jeg prøver ikke å være moraliserende her, det er ikke slik at vold i spill og filmer, som ikke fører til noe skade, er moralsk galt. Det kan derimot se ut som vi mennesker har en innebygd fasinasjon for vold fra naturen av.

Og om vi går tilbake til spørsmålet igjen; kan drap noen gang rettferdiggjøres? Hva med slaveopprør som revolusjonen på Haiti i 1781 der afrikanske slaver stod opp mot slaveeierne og krevde sin frihet. Hvordan lyktes de? De brukte voldelig midler til å oppnå noe godt- frihet. Kan ikke dette forsvares? Eller hva med kampen mot fascisme og nazisme i andre verdenskrig. Hva hadde skjedd om man aldri hadde erklært krig mot Hitler? Kunne han ha blitt stoppet med fredelige midler som handelsblokader? Viser ikke realpolitikk oss at vi av og til må ty til ekstreme midler for å oppnå et større gode.

På den andre siden er dette også et farlig argument. Hvem får bestemme hva som er det større gode? Man har ofte beskyldt Hitler for å være anti-menneskelig, en som skadet menneskeheten. Og det med rette, jeg er helt enig i at Hitler var et grusomt menneske. Likevel så ikke nazistene seg selv som anti-menneskelig, tvert imot, de ønsket å forbedre mennesket. De bygde på Darwins teori om overlevelse av den sterkeste, og gener, og ønsket å gjøre mennesket sterkere, høyere, vakrere og mer intelligent. Dette høres jo ikke så galt ut. På den andre siden bygde også nazismen på dypt rasistiske ideer og tanker om at den «ariske rase» var bedre enn alle andre, noe som slett ikke er vitenskapelig.

Dette kan likevel demonstrere at «det større gode» er problematisk, altså vanskelig å bli enig om. En nazist ville argumentert for at deres rasistiske ideologi var for menneskets beste for å forbedre menneskeheten. På samme linje argumenterte de allierte mot nazismen og påsto at gikk til krig mot Hitler for å beskytte frihet mot denne undertrykkende ideologien. Begge sider argumentere for at drap kunne være moralsk riktig, men med svært ulike rettferdiggjøringer, altså ulike legitimeringsgrunnlag.

Videre kan man argumentere mot krig og voldelige midler ved å peke på noen suksessfulle fredelige demonstrasjoner. Gandhi brukte ikke-voldelige demonstrasjoner for å demonstrere mot det britiske herredømmet, altså styre, over India. Oppløsningen av Sovjetunionen på begynnelsen av 90-tallet gikk for det meste fredfult for seg. På den andre siden kan man se til Rwanda og det grusomme folkedrapet der for å forstå at det å ikke gripe inn også kan være moralsk vanskelig. FN valgte å stille seg på sidelinjen mens hundretusener av mennesker, uskyldige, ble brutalt drept. Er det moralsk? Hadde det ikke vært bedre å brukt sterkere midler, drap, for å beskytte uskyldige? 

Hva med selvforsvar? Kan det ikke være greit å gå til ekstreme lengder, selv drap, for å forsvare seg selv? Man kan nok argumentere for at det beste vil være å beskytte seg uten å drepe, og i verste fall bare skade angriperen. Dette tror jeg derimot ignorerer mye av psykologien i selvforsvar. Dersom man først blir angrepet og må kjempe om liv og død, er man villig til å gå til ekstreme lengder for å verne seg selv. Da er det ikke lett å stoppe bare fordi faren ser ut til å være over, og man kan lett komme til å drepe et annet menneske. Skal man da heller velge å snu det andre kinnet til, som Jesus ville sagt? Kan Jesus faktisk mene at det dermed er galt å forsvare seg, selv om det betyr at man selv må bøte med livet, altså at man slev blir drept? Man kan argumentere for at å bli drept ikke er moralsk galt, det har man jo ikke kontroll over, men å drepe, selv i selvforsvar, er et valg man kan ta, og dersom man alltid vil si at det er galt å drepe, betyr det også at man ikke kan drepe i selvforsvar.

Dette er et vanskelig spørsmål, og du har sikkert sterke meninger om det selv. Jeg tror ikke nødvendigvis det finnes en fasitt på hvorvidt drap kan rettferdiggjøres eller ikke. Svaret vil avhenge av hvem du er, hvilket livssyn og verdier du har, og dine personlige meninger. Selv skal jeg ikke prøve å komme med et definitivt svar, men det hadde jo vært fint å levd i en verden der man kunne sluppet å diskutert slike spørsmål. Men det ville vært en fantasiverden.

Hva tror du? Er det noen gang rettferdig å drepe? Send meg gjerne en epost med dine meninger.

Vocabulary (Thanks to Dianne)

Rettferdigghøres – be justitified

Retninger – movements, tendencies

Retningslingjer – guidelines

Dydsetikk – ethics of virtue  / dygd – virtue

Feighet – Cowardice

Dumsdristighet – foolhardiness

Siden tidens morgen – Since the dawn of time

Lyktes – succeeded

Voldelig – violent

Ty til – resort to

Undertrykkende – oppressive

Legitimeringsgrunnlag – grounds for legitimacy

Herredømmet – rule, reign (styre)

Oppløsningen – dissolution (USSR)

Folkedrapet – genocide

Ikke gripe inn – not intervening

Selvforsvar – self-defense

Verne seg selv – protect oneself

Man kunne sluppet – one would not have to

2 respuestas a «2 – Kan drap rettferdiggjøres?»

  1. Å drepe er alltid beklagelig, selv når det er nødvendig.
    Ingen er perfekt, men man skulle velge å kommunisere istedenfor å angripe.

    I tillegg, kan man tåle de intolerante?
    Toleransens paradoks av Karl Popper er en interessant emne å diskutere. Jeg er enig med ham.

    (korriger meg hvis jeg tar feil, vær så snill) 🙂

    1. Ja, spennende tema! Toleranseparadokset til Popper er en veldig spennende tanke som jeg skal lese meg mer opp på. Takk for et godt forslag.

Deja una respuesta

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *