90 – Hester

Heihei! I dag skal vi snakke om hester. Før vi gjør det, dere kan støtte podkasten på Patreon. Jeg legger ved ei lenke i deskripsjonen.¹. Der finner dere også ei lenke til nettstedet til podkasten. La oss sette i gang med episoden

Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret.

Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. Villhestene døde til slutt ut.

Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. Det var svært viktig for menneskeheten. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. I dag finnes hester i nesten alle land. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land.

Mennesker har avla fram ulike typer hester. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene.

Hesten har vært lenge i Norden. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre.

I Norge har vi mange kilder om hestebruk. Hesten var viktig både som offerdyr og i idrettsstevner. Hesten kunne brukes som offer for å blidgjøre gudene. Det er flere eksempler på hesteoffer i Norden. I tillegg var det vanlig å bruke hesten til idrett. For eksempel kunne det være å ri om kapp. Seinere i middelalderen skulle hesten også bli viktig for nordisk krigføring. Dette skjedde tidligere på det europeiske kontinentet. Der var ridderne svært viktige for europeisk krigføring allerede i tidlig middelalder. Etter at traktoren kom i jordbruket og man fikk moderne krigføring så har hesten blitt mindre viktige. De blir fremdeles brukt aktivt i hesteveddeløp, polo og annen idrett. I tillegg blir de også brukt litt i politivesenet.

La oss ta noen kjappe fakta om hesten. Hunnhest kalles for hoppe på norsk, mens hannen kalles for hingst. Barnehester kalles for føll. Hester er utvikla for å springe. Dette var for å unnslippe rovdyr. De har en svært sterkt kjemp-eller-flykt respons. Noe annet som er morsomt med hester er at de kan sove både stående og liggende. Ofte pleier noen hester alltid å være våkne for å passe på dem som sover. Hester sover helt utrolig lite. De trenger bare omtrent tre timer med søvn. Her i Trondheim har vi hester utenfor huset på sommeren, og jeg kan bekrefte at det virker som om de aldri sover. Uansett når vi kom hjem eller stod opp så var hestene våkne.

Hester blir kjønnsmodne når de er 1 til 2 år gamle. Drektighetstiden hos hester er ca. 11 måneder. Det vil si at hopper går 11 måneder før et føll blir født. Føllene klarer å reise seg å gå nesten rett etter at de har blitt født. Hester er fullmodne når de er 5 år gamle og lever i gjennomsnitt 25 til 30 år.

Hester kan deles inn i mange forskjellige raser. Generelt kan vi dele dem inn i tre hovedkategorier basert på temperament:

1. Varmblodige med fart og utholdenhet.
2. Kaldblodige som passer til langsomt og tungt arbeid.
3. En blanding av varmblodig og kaldblodig hest som ofte kalles for halvblodshest på norsk.

I Norge finnes det fire nasjonale hesteraser: Dølehest, fjordhest, norsk kaldblodstraver og norldandshest. Alle hører til kaldblodshestene og har vært viktige for norsk jordbruk i mange hundre år. Alle disse rasene er avla fram fra den gamle norske hesten med større eller mindre påvirkning fra utenlandske hesteraser. Dølehesten er den yngste av dem. Den blei avla for å dekke behovet for større trekkhester i jordbruket på slutten av 1800-tallet. Man hadde behov for sterkere hester ettersom utstyret blei tyngre på 1800-tallet. Dette gjorde at dølehesten blei avla fram i Norge. Nordlandshesten og fjordhesten er klassifisert internasjonalt som ponnier ettersom de har en høyde som er under 148cm; mer om det senere. Disse hestene er i dag sports- og hobbyhester.

Ponnier er også hester; den viktigste forskjellen er størrelsen og høyde. Likevel finnes det også forskjeller i væremåte og temperament mellom hester og ponnier. En hest som i fullvoksen alder er under 148cm blir regnet for å være en ponni. Noen andre forskjeller på hester og ponnier er at ponnier ofte har kortere bein, tyngre bein og kortere og tykkere nakker. Likevel er ikke høyde nødvendigvis en karakteristikk som alltid avgjør om det er en hest eller ponni. For eksempel blir miniatyrhester som regel ikke høyere enn 76cm, langt under 148cm. Likevel blir de fortsatt beskrevet som små hester og ikke som ponnier. Grunnen til det er at de andre karakteristikkene ligner mer på vanlige hester enn på ponnier.

I Norge er det i dag langt færre hester enn det var før. Grunnen til det er at mekaniseringa av jordbruket har gjort at det ikke lenger er behov for hester å gjøre arbeidet på gården. Vi har nå traktorer og maskiner til å gjøre arbeidet som hesten gjorde før. I 1946 var det 238,000 hester i jordbruket i Norge. På 1970-tallet var det bare ca. 20,000. Dette er enda lavere i dag. Likevel er det mange som har hester til hobby- eller sportsbruk. I 2012 var det 125,000 hester i Norge. Som sportsdyr blir hestene brukt til galoppsport og travsport. Norges Rytterforbund er den største organisasjonen for hestehold i Norge og har 42,000 medlemmer og 6000 aktive hester. Det er altså en ganske stor organisasjon. Rideskole og hobbybruk er også vanlig i Norge. Dette kan for eksempel være å ri for gøy eller for turisme.

Da håper jeg at du har lært litt mer om hester. Om du har noen spørsmål om episoden eller om noe annet så kan du sende en epost til epostadressen som står i deskripsjonen. Jeg håper å se deg i neste episode. Ha det bra!