32 – Frisbeegolf

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Jeg legger ved en link i deskripsjonen under. Takk.

I denne episoden skal vi snakke om en sport som heter frisbeegolf. Målet med sporten er ganske enkelt; man skal kaste en disk (eller frisbee om du vil) fra et sted til et annet på færrest mulig kast. Det er ikke tilfeldig at det har ordet golf i navnet sitt. Frisbeegolf er nok inspirert av golf. Hovedforskjellen er bare at man bruker en frisbeedisk i stedet for en ball og kølle som i golf. I tillegg går man fra «hull» til «hull» på en bane som er laget for frisbeegolf. «Hull» er et begrep som er henta ifra golf der man skal få ballen oppi et hull. I frisbeegolf skal man derimot få disken oppi spesiallagede korger. Som regel består en bane av 9 til 18 slike korger, eller «hull» om du vil. Faktisk er det ganske mange begreper fra golf som er tatt inn i frisbeegolf. La oss se litt på noen vanlige uttrykk i frisbeegolf.

På hver korg du skal prøve å treffe er det gitt en indikasjon på hvor mange kast man bør klare den på. Dersom du klarer å treffe korga på så mange kast som er angitt, får du det vil kaller for «par». På scoren vil dette telle som null kast ettersom du klarte det på så mange kast som var angitt. Som sagt gjelder det å få så lav score som mulig. Om man kaster et mer kast enn det som er angitt sier man at man får en «bogey». Dette vil telle som pluss en på scoren. Altså, hvis man får bogey på alle korgene på en bane med 18 hull, vil man da få 18 pluss. Det er også mulig å få mindre enn det som er angitt på banen. For eksempel kan man klare banen på et kast mindre enn det som er angitt som par. Da får man det som heter «birdie». Det teller som 1 minuspoeng på scoren. Dersom man hadde seks poeng før man klarte å få en birde, vil man etterpå bare ha fem poeng – altså et minuspoeng på grunn av birdien.

På lengre baner kan man klare å få det som heter «eagle». Dette er to mindre kast enn det som er angitt for banen. Dersom man bare trenger to kast på en 4-hullsbane, får man dermed eagle. På de aller lengste banene i verden er det mulig å få «albatross» som er tre færre kast enn par. Dersom par er fem vil det si at man klarer banen på bare to kast, og man får hele 3 minuspoeng! Likevel er det nok nesten bare profesjonelle frisbeegolfspillere som klarer en slik bragd. Bragd betyr en god prestasjon. Noe av det mest prestisjefulle og vanskeligste i frisbeegolf må være å klare å få en «ace». Det vil si at man klarer å kaste disken oppi korga på sitt første og eneste kast. For de aller fleste av oss vil dette være nesten helt umulig, men man kan se flere profesjonelle som har gjort det flere ganger i konkurranser. Jeg kan anbefale dere å søke opp noen videoer for å få et lite innblikk i hva det vil si å klare en «ace».

Ettersom det er mulig å få minuspoeng dersom man klarer hullet under par, er det mulig å få minuspoeng totalt i score etter man er ferdig. Dersom man får birdie på hvert hull på en bane med 18 korger, det vil si en under par på hvert hull, vil man få 18 minuspoeng. Det er sjeldent at man får minuspoeng dersom man ikke har spilt veldig lenge, men de beste i verden fullfører så å si alltid med minuspoeng når de er ferdige.

En vanlig frisbeegolfbane vil normalt ha ni til atten hull, selv om det finnes baner som både har mer og mindre hull enn dette. Lengden på hvert hull varierer, men ligger som regel på mellom 60 til 120 meter. Likevel kan man finne hull som er så korte som 30 meter. Profesjonelle vil gjerne spille på baner med litt lengre hull. Det lengste hullet i verden er 540 meter langt. Dette er omtrent fem fotballbaner langt! Hullet ligger i Highbridge Hills, et lite stykke utenfor New-York.

De som lager og designer banene prøver ofte å bruke landskapet, terrenget og naturlige hindringer for å lage spennende baner. For eksempel kan de ta i bruk tre, busker, høydeforskjeller, vann og lignende for at hvert hull føles unikt ut. I tillegg kan man legge inn en «mando». Mando står for «mandatory» og betyr at du må kaste til venstre eller høyre for en hindring, for eksempel et tre. Dersom du kaster utenfor mando får du et straffekast og må kaste fra en dropzone dersom det er tilgjengelig på hullet. Et straffekast vil si at du får et poeng ekstra på det hullet. Det samme gjelder dersom det er en OB sone. OB står får «Out of bounds», altså utenfor banen. Mando og OB er ofte laget for å gjøre hullene mer spennende, men også for sikkerhet slik at man skal unngå å kaste mot turveier, hus og generelt steder det kan befinne seg folk på. Generelt vil man prøve å lage baner som krever mange forskjellige typer kast slik at spillere med ulike svakheter og styrker skal kunne utfordre seg selv; dette gjør også at det blir mer variasjon.

Til forskjell fra golf, er det ikke så mye vedlikehold for å ivareta en frisbeegolfbane. En golfbane vil gjerne kreve at man klipper og steller med banen daglig. Frisbeegolf krever mye mindre for å holde banen fin, og i Norge er det ofte lokale frisbeegolfklubber som har ansvaret for å vedlikeholde banen. Dette blir som oftest gjort av medlemmer av klubben på dugnad. Dugnad vil si frivillig arbeid. Ettersom mye av arbeidet ved å vedlikeholde banen er gjort på frivillig basis, er de aller fleste banene i verden gratis. Mer enn 80% av banene som er registrerte på Disc Golf Course Review er gratis å spille.

Frisbeegolf er dermed en svært billig sport som kan spilles av alle. Det eneste man trenger å kjøpe er en spesiallaget frisbeedisk. En slik disk er litt annerledes enn en vanlig frisbee; diskene er nemlig ganske små, harde og tunge som gjør at det er lettere å kaste dem lengre. Diskene er også designet litt ulikt. For eksempel er det noen disker som går litt lenger, andre litt høyere, og noen går mer mot venstre eller høyre. Ofte har man «drivere» for å kaste lenger og «midrange» for å kaste litt kortere, men ha bedre kontroll på kastet. Dersom man er svært nærmere og skal prøve å kaste disken i korga, vil man gjerne bruke en «putter». En «Putter» disk er ofte litt rundere og mykere slik at de går mer rett fram. Normalt klarer man seg man tre disker, en av hver type. I Norge pleier en slik disk å koste ca. 150 norske kroner. Dette er, med dagens kurs, ca. 16,5 dollar, 14 euro eller 13 britiske pund. Man klarer likevel å spille frisbeegolf med bare en disk, selv om det kan hende at man mister en disk iblant mens man spiller.

Frisbeegolf er ikke en gammel sport. Den moderne formen oppstod på 1960-tallet i USA, særlig blant studenter. For eksempel hadde studenter ved Rice University i Houston, Texas, frisbeegolfturneringer så tidlig som i 1964. På denne tida fantes det selvsagt ingen baner for frisbeegolf, og studentene som spilte brukte tre som mål. De første banene ble satt opp i USA på 1970-tallet. Det var også i løpet av denne perioden at de første korgene for frisbeegolf ble laget. Sporten ble ikke formalisert før i 1976. Det var da sporten fikk sine definitive regler og en egen organisasjon for sporten (DGA). Den moderne frisbeegolfdisken ble oppfunnet i 1983 som gjorde at man kunne kaste dem lenger og med større treffsikkerhet. Treffsikkerhet vil si at man har større kontroll på hvor man kaster.

Siden den gang har sporten vokst mye. Faktisk er det den fjerde raskest voksende sporten i USA, bare bak MMA, roller derby og parkour. Rundt omkring i verden blir det også satt opp stadig nye baner. Mellom 2007 og 2017 ble det satt opp mer enn 400 baner hvert år i gjennomsnitt. På Disc Golf Course Review er det registrert 8900 baner i verden (september 2020). Dette vil si at det mellom 2017 og 2020 har kommet i gjennomsnitt 700 nye baner hvert år på de siste tre årene. Sporten vokser seg altså stadig større.

Det er helt klart USA som har flest baner i verden. Hele 6600 av de 8900 banene er i USA. Altså er hele 75% av alle frisbeegolfbanene i verden i USA. Dette er kanskje ikke så rart ettersom det var der sporten oppstod. Noe overraskende er det kanskje likevel at landet med nest flest baner i verden er nabolandet vårt Finland. Landet har 600 baner, 7% av banene i verden, noe som er over dobbelt så mange som Canada med tredje flest baner. Norge har 89 baner og er dermed landet med 9. flest baner. Sporten begynner altså å bli større også her i Norge. Per innbygger er det Island som har flest baner; de har hele 51 baner på en befolkning på bare 350 000. Dersom man ser på flest frisbeegolfbaner per landareal er det likevel Estland som har flest baner. Estland er bare 45 000 kvadratkilometer stort, altså på størrelse med fylket Finnmark i Norge, eller en størrelse mellom West Virginia og Maryland i USA. Estland er altså ikke stort, men de har likevel 152 baner, noe som gjør det til landet med 5. flest baner i verden.

Frisbeegolf er spesielt stort i nord Europa (i land som Finland, Sverige, Norge, Danmark, Estland, Tyskland og Storbritannia), Nord-Amerika (særlig USA, men det er også mange baner i Canada). Det er også flere baner i Australia og på New Zealand. I Asia er det Japan som har flest baner med 76 baner, rett bak Norge. Sør-Korea har 14 baner og er landet i Asia med nest flest baner. Frisbeegolf er altså fortsatt en ganske liten sport utenfor nord Europa og Nord-Amerika. I hele resten av verden, utenom de landene jeg har nevnt nå og resten av Europa, er det bare 110 baner. Estland har 152 baner, altså 40 flere enn hele resten av verden! Det er altså et svært stort vekst potensiale for sporten i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Selv tror jeg at sporten bare kommer til å bli større og større. Det er en fin sport å spille ettersom man får frisk luft, går rundt i fin natur, den er sosial sammen med venner, og ikke minst en veldig morsom sport. Dersom du ikke allerede har prøvd den vil jeg anbefale deg å sjekke ut om det er noen baner i nærheten av deg. Ta med noen venner og prøv selv!

Selv om frisbeegolf har økt kraftig i medlemstall, er det særlig menn som spiller sporten – eller hvert fall som har registrert seg i en frisbeegolfklubb. I 2016 gjorde PDGA (frisbeegolf assosiasjonen) en undersøkelse for å finne ut av hvor mange av medlemmene sine som var kvinner. De fant ut at bare 7,6% av medlemmene var kvinner. Altså kan det se ut som det er en veldig stor overvekt av menn som spiller frisbeegolf. Dette er i grunnen ganske merkelig ettersom det er en morsom sport som passer for alle. Frisbeegolfklubber og organisasjoner har prøvd og prøver å skaffe flere kvinnelige medlemmer. Så dersom du som hører på er av det kvinnelig kjønn vil jeg særlig oppfordre deg til å ta med noen venninner og spille en runde frisbeegolf på den nærmeste banen.

Til slutt tenkte jeg vi kunne ta en kort kikk på profesjonell frisbeegolf. Ettersom sporten er ganske ny, har den ikke blitt spilt så lenge på et profesjonelt nivå. De beste i verden kan i dag leve av å spille frisbeegolf. I tillegg er det svært mange som følger med på sporten online. Turneringer blir filmet og redigert slik at man bare ser kastene, og ikke all ventingen imellom. Dette gjør at det er veldig gøy å følge med på sporten ettersom man slipper all dødtiden. I amerikansk fotball, for å sammenligne, er det en veldig liten del av det man ser som er aktivt spill. I frisbeegolf ser man nesten bare aktivt spill. Turneringene legges ut på youtube og får flere hundretusener av visninger. De mest populære turneringene kan få flere millioner visinger.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «lær norsk nå!». Dersom du har noen spørsmål eller tilbakemelding må du gjerne sende meg en epost. Epostadressen er «Laernorsknaa@gmail.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Jeg håper vi ses i neste episode. Ha det bra!