40 – Høyrepopulisme i Norge

16 November 2020 | 21 minutes

Transcripción

Før vi begynner vi jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Robin fra Nederland har laga et helt nytt nettsted til podcasten og jeg synes han har gjort et veldig bra arbeid. Så jeg vil anbefale alle å sjekke ut det nye nettstedet, også vil jeg bare takke Robin for den utrolig gode jobben som han har gjort! Jeg legger ved en link til nettstedet i deskripsjonen under. I tillegg vil jeg bare nevne at det er mulig å støtte podcasten via patreon; jeg setter veldig pris på de som allerede har valgt å gjøre det, tusen takk. Dere finner en link til patreon i deskripsjonen under  1 . Kos dere med episoden!

Politikken blir til vanlig skilt i venstre og høyre, der venstrepartiene tradisjonelt har vært mer innretta mot arbeiderklassen, mens høyrepartiene gjerne har vært mer konservative. Dette klare politiske skillet holder på å bryte sammen i mange land i verden i dag. Globalisering, global oppvarming og finanskriser gjør at det er større usikkerhet i politikken i dag. Dette skaper utilfredshet, usikkerhet og frykt blant store deler av befolkningen. Ekstreme høyre og høyrepopulistiske partier har gjerne vært de flinkeste til å utnytte disse endringene. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se litt nærmere på høyrepopulisme i Norge, men først skal vi prøve å definere begrepet.

Hva er høyrepopulisme? Det er vanskelig å definere det som bare én ideologisk tilhørighet, altså det virker som om høyrepopulisme er et ganske bredt og vidt begrep. De partiene som til vanlig bli kalt for høyrepopulistiske kaller seg selv gjerne for nasjonalister, patrioter, nasjonalkonservative, alternative eller liberalister. Ofte inngår navnet på landet som en del av partinavnet, som for eksempel Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti, New Zealand First og United Kingdom Independent Party (ofte forkorta til UKIP). Man ser spesielt tre kjennetegn ved høyrepopulisme:

  1. En sterk retorikk knytte til «folket» som man anser som ensarta, altså som en samla enhet. Partiene pleier å være nasjonalistiske og anti-globalistiske. For eksempel er det mange høyrepopulistiske partier som kritiserer frihandel. De europeiske høyrepopulisitske partiene pleier også å være skeptiske til EU, den Europeiske Union. De pleier også å være skeptiske til globaloppvarming og klimakrisa. 
  2. Utgrupper, kanskje spesielt innvandrere, blir ekskludert. I Europa vil dette for eksempel si motstand mot innvandrere, skepsis til Islam og eurosentrisme.
  3. Høyrepopulistiske bevegelser pleier å være svært kritiske til eliten og eksperter. De setter gjerne denne eliten opp mot folket som to forskjellige enheter som er i konflikt med hverandre. Retorikken bygger et fiendebildet av den «andre» som i dette tilfellet er eliten.

Det er likevel interessant at høyrepopulistiske partier ofte pleier å støtte velferdsstaten. Tradisjonelle konservative og høyrevridde partier pleier kanskje å være mer kritiske til velferdsstaten og ønsker å kutte ned på skatt og avgifter, men dette stemmer ikke alltid for høyrepopulistiske bevegelser. Dette viser at høyrepopulistiske bevegelser ikke alltid er like lett å plassere i den klassiske politikken. Høyrepopulistiske partier har særlig vokst seg større etter 1990. De aller fleste høyrepopulistiske partier er overrepresentert av menn, altså det er langt flere menn enn kvinner i dem. I tillegg har de gjerne lavere utdanning, er en del av arbeiderklassen og bor utenfor de store byene. Ofte er framveksten av slike partiet knytta til en karismatisk leder som Marine le Pen i Frankrike eller Jair Bolsonaro i Brasil.

Selv om man ofte snakker om høyrepopulistiske partier, er det viktig å nevne at det også finnes venstrepopulistiske partier. Disse partiene deler trekk med høyrepopulistiske partier, men er mer venstrevridde i mye av politikken sin. Eksempler på slike venstrepopulistiske partier er Syriza i Hellas og Podemos i Spania. I denne episoden skal vi derimot fokusere på høyrepopulisme som generelt også er større enn venstrepopulisme.

FrP, Fremskrittspartiet, er et norsk parti som ofte blir kalt for et norsk høyrepopulistisk parti, selv om det er mange som er uenige i dette. Partiet blei oppretta i 1973 med navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det blei oppretta som et parti som var kritiske til høye skatter og generelt til den politiske eliten. Kritikk mot en elite er et typisk kjennetegn ved høyrepopulisme. De kritiserte velferdsstaten som utvikla seg i Norge etter andre verdenskrig. For eksempel ville de ha billigere brennevin, mindre reguleringer og avgifter, ingen utviklingshjelp til «svarte» som de sa det på 1970-tallet. De mente også at kvinner var uegnede for politisk arbeid; i dag har derimot FrP, som partiet heter i dag, en kvinnelig leder, noe som viser at partiet har endra seg mye siden det blei oppretta.

Partiet ser ganske annerledes ut i dag. FrP satt i regjeringa fra 2013 fram til de gikk ut i januar 2020. FrP fikk 15% av stemmene i  Stortingsvalget, altså valget av nasjonalforsamlinga i 2017, og blei da det tredje største partiet i Norge bare bak Arbeiderpartiet, det største venstrepartiet, og Høyre, det største høyrepartiet.  

FrP blei oppretta i 1973, ei tid som var prega av mange store forandringer i norsk politikk. Den første folkeavstemningen om Norge skulle være en del av EEC, eller EU (den Europeiske Union) som det heter nå. Dette var med på å polarisere det norske samfunnet mellom de som var for norsk medlemskap i EU og de som var imot. Ved valget i 1973 fikk FrP 5% av stemmene, mens de i 1977, fire år seinere, bare fikk 2% av stemmene. Det er altså tydelig at FrP var et parti som blei skapt i ei spent tid i norsk politikk, akkurat som mange nye høyrepopulistiske partier blir skapt nå i ei tid med politisk uro mange steder.

FrP blei oppretta som et opprørsparti, men har gått i gjennom en stor forandring siden det blei oppretta. På 1980-tallet og 90-tallet skjedde det store endringer i partiet. For eksempel adopterte partiet den nyliberale politikken til Thatcher og Reagan på 80-tallet. Dette er en politisk ideologi som ønsker å åpne økonomien slik at det blir mer frihandel med andre land og mindre reguleringer i egen økonomi. Altså er partiet sterk tilhenger av økonomisk globalisering og frihandel. Dette vil si at FrP er ulikt mange andre europeiske høyrepopulistiske partier som har gått i en sterkere nasjonalistisk retning imot frihandel og økonomisk globalisering.

Partiet var likevel fortsatt anti-elite, anti-byråkrati, anti-stat og stadig mer anti-innvandring på 1980-tallet og 1990-tallet. Dette er trekk som man finner i mange andre høyrepopulistiske partier. Partilederen i FrP i denne perioden, Carl I. Hagen, prøvde å dempe noen av disse tendensene for å gjøre partiet mer moderat.

Mange av de høyrepopulistiske partiene i Europa har hatt stor suksess etter at innvandringen til Europa økte. På Norge begynte innvandringen å øke etter 1987. Dette gjorde at FrP begynte å vokse seg stadig større; FrP vant mange stemmer på å være imot den økte innvandringen til Norge. I denne perioden var det likevel et problem at det fortsatt var flere i partiet som var ekstremt anti-innvandring. I løpet av 1990-tallet blei disse personene fjerna fra FrP, og partiet blei mer moderat. Det er fremdeles et parti som er kritisk til innvandring. De er kritiske til flerkulturalisme, altså at innvandrere i Norge fritt skal få dyrke sin egen kultur. FrP mener dette er en trussel for den norske kulturen og norske tradisjoner. Likevel har de klart å luke ut det verste elementene av fremmedfiendtlighet. Det vil si at det har klart å fjerne de verste tilfellene av rasisme i partiet.

Er FrP et høyrepopulistisk parti i dag? Partiet mener selv at de ikke er et høyrepopulistisk parti. Blant annet har FrP tatt avstand til andre europeiske høyrepopulistiske partier i Europa som fransk Nasjonal Front i Frankrike, Frihetspartiet i Østerriket, Sverigedemokratene i Sverige og Dansk Folkeparti i Danmark. FrP er nok et av de mer moderate høyrepopulistiske partiene i Europa, og mange mener at FrP egentlig ikke er et høyrepopulistisk parti på lik linje med andre europeiske høyrepopulistiske partier.

Likevel er det klart at FrP også har flere av trekkene som karakteriserer høyrepopulisme. De er fiendtlige til innvandring; partiet blei oppretta som et opprørsparti; det er et parti som bruker en anti-elite og anti-establishment retorikk, til og med da de var i regjering selv – de kritiserte altså den samme eliten som de var en del av; partiet bruker retorikk som ligner mye på andre høyrepopulistiske bevegelser og som ofte er karakterisert av å gi veldig forenkla svar på svært kompliserte problemer; velgerbasen til FrP, altså de som stemmer på FrP, ligner på den velgerbasen som stemmer på høyrepopulistiske partier i andre europeiske land.

Så hva er konklusjonen? Er FrP et høyrepopulistisk parti? Vi konkluderer høyt og tydelig: Tja. Tja betyr verken ja eller nei, men noe midt imellom. Det har mange høyrepopulistiske elementer i seg, men det er mer moderat enn mange andre høyrepopulistiske bevegelser. La oss se litt på hva FrP gjorde mens de var med i regjeringa, altså styresmaktene i Norge. FrP gikk sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2013 i ei regjering. Partiet har vært svært høylytte i mindre viktige saker som skattefrie alkoholkvoter på flyplasser og ubegrensa bruk av vannscooter på sjøen. De større økonomiske problemene og mer strukturelle spørsmåla ble behandla bak lukka dører, altså mindre i offentligheten.

Som regjeringsparti var det klart at FrP måtte gå med på kompromiss og gjerne bli enda mer moderate i mye av sin politikk. For at partiet ikke skulle miste sine mer populistiske medlemmer, var det vanlig at FrP bruke en slags dobbel kommunikasjon; de utrykte seg på en måte som kunne tolkes som om det var både for og imot en sak. Når partiet sliter eller er i hardt vær, er det vanlig at de spiller på frykten for innvandring for å ikke miste velgere.

FrP er et parti som har eksistert siden begynnelsen av 1970-tallet. Dette er eldre enn mange andre europeiske høyrepopulistiske partier. Sverigedemokratene ble for eksempel oppretta i 1988 og Dansk Folkeparti i 1995. Kanskje framtida til mange av disse europeiske høyrepopulistiske partiene vil ligne på utviklinga til FrP? Altså at partiene på sikt vil bli mer moderate og kanskje begynne å samarbeide med de tradisjonelle partiene i landet. Dette vil nok avhenge av hvordan samfunnene, globaliseringa og global oppvarming vil utvikle seg i framtida. Kanskje vil vi i framtida se helt nye politiske partier som vi ikke har sett for oss nå.

Som jeg har vært inne på er FrP kanskje ikke et høyrepopulistisk parti på lik linje med mange andre europeiske høyrepopulistiske partier. Likevel finnes det et parti i Norge som ligner mer på disse. Det heter «Demokratene». Partiet er et nasjonalistisk og konservativt parti som er veldig fiendtlige til innvandring. De er også mye mer skeptiske til globalisering i kontrast til FrP. «Demokratene» er imot EU og Schengen og EØS Avtalen. Norge er ikke med i EU, men landet er svært nært knytta til EU gjennom Schengen Avtalen og EØS Avtalen. Dette gjør at Norge får mange av de samme fordelene som andre EU land når det gjelder handelsavtaler, økonomi og innvandring. «Demokratene» ønsker ikke at Norge skal være med i dette.

«Demokratene» er også et parti som ønsker tøffere lov- og ordensregler. Dette er et trekk de deler med mange andre høyrepopulistiske partier. I tillegg mener partiet at de baser sine verdier på norsk kulturarv og kristendommen. Altså har det et nasjonalistisk og konservativt fokus i sin politikk. «Demokratene» er likevel et veldig lite parti i Norge. Det har bare 3500 medlemmer. FrP har 18 000 medlemmer for å sammenligne. I tillegg har «Demokratene» ingen medlemmer i Stortinget, nasjonalforsamlinga i Norge. FrP gir nok et bedre bilde av norsk høyrepopulisme enn «Demokratene» ettersom «Demokratene» er et såpass lite parti.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har lyst til å kontakte meg kan du gjøre det via eposten. Dere finner en link i deskripsjonen under. Jeg vil også bare gi en liten «shoutout» til Stefanie og de som studerer skandinavisk litteratur og kultur ved universitetet i Köln; det var de som foreslo å ha en episode om høyrepopulisme i Norge, så takk for et godt forslag. Ellers så håper jeg vi treffes i neste episode også. Ha det bra!

2 respuestas a «40 – Høyrepopulisme i Norge»

Deja una respuesta

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *