82 – Oljefondet

I dag skal vi snakke om Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet. Før vi gjør det: Dere kan støtte podkasten på Patreon.¹. Det setter jeg veldig pris på. Jeg legger også ved ei lenke til Paypal om noen foretrekker å donere ett beløp. Ellers finner dere transkripsjonen på nettsida. All informasjonen er i deskripsjonen. Nå, til episoden!

Oljefondet er det største og mest verdifulle fondet i verden. Akkurat nå, den fjerde september 2021, er fondet verdt over 12,000 milliarder kroner, eller 12 billioner om du vil. Det er altså 12*10¹². På godt norsk: Utrolig mye penger! Fondet er eid av den norske staten som oppretta det i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. Grunnen til dette var at det blei oppretta for å hindre at oljepengene skulle skape ubalanse i norsk økonomi. Olje kan ofte skape ubalanse i land med mindre økonomier ettersom det da blir en for stor del av BNPen over en for kort tidsperiode. Dette blir ofte kalt for hollandsk syke og betyr at en naturressurs tar fullstendig over økonomien i et land. For å unngå dette oppretta den norske stat en fond for å investere oljepenger i utlandet. Slik skulle man unngå hollandsk syke.

Statens petroleumsfond blei oppretta i 1990, men det blei ikke opparbeida kapital i fondet før i 1996. Grunnen til dette var at statsbudsjettet blei gjort opp med underskudd. Det vil si at den norske staten brukte mer penger enn de fikk inn. For å dekke dette måtte de bruke oljepenger, og derfor blei det ikke satt inn penger i fondet før i 1996. Fondet vokste likevel kjapt etter 1996. I løpet av de første 20 årene, altså fra 1996 til 2016, blei det overført 3,500 milliarder kroner til fondet. Fondet er altså mye større enn det man bare har satt inn fra oljeinntekt. Det blei overført 3,500 milliarder kroner over 20år, men på denne perioden var fondet verdt 7,500 milliarder kroner. I dag er det verdt hele 12,000 milliarder kroner. Det er så høye summer at det nesten ikke går an å se for seg hvor mye penger det er!

For å sette det litt i perspektiv så er 12,000 milliarder kroner nok til å gi hver eneste nordmann 2,2 millioner kroner hver. Man kan kjøpe opp hele den norske boligmassen, altså alle boliger i Norge, for ca. 9000 milliarder kroner. Da har man fortsatt 3000 milliarder kroner igjen å bruke. Det er mye penger!

I dag er ikke oljepengene hovedinntekten for fondet. Etter 2009 var avkastningen av fondet, altså det man tjente på investeringene, høyere enn nettotilførselen av nye oljepenger. Navnet fondet fikk i 1990, Norges petroleumsfond, var derfor ikke særlig passende lenger. Fondet bytta derfor navn til Statens pensjonsfond utland. Grunnen til at det heter pensjonsfond er at det skal være en forsikring for Norge etter at olja tar slutt. Når Norge ikke lenger tjener penger fra olje, skal vi likevel ha en god buffer i oljefondet som gjør at vi kan omstille oss til en ny hverdag. Slik kan oljefondet sammenlignes litt med et pensjonsfond. Navnet viser også til hvordan man ser for seg at Norge kommer til å utvikle seg i framtida. Fødselstallene i Norge er lave, noe som vil gjøre at man vil få flere og flere eldre som ikke jobber i framtida. Dette koster penger, og Oljefondet kan dermed være en måte å dekke disse utgiftene på. Selv om fondet offisielt heter Statens pensjonsfond utland, så er det bedre kjent i Norge som Oljefondet.

Fondet er investert i 9123 forskjellige selskaper, blant annet Apple, Nestlé, Microsoft og Samsung. I gjennomsnitt eier fondet 1,4% av alle børsnoterte selskaper i verden. Investeringene er fordelt på 70 ulike land. Mesteparten av fondet er investert i aksjer, men noe er også investert i rentepapirer og eiendom og infrastruktur.

Det er den norske staten som eier fondet. Fondet er underlagt Finansdepartementet, et av de totalt 15 departementene i Norge. Departementene utgjør til sammen forvaltninga av regjeringa i Norge. Finansdepartementet har altså ansvaret for Oljefondet i Norge. Selve forvaltninga av fondet er gjort av Norges Bank Investment Management (NBIM) som er en del av Norges Bank. Det er disse som har ansvaret for å forvalte fondet på en hensiktsmessig og sikker måte. Investeringsstrategien er i hovedsak passiv. Aksjer blir altså kjøpt basert på en bredt sammensatt markedsindeks. En markedsindeks vil si prisutviklinga av markedet over tid. Denne investeringsstrategien vil gjøre at avkastningen til fondet vil være svært lik avkastningen i aksjemarkedet. Går det generelle aksjemarkedet oppover, så vil også fondet sannsynligvis gå oppover.

Mesteparten av investeringa skjer passivt, men det er også en del av forvaltninga som skjer aktivt. Andelen av aktiv forvaltning er begrensa gjennom flere retningslinjer som skal gjøre at man ikke tar for stor risiko i investeringa.

Likevel er det ikke bare avkastninga som er viktig for investeringsstrategien til Oljefondet; det er også viktig at investeringene er etisk forsvarlige. Altså at man ikke investerer i uetiske bransjer eller selskaper. Helt siden 2004 har det vært egne etiske retningslinjer for investering. Disse retningslinjene er fastsatte av Finansdepartementet. Dette gjør at fondet ikke har lov til å investere i tobakk og våpenproduksjon. I tillegg prøver man å unngå selskaper som bryter menneskerettigheter, tar i bruk barnearbeid eller som skaper store ødeleggelser av miljøet.

Det er veldig vanlig for styresmakter i et land å bruke mer penger enn man får inn. Kanskje er dette en av baksidene ved et demokrati; nemlig at det er sterke insentiver for å bruke mer penger enn man får inn ettersom man da får utretta en større del av løftene fra valget. Dette gjør det mer sannsynlig å bli valgt igjen. Likevel er ikke dette en strategi som fungerer på sikt. For å unngå at flere regjeringer over tid bruker for mye av fondet, noe som ville ha ført til at fondet til slutt forsvant, så finnes det en handlingsregel for fondet. Handlingsregelen kom i 2001 og er noen retningslinjer for bruken av inntektene fra fondet. Handlingsregelen sier at staten ikke skal bruke mer enn fondets avkastning for å dekke underskudd i statsbudsjettet. Ettersom man ikke vet hva avkastningen av fondet vil bli, så har man satt den forventa avkastningen til 3%. Dette er altså så mye regjeringa har lov til å bruke.

I statsbudsjettet i begynnelsen av 2020 var det planlagt å bruke 240 milliarder kroner fra fondet. Dette var under 3%, altså i henhold til handlingsregelen. Dette økte til 430 milliarder på grunn av koronapandemien. For å dekke utgiftene fra koronapandemien så brukte man mer penger fra fondet. Dette var over 3% og dermed et brudd på handlingsregelen. Likevel er det lett å forstå at man tok ut mer penger akkurat under koronapandemien for å minske underskuddet i statsbudsjettet. Oljefondet kan slik være en forsikring mot kriser. Det er derimot viktig at dette ikke blir en ny normal ettersom fondet da vil forsvinne over tid.

Det var alt for denne episoden. Ha en vidunderlig dag videre! Ha det bra!