34 – Smerteterskel

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en link i deskripsjonen under. Takk.

Smerteterskel vil si hvor mye smerte en person tåler. Ulike folk tåler smerte ulikt. Noen tåler mer smerte enn andre. Dette har med hvor høy smerteterskel man har. Noen blir for eksempel helt fra seg dersom de blir stukket av en veps. «Helt fra seg» vil si at man har en svært sterk reaksjon. Veps er et innsekt som er gul og svart og kan fly. De ligner på bier, men er langt mindre nyttige ettersom de ikke lager honning og stikker mer med brodden sin. Noen hopper opp og ned og hyler dersom de blir stukket av en veps, mens andre sitter helt rolige, akkurat som om ingenting har skjedd. Hvorfor har vi ulik smerteterskel? Hva bestemmer smerteterskelen vår? Kan vi påvirke den på noe vis slik at vi tåler mer smerte?

Smerte består for det første av en ren biologisk del og for det andre hjernens oppfattelse av smertesignalene. Den biologiske delen er for eksempel smertesignal som blir sendt fra huden til hjernen når man blir stukket av en veps. Disse signalene blir sendt fra stedet man har blitt stukket til hjernen som oppfatter dem og tolker dem. Vår opplevelse av smerten er et resultat av hjernens tolkning av smertesignaler. Selv om smerte kan være veldig ubehagelig, er det en forsvarsmekanisme for å beskytte oss mot skade. For eksempel gjør smertesignaler at vi trekker bort hånda dersom vi tar på en varm stekepanne. Smerten beskytter oss mot mer skade. Likevel hender det at kroppen overreagerer. For eksempel har du sikkert kjent på den brennende følelsen av å spise chili. Chili er ikke farlig for oss, men kroppen overreagerer på et kjemisk stoff i chilien som gjør at det føles ut som om munnen brenner.

Sentralnervesystemet, altså nervene og hjernen sammen, er nok det viktigste som bestemmer hvor mye smerte man føler. Hvis man prikker seg selv med en nål på samme sted flere ganger, vil smerte øke i intensitet. De lokale nervene i huden der man prikker med nåla sender de samme signalene. Hjernen tolker dem likevel som verre dersom det skjer på samme sted flere ganger. I tillegg kan smerter andre steder påvirke hvor mye man tåler og føler av smerte. Folk som allerede hadde vondt i kneet hadde mer vondt av nålestikkinga enn de som ikke hadde noe vondt i utgangspunktet. Dersom man har vondt et sted kan man bli overfølsom for smerte. For eksempel rapporterte personer som hadde gjort to operasjoner på kneet sitt større smerter ved andre operasjon enn første. Det gjorde altså mer vondt å operere kneet andre gangen enn første.

En av de viktigste faktorene for hvor mye smerte vi tåler er genene våre. Likevel er det store variasjoner i hvor viktig genene er for oppfattelse av smerte. Alle typer smerte er ikke like. Det er forskjell på smerten man får når man skjærer seg med en kniv og på smerten man får av å bade i kaldt vann. Genene spiller en viktig rolle i mange typer smerte, men i varierende grad. I vår respons til kuldesmerte er genene ganske viktige. Genene bestemmer da 60% av vår respons til kuldesmerte. Dette vil si at hvor godt vi tåler smerte er også i stor grad bestemt av andre faktorer enn gener. For eksempel kan smerteterskelen vår endres eller påvirkes dersom vi opplever en kraftig smerteopplevelse, altså noe som gjorde veldig vondt. Dette er spesielt viktig tidlig i livet når man er liten. Sammenhengen man opplever smerte i er også viktig. For eksempel er det veldig vondt å føde et barn. Likevel får man noe positivt ut av smerten, nemlig et nytt familiemedlem! Å brekke et bein, derimot, er bare negativt.

En annen faktor som spiller inn er kjønn. Flere studier viser at kvinner opplever større smerte og har lavere smerteterskel enn menn. Menn tåler altså i gjennomsnitt smerte bedre enn kvinner. Grunnen til dette er ulike hormoner hos kjønnene, fysiske forskjeller, ulikheter i hvordan hjernen er bygd opp og sosiale faktorer. Sosiale faktorer kan være vanskelige å måle, men det han hende at menn er mer motiverte til å tåle smerte på grunn av deres maskuline kjønnsrolle. Mange vil nok assosiere høy smerteterskel med maskulinitet. Kanskje er det mindre sosialt viktig for kvinner å tåle smerte enn det er for menn? Det er nok mange faktorer som må til for å forklare forskjellene på kjønnene. Likevel er dette bare gjennomsnittstall. Det vil si at det er store individuelle forskjeller både blant menn og blant kvinner i hvor mye smerte vi tåler.

Alder er en annen biologisk faktor som påvirker smerteterskelen. Eldre personer tåler i gjennomsnitt mer smerte enn yngre personer. Dette kan faktisk være farlig ettersom eldre ofte har en mer skjør kropp. Skjør betyr at noe tåler mindre. En eldre person som faller kan skade seg skikkelig, men vil gjerne ha en høyere smerteterskel. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at de oppsøker hjelpen de trenger.

Stress er en viktig psykologisk faktor som påvirker hvor mye smerte vi tåler. Mye stress gjør at en person forventer mer smerte. Smerten kan derfor føles verre ut. Forventing til smerte er faktisk viktig generelt til hvordan den føles ut. En person som forventer høy smerte kan faktisk føle den mer intens enn den kanskje hadde følts ut uten denne forventingen. Kanskje du har opplevd det selv? Legen eller tannlegen kan av og til si at noe kommer til å gjøre litt vondt. Når man da forventer smerte, kan det faktisk føles verre ut enn om den hadde kommet uforventa. Likevel kan også det motsatte være sant. Smerten kan oppleves som mer positiv dersom den var mindre enn forventa. Dersom man forventa at det skulle gjøre vondere å ta en sprøyte hos legen enn det egentlig var, kan det faktisk oppleves som behagelig. Man blir letta over at smerten ikke var verre.

Den smerten vi er utsatt for tidligere har også mye å si. For eksempel kan dette påvirke hvordan vi opplever temperatur. En person som bor i et veldig varmt eller veldig kaldt klima vil nok oppleve temperatur litt annerledes. Etter å ha bodd på et varmt sted i lenger tid kan det være et sjokk å flytte til et kaldere land. Se for dere å flytte fra 30 grader ved ekvator til -30 grader i Nord-Norge. For en person som er vant med 30 grader og sol kan jo 10 grader nesten føles uutholdelig ut. -30 vil da være et stort sjokk.

Depresjon kan føre til at smerte føles sterkere ut. De samme stedene som er involvert i depresjon er også involvert i smerte. Det er derfor ikke merkelig at den ene påvirker den andre. Man finner også lavere smerteterskel hos personer med bipolar personlighetsforstyrrelse. I tillegg vil man tåle dårligere smerte dersom man sliter med å få sove, altså insomnia. I et eksperiment tålte deltakere som hadde opplevd insomnia mer enn en gang i uka mindre smerte enn de som sov normalt.

Hvor mye man trener kan påvirke hvor godt man tåler smerte. Etter å ha hatt en treningsøkt hadde personer en høyere smerteterskel enn før treningsøkta. Dette kan kanskje ha med endorfinene, lykke hormonet, som kommer etter ei treningsøkt. Man vil gjerne føle seg oppstemt og glad etter ei treningsøkt, og da vil man kanskje også være i stand til å tåle mer smerte. Det kan også ha med at man allerede har vær igjennom en del smerte i treningsøkta. Kanskje man rett og slett blir herda? Herda vil si at man blir tøffere og tåler mer.

Noen medisiner som i utgangspunktet skal kurere smerte kan faktisk føre til mer smerte dersom man tar dem over lenger tid. Opioider er kjente for å være smertestillende. Etter hvert, dersom man tar opioider over lenger tid, kan kroppen bli mer vant med stoffet og trenge en større dose for å få smertelindring. I begynnelsen var kanskje en tabbelett nok til å ta bort smerten. Etter hvert må man kanskje økte til to og deretter tre tabbeletter for å få samme smertelindrende effekt. Økende doser av opioider fører til at hjernen endrer seg. Da vil hjernen bli mer sensitiv for smerte, og man vil dermed få lavere smerteterskel. Dette er grunnen til at man må være forsiktige med å ta for mange slike opioider over lenger tid.

Hva kan man gjøre for å øke smerteterskelen sin? En av de mest effektive måtene er faktisk å ha en annen person ved siden av seg. Denne aktive og passive støtten gjør at man klarer å tåle mer smerte enn dersom man hadde vært aleine. Dette gjaldt både dersom den andre personen var en venn eller en ukjent. Altså betydde det ikke noe om man kjente person på forhånd. Det viktigste var at det var en annen person der mens man opplevde smerte. Mennesker er sosiale dyr og dette viser hvor viktig det sosiale er for oss.

Det finnes også måter å trene opp smerteterskelen sin. Yoga, en blanding av pusteøvelser, meditasjon og mentaltrening, kan øke smerteterskelen. Personer som drev med yoga fast hadde høyere smerteterskel enn de som ikke drev med det. I hjerneskanninger for å se hvordan hjernen til en person er bygd opp, viste det seg at personer som drev med yoga hadde mer grå substans i de delene av hjernen som hadde med prosessering av smerte å gjøre. Yoga ser ut til å kunne endre den delen av hjernen som regulerer hvordan smerten kjennes ut og i tillegg oppmerksomheten. Dersom man driver med yoga kjennes nok smerten mindre ut i tillegg til at man er flinkere til å fokusere på noe annet.

Aerobisk trening, det vil utholdenhetstrening, kan også øke smerteterskelen. Selv om smerten er den samme, tåler man mer av den ved å trene utholdenhet. Utholdenhetstrening er veldig vondt når man holder på, og det kan være en fin og sunn måte å trene seg opp til å tåle mer smerte. Det er også mer vondt å begynne å springe dersom man ikke har gjort det så mye fra før av. Dersom man løper på jevn basis er det ikke like vondt lenger å løpe.

Dersom du faller og slår deg brøler du kanskje ut noe. Kanskje du banner høyt eller bare sier «au». Det er en ganske naturlig reaksjon. Likevel kan denne reaksjonen faktisk hjelpe oss til å tåle mer smerte. Smerteterskelen øker ved at man vokaliserer smerten i et høyt brøl, et «au» eller noen saftige banneord. Smerte handler mye om psyken og hvordan hjernen opplever den. En annen psykisk faktor som kan spille inn er å se for seg et mentalt bilde knyttet til smerten. For eksempel kan man se for seg en rød, pulserende og pumpende ball når man har det veldig vondt. Så kan man se for seg at denne røde ballen bare blir mindre og mindre. Ballen representerer smerten og dersom man krymper det mentale bildet, vil også ofte smerten bli mindre. Et annet alternativ er at man ser for seg at man er på et behagelig sted. For eksempel kan man se for seg at man ligger i en hengekøye som går fram og tilbake ved en vakker sandstrand. Dette kan hjelpe kroppen til å slappe mer av, og gjør at smerteterskelen øker.

Biofeedback er en type terapi som kan øke smerteterskelen. Denne typen terapi prøver å øke bevisstheten vår på hvordan kroppen vår responderer på smerte og andre stimuli. En terapeut vil hjelpe en til å bruke avslappende teknikker, pusteøvelser og mentale øvelser som gjør det lettere å håndtere, altså tåle, smerten. Dette kan være spesielt aktuelt for personer som sliter med kroniske smerter. Kroniske smerter er smerter som varer over veldig lange perioder. Dersom man har vondt hver eneste dag, hele døgnet, kan det være nødvendig å prøve en slik biofeedbak terapi.

Selv om en høy smerteterskel kan være greit å ha, vil man ikke ha en for høy smerteterskel. Smerte er en forsvarsmekanisme som skal beskytte kroppen mot skader. Smerte er altså helt nødvendig for at vi skal ta vare på kroppen og reagere rett. En person med svært høy smerteterskel kan undervurdere skaden ettersom han eller hun ikke kjenner smerten som veldig intens. Dette kan føre til store skader. Det er viktig å huske på at selv om smerten kjennes negativ ut, er den der for å beskytte oss mot noe verre.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «lær norsk nå». Dersom du har noen spørsmål eller har lyst til å ta kontakt kan du sende meg en email til «laernorsknaa@gmail.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Ha en fin dag videre. Ha det bra!