Heihei! Today, we will talk about the 13^th century when Norway reached its greatest extent. Before we do that: You can support the podcast on Patreon.¹. There is a link in the description. In the description, you will also find a link to the transcript for the episode. Now, let’s talk about the Norwegian Realm.

Norgesveldet, 1240-1319

Norge var størst under kong Håkon IV Håkonsson på 1200-tallet. Håkon var konge fra 1217 til 1263. Han var altså konge i hele 46år, noe som skapte stabilitet i landet. Norge hadde nettopp vært i en borgerkrigsperiode; det husker dere kanskje fra forrige episode. Det var borgerkrigstid i Norge helt til 1240. Etter dette blei Norge det nærmeste vi har vært en stormakt i Europa. La oss se litt mer på Norge på sitt største.

Norge var på sitt største i 1261. I 1261 blei Grønland lagt under den norske krona. Grønland blei en del av Norge. Som dere kanskje husker så reiste norske vikinger til Grønland, så det bodde nordmenn på Grønland. Nå var de under den norske kongen. I tillegg til Grønland var Island, Færøyene, Orknøyene, Shetland, Hebridene og Man alle en del av det norske kongeriket. Norge hadde altså et stort rekkevidde i Atlanterhavet. Norge hadde mange øyer og områder i Atlanterhavet og ved de britiske øyene. Selve fastlands-Norge var også større enn det er i dag. Båhuslen i dagens sør-vest Sverige og Jemtland og Herjedalen i midt-Sverige på grensa til Trøndelag var alle en del av Norge på denne tida. Norge var altså et av de største rikene i Europa på denne tida.

Dette var en slags storhetstid for Norge. Kong Håkon hadde diplomatiske forbindelser med store deler av Europa. Han snakka med den tysk-romerske keiseren, utveksla gaver med sultanene av Tunis og gifta bort ei datter, Kristina Håkonsdatter, til den spanske kongefamilien. I tillegg blei flere europeiske ridderromaner oversatt til norrønt, språket i Norge i denne perioden.

Under storhetstida blei et av de mest unike middelalderlovverkene i Europa laga. I 1274 blei Magnus Lagabøters landslov ei samla lovbok for hele Norge. Før denne landsloven hadde det vært fire forskjellig hovedlovbøker i landet som blei brukt i ulike deler av Norge. Nå hadde hele Norge ei felles lovbok. Lovboka er unik ettersom det er en av de eneste lovbøkene i Europa som dekka et helt land. Det vanlige var å ha flere lovbøker innad i et land i denne perioden. Norge var dermed et av de første landene i Europa som fikk en felles lovbok for hele landet.

Hvorfor gikk Norge inn i en storhetstid i akkurat denne perioden? En grunn kan være at både Sverige og Danmark hadde problemer med borgerkrig i denne perioden. Begge land sleit med borgerkrig på 1200-tallet og første del av 1300-tallet. Norge var derimot heldig som hadde konger som regjerte lenge i denne perioden. Dette førte til stabilitet i Norge. I tillegg slapp Norge innblanding fra Sverige eller Danmark som hadde sine egne problemer. I 1319 stabiliserte ting seg i Sverige og da fikk Norge og Sverige en felles konge. Dette var slutten på storhetstida og begynnelsen på en ny periode i norsk historie: unionstid.

The Norwegian Realm, 1240-1319

Norway reached its largest extension during the 13^th century when Håkon IV Håkonsson was king of Norway. Håkon was king from 1217 to 1263, 46 years, which created stability for a country that had just undergone a period of civil wars. The civil war period, as you might remember from the previous episode, lasted until 1240. After this, Norway was the closest it has ever been to be a great power in Europe.

How big was Norway during this period?  It was huge! Greenland was added to the Norwegian realm in 1261, thereby reaching its summit. Norwegian Vikings had travelled to Greenland and settled there, and now they were added to the lands under the Norwegian king. In addition to Greenland, Iceland, the Orkneys, Shetland, the Hebrides and Isle of Man were all a part of Norway, illustrating the reach that Norway had in the Atlantic during this period. Mainland Norway was also larger than it is today. In addition to what is Norway today, Båhuslen in south-western Sweden and Jemtland and Herjedalen in Sweden at the border with Trøndelag in Norway were all part of the country. This is the greatest extension Norway has ever had.

This has been called a sort of golden age in Norway. King Håkon had diplomatic connections to the German emperor, he exchanged gifts with the Sultan of Tunis, and married one of his daughters, Kristina Håkonsdatter, to the Spanish royal family. Additionally, many European chivalric romances were translated to Norse, the language of Norway during this period.

During this golden age, King Magnus VI issued a law for the whole country in 1274, one of the first laws to cover an entire kingdom. The four main laws covering different regions of Norway were all united to this law called Magnus Lagabøtes Landslov. It is one of the first examples of a comprehensive national legislation from a central authority in Europe.   

But why did Norway enter a golden age during this period? Well, one reason is probably stability. After a long period of civil war, there was a longer period of stable governance in Norway with kings that ruled for extended periods of time. Additionally, our neighbours, Sweden and Denmark, both struggled with their own internal conflicts during this period, both suffering several civil wars and struggles for the throne. Norway could therefore act more independently without the interference of Sweden or Denmark. In 1319, Sweden was stabilized, and Norway and Sweden entered into a union with a joint king. This was the start of a new period of Norwegian history: The time of unions.

Vocabulary:

Å skape – To create

Nettopp – Just now

Stormakt – Great power

Å legge under – To subjugate

Kongerike – Kingdom

Rekkevidde – Range

Fastlands-Norge – Mainland Norway

Storhetstid – Golden age

Forbindelse – Connection

Å utveksle – To exchange

Ridderroman – Chivalric romance

Oversatt – Translated

Lovbok – Book of laws

Å dekke – To cover

Innad – Within

Borgerkrig – Civil war

Å slite med – To struggle with

Heldig – Fortunate

Å regjere – To reign

Å slippe – To not have to do…