9 – Dunning-Kruger effekten (psykologi)

Hei! Velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå». I denne episoden skal vi se nærmere på en psykologisk fenomen kalt Dunning-Kruger effekten.

Det kan ofte se ut som dumme folk tror de kan mye mer enn det de egentlig kan. En som har lest en bok om kvantefysikk tror plutselig han kan alt. Dette har fått et navn innenfor psykologi, nemlig Dunning-Kruger effekten.

Dunning-Kruger effekten vil si at folk tror at de er smartere og bedre i noe enn de egentlig er. Dersom man ikke har opparbeidet seg den nødvendige kunnskapen og ferdighetene klarer man ikke å innse ens egen inkompetanse. Altså man vet ikke egentlig hvor mye man ikke kan, i stedet fokuserer man gjerne heller på det man kan. Da vil man gjerne tro at man kan mer enn man egetlig gjør. De som har en kombinasjon av dårlig selv-innsikt og lite kunnskap er gjerne spesielt utsatt for Dunning-Kreuger effekten.

Har du selv opplevd effekten? Eller sett den hos andre? For eksempel kan en slektning i et familieselskap plutselig begynne å snakke om et eller annet. Klima, den politiske situasjonen i Brasil eller helsesystemet i USA. Kanskje blir slektningen mer og mer høyrøstet, han snakker høyere og høyere. Han tror han har rett i alt han sier, mens alle andre har feil. Alle, utenom han selv, vet derimot at han egentlig ikke ha peiling. Dette er Dunning-Kruger effekten i aksjon, og effekten er oppkalt etter David Dunning og Justin Kruger som i 1999 gjennomførte et eksperiment. La oss se nærmere på dette eksperimentet.

Dunning og Kruger spurte 65 deltagere om å vurdere hvor morsomme ulike vitser var. Noen var eksepsjonelt dårlige til å vurdere hva andre folk synes var morsomt. Likevel var det gjerne akkurat disse personene som beskrev seg selv som svært gode til å bedømme hva andre synes er morsomt. Konklusjonen var dermed at inkompetente folk, de som gjorde det dårligst på testene, ikke klarte å skikkelig vurdere seg selv. De klarte heller ikke å innse kvaliteten på eget arbeid. Dette er også grunnen til at mange elever som får dårlige karakterer føler selv de fortjener mye bedre. Som oftest klarer de ikke selv å se hvor dårlig de har prestert.

Denne følelsen av å kunne alt og være alt for selvsikker, selv om man ikke kan noe som helst, har dyp påvirkning på hva folk tror, beslutningene de tar og handlingene de gjør. En annet interessant eksperiment fant for eksempel ut at kvinner oppnådde de samme resultatene som menn på prøver i realfagene, altså fag knyttet til naturvitenskap som fysikk og kjemi. Kvinnene trodde i større grad at de hadde dårligere evner til å resonnere, altså komme fram til en konklusjon, i vitenskapene enn det menn hadde. Dette gjorde det også mindre sannsynlig for kvinner å delta i vitenskapskonkurranser.

Vi er nok alle i mer eller mindre grad påvirket av denne effekten i ulike sammenhenger og områder. Et forsøk spurte deltagerne om de kunne ulike fagterminologi, altså ord brukt spesifikt i det faget, i politikk, biologi, fysikk og geografi. Det deltagerne ikke visste var derimot at blant de ekte ordene hadde de blandet inn mange tulleord. Hele 90% av deltagerne mente at de hvert fall hadde litt kunnskap om noen av tulle-ordene. Og i sammenheng med Dunning-Kruger effekten var det større sannsynlighet at en person som påstod han hadde mye kunnskap innen et felt, for eksempel geogradi, også sa at han var kjent med tulleordene.

De som er spesielt utsatt for denne effekten har et tosidig problem:

1. De er inkompetente, de vet lite og kan lite.
2. Inkompetansen deres gjør det vanskeligere å innse hvor inkompetente de egentlig er.

Disse to faktorene fører til at inkompetente folk oftere:

1. Overestimerer egne ferdigheter, de tror de er bedre enn de egentlig er.
2. De klarer ikke å kjenne igjen ekte ekspertise og ferdigheter. De klarer ikke å se hvor god en kompetent person faktisk er.
3. De klarer ikke å gjenkjenne egne feil og mangel på ferdigheter.

Ofte kan det farligste være å ha litt kunnskap om noe. Ikke nok til å forstå hvor mye mer som egentlig fins, men nok til å vite at det eksisterer. Dunning-Kruger effekten sier at disse personene i gjennomsnitt vurderer egne ferdigheter langt høyrere enn realiteten.

Det er likevel ikke bare de inkompetente som blir påvirket av denne effekten. Eksperter har mer realistiske innsikter i egne kunnskaper, MEN de har en tendens, altså de pleier, å vurdere andres ferdigheter og kunnskaper i deres felt mye høyere enn realiteten. Altså vet ofte ekspertene at de er over gjennomsnittet på sitt felt, men de ser ofte ikke hvor mye bedre enn gjennomsnittet de faktisk er. De overvurderer hvor mye andre folk kan.

Så hvis vi alle er påvirket av denne effekten, hvordan kan vi prøve å overkomme den? Hvordan kan vi vurdere egne og andres ferdigheter innen et felt mer realistisk? Her er tre tips:

1. Fortsett å lære og øve. I stedet for å tro at du kan alt innenfor et felt bør du prøve å lære enda mer om det. Fordyp deg, gå dypere inn i stoffet. Lær mer. En bok om andre verdenskrig gjør deg ikke til en eksport om den krigen.
2. Spør andre folk om å vurdere deg. Konstruktiv kritikk, selv om det kan være vanskelig å høre av og til, er en god måte å øke selvinnsikten sin på.
3. Spør deg selv hva du kan og hva du ikke kan. En annen psykologisk effekt, bekreftelsestendens, eller confirmation bias, som den heter på engelsk, gjør at vi har en tendens til å fokusere mest på det vi allerede kan. Derfor er det viktig å være kritisk til egne overbevisninger og kunnskaper. Det kan ofte være lurt å utfordre seg selv.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «lær norsk nå». Har du noen gang opplevd dunning-kruger effekten selv? Har du sett den hos andre? Send meg gjerne en mail for å dele dine opplevelser. Mailadressen finner du i deskripsjonen til denne episoden. Ellers håper jeg å se deg i neste episode. Ha det bra!

Vokabular (takk til Dianne)

Kvantefysikk – quantum physics

Opparbeidet seg kunnskapen – gained the knowledge

Ferdigheter – skills

Å innse – to realize

Darling selvinnsikt – poor self-insight

Ha ikke peiling – has no idea

Gjennomførte – carried out

Vurdere – assess

Gjør handlinger – take actions

Oppnådde – achieved

Tulleord – nonsense words

Påstod – claimed

Et felt – a field (of knowledge)

Å gjenkjenne/a kjenne igjen – to recognize

Fordyp seg – immerse oneself

Inn I stoffet – into the fabric or area of knowledge