6 november 2024 | 8 minutt
“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!
På YouTube: Nobels fredspris 2024: Nihon Hidankyō | Practice Norwegian (youtube.com)
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/nobels-fredspris-vinner-2024-nihon-hidankyo/
Bildet:
Nihon Hidankyo’s secretary general Terumi Tanaka speaking to youth about surviving the Atomic bombing of Hiroshima at a UN event in Vienna in 2007. Buroll, Wikimedia Commons.
Transcript
Hei, alle sammen. I denne videoen skal vi snakke om Nihon Hidankyō, som nettopp vant Nobels fredspris i 2024. Vi skal snakke litt om hva de står for, nemlig kampen mot atomvåpen. De vil ikke ha mer atomvåpen.
Men først: Hvorfor snakker vi om dette? Vel, det skjedde nettopp. Det er viktig. Det er en viktig pris. Nobels fredspris er en viktig pris for å vise hvordan man kan jobbe mot fred i verden. Det er en veldig prestisjefull pris, og selvfølgelig en pris som blir gitt her i Norge, i Oslo. Det er altså i Norge, og Nobelkomiteen i Norge som gir ut denne prestisjetunge prisen.
Men i denne episoden skal vi ikke fokusere på nobelarbeidet generelt. Vi skal snakke om Nihon Hidankyō og deres arbeid mot atomvåpen. Så først og fremst: Hva er Nihon Hidankyō? Nihon Hidankyō er ikke en person, men en organisasjon. Det er en japansk organisasjon som ble opprettet i 1956 for å hjelpe ofrene, de som ble rammet av atombombene i Nagasaki og Hiroshima i 1945. Dette er de eneste gangene atomvåpen noensinne har blitt brukt. Det er ingen andre land enn USA som har brukt atomvåpen, og USA brukte to atomvåpen i krigen, under 2. verdenskrig mot Japan, for å avslutte krigen.
Det vi så etter disse angrepene var grusomt. Atomvåpnene påførte enorme skader, både når de falt, men også i etterkant, med stråling. Strålingen, som er radioaktiv, kommer fra atomvåpnene og gjør at folk har større sannsynlighet for å få kreft eller til og med dø direkte av strålingen. Bare disse to bombene drepte hundretusenvis av mennesker. Helt grusomt.
Grunnen til at Nihon Hidankyō fikk prisen, var deres arbeid for å opprettholde stigmaet eller tabuet om bruken av atomvåpen. Tabu vil si at det er noe som anses som ikke lov. Når vi snakker om tabu rundt atomvåpen, mener vi et tabu om å bruke atomvåpen – at vi ikke kan bruke dem. Dette tabuet bygger på redselen for masseødeleggelsene som atomvåpen vil føre til, at de kan ødelegge hele den menneskelige sivilisasjonen slik vi kjenner den. Men det bygger også på vitnene, altså de som så atombombene, som levde i Hiroshima og Nagasaki på dette tidspunktet, og som har sett hva disse bombene førte til.
Det er derfor denne prisen nå gikk til Nihon Hidankyō, for å opprettholde tabuet. De samler mange vitner, mange personer som opplevde disse angrepene, som opplevde atombombene, og lar dem snakke, la dem fortelle sine fortellinger, det de har sett. Dette er viktig for å vise hvor grusomt atombomber er, hvor stor ødeleggelse de forårsaker. Det gjør det også mer menneskelig. Vi snakker ikke lenger om abstrakte ødeleggelser som atomvinter, altså at atombomber kan senke temperaturen så mye at mye av jorden blir ubeboelig for mennesker, eller masseødeleggelse, som ødeleggelse av sivilisasjoner. Nei, dette blir mye mer konkret og menneskelig. Her får vi høre historiene til mennesker som har opplevd hva en atombombe kan gjøre.
Å høre på ofrene, høre på disse personene som har opplevd atomvåpen og sett atombomber, er noe helt spesielt. De forteller i grusom detalj hva dette kan gjøre, hva det gjør med kroppen. De forteller om nesten zombieaktige mennesker som gikk rundt i gatene etter at dette skjedde, og om døde mennesker, lik, som lå rundt overalt. Mange av dem har slitt med spørsmålet “Hvorfor overlevde jeg?”, og de forteller om hvordan de ble oppfattet i Japan etterpå, som urene, på grunn av at de hadde vært i områdene nær Nagasaki eller i Nagasaki eller Hiroshima, da USA slapp ned atombombene.
Det er mye man kan snakke om rundt dette temaet. Det er en viktig pris. Vi lever i en tid som er mer usikker, med krigen i Ukraina, for eksempel, eller situasjonen i Midtøsten, Israel og Gaza. Vi har to atombomsmakter, India og Pakistan, som har store grenseutfordringer, for eksempel i Kashmir, og som også har vært i krig mot hverandre. Vi lever i en litt farlig tid, og det er veldig viktig at vi opprettholder dette atomvåpentabuet, altså tabuet mot å bruke atombomber.
Vi må fortsette å fortelle oss selv og verden at dette går ikke. Dette er våpen som vi ikke kan bruke. Forhåpentligvis, hvis vi er heldige, vil vi en dag bli kvitt alle atombomber. Det må være målet.
Så, en viktig pris. Les dere gjerne mer opp på dette temaet. Vi snakkes i neste episode. Ha det bra.