63 – Hvalfangst

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om hvalfangst, altså jakte på, skyte og spise hval. Jeg nevner bare kjapt Patreon. ¹. Der kan dere støtte podkasten. Det setter jeg veldig pris på. Hele teksten til episoden ligger ute på nettsida. Dere finner ei lenke i deskripsjonen. Dersom du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger til meg, må du gjerne sende meg en epost eller legge igjen en kommentar. La oss begynne!

Hvalfangst betyr å jakte på hvaler. Mennesker har jakta på hval lenge, faktisk har vi arkeologiske beviser som tyder på at mennesker i steinalderen jakta på hval. Det var likevel først på midten av 1800-tallet at den moderne hvalfangsten vokste fram. Teknologi gjorde det lettere å jakte på og drepe hvalene. For eksempel var granatharpunen viktig. Granatharpunen er en stor harpun som man skyter mot hvalen for å fange og drepe dem. Når harpunen treffer hvalen, blir den raskt drept av granaten. Det er en grunn til at det ble kalt granatharpun. Granaten eksploderte inni hvalen og drepte den. Deretter slepte de hvalen inn til en hvalstasjon der de bearbeidet hvalen.

Hvalindustrien var veldig stor i denne perioden. Mange land hadde store hvalindustrier i denne perioden som Nederland, Skottland, Argentina og Russland. De var spesielt opptatt av å skaffe seg olje fra hvalen. Hvalolje ble brukt til lys og i såper. Hvalindustrien var også veldig stor i Norge i denne perioden. Både Molde kommune på Vestlandet og Sandefjord kommune på Østlandet har motiver fra hvalfangst i kommunevåpnene sine. Kommunevåpen er et symbol som representerer en kommune. I Molde er dette en hval. I Sandefjord er det en hvalfanger med harpun.

Hvalfangst er faktisk grunnen til at Norge i dag har to øyer i Sørishavet ved Antarktis. Både Bouvetøya og Peter I Øy er under norsk suverenitet, selv om ingen bor der. De ble norske på 1930-tallet. I denne perioden var det ikke uvanlig å gjøre krav på land som ingen andre hadde. Ei øy som ingen andre hadde gjort krav på? Vel, da er den norsk, selv om den ligger 12,500 km fra det sørligste punktet i Norge.

Hvalfangst økte veldig i Sørishavet og utenfor Antarktis på begynnelsen av 1900-tallet, men det var først på 1930-tallet at fangsten der ble skikkelig stor. Da var det 41 ekspedisjoner og 6 landstasjoner med 232 hvalbåter. 10,550 nordmenn var med på denne fangsten. Bare dette året ble det drept 40,000 hvaler i Sørishavet.

I denne perioden ble det drept mange hvaler. Hvalbestandene, altså hvor mange hvaler det var, gikk kraftig ned. I dag er det langt færre blåhvaler enn det var før på grunn av overfiske av hval. Hvalbestandene er mye mindre enn de var før. Det er vanskelig å se for seg hvor stor denne fangsten egentlig var, men den var det største drapet av biomasse i menneskets historie. Aldri før har det blitt drept så mye biomasse, altså antall kg levende dyr, på en så kort periode. Det betyr at mange av dagens hvalbestander er veldig små sammenligna med før den store hvalfangsten. Vi holdt på å utrydde mange av de store hvalartene fram til 1980-tallet.

Faren for utryddelse gjorde at det kom internasjonale avtaler og lover om hvalfangst. En av de første kom i Berlin i 1930. Da ble det forbudt å fange unger eller hunnhval med diende unge. Diende betyr at hvalmora gir melk til ungen. Dette gjorde at hvalfangsten blei litt mindre brutal. Nå skulle man ikke drepe hvalunger lenger. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC, blei oppretta i Washington i 1946. De prøvde å regulere hvalfangsten og slik hindre at hvalarter skulle bli utrydda. Det var vanskelig. IWC klarte ikke å hindre at knølhvalen, blåhvalen og finnhvalen nesten blei helt utrydda. Til slutt, i 1963, blei blåhvalen og knølhvalen totalt freda for å hindre at de skulle forsvinne.

I 1982 vedtok IWC det kjente moratoriet, altså totalt forbud mot kommersiell hvalfangst. I dag bruker vi ikke lenger hvalolje, så vi har ikke noe behov for å fange hval. Det er ikke noen grunn til at vi skal fange hval fordi det er nødvendig for å lage noe spesielt. I dag handler det mer om å fange hval for å spise kjøttet. Hvalkjøtt er en delikatesse, men det er ikke nødvendigvis så veldig godt eller sunt.  IWC sitt moratorium var veldig suksessfullt. I dag er det bare tre land som fortsatt driver med kommersiell hvalfangst: Japan, Island og Norge. Disse landene har fått sterk kritikk av andre land og av diverse naturorganisasjoner. For eksempel har Greenpeace vært svært kritiske til Norges hvalfangst.

Mange av dere er nok oppvokste i land der hvalfangst er sett på som galt. Hvalfangst er kanskje ikke akseptert der dere kommer fra? Veldig mange anser hvalfangst som uetisk og barbarisk. Bakgrunnen vi har vil påvirke hvordan vi ser på hvalfangst. Hvalfangst er ikke like kontroversielt i Norge som i mange andre deler av verden. Norge driver fremdeles med hvalfangst og mange i Norge har prøvd hvalkjøtt, det er ikke uvanlig. For meg virker det som norsk hvalfangst får mer kritikk utenfra, fra andre deler av verden, enn fra nordmenn og norske organisasjoner.

Jeg husker jeg blei litt overrasket første gang jeg oppdaga at norsk hvalfangst er svært kontroversielt. Dette høres kanskje rart ut, men jeg tror ikke jeg er den eneste nordmannen som ikke er oppvokst med sterke negative følelser til hvalfangst. Jeg husker at jeg sleit litt med å forstå hvorfor hvalfangst var verre enn annen kjøttproduksjon. Men et viktig element er nok historien. Vi mennesker var i ferd med å utrydde flere hvalarter. Vi drepte så mange hvaler at det er langt færre blåhvaler i dag enn det var for hundre år siden. I resten av episoden tenkte jeg at vi kunne se litt nærmere på norsk hvalfangst og gå gjennom noen argument for og imot norsk hvalfangst.

For det første må vi vite hva moderne norsk hvalfangst innebærer. Hva er moderne norsk hvalfangst? Norsk hvalfangst skjer bare på én hvalart, vågehvalen. Vågehvalen er ikke en utryddingstrua hvalart. Det er ca. 100,000 vågehvaler totalt. Fangstkvoten, altså hvor mange hvaler det er lov å fange, har de siste årene vært 800-900 dyr, men det blir ikke alltid fanga så mange. I 2019 blei det bare fanga 429. Norge fanger altså ikke i utgangspunktet en utryddingstrua art. Det er viktig å vite dersom vi skal prøve å forstå begge sider av saken. Nå, la oss gå over til å se på noen argumenter.

Et av de første argumentene er at kommersiell hvalfangst er en stor trussel for hvalarter. Før moratoriet i 1982, der land lovet å ikke drive med kommersiell hvalfangst, har hvalbestander økt igjen. Dette klarte vi ikke før moratoriet. Det kan altså se ut som om kommersiell hvalfangst ikke er bærekraftig, i hvert fall ikke om alle land skal drive med det. Og er det ikke da bedre at alle land solidarisk slutter med hvalfangst i stedet for at vi nesten utrydder hvalarter? Og er det ikke mer solidarisk at alle er med på moratoriet slik at ikke noen få land skal tjene på det?

Et annet argument er at vi ikke egentlig vet hvor mange hvaler som er nok til at en bestand er robust. Robust vil si at den tåler mye. Å si at Norge ikke dreper en trua hvalart er kanskje en for lett utvei?

Hvalfangst er ofte kalt barbarisk. Det er barbarisk å drepe hvaler med granatharpuner. Vi skyter harpuner som sprenger inni kroppen deres for å drepe dem. Dette ser veldig brutalt ut. I tillegg er det ikke alle hvaler som dør med en gang de blir truffet av harpunen. 20% av norskdrepte hvaler dør ikke med en gang. Det betyr at det er mange hvaler som dør en grusom død med store smerter mens halve kroppen er åpen og ødelagt. Er det humant?

Men vi må passa på at dette argumentet ikke blir hyklersk. Hyklersk betyr at man kritiserer noen for noe, men gjør noe som er like gale selv.  For eksempel kan også hjortejakt føre til at man ikke dreper dyret med en gang. Bør man også forby jakt? Kan motstand mot hvalfangst være kulturelle fordommer? Litt som man i vesten synes det er grusomt at mange i Øst-Asia spiser hunder eller at man i enkelte deler av Sør-Amerika spiser hamster?

Det er også en økonomisk debatt inkludert. I Norge er det mange steder som har hvalsafari. Mange hoteller markedsfører seg med at de tilbyr hvalsafari. Hva er da mest verdifullt økonomisk? En død hval som du får råstoffene fra eller en levende hval som potensielt kan øke turisme og interesse for et område? Dette er veldig vanskelig, om ikke helt umulig, å regne ut. Det går ikke an å estimere hvor mye dette har å si. Det er jo heller ikke sikkert at hvalfangst innenfor kvotene egentlig vil føre til at hvalsafari vil lide. Det er ikke sikkert at moderne hvalfangst egentlig påvirker hvalsafari så mye.

På den andre sida er det ikke så mange som egentlig spiser hvalkjøtt. 2/3 nordmenn har aldri prøvd hvalkjøtt eller prøvd det for lenge siden. Mindre enn 5% av nordmenn spiser hvalkjøtt ofte. Det virker ikke som hvalfangst er veldig viktig for økonomien.

En annen side av saken er intelligensen til hvalene. Enkelte dyreorganisasjoner påstår at hvaler har nesten like høy intelligens som mennesker. Vi bør ikke drepe så intelligente dyr. Likevel vet vi egentlig ikke nok om hvalintelligens til at vi kan komme med noen klare konklusjoner om deres intelligens. Men smarte dyr, det er det ikke tvil om at de er. Men dette argumentet er ikke nødvendigvis så veldig sterkt. Grunnen er at vi også dreper og spiser mange andre smarte dyr. Vi dreper og spiser griser, for eksempel, selv om forskning har vist at de er svært intelligente dyr. I tillegg bruker vi rotter til forsøk, av og til ganske grusomme forsøk, selv om de er intelligente. Dersom man er imot å drepe og spise hvaler på grunn av at de er intelligente, bør man ikke da også være imot å drepe og spise andre intelligente dyr?

Et siste argument er at hvalfangst er en viktig del av norsk tradisjon og kultur. Sandefjord og Molde har jo til og med dette som kommunevåpen. Men hvalfangst er da like mye en del av europeisk kultur. Moderne hvalfangst starta i Frankrike på 1600-tallet og spredde seg til Nederland. Nederlenderne var de første som reiste til Arktis for å drive hvalfangst, ikke nordmenn. Norge har egentlig ikke vært en så stor hvalnasjon før mange andre land slutta. Hvalfangst som en del av norsk kultur er altså relativt nytt. Bare fordi vi er en av få nasjoner som driver med kommersiell hvalfangst, er ikke det et godt argument for å fortsette. Kanskje er det heller motsatt: Bør vi i Norge gå imot hele resten av verden for å redde en relativt lite viktig næring?

Jeg ser egentlig ikke noen grunn til at Norge skal fortsette med hvalfangst. Det er ikke mange som spiser hvalkjøtt, det skaper sinne og motstand fra mange andre land og organisasjoner og det er inhumant å drepe hvaler med granatharpuner. På den andre sida så har man kanskje overdrevet hvor grusomt hvalfangst er. Det er ikke åpenbart at hvalfangst er verre enn jakt på land. Et annet argument er at hvalfangst lar hvalene leve et «vanlig hval-liv» fram til det blir skutt. Den landbaserte kjøttproduksjonen vår, med griser, kylling og kyr, er annerledes. Ofte stenger vi dem inne i trange steder som er mørke og ubehagelige for dem. Man kan jo spørre seg om dette ikke skaper mer lidelse enn hvalfangst sånn totalt sett.

Jeg har prøvd å vise litt begge sider av saken, men selv synes seg totalt sett at det det ikke er noen veldig overbevisende grunner til at Norge skal fortsette med hvalfangst. Hva synes du? Bør Norge slutte med hvalfangst, eller er kritikken overdreven?

Det var alt for denne episoden. Om du har sterke følelser om dette temaet vil jeg gjerne invitere deg til å dele noen av tankene dine. Jeg tror det er viktig at vi snakker om slike temaer, selv om de kanskje kan være litt kontroversielle. Ellers håper jeg å se deg i neste episode. Ha det bra!