38 – Presidentvalget i USA

Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en link i deskripsjonen under. I tillegg vil jeg bare nevne at det er mulig å støtte podcasten via patreon. Dere finner en link i deskripsjonen under¹. Takk!

Tirsdag 3. november 2020 avholdes neste presidentvalg i USA. Når denne episoden blir laget, er det bare noen dager til. Kanskje du som hører på episoden nå allerede vet hvem som har vunnet? Uansett tenkte jeg at dette var en god anledning til å se litt nærmere på presidentvalget i USA. Presidenten i USA er kanskje den mektigste personen i verden, og hvem som vinner vil ha stor betydning også utenfor USA. Presidentvalget i 2020 står mellom det Demokratiske Partiets Joe Biden og kandidaten til det Republikanske Partiet og sittende president Donald Trump.

Jeg tenkte å dele denne episoden i tre deler. Den første vil se på presidentvalget i USA generelt – altså hvordan det fungerer og prosessene bak. Den andre delen vil se mer på presidentvalget nå i 2020. Til slutt tenkte jeg vi kunne se litt på hvordan de norske mediene dekker presidentvalget. Altså hva de skriver om presidentkandidatene og hva de fokuserer på.

Presidentvalget i USA

Før man i det hele tatt kan stille til presidentvalget, er det noen forutsetninger man må tilfredsstille; det finnes noen krav som en presidentkandidat må dekke for å kunne stille:

1. Personen må være født i USA eller dekke kravene til fødselsrettlig borgerskap.

2. Personen må være minst 35år gammel.

3. Personen må ha bodd i USA i minst 14år.

I tillegg er det en grense på hvor mange perioder en president kan sitte. Man kan ikke sitte mer enn 2 perioder som president. En periode varer 4år. Dette ble skrevet inn i grunnloven etter at president Franklin D. Roosevelt vant en fjerde presidentperiode i 1944 valget. For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, altså at en person skulle kunne sitte mer enn to perioder, ble dette skrevet inn i grunnloven.

Det er vanlig at en person som ønsker å bli president melder sitt kandidatur lenge før valget. Kanskje et og et halvt år eller mer. Til forskjell fra mange andre land, er det ikke partiene selv som bestemmer hvilken kandidat de ønsker skal representere dem. Det Demokratiske Partiet eller det Republikanske Partiet bestemmer ikke selv hvilke kandidater som skal representere dem. I stedet er det såkalte primærvalg som bestemmer hvem som kommer til å bli presidentkandidaten for partiet. I primærvalgene er det folket som bestemmer hvem som skal være presidentkandidaten for partiene. Primærvalgene blir avholdt på ulike tidspunkter fra stat til stat, og Iowa og New Hampshire har tradisjonelt vært først ute. Hvordan valgene fungerer og reglene for valgene varierer fra stat til stat.

Primærvalgene i USA er indirekte valg. Dette vil si at man egentlig ikke stemmer på en kandidat, men man stemmer på en representant som sier at han eller hun vil stemme på denne kandidaten. Denne representanten er likevel ikke bundet til å stemme på kandidaten. Uansett pleier det aldri å skje at de stemmer på noen andre. Den siste delen av nominasjonsprosessen, etter at alle primærvalgene er ferdige, er de to partienes president konvensjoner. Det er her den offisielle nominasjonen av presidentkandidaten skjer, selv om man allerede vet hvem som kommer til å representere partiet ettersom valgene er ferdige. Disse konvensjonene var viktigere før, men er i dag mer en måte å gjøre kandidaten klar til valget på og få støtte av partiet.

Etter primærvalget og nominasjonen på sommeren er det det virkelige valget begynner. Fra sommeren til begynnelsen av november er det en haug med kampanjer og debatter for å prøve å vinne flest stemmer. Presidentkandidatene oppholder seg ikke like lenge i hver stat. Grunnen til dette er at presidentvalget er et indirekte valg. Velgerne stemmer på valgmenn som er knyttet til en av statene. Det er disse valgmennene som velger presidenten ved valgmannskollegiet. De aller fleste statene i USA gir alle sine valgmenn til den kandidaten som får mest stemmer i staten. Hver stat får et antall valgmenn etter hvor mange kandidater de har i kongressen. California har derfor flest valgmenn ettersom de har flest innbyggere og derfor flest representanter i kongressen.

For å oppsummere kjapt: Velgerne stemmer på en av kandidat i sin stat. Den kandidaten som får flest stemmer, vinner alle valgmennene i den staten. For eksempel vinner Trump alle valgmennene i Texas dersom han får flere stemmer enn Biden i den staten. Texas er en stat som generelt som stemmer republikansk, mens California har vært en demokratisk stat. Dette gjør at presidentkandidatene bruker mindre ressurser på slike stater som de nok uansett kommer til å vinne eller tape.

Når alle stemmene er talt opp og alle valgmennene er fordelt, møtes valgmannskollegiet. Valgmennene i valgmannskollegiet, på engelsk «electoral collage», stemmer på den kandidaten de har lovet å gi sin stemme til. Etter dette er ferdig, er det valgt en ny president i USA. Systemet med valgmenn og valgmannskollegiet gjør det mulig at kandidaten med færrest stemmer vinner valget. Dette skjedde for eksempel i valget i 2016 mellom Trump og Clinton. Trump vant valget ettersom han fikk 79 flere valgmenn enn Clinton. Likevel var det Clinton som vant flest stemmer; hun fikk over 2,8 millioner stemmer mer enn Trump. Mange har kritisert det amerikanske systemet for dette.

Presidentvalget i 2020

Presidentvalget i 2020 står mellom Donald Trump, representaten for det Republikanske Partiet og sittende president, og Joe Biden, representanten for det Demokratiske Partiet. Dette blir et litt uvanlig valg på grunn av COVID-19 pandemien som gjør at det er vanskelig å samle veldig mange mennesker på valgdagen. Dette har gjort at mange har stemt via posten. Donald Trump har vært svært kritisk til dette; han mener at dette gjør det mer sannsynlig med valgfusk, altså juks i valget. Likevel er ekspertene uenige med dette, og dersom vi skal være litt kildekritiske så har Trump klare interesser bak dette. De fleste Trump supportere har sagt at de ønsker å stemme fysisk, mens det sannsynligvis er en langt større del av demokratene som kommer til å stemme via post.

Uansett gjør dette at valget kommer til å bli litt annerledes enn vanlig. For eksempel er det ikke sikkert at vi kommer til å få en vinner 3. november, på valgdagen, som vanlig. Dette er fordi det vil ta lengre tid å telle opp stemmene som kommer via posten. Flere eksperter mener at man kan få en såkalt skift mot blått. Det betyr at det kan være at Trump får flest stemmer etter at de fysiske stemmene er talt opp, men at Biden får flere stemmer fra posten som gjør at han vinner valget. Dersom du hører på denne episoden etter valget, vet du sannsynligvis allerede hvem som har vunnet.

La oss se på noen av sakene som har fått størst oppmerksomhet i dette valget:

• COVID-19 pandemien og hvordan USA har respondert. Biden er svært kritisk til Trumps håndtering av pandemien. Han mener at Trumps sene respons og manglende tiltak har ført til mange unødige dødsfall i USA. USA er et av landene med flest døde av COVID-19 per innbygger, og 232 000 har dødd innen 28. oktober 2020. Trump på sin side mener at koronaviruset ikke er så farlig som mange eksperter mener. Han mener at Biden kommer til å skade økonomien ved å iverksette for strenge tiltak mot korona; for eksempel sier han at Biden kommer til å stenge landet.

• Protestene etter drapet på George Floyd og andre afro-amerikanere har vært et hett tema i USA i den siste tiden. Black Lives Matter har vært et stort tema i USA og har fått mye oppmerksomhet før valget. Det har også vært demonstrasjoner flere steder i USA og i verden. I Norge var det for eksempel demonstrasjoner i Oslo for å støtte Black Lives Matter bevegelsen.

• Høyreekstreme grupper som Proud Boys. Proud Boys har vært svært tydelige i det amerikanske samfunnet i det siste. Det er en gjeng som går svært tungt bevæpnet, med automatiske eller halv-automatiske skytevåpen og tunge vester. De har vært svært kritiske til tiltakene mot koronaepidemien og de er store tilhengere av Trump. Trump har blitt kritisert for at han ikke har fordømt organisasjonen. I en presidentdebatt sa han blant annet «Proud Boys, stand back and stand by.» uten at det er tydelig hva dette skal bety.

• Globaloppvarming. Trump har flere ganger sagt at han ikke tror på menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming. Han har også påbegynt prosessen med å melde USA ut av Paris avtalen som de underskrev i 2015 under Obama. Biden på sin side har sagt at han ønsker å føre USA tilbake til Paris avtalen.

• Framtida til den såkalte «Affordable Care Act», ofte kjent som Obamacare. Trump ønsker å fjerne deler av den eller hele, mens Biden ønsker å beskytte den og gjøre den enda videre.

• Dødsfallet til høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg rett før valget har også skapt kontroverser i USA. Trump nominerte Amy Coney Barrett som nå har blitt sverget inn til høyesteretten. Det har aldri skjedd i amerikansk historie at en høyesterettsdommer har blitt sverget inn så kort tid før valget.

Det er mange som bryr seg om det amerikanske valget, også utenfor USA. Blant annet har Russland, Kina og Iran alle blitt beskyldt for å prøve å påvirke valget. Hackere fra alle disse landene har vært aktive i å prøve å angripe amerikanske politikere og dermed påvirke valget. Det kan virke som om Russland prøver å få Trump gjenvalgt. Kina på sin side har støttet Biden. Det var lignende beskyldninger i presidentvalget i 2016 da det ser ut som om Russland var svært aktive i å påvirke valget i Trumps favør.

Ellers har det vært snakk om at Trump ikke kommer til å akseptere valgresultatet. Han har aldri sagt rett ut at han kommer til å akseptere valgresultatet. For eksempel har han hintet om at valget er rigget. Det Republikanske Partiet har derimot sagt tydelig at de kommer til å respektere valgresultatet. Det er likevel foruroligende at Trump ikke har sagt rett ut at han kommer til å respektere valgresultatet. Foruroligende betyr urovekkende. For at et demokrati skal fungere er det helt nødvendig at begge partier aksepterer valgresultatet. Trumps uttalelser kan derfor være med på å svekke det amerikanske demokratiet; dette er skummelt.

Dekningen av det amerikanske valget i Norge

Norske media skriver mye om presidentvalget i USA. Ingen andre valg, utenom det norske stortingsvalget, blir dekket så godt som det amerikanske i norsk media. I Norge vet vi generelt mye mer om amerikansk politikk enn svensk eller dansk. Grunnen til dette er nok at USA er verdens største økonomi. Det er også verdens største supermakt, selv om de nå begynner å få konkurranse fra Kina. Dette gjør at hvem som vinner i valget i USA også kan få konsekvenser for Norge. For eksempel har Trumps handelskrig også gått ut over EU, noe som også påvirker Norge.

Jeg vil si at mediene generelt i Norge er svært kritiske til det Republikanske Partiet og særlig Trump. Norsk politikk er langt mer venstrevridd enn USA. Så å si alle de store norske partiene ville ha vært på venstresiden i amerikansk politikk. I Norge står sosialdemokratisk sosialisme sterkt som ideologi og konsept. Dette er noe vi er oppvokste med som en del av den norske kulturen. Dette gjør at nordmenn generelt er svært kritiske til Trump. Trump ligger generelt langt fra det som vi i norsk politikk er vant med å høre. Folk i Norge er derfor generelt imot Trump og håper at Joe Biden kommer til å vinne valget.

Norske media dekker presidentvalget fra et norsk perspektiv. Dette gjør at man generelt er mer kritiske til Trump enn Biden. Det er også stort fokus på personene, altså på Trump og på Biden. Selv om begge personer får mye oppmerksomhet i norsk media, er det kanskje flere saker om Trump enn det er om Biden. Jeg vil anbefale deg å sjekke ut norske medier og se hva de skriver om det amerikanske valget. NRK og Aftenposten er nok de mest seriøse avisene. Slik kan dere få bedre innsikt i hvordan valget ser ut fra et norsk perspektiv.

Avslutning

Dersom du kommer fra USA vil jeg bare ønske deg et riktig godt valg! Resten av verden følger spent med, også Norge.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har noen spørsmål, kan du sende dem til meg på epost. Epostadressen finner dere i deskripsjonen under. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god dag videre. Ha det bra!