Hei! Dette er en dialog med Ivar om korona i Norge og spesielt lockdownen i mars 2020. Dere kan finne transkripsjonen, altså teksten, til episoden på nettstedet til podkasten. Jeg har skrevet det på både norsk og engelsk. I tillegg kan dere se hele intervjuet med undertekster på YouTube. ¹ På YouTube er planen å legge ut flere slike teksta videoer i framtida der jeg vil legge ut intervjuer og lignende. Så sjekk ut det også. La oss gå til intervjuet.

Transkripsjon på norsk

Hei Ivar, kjekt å at du vil vera med på eit intervju.

Takk, Marius .

For dei som ikkje kjenner Ivar, så har han vore gjest tidelgare på podkasten.

Så dette blir både lagt ut på podkasten og på YouTube-kanalen.

Men I dag Ivar så skal me snakka om korona og lockdowned så kom I mars.

Ja

Det husker du sikkert godt.

Husker du kor du var? Det var vel 13. Mars, var det det?

Eg syns å huska at det var 12. Mars

Ja, det var nok 12. Mars ja.

Det var jaffal ein torsdag trur eg.

Det dagen hugsar eg veldig godt fordi

Eg er jo student,

 og så er det jo naturleg at eg hadde vert på uniersitetet for  studerea.

Men den dagen så tenkte at

eg gidder ikkje å dra på universitet fordi det er så typisk at nå,

nå stenger de ned  NTNU som me går på

Og det gjorde dei, haha!

Så er hugsar veldig godt at eg satt heima rundt stuebordet.

«Chatta» med, snakka med dei kollektivkameratane vore, hehe.

Også var det jo sagt

Regjeringa hadde gått ut og sagt at dei skulle ha ein pressekonferanse.

Så me tenkte dette måtte må få med oss.

Og der sa dei jo at nå, nå stenger Noreg ned.

Så me satt I sofaen ute I stua og tenkte berre: Kva skjer nå?

Ja, eg hugsar at det var veldig dramatisk

Føltes ut som om heile samfunnet berre skulle liksom gå i dvalemodus då.

Men hugsar litt kva reaksjonar de hadde når de såt liksom rundt og såg dette her på TV?

Ja, eg hugsar Ganske godt at alle var

Det me kaller for lammeslåtte. At me ikkje visste heilt kva me skulle gjera.

Ingen av oss klarte liksom å jobba noko meir med skule.

Så me satte oss ned også spilte me [dataspill], haha.

Fordi, det var så, så vanskeleg å forstå kva som skjedde.

Vanskeleg å forstå at no blei kvardagen heilt forskjellig i forhold til det den hadde vore før då.

Måten me takla det på var rett og slett å fjerna oss frå det og spela litt, haha.

Også gjekk me i tillegg på butikken

 som sikkert 80% av resten folket også gjorde.

Fordi, me tenkte at me skulle ikkje hamstra.

Det var eit ord som blei brukt veldig mykje I forbinding med lockdownen då.

Hamstra tyder då at me kjøper sjukt mykje av ein og same ting.

Som gjer at det ikkje er noko igjen til andre som har lyst på

Me tenkte likevel at me måtte ha litt toalettpapir.

 Og me mått ha noko mat I tilfelle butikkane blei stengt.

Det som det viste seg var at når me kom der

Det var omtrent ikkje toalettpapir igjen.

Eg har aldri vert med på at det har vore så lange køar på den Kiwien som me handlar på.

Ja, Kiwi er ein matbutikk.

Ja, veldig bra.

Det var kø halvvegs ut i butikken.

Det var utruleg lang kø.

Folk gjekk med to handlekorger, Hahaha!

Stappfulle med, ja, kjips og toalettpapir og alt, alt ein trudde ein trengde.

Det var utruleg rar kjensle, rett og slett.

Ja, eg hugsar det sjølv også.

Når eg skulle handla

Ja du handla også?

Ja, nei, eg handla ikkje same dagen. Og det va litt av problemet.

For eg tenkte eg gidder ikkje å handla i dag.

 Alt stenger ned. Det kjem til å vera heil enorme køar.

Så eg tek helde å ventar eit par dagar. Utruleg dårleg idé, hahaha.

Det var heilt tomt i butikken. Og eg har aldri sett butikken så tom på ein måte.

Så det var jo på ein måte litt skremmande også, hugsar eg.

Det var jo panikk på ein måte blant folk som gjorde at folk kjøpte og kjøpt og kjøpte.

Noko som eigentleg ikkje var naudsynt.

Eg hugsar eg kjøpte det som heitar lapskaus, ein sånn grytetrett, på boks.

Sånn aluminiums boks som skal halda seg veldig lenge, sånn I tilfelle, haha.

Eg trur eg enda med å eta det eit halvår seinare, hahaha.

Eg trengte den ikkje, men det var ein tanke liksom at eg må ha noko mat I tilefelle liksom.

Så, ja det var skikkeleg skikkeleg spesielt.

Det er det nærmaste eg har opplev  panikk I det norske samfunnet då.

Kor folk visste rett og slett ikkje kva dei skulle gjera

Dei tenkte: Me må ha nok mat til å klara oss sjølve.

Det var utruleg merkeleg å fulla med på.

Absolutt, det var nesten surrealistisk.

Altså at du ikkje heilt klarar å tru at dette er ekte på ein mate, at dette faktisk skjer.

Det var utruleg.

Ja, det var heilt uturleg.

Ja, det var nok på ein mate det mest

 Kva skal eg sei. Det mest innhaldsrike,

altså det meste som skjedde i denne to vekers lockdowned då, i mars.

For etterpå så, så, så var det jo ingenitng som skjedde.

Ja, akkurat, hahaha. Det varl litt av problemet.

Det var to veker der me ikkje hadde lov utforbi huset utan for å lufta seg og gå på matbutikken.

Det gjorde jo at det var spesiell greia det også.

For då var det jo nokon som framleis var interesserte i å finna på ting.

Så dei byrja jo å arrangera netquizer og rett og slett ting over nettet som ein kunne gjera medan ein satt heima.

Veldig mange bra initiativ.

Ja, de var ganske på.

Ja, for, på dette tidspunktet budde ikkje meg og Ivar saman.

Eg flytta i sommar , så no bur me saman.

Men då, dei eg budde med då, me hadde quiz då.

Som var, som hadde fleire på då.

Kor mange var me? Me var kanskje 50?

Det var mange.

Det var mange med så det var god stemning.

 Og eg trur aldri eg har vert med på så mange quizar, oinline-quizzar, haha!

Ikkje eg heller.

Ny oppleving.

Men noko av det eg hugsar veldig godt i byrjinga

altså akkurat frå februar når ryktet byrja å spreie seg

Når det kom til Noreg.

Ja, og det var så mange rykter på ein måte

Kva var dette her? Kor gale kom det til å bli? Kva kom til å skje med samfunnet? Kor farleg var det? Kor lenge kom dette til å vara?

Eg hugsar at nokon sa at det kunne vara heilt til 2023.

Ja siden det ikkje kom vaksiner liksom

Ja, stemmer, stemmer, stemmer.

Korleis vaksina kom til å bli

Og ja, veldig mykje usikkerheit då.

Hugsar du noko av denne usikkerheita og kva du sjølv tenkte og erfarte?

Det som eg hugsar frå det var at det var veldig mykje knyta opp til det å gå på universitetet.

Veldig mykje om universitet måtte stenga.

Det gjekk ganske lenge før NTNU [university] fekk påvist smitte

Altså at det var nokon på NTNU som hadde korona.

Og det gjorde at NTNU lenge kunne halda seg oppe som vanleg.

Men når den første personen på NTNU byrja å få korona.

Det var først då at eg byrja å tenka: Ååååå åhåh, no er det komt HER!

No, no dette, dette er skikkelege greier.

Det var jo litt eigentleg spørsmål om tid også.

Me snakka mykje om det rundt omkring i studentmiljøet at dette kjem til å koma til Noreg.

Og dette kjem til å koma Trondheim.

Det var liksom at når me såg at det spreidde seg frå Italia, og til forskjellige europeiske land.

Det som eg hugsar var at Noreg har jevnt over heile korona vert nokså seine i forhold til andre land.

Altså at me fekk korona seinare enn for eksempel Italia og Austerrike.

Så eg såg  jo at det var veldig gale der.

Då innsåg eg at, okei dette her, dette er ikkje tull.

Eg var aldri der at dette var tull.

Ja, så, så, rett og slett tenkte eg at okei, dette her kan gå gale.

Eg håpar berre at ein klarer å gjera det minst mogleg gale då rett og slett.

Det som var morosamt det var jo at … Uff, feil å seie morosamt. Ingenting med dette er morosamt.

Det som var litt spesielt då

Der me kjem frå, Rogaland [region] i Sandnes [city]

Nei, i Noreg, i Noreg.

Så sørvest I Noreg.

Der var jo der dei først fekk den store smittebobla då.

Det var veldig mange av dei som bur der som hadde vert på skiferie i Austerrike.

Det var vel ein bar in Austerrike som hadde smitta sånn 100 stykk eller eit eller anna.

100 nordmenn som kjem får akkurat same plass.

Så, det kom til Noreg mykje før det kom til Trondheim

Så er forstod at dette er ganske gale.

Og eg snakka jo med mine foreldre som bur heima [Rogaland]

Det sa jo at me merker jo at det noko rundt oss.

Så eg, eg var jo innstilt på at no går det mot lockdown.

Spesielt når dei andre landa i Europa hadde lockdown før oss.

Då var det naturleg at me også skulle ha.

Det var spesielt.

Men eg tenker jo eigentleg at me var litt heldige då, i Noreg med at munnbind blei aldri påbudt eigentleg før utpå hausten.

Så det var veldig få i Noreg som gjekk med munnbind for eksempel no på våren.

Det var eigentleg mykje som framleis var lov. Me kunne gå ut, me kunne ta joggeturar, turar.

Generelt har Noreg sluppet veldig billig unna med dette med korona.

Me kan ikkje seie noko anna når me ser på andre land.

Så klart har me vert veldig heldige.

Det var likevel spesielt. Det var det.

Absolutt me har veldig heldige, og sommaren fekk me omtrent som normalt.

Med mindre du budde i Oslo.

Der har det nesten heilt sidan mars vert fullstendig lockdown.

Så, så me har eigentleg sluppet nokså billig unna ville eg påstå.

Og kanskje spesielt i Trondheim.

Ja, då Trondheim fekk ein smittetopp, altså mange som blei smitta

Rundt nyttår, men det var ikkje vår feil for då var me heima [Rogaland]

Då var ikkje me her.

Me, meg og deg, har alltid vert ganske heldige for me har som regel dratt til ein stad med lite smitte.

Og akkurat når me har dratt frå ein stad så har den fått ganske mykje smitte.

Me har sluppet billig unna.

Det har me, absolutt.

Så får me berre håpa at vaksineringa går fint no, at me kanskje nærmar oss slutten.

Kva trur du at du kjem til å ta mest med deg får korona?

Oi, godt Spørsmål!

Det er vel kanskje berre denne her innsikta at noko så dramatisk plutseleg kan skje,

 og at det ikkje var noko som såg at dette kom til å skje. Alle trudde jo at 2020 kom til å bli eit heilt normal år.

Og at noko så dramatisk berre plutseleg kan skje.

Kanskje det er det eg kjem til å ta md meg frå dette.

For eg følar kanskje at me har levd i ein roleg periode då.

Eg tenkte på det mens eg stod og dusja i dag

At eg har utruleg respekt for

Eller følar eg fekk litt meir innsikt i korleis det måtte vera å leve under andre verdskrig.

For det er det, det er det nylegaste utanom korona som  har vert unntakstilstand.

At ting ikkje er som normal.

Og der kunne ein ikkje heller gjera som ein ville rett og slett.

Så eg trur eg kjem til å a med meg den der

At eg må sette pris på det me har, ret tog slett.

Den fridomen som me normal sett ikkje tenker på.

Setta pris på kvardagen på ein mate.

At me kan helsa på kvarandre.

Me har lov sidan me bur saman.

Så skal me vaska hendene etterpå, haha.

Ja, men det var kjekt å snakka, Ivar.

Så håpar eg at du tek turen igjen ei gong.

Det skal eg. Du veit kor du finn meg, hahah!

Ha det bra.

Ha det bra.

Transcript in English

Hi Ivar! It was so nice that you wanted to do an interview.

Thank you, Marius!

For those of you who don’t know Ivar, he has been a guest on the podcast.

So, this will be published both on the podcast and on the YouTube channel.

But today Ivar, we will talk about corona and the lockdown in March.

Yes

You probably remember that quite well.

Do you remember where you were? It was the 13 of March?

I seem to remember that it was the twelfth of March.

Yes, it was probaby the twelfth of March.

It was at least a thursday, I think.

I remember that day really well because

I am a student

so, it was natural for me to have been on the university to study.

But that day I though that

I am not going to the university because it is so typical that now,

now it will close, NTNU in which we are enrolled.

And that they did, haha!

I remember really well that I sat around the table at home.

«Chatted» with,  talked with our roomies, hehe.

And it was said

The government had said that they were going to have a press conferance.

So we thought that we had to see it.

And they said that now, now Norway will close.

So we sat in the sofa in the living room and just thought: What happens now?

Yes, I remember that it was very dramatic

Felt like the whole society would go into sleep now.

Do you remember your reaction when you sat around the TV and saw this?

Yes, I remember that everyone was

What we call stunned. That we did not know what we should do.

None of us managed to do any more school.

So we sat down and started to play, haha.

Because, it was so, so difficult to understand what happened.

Difficult to understand that every day life would be so different compared to before.

Our way of dealing with it was to remove ourself from it and play a little, haha.

And we also went to buy groceries

As probably 80% of the population also did.

Because we thought that we would not hoard.

That was a word that was used a lot in relation to the lockdown.

«hamstra» means that we buy a lot of one and the same thing.

Which means that there is nothing left for other people.

But we thought that we needed some toiled paper.

And we needed some food in case the stores closed.

The fact was that when we came there

There was more or less no toilet paper left.

I have never experienced so long lines before on that Kiwi [grocery store].

Yes, Kiwi is a gorcery store.

Yes, very good.

There was a line through half the store.

It was a very long line. 

People used two shopping carts, hahaha!

Filled with, well, chips and toilet paper and everything, everything that people thought they needed.

It was an extremley weird feeling.

I remember it myself too.

When I was to go buy some groceries.

Yeah, you also went shopping?

Well, no, I did not go to the store that same day. That was the problem.

Because I thought that I didn’t want to go today.

Everything will close down. The lines will be huge.

So I thought that I would wait a couple of days. Very bad idea, hahaha.

The store was completely empty. I have never seen the store that empty.

It was a bit scary too, I remember.

People panicked which madet hem buy and buy and buy.

Something which wasn’t really necessary.

I remember that I bought something called «lapskaus», a casserole of sorts, canned.

An aliminium package that is supposed to last for a long time, just in case, haha.

I think I ate it half a year later, hahaha.

I didn’t need it, but I thought that I could need some food just in case.

So it was really, really special.

It is the closest I have come to experience panic in the Norwegian society.

Where poeple didn’t know what to do

They thought: We need enough food to get by.

It was very unreal to follow.

Absolutely, it was almost surrealistic.

You can’t quite understand that this is real, that this is actually happening.

It was unbelievable.

Yes, it was so unbelievable.

Yes, it was in a way the most

What shall I say. The most exiting period,

the most that happened in this two weeks period in lockdown in March.

For afterwards, nothing happened at all.

Yes, exactly, hahaha! That was part of the problem.

That was two weeks where we couldn’t leave the house for other than getting som air or going to the grocery store.

It made it somewhat special, too.

People were still interested in doing something.

So they [people] started to arrange online-quizzes and onther online activities.

A lot of good initatives.

Yeah, you were quite active.

Yes, at this moment, Ivar and I did not live together.

I moved in summer, so now we live together.

But then, those I lived with then, we arranged a quiz, which many took part in.

How many were there? Maybe 50?

There were many people.

There were a lot, and a fun time it was!

And I don’t think I have ever attended so many quizzes, so many online quizzes, haha!

Me neither.

A new experience.

But something I remember really well at the start, in February when rumours started to spread

When it came to Norway

Yes, there were so many rumours going around.

What was this? How bad would this become?  What would happen to the society? How dangerous was this? How long would this last?

I remember someone said that this could last until 2023.

Yes, if vaccines wouldn’t come.

Yes, excatly.

How the vaccine would be

A lot of uncertainy.

Do you remember anything of this uncertainty and your own thoughts and experiences?

What I remember was that a lot of it was linked to studies and the university.

Whether the university would have to close.

It took a long time before there war infection at NTNU [university in Norway]

That someone at NTNU were infected by corona.

Which made it possible for NTNU for a long time to keep open as usual

But when the first person at NTNU got corona

That was when I started to think: Ååååå åhåh, now it has come HERE!

This is serious stuff.

It was a question of time, really.

We students talked a lot among ourselves that this would come to Norway.

And this will come to Trondheim.

We saw that it spread from Italy and from other European countries.

What I remember is that Norway has generally been quite during corona compared to other countries.

We got corona later than for example Italy and Austria

I saw that the situation was very serious there

I realized that, alright, this is not a joke

I never saw this as nonsense.

So I thought, this right here, this can be bad.

I just hoped that one would manage to control it as well as possible.

The funny thing was that … Or, wrong to say funny. Nothing about this is funny. What was a bit peculiar

Where we come from, Rogaland [region] in Sandnes [city]. No, in Norway.

Southwest in Norway.

That was where the first great case of infection started.

Many of them had been on skiing vacation at Austria.

There was a bar in Austria that infected a hundred or something.

100 Norwegians from the exact same place.

It came to Norway long before it came to Trondheim.

So I understood that this was pretty bad.

I spoke with my parents who live at home [Rogaland]

They said that they noticed something in the area.

So, I was prepared for the lockdown.

Especially when other countries in Europe had lockdown before us.

It was natural that it would come here too.

It was a special period.

But I think that we were quite fortunate in Norway. Face mask wasn’t mandatory before late autumn.

Very few in Norway used face masks last spring.

A lot was still allowed. We could go outside, we could go for a run, go for a walk.

In general, Norway has been fortunate when it comes to corona.

We can’t say anything else when looking at other countries.

Of course, we have been very fortunate.

It was still a very special time.

We have been very fortunate, and the summer was almost normal.

Except if you lived in Oslo.

It has been completely locked down almost since March.

We have been very fortunate I would say.

And maybe especially in Trondheim.

Yes, when Trondheim reached a top in numbers of infected

Around New Year, but that wasn’t our fault as we were at home [Rogaland]

We weren’t here.

We, you and me, have been very fortunate as we have tended to go to places with little infection.

And when we have left a place, it has tended to get a lof of infection.

We have been fortunate.

We have, absolutely.

And we must hope that the vaccination will go smoothly, and that we are approaching the end What do you think you will bring with you from the corona period?

Good question!

It has to be the insight that something so dramatic suddenly can happen,

And that no one could foresee it. Everyone thought that 2020 would be a completely normal year.

And that something so dramatic can just suddenly happen.

That is probably what I will bring with me from this.

I feel that we have lived in a peaceful/undramatic period. I thought about it when showering today

That I really respect. Or, I feel like I got some insight into how it must have been to live under World War II.

That is the most recent, except for corona, that we have had a state of emergency.

That things aren’t normal.

And then at that time, one couldn’t do as one pleased.

I think I will remember that one

That I have to treasure what I already have.

That freedom which we normally don’t think about.

Treasure normality.

That we can greet each other.

We can do so since we live together.

And we will wash our hands afterwards, haha.

It was fun to talk to you, Ivar.

And I hope that you will come back again. I will.

I will. You know where to find me, haha!