06 april 2020 | 35 minutes
“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com
For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/6-du-ma-ikke-sove/
Poem (both Norwegian and English version): https://www.deviantart.com/nabium/journal/Du-maa-ikke-sove-Dare-not-to-sleep-572803196
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate Norwegian learner that wants to listen to authentic Norwegian. In this episode, we look at the famous poem by Arnulf Øverland called ”du må ikke sove” eller ”Dare not to sleep”. The poem was written just before WW II and was a warning against Nazism and Hitler. Øverland saw that war was coming and wrote this poem to try to make people listen. Nazism was a danger, it meant destruction and blood. This is one of the most famous poems in Norway today.
”Du må ikke sove” er et av de mest kjente diktetene i Norge i dag. Det er et dikt fullt av følelser som fungerer som en sterkt advarsel mot nazismen og Hitler. Et av de mest kjente utsagnene fra diktet er ”Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.” Elegant og følelsesladd får den fram mye av den likegyldigheten vi har en tendens til å vise andre mennesker når det ikke direkte påvirker oss selv. Øverland så mye av den samme likgydligheten i Norge og i Europa ved nazismens og fascismens vekst i Europa. Ingen gjorde noe for å stoppe Hitler, og Øverland så hvilken fare som lurte seg bak førerens ord om fred.
Transcripción
Hei! Velkommen til «Lær norsk nå!» – en podcast for å lære norsk. I denne episoden vil jeg se på et dikt av Arnulf Øverland, en av de mest kjente norske forfatterne på 1900-tallet. Diktet heter «Du må ikke sove» og er et av de mest kjente diktene i Norge i dag. Diktet er skrevet for å være greit å forstå, og er derfor en fin start på å lese norske dikt. Jeg kommer til å gå igjennom diktet strofe for strofe og forklare ord, uttrykk og mening.
Arnulf Øverland var en mann med sterke meninger. Etter først verdenskrig ble han en forkjemper for arbeidernes rett. Han angrep den borgerlige klassen som han mente undertrykte den voksende arbeiderklassen. Også andre steder i Europa ble arbeiderklassen viktigere og viktigere på grunn av sin økende rolle i politkken, ettersom de hadde fått stemmerett, og økonomisk ved å være arbeidskraften til de rike industrieierne. Likevel var det mange som så ned på arbeiderklasse som irrasjonell, fattig og ikke minst farlig, ettersom de truet med revolusjon.
Øverland kjempet mot undertrykkelsen av arbeiderne som han mente kapitalismen og kriken stod for. Han ble kommunist og ønsket en revolusjon i Norge slik som den russiske revolusjonen. Han hadde høye forventninger til Sovjetunionen og det nye kommunistiske paradiset han så for seg at de skulle bygge. Etter andre verdenskrig forstod han derimot hvor undertrykkende og brutal Stalins Sovjetunion hadde vært og var, og han gikk bort fra kommunismen. Faktisk ble han en av de største anti-kommunist stemmene i Norge.
Altså var Øverland en dikter med sterke meninger, og han var ikke redd for å kjempe for det han mente var rett. Diktet «Du må ikke sove» ble skrevet i 1937 i en tid da Hitlers Nazi-tyskland og nazisme og fascisme vokste flere steder i Europa. Øverland var frustrert over det han så på som en likegyldighet til nazismens framvekst og undertrykkelse, altså at ingen så ut som om de brydde seg over det som skjedde i Tyskland. «Du må ikke sove» er dermed en advarsel til det norske folk om at de ikke på sitte stille og se på mens nazismen ødelegger Europa. Øverland så dermed faren ved nazismen og Hitler og at dette kunne føre til en ny krig i Europa. Dette hadde han rett i og i 1939 brøt Andre Verdenskrig ut. Norge ble okkupert av Tyskland i 1940, og Øverland, som lenge hadde skrevet kritiske tekster og dikt om nazismen, ble satt i en tysk konsentrasjonsleir. Der satt han fra 1941 til 1945.
Nå tenkte jeg å gå over til diktet «Du må ikke sove» som er en sterk advarsel mot nazismen, men man kan også hente mye ut av det i dag.
Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
«Jeg» personen forteller her om en drøm han hadde. Stemmen var fjern, altså langt borte, og derfor vanskelig å høre. Dette sammenligner Øverland med en underjordisk strøm, altså en strøm av vann som renner under jorden og som man derfor bare kan høre litt av. «jeg» personen virker litt redd av å plutselig høre en stemme mens han sover og han roper «hva er det du vil meg». Sannsynligvis tror han det er noen i rommet.
– Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår ble jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!
Her er det stemmen vi hører. Den sier at personen ikke må sove og at stemmen faktisk ikke bare er en drøm. Dette skjer virkelig. Denne stemmen tilhører en person som har blitt dømt for en eller annen forbrytelse vil vi tro. Faktisk er han dømt til døden. De som har dømt han har nemlig reist skafottet i gården. Et skafott er en slags plattform der dødsdømte ble henrettet. Han kommer til å drepes klokken 5 i morgen. Er dette grunnen til at stemmen kontakter denne «jeg» personen? I et siste rop om hjelp? Og hvem er det som har dømt han til døden?
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkalde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Stemmen fortsetter å snakke. Den forteller at hele kjelleren er full, sannsynligvis av andre fanger. Deretter sier han at alle kaserner har kjeller ved kjeller – en kaserne er et hus for soldater. Dette kan nok bety at fengselet er svært stort. Deretter sier han at de ligger og venter i steinkalde celler, altså er det veldig kaldt der fangene er innesperret. De ligger og råtner i mørke hull. Kaldt, mørkt, fullt av fanger – det virker som om personen er på et grusomt sted.
Vi vet ikke selv, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Fangene vet ikke noe som helst. De bare ligger der og venter på å bli hentet. Fra det vi har hørt tidligere betyr nok dette at de som blir hentet blir drept. Fangene og personen stønner og skriker. Å stønne bety å lage en slags høy pustelyd. For eksempel når man trener kan man stønne viss det er utrolig tungt. Eller man kan stønne av smerte. Disse fangene stønner kanskje av smerte. Men kan dere høre? Her retter nok stemmen seg til jeg-et igjen, men også de som leser det. Kan vi høre? Kan vi absolutt ingenting gjøre? I denne siste setningen kommer angsten fram hos personen med stemmen. Er det ingenting vi kan gjøre for å redde de stakkars fangene?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!
Ingen får se fangene, de er skjult i en kjeller. Ingen får heller vite hva som kommer til å skje med dem – at de blir drept. Og ikke nok med det. Ingen kan en gang tro på alt det grusomme som skjer der hver dag.
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Igjen retter stemmen seg til jeg-personen, eller til leseren, og sier: Du mener at dette ikke kan være sant for mennesker kan jo ikke være så onde. De som holder personen fanget er altså onde folk som gjør grusomme folk. Jeg-personen tenker at det fins da vel skikkelige folk ibland? Altså at det ennå fins gode folk. Stemmen svarer: Bror, du har ennå mye å lære – det er ennå mye som jeg-personen ikke vet om.
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Stemmen gjentar noe som han har hørt: At man skal gi sitt liv om det er nødvendig, altså at det blir krevd av en. Hvem er det som krever? Er det ens egen samvittighet kanskje? Eller det man tror på? Uansett har de som er fanger gitt sitt liv for en sak, og det var forgjeves. Forgjeves betyr resultatløst og til ingen nytte. Og de som ofret seg, fangene, de blir glemt. Verden har glemt dem. Stemmen sier at de er bedratt. Bedratt betyr at er sviket eller forrådt. Til slutt retter stemmen seg mot jeg-personen og sier at han ikke må sove mer i natt. Med andre ord, han må våkne og faktisk bry seg om de som har gitt sine liv – han kan ikke glemme dem.
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Kjøpmannskap betyr det som kjøpmenn driver med – altså at noen driver å kjøper og selger for å tjene penger. Her sier stemmen at DU ikke bare skal tenke på penger, det som gir vinning og tap. Aker er nok en foreldet, altså en gammel måte å si åker på. Det betyr en dyrket mark, jord som bønder dyrker korn eller noe annet på. Fe betyr husdyr som sauer, kyr, griser og så videre. At DU ikke må skylde på aker og fe og ha nok med det betyr at jeg-personen ikke bare må bry seg om sin gård, sine husdyr. Dette er nok en poetisk måte å si at ingen bare må bry seg om seg selv, sitt hus, og det som bare angår seg selv. Andre lider der ute.
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Det kan være trygt å bare sitte hjemme og ikke gjøre noe. Det påvirker jo ikke meg direkte om noen dør langt der borte. Man sier gjerne at det er sørgelig, altså trist, og stakkars dem. Dette kan nok også vi gjøre når vi ser noe forferdelig som skjer langt borte. Stakkars dem på Haiti som ble rammet av et jordskjelv, men det rammer jo ikke meg.
Nei! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Dette er en fantastisk linje! Så mye følelser, så sant og skrevet på en så elegant måte. Denne linjen er den mest kjente i hele diktet, og så å si alle nordmenn kan denne i hodet. Inderlig betyr oppriktig og er intenst. Å tåle noe inderlig vel betyr at man aksepterer noe. I dette tilfellet aksepterer man en urett, en urettferdighet, som ikke rammer seg selv. Stemmen sier at vi må bry oss, selv om det kanskje skjer langt borte.
Og stemmen sier så at han roper med siste pust av sin stemme. Han holder på å dø, men bruker sine siste krefter på å si: Du har ikke lov til å gå der og glemme. Glemme dem som lider urettferdighet, dem som kjemper imot urettferdighet, de som dør i kampen for rettferdighet.
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Den første linjen her «tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!» er en referanse til bibelen: Matteus 23,34. Rett før Jesus blir korsfestet, etter å ha blitt pisket og pint av romerske soldater, sier han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Øverland snur på dette og sier at man ikke skal tilgi dem, de vet hva de gjør! Hvem er det snakk om? Er det de som holder folk fanget? Eller er det vi som ikke gjør noe med den urettferdigheten vi ser rundt oss?
Å puste på hatets og ondskapens glør er et poetisk bilde. Glør er når bålet har sluttet å brenne, men fortsatt er så varmt at det lyser rødt. Å puste eller blåse på glørne gjør gjerne at det flammer, flammen kommer tilbake. De som ikke skal tilgis har pustet på hatets og ondskapens glør, altså de har hjulpet hat og ondskap til å flamme opp.
De liker å drepe, altså sannsynligvis er det snakk om de som holder folk fanget. De frydes ved jammer. Jammer er et klagerop – noe som kommer når man er langt nede. Å fryde seg betyr å glede seg over. Så fangevokterne gelder seg over å høre jammeren, kalgeropene, til fangene. Disse onde menneskene ønsker å se verden i flammer, altså en verden som brenner, kaos, ødeleggelse. De ønsker å druke oss alle i blod. Drepe oss alle. Dette høres jo litt voldsomt ut. Kan vi tro på det. Stemmen retter seg direkte til oss: Tror du det ikke! Du vet det jo! Du vet jo at det stemmer, at det er sant.
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Skolebarn som er soldater, veldig unge mennesker som burde ha gått på skolen som nå må være soldater. De stimer med sang over torv og gater. Å stime kan bety å gå fort, de synger og går over torv og gater. Torv er et gresslag med røtter og jord i jordoverflaten. Å gå over torv og gater kan nok derfor være et bilde på at soldatene marsjerer på landsbygden og i byene. Soldatene er oppglødde, altså begeistret, fylt med glede, av mødrenes fromme svik. From betyr gudfryktig, altså religiøst og ydmykt. Et fromt svik kan nok være en måte å si at det er et forræderi gjort i beste hensikt. Soldatene går i kamp for å verge, beskytte, sitt land og de vil gå i krig.
Soldatene har nok blitt villedet, ført på gale veier, av nasjonalisme og propaganda. De tror at de går i krig for å beskytte landet sitt. Men for hvem er det de egentlig går til krig for?
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!
Du kjenner det nedrige folkebedrag. Nedrig betyr lavsinnet, ussel – «base» eller «mean» på engelsk. Folkebedrag er noe som har til hensikt å lyve til folk for å overbevise dem om noe som er galt. Det nedrige folkebedraget er her det med heltemot og med tro og ære. Dette er nok en referanse til nasjonalismen som får unge gutter til å gå i krig. For hva? Du vet, at en helt, det vil barnet være. De unge guttene vil gå til krig for å bli helter, oppnå ære. Du vet, han vil vifte med sabel og flagg. Den unge gutten har nok helt feilt bilde av hva krig betyr. Krig er død og ødeleggelse, ikke å vifte med sabel, altså sverd, og flagg.
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Her beskriver Øverland hva krig egentlig betyr. Det betyr å gå ut i et skur av stål. Et skur betyr en kraftig byge. For eksempel er det vanlig å snakke om regnskur, at det plutselig regner enormt mye. Skur av stål er folk som skyter med våpen. Og denne soldaten skal henge igjen i en piggtrådsvase. Piggtråd er en metalltråd med pigger som gjerne brukes til gjerde. I krig brukes det for å stoppe soldater. Soldaten skal råtne for Hitlers ariske rase. Soldaten skal gå i stykker, råtne, dø, for Hitlers rasistiske tanker om at den ariske rase er den beste. Den ariske rase var for Hitler høye, hvite, blonde, blåøyde mennesker.
Til slutt sier stemmen ironisk, altså at han ikke egentlig mener det, at: Du vet, det er menneskets mening og mål.
Jeg skjønte det ikke. Nå er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Hva vil det si å dø i en flokk blant mange andre? Kan det være å dø blant andre soldater for eksempel de som kjempet for Nazi-tyskland som soldater i andre verdenskrig? Personen med stemmen har derimot bestemt seg for å dø alene, ved å bli henrettet. En bøddel er en som henretter dødsdømte fanger.
Jeg roper i mørket – å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Stemmen roper i mørket og håper å bli hørt. For det er bare en ting å gjøre. Verge seg, beskytte seg, mens man ennå er fri, har frie hender. Norge var enda et demokratisk og fritt land i 1937. Og frels dine barn, beskytt dem. For Europa brenner. Tyskland var på offensiven. De rustet seg til krig. Lagde flere våpen, tanker, fly, økte størrelsen på hæren. Senere tok de Østerrike, Tsjekkia og til slutt i 1939, Polen, noe som utløst andre verdenskrig. Norge ble tatt av Tyskland i 1940. Vi mistet våre frie hender. Europa brenner.
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Vi vender tilbake til jeg-personen som nå er våken. Han går ut og skaker av frost. Å skake betyr å rise, han rister fordi det er så kaldt. Han får på seg klær og går ut og ser på stjernene. Stjernevær betyr at det er veldig klart ute og at man tydelig ser stjernene. Dette betyr ofte at det er veldig kaldt ute, spesielt på vinteren. Jeg-personen ser derimot en ulmende stripe i øst. Ulme er å brenne svakt eller gløde. En ulmende stripe i øst er nok røyken fra en flamme langt borte. Dette varslet det samme som drømmens røst. Røst betyr stemme. Så stemmen snakken om at Europa brenner, og nå ser jeg-personen tegn på at det brenner i øst.
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Natt blir til dag, men dette hjelper ikke. Dagen bakenom jordens rand, rand betyr kant, steg med et skjær av blod og brann. Skjær er en lysning eller noe som skinner. Her er det dagen som kommer fram med en lysning eller noe som skinner av blod og brann. Noe skjer der ute. Dagen steg med en angst så åndeløs. Angst er sterk frykt. At angsten er åndeløs er enten at den er sterkt andpusten, altså at den puster kjapt inn og ut akkurat som etter man har sprunget veldig kjapt. Eller så er det at det holder pusten av spenning. Jeg tror angsten holder pusten av spenning ettersom den er anspent. Jeg-personen vet hva som kommer til å skje, og har allerede blitt advart. Han har sett at det brenner i øst.
Verset slutter med at det var som selve stjernene frøs – det er så mye spenning at selv stjernene fryser.
Jeg tenkte: Nå er det noe som hender. –
Vår tid er forbi – Europa brenner!
Jeg personen tenker at noe skjer. Vår tid er forbi – det jeg-personen har vært vant med, frihet, demokrati, er borte. Europa brenner. I Europa gjør Hitler seg klar til krig. Dette er en sterk advarsel til hva som kommer til å skje. Diktet ble som sagt skrevet i 1937, men så allerede hva som var i ferd med å skje i Europa. Dette spredde seg til Norge i 1940 da Tyskland også okkuperte dette landet. Norge «tålte så inderlig vel, den urett som ikke rammet seg selv» og når uretten kom til Norge, var det ingen som kunne gjøre noe.
Jeg synes at det er et utrolig sterkt dikt. Det får virkelig fram frykten og angsten over nazismen og den trusselen den utgjør for hele Europa, for frihet, kjærlighet og demokrati. Den er en ondskap som man må stå opp for.
Likevel kan man også ta til seg mye av budskapet i dag. Det er aldri rett å ikke gjøre noe dersom man vet at andre lider. I en verden med store forskjeller mellom rik og fattig, der flere mennesker lider rundt omkring i landet uten at noen gjør noe, vil jeg si at dette budskapet fortsatt er aktuelt. «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv».
Takk for at du har hørt på denne episoden av «lær norsk nå!». Om du har noen spørsmål, noen kommentarer til episoden, forslag til kommende episoder, eller noe helt annet må du gjerne skrive til meg på mail. Mail-adressen finner du i deskripsjonen til denne episoden. Ellers må du ha en fin dag videre. Jeg vil avslutte med Øverland selv som leser sitt eget dikt.
Vocabulary (Thanks to Dianne)
Strofe – stanza, verse
Forkjemper – champion
Undertrykte – oppressed undertrykkelsen – oppression
Likegyldighet – indifference
Konsentrasjonsleir – concentration camp
“Jeg personen” – first-person narrator
Forbrytelse – crime
Stønner – sigh / høy pustelyd – gasp, moan
Innesperret – trapped
Forgjeves/ til ingen nytte – in vain, to no avail
Vinning og tap – profit and loss
Et fe – a herd of domestic animals, husdyr * (en fe – fairy)
Jordskjelv – earthquake
Holder på å dø – is dying
Ondskap – evil
Frydes / gelder seg over – rejoice
Pisket – whipped. Pint – tortured
Tilgis -be forgiven
Svik – treachery
Heltemot – heroism
Piggstråd – barbed-wire
Bøddelens blokk – executioner’s block
Henrettet – executed
Åndeløs – breathless
I ferd med – about to
Veldig rørende episode!
Vakkert dikt, briljante podcast! 🙂
Nydelig og rørende diktet💓. Takk for at du deler dette diktet med oss, utlendinger🙏. Takk også for en fabelaktig forklaring både språklig og innholdsmessig👍
Tusen takk for tilbakemeldingene! Det er et dikt jeg selv også liker veldig godt 🙂
Takk