75 – De olympiske leker (sommer)

De olympiske leker, ofte forkorta til OL, er den største sportsbegivenheten i verden. Før vi snakker om OL: Dere kan støtte podkasten på Patreon.¹.

Det setter jeg veldig pris på. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Dere kan kontakte med via epost. All informasjon finner dere i deskripsjonen. La oss begynne!

OL, de olympiske leker, er det største idrettsstevne i verden. Den inneholder mange forskjellige idretter og har milliarder av seere fra hele verden. Konseptet OL er basert på antikken. I antikke Hellas feira de OL helt fra 776 f.Kr. og hold på i over 1200år. I antikke Hellas samla OL utøvere fra bystater rundt omkring i hele Hellas. Disse utøverne konkurrerte i flere forskjellige idretter som løping, diskos, kulekast, høydehopp og bryting. I antikke Hellas var OL en religiøs og atletisk festival med Zevs og Herakles som noen av de viktigste gudene.

De antikke OL blei offisielt avslutta i 393 e.Kr. da keiseren av Romerriket, Teodosius I, gjorde all form for hedenske kulter og feiringer forbudt. I denne tida hadde Romerriket blitt et kristent imperium. Da Romerriket offisielt blei kristent blei romerske og greske religiøse skikker og feiringer gradvis fjerna. Dette var grunnen til at de slutta med OL i år 393.

I dagens OL har vi glemt de tidligere religiøse konnotasjonene til arrangementet. I dag feirer vi ikke OL for å hylle og tilbe de greske gudene. Nå er OL bare et idrettsarrangement. De moderne OL blei oppretta av franskmannen Pierre de Coubertin som oppretta IOC, den internasjonale olympiske komité. Han ønska at OL skulle avholdes hvert fjerde år og at man skulle rotere på arrangører. Han ville altså at flere land skulle få mulighet til å arrangere OL. I tillegg foreslo han å holde det første OL i Athen i 1896. Dermed blei det første moderne OL holdt i samme land som de originale antikke lekene hadde blitt holdt.

I det aller første OL deltok 241 sportsdeltagere fra 14 land. Alle de 241 deltagerne var menn. Av de 14 landene som deltok var 11 av dem europeiske land. Både Sverige og Danmark deltok, men ikke Norge. Norge var i en union med Sverige i 1896 og sendte ingen utøvere til det første OL.

En av ideene bak opprettelsen av OL var å samle nasjoner i vennskapelig konkurranse i ulike idretter. Det moderne OL var ment som en måte å samle ulike land. I et historisk perspektiv kan vi knytte opprettelsen av det moderne OL til flere pan-europeiske og internasjonale bevegelser på 1800-tallet. For eksempel blei den første verdensutstillingen holdt i 1851 i London i Crystal Palace. Verdensutstillingene var også en måte for land å vise fram teknologiske innovasjoner. Det blei gjort med klare ideologiske og nasjonalistiske undertoner. I tillegg blei det holdt flere fredskonferanser på 1800-tallet for å hindre krig i framtida. I 1887 prøvde Zamenhof å lage et nytt internasjonalt språk som skulle gjøre det lettere å kommunisere med hverandre. Dette språket blei Esperanto. Vi kan plassere opprettelsen av OL i dette større bildet. Det skjedde altså ikke i isolasjon, men var påvirka av andre slike prosesser i Europa og verden.

Uansett, det første OL i 1896 var en stor suksess og arrangementet har vokst mye siden den gang, både i antall utøvere, øvelser, idretter og land. I tillegg har øvelsene blitt mye viktigere økonomisk og politisk også. I sommer-OL i 2012 deltok 10,500 utøvere fra 204 nasjoner. Arrangementet har også blitt stadig dyrere å holde. Det koster mye penger å arrangere ett OL.

Som sagt var det ingen kvinnelige deltagere som deltok i det første OL i 1896. I 1900 var det første OL kvinnelige utøvere deltok i. I dette OL var det 22 kvinnelige utøvere eller 2,2% av alle utøverne. Det vil si at av alle utøverne var fortsatt 97,8% menn. I sommer-OL i 2016 i Rio de Janeiro var 45% av utøverne kvinner. Det er altså fremdeles flere mannlige enn kvinnelige utøvere i moderne OL, men det er langt likere i dag enn det var for hundre år siden.

OL har fått en viktigere og viktigere politisk betydning siden 1896. For eksempel blei Tyskland, Østerrike, Bulgaria og Tyrkia alle utestengt fra OL i Antwerpen i 1920 på grunn av første verdenskrig. Dette var de statene som tapte første verdenskrig. Ved å ekskludere dem fra OL kunne de allierte maktene legitimere at de landene hadde skylden for krigen. Tyskland var også utestengt fra OL i 1924.

Et av de mest kontroversielle OL må være OL i Berlin i 1936. Dette var det første OL som blei filma og sendt på TV. I 1936 var Tyskland styrt av nazistene under ledelse av Adolf Hitler, og han brukte OL som en ideologisk arena for å fremme sitt regime. Nazi-Tyskland brukte OL i 1936 til å fremme sin egen ideologiske og politiske agenda. For eksempel passa regimet på at jødiske tyske utøvere ikke skulle få mulighet til å delta. Nazi-Tyskland ønska også å vise at ariske menn var overlegne i dette OL. Likevel var det Jesse Owens, en afro-amerikansk mann, som blei den mest suksessfulle utøveren i OL i 1936 med sine fire gullmedaljer.

Tyskland blei utestengt fra 1948 OL i London på grunn av andre verdenskrig. Sør-Afrika var utestengt fra OL fra 1964 til 1988 på grunn av sin apartheidpolitikk som skilte hvite og svarte i landet.

Det er også mulig for land å boikotte OL arrangert i visse land som et politisk budskap. For eksempel valgte USA å boikotte OL i Moskva i 1980 på grunn av deres invasjon av Afghanistan i 1979. USA pressa også sine allierte til å boikotte dette OL, og 65 land totalt, inkludert Norge, boikotta OL i 1980 i Moskva. Sovjetunionen svarte med å boikotte OL i Los Angeles i 1984.

OL var egentlig laga for at land skulle komme nærmere hverandre. Har man egentlig sett noe til det i de moderne OL? Vel, man kan trekke fram noen eksempler. For eksempel så valgte Øst- og Vest-Tyskland å stille med felles lag fra 1952 til 1964. Et mer moderne eksempel er Sør- og Nord-Korea. Fra og med OL i 2000 marsjerte Sør-Korea og Nord-Korea sammen inn under åpningsseremonien med felles flagg. I OL i Sydney i 2000 brukte Australia muligheten til å vektlegge de australske aboriginenes kultur. Dette var viktig for forsoningsarbeidet mellom myndighetene i Australia og den australske urbefolkningen.

Likevel har det også skjedd store tragedier og kontroverser i tilknytning til OL. Et av de mest kjente eksemplene er OL i 1972 i München. Terrorister fra gruppa Svart September, en terrorgruppe som kjempa mot Israel og Jordan, trengte seg inn i olympialeiren til Israel og tok israelske utøverne som gisler. Elleve israelske utøvere blei drept i tillegg til én vesttysk politimann og fem terrorister.  

Måten OL har blitt brukt politisk viser litt hvor stort og viktig det er. Dette har gjort at OL symboler og ritualer har blitt en kraftfull del av det moderne samfunnet. Det mest kjente symbolet for OL må være De olympiske ringer som var designet i 1913 av Coubertin, skaperen av de moderne OL. Symbolet består av fem ringer som er kopla inni hverandre. De har hver sin farge: rød, grønn, blå, gul og svart. Ringene symboliserer brorskap og vennskap mellom de fem verdensdelene. De olympiske ringene er også en del av det offisielle OL flagget.

Et annet viktig symbol er den olympiske ilden. Det er en flamme som blir tent på hovedarenaen under åpningen av OL. Den brenner så lenge lekene varer. Flammen er et fredssymbol som er henta fra antikkens leker. Symbolet er henta fra de antikke lekene i Hellas da flammen var en hellig flamme ved alteret til Hestia. Symbolet har mista sin religiøse betydning, men er stadig et viktig OL symbol. Det blei først brukt i OL i Amsterdam i 1928.

Det olympiske mottoet blei laga i 1894 og er Citius, Altius, Fortius som er latin for «hurtigere, høyere, sterkere». I tillegg til et offisielt motto har også OL en offisiell ed, et slags løfte og erklæring, som skal avlegges av en idrettsutøver fra arrangørlandet ved åpningen av OL. Eden lyder slik på norsk:

«På vegne av alle konkurrenter lover jeg at vi vil delta i disse olympiske leker, idet vi respekterer og holder fast ved de lover som gjelder, i sann sportsånd til ære for idretten og til heder for våre lag.»

Eden blei først brukt i OL i Antwerpen i 1920. Det var Coubertin som formulerte denne eden. I tillegg til eden var Coubertin opptatt av at det viktigste ikke var å vinne, men å delta. Han sa:

«Det viktigste i OL er ikke å vinne, men å delta, akkurat som det viktigste i livet ikke er å triumfere, men selve slitet og kampen. Det essensielle er ikke å ha erobret, men å ha slåss bra.»

En av grunnene til at jeg lager denne episoden er at det er OL i Tokyo i år. OL i Tokyo skulle egentlig være i fjor sommer 2020, men på grunn av koronapandemien blei arrangementet utsatt til i år. OL starter offisielt med åpningsseremonien 23. juli. Likevel er det noen øvelser som begynner litt tidligere. For eksempel starter de første baseballkampene allerede 21. juli. Arrangementet vil vare helt til 8. august.

Koronapandemien er fremdeles ikke over, og spesielt ikke i Japan. Dette har ført til store kontroverser i Japan tilknytta til å arrangere OL. Mange japanere ønskte ikke at OL skulle bli arrangert i landet på grunn av faren for økt smitte. Mange japanere er redde for at smitten kommer til å øke mye under OL. Dette har ført til at OL-arrangøren har tatt grep for å hindre smitte i landet. For eksempel har statsminister Yoshihide Suga innført unntakstilstand i landet under hele OL. Det gjør at det ikke vil være publikum på arenaene under OL. Det blir derfor et veldig spesielt OL.

Norge sender flere spennende utøvere til OL i Tokyo. Jeg gleder meg mest til å se Jakob Ingebrigtsen springe 1500m og Karsten Warholm på 400m hekk. Jakob Ingebrigtsen er bare 20år gammel, men har allerede hevdet seg i løpemiljøet. Han tok nettopp europeisk rekord på 5000m og har allerede Europarekorden på 1500m. Han er en av favorittene til å ta gull på 1500m for menn. Karsten Warholm er også en svært spennende utøver. Han er 25år gammel og er kanskje Norges største gullhåp. Han løper 400m hekk og tok nettopp verdensrekord på distansen i Oslo på Bislett. Den tidligere verdensrekorden til Kevin Young på 400m hekk blei tatt i 1992. Den blei altså ikke slått før i 2021 av Karsten Warholm, nesten 30år etterpå. Warholm er altså en veldig spennende utøver.

Selv gleder jeg meg mye til å se OL. Det er alltid stemning å se på idretter man kanskje ikke kan så mye om fra før. Jeg er også veldig glad i å se på friidrett, spesielt løpinga. Dette blir spennende!