29 juni 2020 | 19 minutes
“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Tekst/transkripsjon: https://laernorsknaa.com/20-norske-folkeeventyr-i-askeladden-som-kappat-med-trollet/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Hei! Nå skal vi snakke om norske folkeeventyr. Eventyr er fantasifulle fortellinger, ofte med snakkende dyr og overnaturlige vesener som troll og nisser. Fortellingene har faste stilmessige trekk, altså skrivemåter som går igjen i flere av fortellingene. For eksempel begynner alltid eventyr på norsk med «det var en gang…» og slutter med «snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.». Eventyr har ofte blitt gjenfortalt muntlig fra generasjon til generasjon, og ble senere skrevet ned. Dette har blitt kalt for folkeeventyr som tilhører den eldste diktningen som er kjent; de er langt eldre enn bøker. For eksempel kan man tenke på Homers «Illiaden» som er ekstremt gammel, og ble fortalt i muntlig form lenge det ble skrevet ned.
Så, bare se for dere at familien samles etter en lang dag med arbeid også forteller en av de eldre et eventyr. Barna følger spent med og memorerer vært ord slik at de kan fortelle dem til sine barn en gang i framtiden.
Du har sikkert hørt om Grimm brødrene i Tyskland som reiste rundt og samlet tyske folkeeventyr på 1800-tallet. Dette inspirerte Peter Christiansen Asbjørnsen og Moe til å reise rundt i Norge på midten av 1800-tallet, noe som resulterte i det kjente verket «Norske Folkeeventyr». I Norge i dag har alle hørt om Asbjørnsen og Moe – de er svært kjente. Jeg husket at mor og far leste flere av dem til meg da jeg var liten. I denne episoden tenkte jeg vi kunne fokuserer på den kjente karakteren «Askeladden» som går igjen i flere av dem. Jeg tenkte også vi kunne lese noen av dem sammen.
Men først litt om «Askeladden». Askeladden, også kjent som Espen Askeladden, er helten i flere av eventyrene. Eventyrene handler ofte om hvordan Per og Pål, de eldre brødrene til Askeladden, prøver og misslykker i noe. Etter at de har feilet prøver Askeladden og han er den eneste av dem som klarer det. Ofte blir Askeladden framstilt som litt naiv og liten, men også slu og god. Han seirer alltid til slutt og vinner gjerne kongsdatteren og halve kongeriket. Bildet av Askeladden er ofte som en idealtype av «gode norske verdier» som eventyrlyst (lyst til å gå på oppdagelsesferder), mot, hjelpsomhet (det å hjelpe andre) og idealisme.
Eventyret vi skal høre i denne episoden er Askeladden som kappåt med trollet. Å ete om kapp betyr å ha en spise konkurranse mellom hverandre. Eventyret begynner på klassisk vis med en problemstilling. Faren til Per, Pål og Espen Askeladden er gammel og har lite penger – han har også en økende gjeld. For å få betalt gjelden sender han sønnene sine til skogen for at de skal få tjent opp litt penger. Først går eldstebroren ut, Per, men i skogen møter han på et troll. Han springer da så kjapt tilbake som han klarer. Den neste sønnen, Pål, gjør akkurat det samme – han går til skogen, møter trollet, og springer så tilbake til faren.
Transcripción
Jeg vil bare minne dere på at dere kan finne hele teksten, altså transkripsjonen, til episoden på nettstedet til podcasten. Der finner dere også tekstene til de andre episodene. Jeg legger ved en link i deskripsjonen.
Hei! Nå skal vi snakke om norske folkeeventyr. Eventyr er fantasifulle fortellinger, ofte med snakkende dyr og overnaturlige vesener som troll og nisser. Fortellingene har faste stilmessige trekk, altså skrivemåter som går igjen i flere av fortellingene. For eksempel begynner alltid eventyr på norsk med «det var en gang…» og slutter med «snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.». Eventyr har ofte blitt gjenfortalt muntlig fra generasjon til generasjon, og ble senere skrevet ned. Dette har blitt kalt for folkeeventyr som tilhører den eldste diktningen som er kjent; de er langt eldre enn bøker. For eksempel kan man tenke på Homers «Iliaden» som er ekstremt gammel, og ble fortalt i muntlig form lenge det ble skrevet ned.
Så, bare se for dere at familien samles etter en lang dag med arbeid også forteller en av de eldre et eventyr. Barna følger spent med og memorerer vært ord slik at de kan fortelle dem til sine barn en gang i framtiden.
Du har sikkert hørt om Grimm brødrene i Tyskland som reiste rundt og samlet tyske folkeeventyr på 1800-tallet. Dette inspirerte Peter Christiansen Asbjørnsen og Moe til å reise rundt i Norge på midten av 1800-tallet, noe som resulterte i det kjente verket «Norske Folkeeventyr». I Norge i dag har alle hørt om Asbjørnsen og Moe – de er svært kjente. Jeg husket at mor og far leste flere av dem til meg da jeg var liten. I denne episoden tenkte jeg vi kunne fokuserer på den kjente karakteren «Askeladden» som går igjen i flere av dem. Jeg tenkte også vi kunne lese noen av dem sammen.
Men først litt om «Askeladden». Askeladden, også kjent som Espen Askeladden, er helten i flere av eventyrene. Eventyrene handler ofte om hvordan Per og Pål, de eldre brødrene til Askeladden, prøver og misslykker i noe. Etter at de har feilet prøver Askeladden og han er den eneste av dem som klarer det. Ofte blir Askeladden framstilt som litt naiv og liten, men også slu og god. Han seirer alltid til slutt og vinner gjerne kongsdatteren og halve kongeriket. Bildet av Askeladden er ofte som en idealtype av «gode norske verdier» som eventyrlyst (lyst til å gå på oppdagelsesferder), mot, hjelpsomhet (det å hjelpe andre) og idealisme.
Eventyret vi skal høre i denne episoden er Askeladden som kappåt med trollet. Å ete om kapp betyr å ha en spise konkurranse mellom hverandre. Eventyret begynner på klassisk vis med en problemstilling. Faren til Per, Pål og Espen Askeladden er gammel og har lite penger – han har også en økende gjeld. For å få betalt gjelden sender han sønnene sine til skogen for at de skal få tjent opp litt penger. Først går eldstebroren ut, Per, men i skogen møter han på et troll. Han springer da så kjapt tilbake som han klarer. Den neste sønnen, Pål, gjør akkurat det samme – han går til skogen, møter trollet, og springer så tilbake til faren.
Så er det tid for minstemann, den minste sønnen, Espen Askeladden. De to andre brødrene har ikke troen på at han kan klare det, men Askeladden setter ut uansett. Trollet kommer og truer Askeladden, men han er ikke redd. Askeladden tar fram noe ost som trollet tror er en stein. Når trollet ser at Askeladden knuser ost som ingenting blir han svært redd – tenk å møte på en gutt som er så sterk at han kan knuse en stein (egentlig ost) med bare hendene! Trollet blir så redd at det går med på å hjelpe Askeladden å hugge ned treene for ham.
Da det begynte å bli kveld, inviterte trollet Askeladden til kveldsmat hos seg der trollet bodde. Der får Askeladden servert grøt. Askeladden spør trollet om de skal kappete, altså ha en spise konkurranse. Det går trollet med på. Askeladden vet at han ikke kan vinne mot trollet, men han lurer et skreppe under klærne. En skreppe er en lærveske man bærer på ryggen som gjerne ble brukt før i tiden. Man kan tenke på det som en slags ryggsekk. Askeladden heller grøten ned i sekken, og når den begynner å bli full skjærer han et hull i sekken. Trollet er forskrekket av at Askeladden har skjært et hull i magen, men sier ingenting.
Plutselig stopper trollet – han er mett og klarer ikke å spise mer. Askeladden sier da til trollet at han bare må skjære et hull i magen slik at han får plass til mer mat. Trollet spør forskrekket om dette ikke gjør veldig vondt. Å nei, sier Askeladden, det går helt fint. Trollet skjærer hull i magen og dreper dermed seg selv. Askeladden klarte å lure trollet. Eventyret ender med at Askeladden tar alt gullet og sølvet til trollet slik at familien får betalt tilbake gjelden. Slik ender eventyret. La oss nå høre hele eventyret. Jeg kommer til å stoppe opp og forklare litt ord og uttrykk underveis. Likevel tror jeg at det blir lettere å forstå eventyret nå som dere har fått en liten oppsummering. La oss sette i gang.
Det var en gang en bonde som hadde tre sønner; han var gammel og skrøpelig og i små kår, og sønnene ville ikke gjøre noen ting. Til gården hørte en stor, god skog. Den ville faren at sønnene skulle hugge i slik at de fikk betalt noe av gjelda.
Langt om lenge fikk han sønnene til å gjøre arbeidet, og den eldste skulle ut og hugge først. Da han var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hugge på en stor og skjeggete gran, kom det et stort og digert troll bort til ham. «Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!» sa trollet. Og da gutten hørte det, kastet han øksa og sprang hjem igjen det beste han kunne. Han kom rent andpusten hjem og fortalte det som hadde hendt ham; men faren sa han var et harehjerte; trollene hadde aldri skremt ham fra å hugge da han var ung, mente han.
Skrøpelig betyr noe som er i dårlig stand. At faren var skrøpelig betyr gjerne at han var svak og hadde litt dårlig helse. I tillegg står det at han var i små kår. Små kår betyr at han var fattig. Det står også at «til gården hørte en stor, god skog». Til vanlig forbinder nok dere «høre» med å oppfatte lyd, å høre en lyd. Her betyr det derimot at skogen var en del av gården – de hørte sammen. Skogen hørte til gården.
Da eldstesønnen skal hogge i et tre får vi vite at granen, en tretype, er skjeggete, altså har skjegg. Dette er en blidelig måte å beskrive en gammel gran med planteutvekster og lav. Det er ikke lenge Per får hugge før trollet kommer. Da sprang han hjem igjen det beste han kunne. Det beste han kunne betyr så kjapt at klarte. Når han kommer hjem, er det ingen nåde å få. Faren sier at han var et harehjerte. Harehjerte er en metafor – på norsk sier man gjerne at harer er feige. Å si at noen er et harehjerte betyr at de er feige.
Dagen etter skulle den andre sønnen avsted, og da gikk det like ens. Da han vel hadde hugget noen hugg i grana, kom trollet til ham med og sa: «Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!» Gutten torde snaut se på trollet, han kastet øksa og la på sprang likesom broren og vel så fort. Da han kom hjem igjen, ble faren sint, og sa at aldri hadde trollene skremt ham, da han var ung.
Pål hadde ikke bedre lykke da han skulle prøve seg. Det gikk like ens med ham. Like ens betyr på samme måte. Faktisk torde gutten snaut se på trollet. Snaut vil si at han nesten ikke torde det. Han la på sprang. Å legge på sprang er en måte å si at noen plutselig begynner å springe. For eksempel kan man si at en tyv legger på sprang når han blir oppdaget.
Tredje dagen ville Askeladden i veg.
«Ja, du!» sa de to eldste, «du skal vel klare det, du som aldri har vært utenfor stuedøra!»
Han svarte ikke større på det, Askeladden, men ba bare om å få dugelig med niste med seg. Moren hadde ingen ost, og så hengte hun på gryta for å lage litt til ham; det fikk han i skreppa, og la av gårde.
Svare ikke større på det betyr at Askeladden egentlig bare ignorerer det de andre brødrene sa til ham. Han vil bare ha dugelig, altså nok, men ofte med betydningen mye, niste med seg. Niste er mat man bringer med seg til et sted, for eksempel til arbeid eller skole. Skreppe er, som sagt, en lærsekk til å ha på ryggen. At noen legger av gårde vil si at de begynner å gå til et sted, gjerne på tur.
Da han hadde hugget en liten stund, kom trollet til ham og sa: «Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!»
Men gutten var ikke sein; han sprang bort i skogen etter osten og krystet den så mysen skvatt. «Tier du ikke still», skrek han til trollet, «skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet ut av denne hvite steinen!»
«Nei, kjære spar meg», sa trollet, «jeg skal hjelpe deg å hugge.»
Ja, på det vilkår svarte da gutten ham: Trollet var dyktig til å hugge, så de fikk hogget mange tylfter om dagen.
Askeladden krystet osten så mysen skvatt. Å kryste betyr å klemme eller presse hardt. Mysene er delen av melken som blir igjen når ostestoffet er utskilt. I oster før i tiden ville gjerne noe av dette henge igjen i osten og det er dette som skvetter til alle sider altså går i alle retninger. Dette får trollet til å hugge tre for Askeladden av redsel, og han får hugget flere tylfter om dagen. Tylfter er en mengde på tolv, men det er ikke et vanlig ord å høre i dagligtale.
Da det led mot kvelden, sa trollet: «Nå kan du følge med meg hjem, det er nærmere til meg enn til deg.»
Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle trollet gjøre opp varme på peisen, mens gutten skulle gå etter vann til grautgryta; men det sto to jernbøtter der, så store og tunge at han ikke orket å lee på dem engang.
Så sa gutten: «Det er ikke verdt å ta med disse fingerbølene; jeg går etter hele brønnen jeg.»
«Nei, kjære vene», sa trollet, «jeg kan ikke miste brønnen min; gjør du opp varme, så skal jeg gå etter vann.»
Grautgryta er bare et sammensatt ord av grøt, eller graut, og gryte, altså ei gryte med grøt. Jernbøttene til trollet er så tunge at Askeladden ikke order å lee på dem engang. Å lee på betyr å flytte bare bitte litt på. Så de er så tunge som om de skulle ha vært fjell som man ikke kan flytte på i det hele tatt. Likevel sier Askeladden at bøttene er som fingerbøl for ham. Et fingerbøl er et slags jerntapp som skal beskytte fingrene når man for eksempel syr slik at nålen ikke går inn i fingeren.
Da han kom tilbake med vannet, kokte de opp en dugelig stor grautgryte.
«Det er det samme», sa gutten, «vil du som jeg, skal vi kappete.»
«Å ja!» svarte trollet; for det tenkte han alltid han skulle vinne.
Ja, de satte seg til bords; men gutten stjal seg til å ta skinnskreppa og knyte foran seg, og så øste han mer i skreppa enn han åt sjøl. Da skreppa var full, tok han opp tollekniven sin og rispet ei flenge i skreppa. Trollet så på ham, men sa ikke noe.
Da de hadde ett en god stund til, la trollet bort skjea. «Nei, nå orker jeg ikke mer», sa han.
«Du skal ete!» svarte gutten; «jeg er snaut halvmett enda, jeg. Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du så mye du vil.»
«Men det gjør vel gruelig vondt?» spurte trollet.
«Å, ikke noe å tale om», svarte gutten.
Så gjorde trollet som gutten sa, og så kan en vel vite han satte livet til. Men gutten tok alt det sølv og gull som i berget fans, og gikk hjem med det. Med det kunne han alltids få betalt ned på gjelda.
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.
Så, det var Askeladden som kappåt med trollet. Det finnes mange andre lignende eventyr og det kan være en god øvelse å lese noen av dem. Slik kan dere øve på å lese norsk. Eventyrene er ofte skrevet på et ganske enkelt språk selv om noen ord og uttrykk kan være litt gammeldagse. I tillegg er ofte fortellingene ganske spennende og lette å forstå. De er også preget av repetisjon, for eksempel så vi i dette eventyret at både Per og Pål prøvde å hugge tre i skogen før Askeladden til slutt klarer det ved hjelp av sin sluhet.
Om dere ønsker å lese flere eventyr bør dere sjekke ut nettstedet «Folkeeventyr.no». Jeg legger ved en link i deskripsjonen av episoden. Her finner dere en rekke av de mest kjente norske folkeeventyrene organisert på en veldig fin og ryddig måte – selv kan jeg anbefale eventyrene om Askeladden.
Hva syntes dere om «Askeladden som kappåt med trollet»? Var det gøy? Var det greit å forstå? Har dere noen egne folkeeventyr der dere kommer fra? Send meg gjerne en epost til «Laernorsknaa@gmail.com». Jeg legger ved eposten i deskrepsjonen til denne epsioden. Ikke vær redd for å ta kontakt om dere lurer på noe eller har noen andre kommentarer til denne episoden eller podcasten generelt. Ellers vil jeg bare ønske dere en fantastisk dag videre. Snipp, snapp snute, så var podcast episoden ute.
I think the most well-known fairy tales in the United States are:
The Three Little Pigs
Goldilocks and the Three Bears
Little Red Riding Hood
Henny Penny (The Sky is Falling)
Snow White and the Seven Dwarves
Jack and the Beanstalk
Sleeping Beauty
Cinderella
Hansel and Gretel
The Pied Piper
I’m guessing that all of them probably have European origins.
Interesting! Many of these (if not all of them) are also very well known in Norway. I think it is fascinating to see the influence these stories have and have had on Western cultures and societies.
Thank your for sharing! 🙂
Stakkars trollet. Han var faktisk ganske hyggelig, og for meg gjorde han ingenting galt…
Som voksen burde jeg nok ikke lese eventyr, med mindre jeg vil at min moralsk forstand skal utfordres 🤨.