43 – Advent

Hei og velkommen til en ny episode av “Lær norsk nå!”. I denne episoden skal vi snake om advent. Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podkasten. I tillegg vil jeg bare nevne at det er mulig å støtte podkasten på «Patreon». Jeg legger ved en lenke i deskripsjonen. ¹ Takk.

Nå går vi inn i adventstida her i Norge. Advent er ei kristen høytid som markerer begynnelsen av ventetida fram til julaften. Advent varer i fire uker fram til jul og begynner alltid på en søndag. Det betyr at advent kan starte på en dag mellom 27. november og 3. desember. Med advent begynner også kirkeåret. Kirkeåret er en kalender som viser alle de kristne feiringene som den Norske Kirka feirer. I år, 2020, starta advent 29. november. I Norge er jula en av de viktigste høytidene i løpet av året. Det er kanskje den viktigste høytida. Advent er ventetida før dette. Her i Norge har vi noen faste tradisjoner i adventstida. I dag tenkte jeg vi kunne se litt nærmere på ventetida før jul.

Hva betyr advent? Advent kommer fra latin: Adventus Redemptoris eller Adventus Domini. Det betyr «frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». «Frelseren» eller «Herren» betyr i denne sammenhengen Jesus. Advent er en del av ei kristen feiring og det latinske navnet viser at det er en svært gammel feiring. Navnet kommer fra den katolske kirka, men det har overlevd reformasjonen i Norge. Reformasjonen var da Norge gikk fra katolisismen til den Lutherske reformerte kristendommen. I dag er det mange som ikke tenker på advent som en kristen høytid, men ser på det som en viktig norsk høytid. Likevel er det ikke bare i Norge at man markerer advent. Markere advent vil si at man har noen faste markeringer for høytida. Også andre steder i verden feirer de advent.

Man er ikke sikker på når folk først begynte å feire advent. Man vet likevel at det er en gammel tradisjon. På 500-tallet ble adventstida nevnt i skriftlige kilder i Tours i Frankrike. Fra 600-tallet begynte egne liturgiske bøker for adventtida å komme ut. Liturgiske bøker er bøker som sier noe om kirka og kirkefeiringer. Det var likevel først på 1000-tallet at adventen blei satt til fire søndager før jul. Altså er adventsforma som vi feirer i Norge veldig gammel. Før var det vanlig å faste i adventstida. Faste betyr at man ikke spiser mat, eller holder seg unna noen typer matvarer som for eksempel kjøtt. Etter 1500-tallet slutta man å faste i reformerte land. Norge skifta fra katolsk kristendom til Luthersk kristendom. Derfor slutta man også å faste i adventstida i Norge på 1500-tallet. Likevel var det mange norske bønder som åt veldig lett og simpel mat dagene rett før julaften. I noen moderne katolske land er det fortsatt vanlig å faste eller spise mer simpel mat rett før julaften.

I dag er det ikke vanlig å faste eller spise mer simpel mat før julaften. Faktisk er det vanlig å spise julemat allerede i adventstida. I Norge er vanlig julemat ribbe (grisekjøtt), pinnekjøtt (salta sauekjøtt) og lutefisk (tørka fisk, gjerne torsk, som et utbløtt i vann og luta. Lut er det samme som et basisk stoff, altså omvendt av syrlige stoffer). Mange spiser julemat som ribbe allerede i adventstida, men mange venter til juletida. Likevel er det veldig vanlig at folk spiser litt mer i adventstida og spesielt i juletida.

I adventstida er det vanlig å begynne å pynte hus med julelys. Mange henger opp ei adventsstjerne i vinduet. Adventsstjerner er en stjerneforma pyntegjenstand med lys inni. Adventsstjerner blei vanlig i Norge og Norden i mellomkrigstida, altså i tida mellom 1. verdenskrig og 2. verdenskrig. Det er altså ikke en veldig gammel skikk, men den er veldig vanlig nå. Tradisjonelt symboliserer stjerna Betlehemsstjerna. Betlehemsstjerna var den stjerna som ifølge bibelen (Matteus 2:2-10) viste vismennene veien til stallen (eller stedet) der Jesus blei født. Det er altså en klart kristen tradisjon, akkurat som adventstida.

En annen vanlig tradisjon er adventslys. Adventslys er fire lys i en lysestake. En lysestake er noe som holder lysene på plass. Det er vanlig å tenne det første lyset den første søndagen i advent. Deretter begynner man å tenne også det andre lyset den andre søndagen i advent. Det betyr at man ikke tenner alle lysene før den fjerde og siste søndagen i advent. Jeg husker at vi pleide å tenne lys på skolen. Da pleide vi å synge en strofe av en sang som heter «Tenn lys» for hvert lys vi tente. Her er et lite utdrag fra sangen:

En annen vanlig tradisjon er adventskalender. En adventskalender er en kalender som brukes til å telle ned dagene fra 1. desember til julaften 24. desember. I Norge er det vanlig å ha flere adventskalendere. For eksempel kan man kjøpe en adventskalender som man skraper lukene på. Dersom man får et visst antall av en figur kan man vinne en premie. Ofte pleier det å være flere figurer og ulike premier. I tillegg er det veldig vanlig med sjokoladekalender, spesielt for barn. En sjokoladekalender inneholder 24 sjokolader, så åpner man en luke med en sjokolade hver dag i advent fram til julaften. Mange barn har også gavekalendere. Gavekalendere består av flere smågaver som man åpner hver dag eller et par dager i løpet av advent. Ofte pleier det å være småting som barna trenger som blyant, blyantspisser og lignende ting.

Mange i Norge sender julekort til hverandre. Disse julekorta har som regel et bilde av familien, altså foreldre og barn, og en liten hilsen. Det er vanlig å sende slike kort til venner og familie. Det er vanlig å sende dem ut i adventstida. Vi pleide å henge disse kortene opp på veggen å la dem henge der hele året. Når det kom nye kort neste år, tok vi ned de gamle og hang opp de nye. De fleste lar dem henge oppe i adventstida og jula, og tar dem ned etterpå. Det er en koselig skikk synes jeg.

I adventstida er det vanlig å bruke mye fargen lilla. Det er fargen for adventstida. På julaften er det vanlig å bytte fra lilla til rødt. Lilla skal symbolisere bot, anger, alvor og ånd. Tradisjonelt var tanken at man skulle gjøre sjel og kropp klar til å ta imot julebudskapet. Jeg synes at å pynte med lilla er veldig fint. Det er noe jeg forbinder med adventstida og jul.

Det er mange merkedager i løpet av adventstida. 6. desember er for eksempel Nilsmesse. Dagen feires for Sankt Nikolas som er en helgen i den katolske kirka. Mange forbinder Sankt Nikolaus med julenissen. Denne dagen er veldig stor i Nederland og Belgia, men den er ikke så vanlig i å feire den i Norge. Likevel husker jeg at det var vanlig å sette opp juletre på torget rundt 6. desember hjemme. Da satte man opp et stort juletre og gikk rundt det mens man holdt i hendene til hverandre. Det var vanlig å synge julesanger. I tillegg var det vanlig at det var en som var utkledd som julenissen og ga oss barna en liten godtepose. Jeg husker det som en veldig fin feiring.

8. desember er Maria unnfangelsesdag. Altså dagen foreldrene til Maria laga henne, hvis det er lov å si. I Norge er det ikke vanlig å feire denne dagen, men flere baker et såkalt skuebrød på denne dagen. Altså man baker et brød som blir brukt til å pynte med. Det var viktig å dekorere det.

En katolsk helgendag som faktisk fortsatt feires i Norge er Luciadagen 13. desember. Dagen blir feira for den sicilianske helgenen Lucia som døde i år 303. Altså for veldig lenge siden. Sicilia var på denne tida under det romerske imperiet. Sicilia er i dag en del av Italia og er den største øya i Middelhavet. Feiringen av Lucia ble utbredt, altså vanlig, i Sverige på 1800-tallet. Feiringa spredde seg fra Sverige til Norge. I dag er det vanlig å feire Luciadagen også i Norge, men mest i barnehager og skoler. Det er mindre vanlig å feire Luciadagen i private hjem i Norge. Mange baker lussekatter på denne dagen, en slags gule boller med krydderet safran i seg.  Dagen blir feira med at barn kler seg i hvite kapper og bærer et lys i hånda. Helt fremst går ei jente som skal symbolisere Lucia. Hun går med en krone med lys. Mens de går, er det vanlig å synge Luciasangen. Den høres slik ut:  

Thomasmessa blir feira 21. desember. Også det er en katolsk høytid. Likevel er dagen mest kjent for juleølet som man måtte brygge før på denne dagen. Og ja, man måtte brygge øl. Loven sa at man skulle brygge juleøl. Det var altså ulovelig å ikke brygge slikt øl. Ølet skulle brygges sterkt, altså med mye alkohol i, ellers fikk man kjeft. Å få kjeft betyr at man får kritikk. Skikken er en førkristen skikk som også vikingene feira. Da brygga de øl for de norrøne gudene som Odin og Tor. Da kristendommen kom til Norge, brygga man ølet til ære for Jesus og Maria. Å brygge eget juleøl var vanlig helt fram til 1900-tallet. I dag er det ikke mange som brygger øl lenger. Det er heller ikke påbudt, altså noe du må gjøre.

21. desember er det vintersolverv. Det er den dagen sola står på sitt laveste. Etter 21. desember snur sola. Etter det blir det lysere og lysere. Men 21. desember er den mørkeste dagen i året. I Norge er dette en svært mørk dag. Her i Trondheim er soloppgang ca. kl. 10 og solnedgang kl. 14.30 på det mørkeste. Det er altså bare fire og en halv time med sollys på det mørkeste. Dersom man går lenger nord i Norge står ikke sola opp i det hele tatt. Da er det mørketid. Mange tror faktisk at julefeiringa kan ha oppstått som en måte å feire at sola snur på.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har noen spørsmål kan du sende dem til meg på e-post. Dere finner e-post adressen i deskripsjonen av denne episoden. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god adventstid. Ha det bra!