Easy Stories in Norwegian: Keiserens nye klær

Check out my new book: “Learn Norwegian with Norse Mythology”. 10 amazing myths rewritten to suit learners of Norwegian. Audiobook included. Take your Norwegian to the next level, while learning about Norse mythology!

Det var en gang en keiser som var keiser i et stort land. Keiseren elsket klær. Han brukte all sin tid og alle pengene på klær. Faktisk brukte han så mye penger på klær at de ikke hadde råd til å bygge nye veier i landet. Faktisk brukte han så mye penger på klær at de ikke hadde råd til å ta vare på landet. Men det brydde ikke keiseren seg om. Han brydde seg bare om de vakre klærne han hadde.

En dag kom det to vevere til keiseren. De sa at de var de dyktigste veverne i landet. At de kunne lage klær så vakre at bare de intelligente kunne se dem. De dumme kom ikke til å se noe som helst. Så det var bare de smarteste som kunne se klærne som veverne ville lage.

Keiseren var interessert. Han hadde aldri hørt om klær som bare intelligente mennesker kunne se. Men han var sikker på at han var veldig intelligent. Dette ville han gjerne prøve. Han sa: “Greit, vevere, dere skal få jobbe her på slottet. Dere skal få et rom for dere.” Og slik ble det.

Veverne begynte å jobbe. I hvert fall var det det keiseren trodde. Men keiseren var litt skeptisk til veverne. Kanskje det var best at han sendte en av ministrene for å sjekke.

Så en dag sendte keiseren militærministeren for å sjekke hvor langt veverne hadde kommet. Militærministeren så på veven som veverne holdt på å jobbe med. De vevde og de vevde. Men han kunne ikke se noe som helst. Militærministeren kunne ikke se noen tråder. Hva skulle han si? Han ville jo ikke være dum. Han ville ikke… Han måtte lyve. Det måtte jo være noe der.

Militærministeren gikk tilbake til keiseren og begynte å snakke om hvor vakre klærne veverne holdt på å lage. At de var noe av det vakreste han hadde sett. At keiseren kom til å få de vakreste klærne i hele landet. Kanskje i hele verden. Keiseren ble veldig fornøyd av å høre dette.

Det gikk uker. Keiseren ville gjerne vite hvor langt veverne hadde kommet. Han sendte finansministeren denne gangen for å sjekke veverne. Finansministeren gikk bort til veverne og så at de holdt på å jobbe og slite med veven. Men han kunne ikke se noen tråder. Han kunne ikke se at de holdt på å lage klær. Han så egentlig ingenting. Han så bare en tom vev.

Men han ville ikke virke dum. Han hadde hørt at det bare var de dumme som ikke kunne se klærne. I tillegg hadde jo militærministeren beskrevet hvor vakre klærne var. Så finansministeren gikk tilbake til keiseren og begynte å snakke om de helt fantastiske klærne veverne holdt på å lage. Han sa at han aldri hadde sett noe så vakkert i hele sitt liv.

Keiseren ble veldig fornøyd.

Det gikk dager, og det gikk uker. Keiseren ville gjerne sjekke selv hvordan klærne så ut. Så keiseren gikk bort til veven. Der så han de to veverne jobbe og slite. Men han kunne egentlig ikke se noe. Han kunne ikke se at det var noen tråder. Han kunne ikke se noen klær heller. Han kunne egentlig ikke se noe som helst.

Men både militærministeren og finansministeren hadde sett de vakre klærne. Så han begynte bare å snakke om hvor flinke veverne var, og at dette kom til å bli helt fantastisk.

Så kom dagen. Veverne var endelig ferdige. Keiseren tok av seg klærne. Veverne begynte å ta på ham de nye klærne. Keiseren kunne egentlig ikke se at de tok på ham noe som helst. Han kunne heller ikke kjenne noe, men veverne sa bare at stoffet var så lett at det var helt naturlig. Han kom ikke til å kjenne noe som helst.

Keiseren så fornøyd på sine nye klær. Sine nye, usynlige klær.

Keiseren ville gjerne vise fram sine praktfulle, nye klær. Han gikk ut.

Det var en stor prosesjon. Mange hadde møtt opp, mange bønder og vanlige byfolk hadde kommet for å se keiseren.

Da keiseren kom ut, var det noe rart. De kunne ikke se noen klær på keiseren, men keiseren og ministrene virket så fornøyde. Det måtte være noe de ikke forsto. De nikket og smilte og hyllet keiseren for sine vakre klær. Dette måtte være helt fantastisk. Tenk at veverne var så flinke.

Men blant menneskene var det en liten gutt. Han så på keiseren og forsto ingenting. Så han bare ropte ut:

“Men keiseren har jo ikke klær på seg!”

Da folk hørte dette lille barnet rope ut det som var helt åpenbart… Keiseren var jo naken. Han hadde jo ikke klær på seg!

Da begynte alle å le.

Vel, alle utenom keiseren.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.