05 mai 2025 | 18 minutt
Transcript
NB: Det kan være noen feil i teksten som ikke stemmer med lyden i videoen/lydfila. Husk også at dette er en tekst basert på muntlig materiale.
Hei, alle sammen.
I denne videoen tenkte jeg at vi skulle lage en tier-video. Vi arrangerer en rangering fra S til D. S er best, deretter kommer A, B, C og D. D er det dårligste. Vi skal rangere “Årets nyord” for hvert eneste år fra 2008 til 2024.
Hvert eneste år siden 2008 har Språkrådet i Norge kåret årets nyord – det beste, beste, beste, beste beste nye ordet for det året. Jeg tenkte at vi skulle se på disse nyordene. Jeg skal rangere dem ut fra hvor bra de er, og hvor sannsynlig det er at de kommer til å bli en del av det norske språket.
2008 – Finanskrise
Så vi begynner med “finanskrise”. Det var et ord som kom i 2008, som vi kan se her – årets nyord i 2008. Det kom som en del av finanskrisen, bankkrisen i USA, som spredte seg til en global finanskrise. Dette ble brukt veldig mye i media, men også i etterkant.
Det er et kjempebra ord. Dette er selvfølgelig S. Det er et veldig bra nyord. Det brukes fortsatt i dag. Mange snakker om: “Kan vi få en ny finanskrise?” Dette er et ord vi kommer til å fortsette å bruke, som allerede har blitt en del av norsk. Kjempebra ord.
2009 – Svineinfluensa
I 2009 var det “svineinfluensa”. Det var en ny influensa som kom og skapte stor usikkerhet og redsel. Jeg husker at jeg fikk en vaksine mot svineinfluensa.
Hva skal vi si? Det ble aldri så stort som folk fryktet. Det har blitt litt glemt etter covid-19. La oss ta den i C. Ikke fordi det er et dårlig ord, men bare på grunn av den historiske betydningen.
2010 – Askefast
“Askefast”, 2010. Dette husker jeg veldig godt. Det var på grunn av vulkanutbrudd på Island. En vulkan som heter “Eiafjetla gjøkuttel” eller noe sånt. Hvis det er noen islendinger som ser på dette, kan dere kommentere om det var en god uttale eller ikke.
Uansett, vulkanutbruddet på Island gjorde at flytrafikken i hele Europa ble satt på vent. Ingen fly kunne ta av på grunn av så mye aske i atmosfæren. Da begynte man å snakke om at folk var askefast. De som var på ferie på denne tida, var askefast. De kunne ikke fly. De var fast, fanget på de stedene de var på grunn av aske.
Det er et kult ord. Masse bonus for det. Men det er veldig spesifikt. Jeg vet ærlig talt ikke om dette er et ord som kommer til å bli akseptert fullt ut på norsk. Men det er kult. Vi setter det på B.
2011 – Rosetog
“Rosetog”, 2011. Dette var et ord som ble mye brukt på grunn av det som skjedde etter 22. juli-terroren. Da ble roser et symbol på hvordan vi skulle takle krisa i Norge.
“Rosetog”… ja, kult ord, men jeg tror vi setter det på C. Jeg skjønner godt at det skapte mye følelser i 2011, men det er vel egentlig ikke noe vi snakker om så mye nå lenger. Det kommer til å bli glemt om 20 år. Ingen husker dette ordet lenger.
2012 – Nave
Neste: “nave”. Fantastisk ord. Fantastisk verb – “å nave”. NAV gir sosial støtte i Norge til de som trenger det. Jeg vet ikke hvorfor akkurat 2012, men dette ble et ord man brukte mye: NAV, naver – det er masse forskjellige varianter.
Noe vi fortsatt bruker på norsk. En effektiv måte å beskrive det å få sosial støtte på, med litt negative konnotasjoner. Men selve ordet er fantastisk bra. Elsker det. S.
2013 – Sakte-TV
“Sakte-TV”, 2013. Dette er rett og slett TV som spesielt ble laget av NRK. For eksempel en togreise – time for time – eller en langs kysten av Norge, time for time for time. Det var bare veldig lange TV-sendinger, med veldig lite innhold. Man så egentlig bare tog som reiste gjennom Norge.
Sakte-TV. Bra ord. Jeg liker ordet. Beskrivende for fenomenet. Kjempebra ord. Jeg tror jeg setter det på A.
2014 – Fremmedkriger
“Fremmedkriger”, 2014. Dette skjer vel i perioden med IS, da IS herjet i Syria og i området rundt. Det skapte mye oppmerksomhet. Noen i Europa reiste ned til Syria for å kjempe med IS. Disse ble kalt fremmedkrigere i media.
Bra ord, beskrivende. Blir ikke så mye brukt lenger. Jeg tror vi setter det i samme kategori som “askefast”.
2015 – Det grønne skiftet
“Det grønne skiftet”, 2015. Dette beskriver at vi må gå over til fornybar energi, på grunn av klimaendringer. Alle snakker om det grønne skiftet. Det har allerede blitt et vanlig ord og en vanlig måte å snakke på norsk.
Vi setter det på A, rett og slett fordi jeg er litt lei av ordet. Men det er ingen tvil om at det har hatt stor påvirkning.
2016 – Hverdagsintegrering
2016: “Hverdagsintegrering”. Å integrere seg betyr å bli en del av samfunnet. Dette skjedde etter økningen i antall innvandrere på grunn av krigen i Syria. På en måte kom innvandringsbølgen etter det. Da begynte man å snakke om at integrering må skje som hverdagsintegrering – at folk tar initiativ til å integrere de nye som kommer til Norge i hverdagen. Hverdagsintegrering. Jeg har ikke hørt det mye etterpå. Det er vel ingen som egentlig har snakket om dette, ikke engang i forbindelse med den nye og enda større innvandringsbølgen med ukrainerne. Jeg tror… Ja, vi setter det i C.
2017 – Falske nyheter
“Falske nyheter”, 2017. Dette skjer på samme tid som Trump ble valgt til president i USA. Mange snakket om falske nyheter og redselen for å få nyheter som ikke stemmer. Mye “fake news”, og “falske nyheter” er rett og slett en norsk oversettelse av det engelske begrepet.
Vi setter den også i C. Selv om det har blitt et vanlig ord, gir jeg det minus fordi det ikke er et originalt norsk uttrykk.
2018 – Skjebneslandsmøtet
Nå har vi et kjempedårlig ord: skjebneslandsmøtet. Det var et landsmøte i 2018. KrF, det politiske partiet, måtte velge om de skulle støtte venstresida eller høyresida. Det ble kalt et skjebneslandsmøte.
Skjebne – ja, det kan få store konsekvenser. Men dette er så spesifikt. Ingen kommer til å bruke dette ordet. Det er et helt greit ord, men som årets nyord? Nei, det liker jeg ikke.
2019 – Klimabrøl
Klimabrøl. Dette var et fenomen hvor man protesterte mot at det ikke ble gjort nok for klimaet. Derfor brølte man for klimaet. Jeg er ikke særlig fan av ordet, for å være ærlig. Ingen bruker dette ordet lenger. Det var en greie i 2019. Så kom korona.
2020 – Korona
Korona, 2020. Dette vekker mange minner. Hva skal jeg si? Vi må sette det over “svineinfluensa”. Det er et ord vi har brukt mye. Hvor mye kommer vi til å snakke om korona i fremtiden? Sannsynligvis kommer vi ikke til å glemme det.
Jeg skjønner at det ble nyord i 2020. Men det kommer ikke til å ha relevans for all evighet. La oss ta det i B. Det er et veldig spesifikt ord for den perioden, og beskrivende for 2020. Greit. Helt greit.
2021 – Sportsvaske
Sportsvaske, 2021. Dette kom vel på grunn av kritikken mot OL i Beijing og spesielt fotball-VM i Qatar. I tillegg til andre sportsarrangement i Qatar. De ble beskyldt for å “sportsvaske” seg – altså bruke sportsarrangement for å få et bedre image. Riktig: sportsvask, som i “hvitvask”.
Hvor skal vi sette det, da? Jeg syns ordet er litt kult. Vi tar det i B.
2022 – Krymflasjon
Nå har vi et kjempestilig ord: krymflasjon. Det vil si at i stedet for at varer blir dyrere, krymper de – men koster det samme. Dette skjedde mye i 2022, og skjer fortsatt. Kjempeplagsomt. Du må betale det samme, men får mye mindre.
Dette har skjedd med nesten alle. En veldig typisk måte for butikker å lure oss til å tro at prisene ikke stiger. Krymflasjon… veldig bra! Vi setter den i S.
2023 – KI-generert
KI-generert. “KI” er kunstig intelligens – altså AI på engelsk, “artificial intelligence”. Dette handler om ChatGPT, Gemini og de andre store språkmodellene. Og også modeller for å generere bilder, tekst, og i noen grad video.
Jeg ser bare mer og mer K-generert materiale. Det er et bra ord. Beskrivende. Vi tar det i A.
2024 – Beredskapsvenn
Og så… 2024. Jeg skjønner ikke hva de har tenkt på her: beredskapsvenn. Jeg har aldri hørt dette ordet før. Det er første gang jeg hører det. Ingen snakker om “beredskapsvenn” i Norge.
Jeg er helt sikker på at dette ikke kommer til å bli et ord folk bruker. Ikke et veldig beskrivende ord for 2024. Det sier ingenting om tida, og det er ikke åpenbart hva en “beredskapsvenn” er.
Beredskap handler om å være klar til en krise. Jeg vil tro det betyr at man skal ha noen man kan stole på i en krisesituasjon. Men nei – tommel ned. Kjempedårlig ord. Vi setter den i D.
Der har vi rangeringen!
Mine favoritter? “Finanskrise” fra 2008 og “nave” fra 2012 – kjempebra ord! Så har vi “sakte-TV”, “det grønne skiftet”, “krymflasjon” og “K-generert”.
Så har vi ord som er veldig beskrivende for perioden sin, egentlig gode ord, men som jeg tror vil bli mindre viktige med tiden. Dette er ikke ord som vil stå seg i all evighet, men vi har “askefast”, “fremmedkriger”, “korona” og “sportsvaske” – fra 2010, 2014, 2020 og 2021.
I C-kategorien finner vi ord som kanskje ikke har hatt så stor påvirkning, eller som bare var aktuelle i en veldig begrenset periode: “svineinfluensa”, som det ikke ble noe av, “rosetog”, som vi vil glemme, “hverdagsintegrering”, som ikke brukes i dag, og “falske nyheter”, som jeg er lei av – en oversettelse av et engelsk begrep.
Og så… tull! Jeg fatter ikke at “skjebneslandsmøtet” ble årets nyord. Til en så spesifikk hendelse i 2018? Tommel ned. Samme med “klimabrøl” – det var noe man gjorde litt i 2019, men så kom korona og det ble glemt. Ingen snakker om det lenger.
Og “beredskapsvenn”… hva i alle dager?
Ja, det var min rangering. Jeg håper dere likte denne videoen – det var gøy å lage!
ES 
EN