Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en link i deskripsjonen. I tillegg må jeg advare om at jeg i denne episoden kommer til å bruke og forklare flere banneord. Dette kommer kanskje ikke som et sjokk dersom dere har sett hva tittelen på episoden er. Uansett vill jeg bare advare dere. La oss begynne!

Banneord er kraftord som kan være svært uhøflige og støtende og kan skape sterke reaksjoner. Man kan også bruke banneord for å vise at man har en sterk mening om noe eller for å forsterke meninga til et annet ord. Hva som er banning på ulike språk vil variere med de ulike kulturene. Banning er svært tett knyttet opp mot kultur, og dersom man ikke kjenner kulturen kan det være vanskelig å vite hva som er banning og ikke. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se på noen av de vanligste banneordene på norsk, hva de betyr, hvor stygge de er, hvor de kommer fra, og hvordan de kan brukes. Slik kan dere få en liten anelse om hvordan man banner på norsk. Anelse betyr fornemmelse eller følelse for noe.

Før vi begynner å se på banneordene, tenkte jeg at vi kunne snakke litt generelt om banning først. Analyser av samtaler har vist at i gjennomsnitt vil en person bruke 80-90 ord hver dag som kan anses som banneord. Dette er ca. 0,5% til 0,7% av alle ord en person vil si i løpet av en dag, men det er store individuelle forskjeller. Noen banner mer enn andre. Normalt er 0% til 3,4% av alle ord en person sier i løpet av en dag banneord. Det er altså noen som aldri banner, mens andre banner mye mer enn gjennomsnittet som var på ca. 0,5%.

Men hvorfor banner vi? Steven Pinker, en kanadisk-amerikansk kognitiv psykiatrier, mener at man kan dele banning inn i fem ulike kategorier. De ulike kategoriene viser til hvilken funksjon banningen har:

1. Fornærmende banning. Dette er banning som blir brukt for å fornærme, skremme eller skape emosjonell skade hos et annet menneske. Slik banning vil altså være ganske aggressiv.

2. Katarsis eller utløp for følelser. Slik banning brukes dersom man faller og slår seg eller opplever en ulykke av noe slag. For eksempel kan man banne høyt dersom man plutselig føler en intens smerte under foten etter å ha tråkka på en legokloss. Det gjør så ekstremt vondt det der. Banning i slike tilfeller skal ha en katarsis effekt, altså som et utløp for smerten. Legevitenskapen trodde før at det ikke var bra å banne dersom man fikk vondt; det ville forsterke de negative tankene trodde man. Nyere forskning viser at banning faktisk kan gjøre at man takler smerte bedre. Det er derfor slik banning har blitt kalt for katarsis banning.

3. Dysfemistisk banning. Dette er banning som blir brukt for å vise at en person tenker negativt om en ting eller et emne og at den som hører på bør tenke det samme. Et banneord brukt i en uforventa kontekst kan ha en dysfemistisk effekt. Banningen tydeliggjør at det er negativt.

4. Forsterkende banning, altså banning som blir brukt til å forsterke et annet ord for å vise hva som er viktig i setningen eller det man sier. Slik kan man fokusere ekstra mye på noe i det som blir sagt.

5. Idiomatisk banning, eller uformell banning om du vil. Idiomatisk banning er banning som ikke har noen annen funksjon enn å vise at forholdet mellom de som snakker er uformelt. Slik banning kan være vanlig blant venner og personer som kjenner hverandre godt. Da kan banning brukes som en slags måte å understreke relasjonen mellom personene. Faktisk er banning mellom venner et signal om at de stoler på hverandre. Dersom man bruker banning «rett» kan man faktisk styrke flere av relasjonene sine.

Banning er altså en viktig del av språket, men det er viktig å vite at det også kan være svært støtende for enkelte. Når man kan banne og hvilke banneord som passer vil avhenge av den som snakker, konteksten rundt og den som hører på. For eksempel har spørreundersøkelser vist at både menn og kvinner synes at det er verre når kvinner banner enn menn. Når menn bruker banneord til hverandre kan det styrke deres vennskap, mens kvinner som bruker samme banneord kanskje ikke får samme effekt. Det kan se ut som om at banning som en god måte å uttrykke smerte på er mindre akseptert for kvinner enn det er for menn.

Du som hører på vil også representere en spesiell kategori innen banning. Ettersom du ikke er en morsmålbruker, kan det være at banningen din på norsk kan få en mer komisk eller humoristisk effekt. Bare tenk på hvordan det er å høre utlendinger banne på ditt eget språk. Likevel bør man være forsiktig med å bruke banneord som man ikke er helt kjent med. Banning er veldig avhengig av kontekst og den man snakker med. I en formell sammenheng, som for eksempel et jobbintervju, er det sjeldent lurt å banne. I mer uformelle sammenhenger kan man derimot vurdere om man skal banne.

Man må også tilpasse banningen til den man snakker med. Banning vil ofte variere fra ulike generasjoner. Banning endrer seg over tid, og det som ble ansett som svært støtende på 1950-tallet er kanskje helt vanlig i dag. Eldre vil derfor ofte ha et annet forhold til banning og de ulike banneordene enn det yngre har. Mange eldre vil kanskje også ha et mer negativt forhold til banning. Det er nok lettere å bruke banneord med folk som er på samme alder ettersom man ofte tenker mer likt om banneordene. Uansett bør man være forsiktig med å banne dersom man ikke kjenner personen man snakker med.

La oss se litt på norsk banning. De fleste banneordene på norsk er knyttet til enten religion (spesielt djevelen og Gud), sex og sykdom og død. Ettersom Norge historisk har vært et kristent land, er de fleste religiøse banneordene knyttet til kristendommen. Jeg tenkte å prøve å rangere ordene etter hvor grove de er og si litt om hvor vanlige de er. Jeg kommer til å rangere ordene fra 1 til 3 etter hvor grove de er. 3 er det groveste og 1 er det mildeste. La oss starte med noen banneord knytta til Gud.

Banning knytta til Gud:

Herregud – Grad 2. Dette er et veldig vanlig banneord å høre på norsk og kan brukes til å uttrykke overraskelse, skuffelse og andre følelser. For eksempel kan man si: «Herregud, så sliten jeg er!» Ordet er satt i sammen av Herre, en høflighetsform ofte brukt om Gud, og Gud. Det er altså en tiltaleform til Gud. Noen vil nok anse dette som blasfemi, altså å misbruke Guds navn.

Herre min – Grad 1. Dette er ganske likt som Herregud, men er kanskje hakket mildere. Det er også et veldig vanlig banneord. Dersom du har lyst til å bruke det i en humoristisk sammenheng kan man si herre min hatt!. For eksempel for å uttrykke overraskelse. Herre min hatt er veldig mild banning, og mange vil nok ikke anse dette som banning engang.

Herre Jesus – Grad 1. En variant av de andre to. Denne er mindre vanlig å høre på norsk.

Fader (fra far) – Grad 1. Denne kan for eksempel brukes for å utrykke en følelse som «fader, så varmt det er her!». Dette er et veldig mildt banneord, om det i det hele tatt kan kalles for et banneord. De aller fleste vil ikke anse dette som et banneord.

Gurimalla (omskrivning av Gud) – grad 1. Svært få vil anse dette som et banneord, og jeg tror de færreste vet at det er en omskriving av Gud. Dette er derfor et fint ord å begynne å prøve ut banning på norsk med. Det er nok ikke det vanligste ordet, men man kan høre det. Det er kanskje vanligere hos eldre.

Jøss (omskriving av Jesus) – grad 1. Et mildt ord for å uttrykke overraskelse. «Jøss, den bilen var dyr!» Dette er ganske vanlig på norsk og kan brukes av alle.

La oss gå litt videre og se på banneord knytta til djevelen:

Faen – grad 3. Dette er kanskje det mest kjente norske banneord og betyr djevelen. Opprinnelig kommer ordet fra fanden som kommer fra det norrøne ordet fjándinn. Ordet betyr fiende og djevelen er da «fienden» i denne betydningen. Faen er et ganske sterkt banneord som man bør tenke seg litt om før man bruker. Det kan sammenlignes med engelske fuck og har mange bruksområder.

Jævel/jævla – grad 3. Et vanlig ord i styggere norsk banning. Det betyr djevel og kommer fra samme ord (fra dævel). Som oftest blir det brukt i formen jævla og blir da brukt som en forsterker. For eksempel kan man si «jeg er så jævla trøtt». Dette vil bety at man er mer enn bare trøtt. Man er så trøtt at man nesten faller sammen. Faktisk har man knapt vært trøttere. Jævla er altså en veldig sterk forsterker. Jævel er et substantiv og brukes særlig for å betegne personer. For eksempel «Han lurer og bedrar folk. Ja, han er en jævel!»

Satan – grad 3. Mindre brukt enn jævla og faen, men et virkelig kraftuttrykk. Det betyr djevel og kommer fra middelalderlatin satan, satanas, som igjen kommer fra hebraisk. Grunnbetydningen til ordet er «motstander» eller «fiende». Det blir ofte brukt for å understreke det du sier etterpå eller allerede har sagt. For eksempel kan man si «slutt med det der for Satan!» eller «Satan, hva er det dere driver med?». Dette er et ord man må være forsiktig med ettersom det kan være støtende for mange.

Helvete – grad 2 eller grad 3 (avhengig av situasjon og bruk). Ordet betegner det kristen-jødiske dødsriket eller underverden hvor man blir fordømt til å pines. Altså der djevelen har sitt opphold. Det kommer fra et gammelsaksisk ord helliwīti som kommer fra det gammelhøytyske hellawīzi og ble innført av kristne misjonærer som et ord for å uttrykke underverden. Dette kan brukes for å støte andre ved å si «dra til Helvete!». Det er en svært stygg betegnelse å bruke om andre og bør ikke brukes med mindre personen du snakker med har gjort noe helt forkastelig, altså grusomt. Man kan også si at man gjøre noe til et Helvete for noen. For eksempel: «Jeg skal gjøre denne styrkeduellen til et Helvete for henne!». Dette betyr at man gjør det svært vanskelig for personen. Banneordet har også mange andre betydninger og er et av de vanligste på norsk.

Steike – grad 1. Dette er en forkortelse av «fanden steike», men blir i dag bare brukt som steike. De færreste vet hvor ordet kommer fra. Det er et svært mildt ord og mindre brukt. Det kan brukes som et kraftuttrykk, for eksempel: «Steike, du har blitt feit!».

La oss gå over til banneordene som er knytta til sex og kropp:

Pikk – grad 2. Ordet betyr penis, altså det mannlige kjønnsorganet. Det kan brukes som et substantiv om noen i negativ betydning. For eksempel kan man si at «han er en pikk!» som betyr at han er en drittsekk eller en dårlig person. Penis er et mer nøytralt ord for det, men tissefant eller bare tiss er et annet ord. Dette høres kanskje litt barnslig ut, men kan brukes for humor.

Dritt – grad 1. Ordet betyr skit eller bæsj. Det er et veldig vanlig ord på norsk og er også et mildt ord. Mange vil nok ikke anse dette som et banneord. Man kan bruke ordet som en forsterker for eksempel «Jeg er drittlei dette tullet», som vil si at man er veldig lei dette tullet. Dritt kan også brukes som et kraftuttrykk som i «dritt, jeg kommer til å komme for seint til møtet!»

Skit/skitt – grad 1. Ordet betyr dritt eller gjørme. Det brukes ganske likt som dritt, men er kanskje litt mindre vanlig. Ordet kommer fra samme ord som det engelske shit, men det er et mye mildere ord på norsk. De færreste anser det som et banneord.

Ræv – grad 2. Ordet betyr rompe og brukes ofte i sammenheng med andre ord. For eksempel kan man beskrive noen som en «rævslikker», altså en person som slikker romper. Dette er altså en veldig negativ beskrivelse av en annen person.

Pule – grad 2. Pule er et annet ord for sex, men er mer uformelt. Ordet betyr opprinnelig «å slite og slepe» eller «støte hardt til».

Knulle – grad 2. Knulle har samme betydning som pule, men er kanskje litt mer vulgært. Det kommer fra det norrøne ordet knylla som betyr «slå» eller «banke».

Voldta – grad 2. Ordet betyr å ha tvunget samleie med noen, altså ufrivillig sex. Ofte blir det brukt i overført betydning. For eksempel kan man si at man har blitt voldtatt dersom man blir knust i et dataspill – «Jeg blei voldtatt av den bossen der!». Dette er et ord man bør være forsiktige med ettersom flere personer kan ha personlige opplevelser som man ikke kjenner til. Jeg anbefaler derfor å bruke dette ordet bare med personer som man kjenner svært godt.

Fitte – grad 3. Ordet betyr kjønnsorganet til en kvinne, altså en vagina. Det er beslekta med det islandske fuð. Ofte blir ordet brukt for å betegne en person, særlig kvinner. Ellers kan det brukes som et kraftuttrykk, særlig for å uttrykke frustrasjon. Det er et ganske sterkt banneord, kanskje det verste i kategorien sex.

Avslutning

Dette var noen av de vanligste banneordene på norsk. Det finnes likevel flere, men det er nok disse dere kommer til å møte mest når dere hører og leser norsk. I tillegg er det flere engelske banneord som blir brukt på norsk. Dersom du kommer fra et engelsktalende land bør du vite at de engelske banneordene brukes litt annerledes på norsk enn på engelsk. I tillegg er de nok verre på engelsk enn de er på norsk. For eksempel er shit et veldig vanlig ord å høre på norsk. Det er jo nesten det samme som skit, og er et veldig mildt banneord på norsk. Et annet vanlig engelsk banneord som blir brukt på norsk er fuck (av og til skrevet som føkk).

Med det tror jeg vil avlutter der. Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer kan du sende meg en epost til «laernorsknaa@gmail.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen av episoden. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god dag videre. Ha det bra!