Publicado el

106 – Sjøsamer

Sjøsamene er en gruppe samer som har sitt tradisjonelle leveområde langs kysten. De har historisk sett levd av fiske, fangst og jordbruk. For sjøsamer er altså sjøen veldig viktig. Den sjøsamiske bosetningen strekker seg langs kysten og fjordene fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Før var den sjøsamiske kulturen og det samiske språket sterkt i denne delen av Norge. Men på grunn av en streng fornorskningspolitikk og konsekvensene av andre verdenskrig, forsvant nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Nå har derimot sjøsamisk kultur sakte begynt å komme tilbake. Politisk mobilisering og opprettelse av nye festivaler og institusjoner har vært viktig for å ta tilbake kulturen og identiteten. La oss snakke litt om hvem sjøsamene var.

Publicado el

105 – Samiske språk

De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

Publicado el

104 – Hvordan flytte til Norge og få oppholdstillatelse? (2023)

I denne episoden skal vi snakke om hvordan man kan søke om oppholdstillatelse i Norge. Man må ha oppholdstillatelse for å kunne bo og jobbe i Norge. Informasjonen er generell og oppdatert til mai 2023. Du bør derfor sjekke all informasjon som jeg skriver om her på UDI sine nettsider og om det stemmer med din nasjonalitet og med de norske lovene som gjelder når du skal søke. UDI står for Utlendingsdirektoratet, og de er ansvarlige for å behandle og godkjenne søknader om oppholdstillatelse i Norge. Jeg legger ved ei lenke til UDI sine nettsider der du kan sjekke om du oppfyller kravene til å flytte og bo i Norge.

Publicado el

103 – Podkast og dets historie

Podkasting har blitt veldig populært og endret måten vi hører på lydinnhold. Det startet med enkle lydintervjuer som ble delt på nettet tidlig på 2000-tallet. Etter hvert fikk vi spesielle apper på smarttelefonene våre som gjorde det enkelt å lytte til podkaster når som helst. Det finnes nå mange forskjellige podkaster om ulike temaer, fra true crime til komedie og historie. Podkaster er også tilgjengelige på mange språk, noe som gjør det mulig å lære språk og oppdage nye kulturer. Med investeringer fra selskaper som Spotify og Apple Podcasts, vil podkaster fortsette å vokse i fremtiden. Det kan imidlertid være noen utfordringer knyttet til betaling og tilgjengelighet for enkelte podkaster. Alt i alt er podkasting et spennende medium med mange muligheter for læring og underholdning.

Publicado el

102 – Historien bak kvinners stemmerett i Norge

Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette.

Publicado el

101 – Klimaendringer

Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima?

Publicado el

100 – Norge og EU

Norge samarbeider tett med EU, men vi er ikke en del av unionen. Norge er ikke et offisielt medlem av EU. Likevel er Norge med i mange av EU institusjonene og avtalene. Norge er, som andre EU-land, bundet av EU-lover. Hva er grunnen til det? Og hvorfor er ikke Norge med i EU? Vel, dette er et ganske komplekst tema, og til og med mange i Norge har ikke helt oversikt over Norges forhold til EU. Kort oppsummert er Norge knytta til EU via to svært viktige avtaler: Avtalen om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (ofte forkorta til EØS-avtalen) og Schengen avtalen. I tillegg har Norge flere enkeltavtaler med EU, blant annet knytta til samarbeid i utenrikspolitikk og overvåking. Altså, Norge er knytta til EU via EØS-avtalen, Schengen-avtalen og enkeltavtaler med EU. La oss se på litt historie før vi går nærmere inn på disse avtalene.

Publicado el

99 – Nordlys (Aurora borealis)

Nordlys er rett og slett partikler fra sola som kolliderer med atmosfæregassene. Disse atmosfæregassene blir tilført energi fra partiklene og dette ser man som lys: nordlys. Men det er altså lys som kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren, og ikke fra selve solpartiklene. Nordlys er som regel grønt, men det kan også være rødt og blått. Dette går an på energien i solpartiklene og hvilke gasser atmosfæren består av. Nordlyset skjer 80-500 kilometer over jordoverflaten i de delene av atmosfæren som heter mesopausen og termosfæren.