Askeladden og de gode hjelperne

Heihei! I denne episoden skal vi se på folkeeventyret «Askeladden og de gode hjelperne» som først blei skrevet ned av Asbjørnsen og Moe i 1850. Eventyret er et klassisk Askeladden eventyr. Det vil si at det er et oppdrag der man kan vinne prinsessa og halve kongeriket. Først prøver de to eldre brødrene til Espen Askeladden seg. Hverken Per eller Pål, de to eldre brødrene til Espen, klarer oppdraget; de lyver og vil ikke ta imot hjelp. Espen snakker derimot sant og tar imot hjelp. Det gjør at han klarer oppdraget og får til slutt prinsessa og halve kongeriket. Men først må han gjennom flere vanskelige utfordringer. Kongen har nemlig ikke lyst til å gi fra seg prinsessa og halve kongeriket til en fattig og skitten gutt som Espen Askeladden. Derfor gir kongen ham flere tilsynelatende umulige oppdrag. La oss nå høre hele eventyret. Jeg kommer til å stoppe det og forklare litt undervegs.  

Askeladden og de gode hjelperne

Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt snakk om et skip som gikk like fort til lands som til vanns; og et slik skip ville han ha. Til den som klarte å bygge det, lovte han kongsdatteren og halve kongeriket, og det ble fortalt til alle på kirkebakken hele landet over. Det var mange som prøvde seg, for halve riket kunne være godt å ha, mente mange, og kongsdatteren kunne være bra å ha attpå til; men ille gikk det med de fleste.

Så var det tre brødre i ei lita skogbygd; den eldste het Per, den andre het Pål og den yngste, han het Espen Askeladd, fordi han støtt satt og grov og raka i asken. Men den søndagen da det ble fortalt om skipet som kongen ville ha, var det mer enn flaks at nettopp han, Espen Askeladden, var på kirkebakken. Da han kom hjem og fortalte om kongens ønske, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han av gårde og prøve lykken om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve kongeriket.

Eventyret begynner med å introdusere hva som er utfordringen. En konge ønsker et skip som går like fort på land som på vannet, et tilsynelatende umulig oppdrag. Premien for den som klarer å bygge et slik skip er prinsessa og halve kongeriket, en klassisk premie i eventyr. Mange prøver å bygge en slik båt, men ingen klarer det. Men så får en familie i ei lita skogsbygd høre om det. Den eldste sønnen, Per, prøver først å bygge dette skipet. Nå skal han ut og prøve å bygge det.

Da han hadde fått nisteskreppen på nakken, strøk han av gårde. Og på veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og så stakkarslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Nei, jeg skal bort i skogen og gjøre trau til far min, han liker ikke å ete i lag med oss andre», sa han Per.

«Trau skal det bli!» sa mannen.

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen.

«Møkk», sa han Per.

«Møkk skal det bli», sa mannen.

Så strøk han Per bort i eikeskogen og hugg og tømret alt det han kunne; men alt han hugg, og alt han tømret, så ble det ikke annet enn trau og atter trau. Da det led mot middag, skulle han ha seg noe å leve av og tok opp nisteskrepan sin. Men det var ikke mat han fant i nistesekken. Og det gikk ikke likere med tømringa heller. Sulten og trøtt av hele jobben, tok han øksa og sekken på nakken og strøk hjem til mors igjen. 

Her ser vi at det ikke gikk så godt med Per, den eldste av dem. Han går i skogen for å hugge ved til båten. Der møter han en gammel mann. Per lyver til mannen og sier at han holder på å lage trau til faren. Et trau er et slags trefat. Han lyver også og sier at han bare har møkk i sekken. Egentlig har han jo en nistepakke. Den gamle mannen ser ut til å forbanne Per for når Per skal tømre lager han bare trefat på trefat. Til slutt tar han en pause og skal ta opp nista fra sekken. I sekken er det derimot bare møkk. Dermed måtte Per gi opp; han klarte ikke oppdraget. Kanskje det kunne gå bedre med mellomstemann Pål?

Så ville han Pål i veien og friste om ikke han hadde lykken til å bygge skip og vinne kongsdatteren og halve kongeriket attpåtil. Han ba mor si om niste, tok sekken på nakken og la av gårde ut i marka. På veien møtte han en lur gammel mann, som var så kroket og stakkarslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Å, jeg skal bort i skogen og gjøre grisetrau til den vesle grisungen vår», sa han Pål.

«Grisetrau skal det bli!»

«Hva har du i sekken din?»

«Møkk», sa han Pål.

«Møkk skal det bli!» sa mannen.

Så strøk han Pål bort i skogen, og begynte å hugge og tømre alt han orket; men hvordan han slet  og hvordan han svettet, så ble det ikke annet enn trauemner og grisetrau. Men han ga seg ikke enda, han holdt på til langt utpå ettermiddagen før han tenkte på å få seg litt mat i kroppen; Men da han tok opp nistesekken, var det ikke matsmulen å se. Pål ble så sint at han vrengte sekken og slo den mot en stubbe, tok øksa og gikk rett hjem med det samme.

Det går ikke noe bedre med Pål enn det gikk med Per. Også Pål møter den gamle mannen i skogen, og også Pål lyver om hva han skal og hva han har i sekken. Det gjør at det går like dårlig med Pål. Han klarer ikke oppdraget. Kanskje kan Askeladden få det til? Kanskje Askeladden klarer å bygge et skip som går like fort til vanns som til lands?

Da Pål var kommet hjem, ville Askeladden i veien og ba moren om niste. «Kanskje jeg kan være kar til å få bygd skipet og vinne kongsdatteren og halve riket», sa han.

«Ja, det klarer vel du», sa moren; «du som aldri gjør annet enn å rote og rake i oska! Tøys og tull, niste du får ikke av meg!» sa kjerringa.

Askeladden ga seg ikke for det, han ba så lenge om han ikke kunne få lov. Og til slutt fikk han prøve seg. Niste fikk han ikke, men han lurte med seg et par havrelefser og en sliten ølskvett, og la av gårde.

Også Askeladden har lyst å prøve når han ser at de to andre brødrene ikke fikk det til. Det er veldig vanlig i Askeladden eventyr at de andre gjør narr av ham når han sier at han har lyst til å prøve seg på oppdraget. Familien pleier ofte å være ganske stygge mot Askeladden. Likevel mister ikke Askeladden motet av den grunn. Han går ut for å prøve seg.

Da han hadde gått en stund, møtte han den samme gamle lure kallen, som var så kroket og ussel og stakkarslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Å, jeg skulle til skogs, om det kunne høve seg, og bygge skip som går like godt til vanns som til lands», sa Askeladden; «ja, for kongen har sagt at den som kan bygge et slikt skip, den skal få kongsdatteren og halve riket.»

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen.

«Å, det er ikke stort å skryte av,» svarte Askeladden.

«Gir du meg litt av nista di da, så skal jeg hjelpe deg», spurte mannen.

«Ja, gjerne det», sa Askeladden, «men det er ikke annet enn to havrelefser og en sliten ølskvett.»

Ja det var det samme; bare gamlingen fikk det han hadde, skulle han nok hjelpe ham.

Og da de kom opp til gamle-eika i skogen, så sa mannen: «Nå skal du skåre ut ei flis, og den skal du sette inn igjen akkurat som den satt før, og når du har gjort det, kan du legge deg til å sove.» Ja, Askeladden gjorde nå som han sa, han la seg til å sove, og i søvne syntes han han hørte det hugg og hamret og tømret og saget og snekret, og da mannen vekket ham, sto skipet fullt ferdig ved eika. «Nå skal du stige oppi, og alle dem du møter, skal du ta med deg», sa kallen. Ja, Espen Askeladd takket for skipet, og seilte avsted, og lovet mannen at det skulle han gjøre.

Askeladden går til skogen for å tømre og der møter han den gamle mannen, akkurat som de to andre brødrene. Men Askeladden svarer sant når mannen spør hva han skal og hva han har i sekken. Faktisk deler Askeladden nista med mannen, og mannen lover å hjelpe Askeladden med å bygge det skipet. Askeladden legger seg for å sove og imens han sover så bygger den gamle mannen skipet for Askeladden. Når han våkner så er skipet ferdig. Askeladden gjør seg klar til å reise til kongen slik at han kan vinne prinsessa og halve kongeriket. Før han reiser, sier mannen til ham at han må ta med seg alle han møter på veien. Det lover Askeladden at han skal gjøre.

Da han hadde seilt et stykke, kom han til en lang, mager stake av en fyr som lå bortmed et berg og åt gråstein. «Hva er du for en kar, som ligger her og eter gråstein?» sa Askeladden.

«Jo, jeg er så kjøttsulten at jeg aldri kunne få nok, derfor er jeg nødt til å ete gråstein,» sa han. «Og kan jeg få lov til å være med på skipet?»

«Ja, vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, og så tok han med noen store gråsteiner til niste.

Den første personen Askeladden møter er en raring som sitter og spiser stein. Han spiser stein siden han er så kjøttsulten. Han er så sulten på kjøtt at han til og med spiser stein for å dempe kjøttsuget. Askeladden tar med seg mannen og seiler videre.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de en fyr som lå i en solbakke og pattet på en tapp.

«Hva er du for en?» sa Espen Askeladd, «og hva skal det være godt for at du ligger og patter på denne tønnetappen?»

«Å, når en ikke har tønna, da får en ta til takke med tappen», sa mannen; «jeg er så øltørst, så jeg aldri kan drikke meg mett på øl og vin», sa han, og så ba han pent om han fikk lov til å være med på skipet.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, han steg ombord og tok med seg tønnetappen for tørstens skyld.

Neste person Askeladden tar med seg er en mann som er så tørst etter øl og vin at han sitter og suger på en øltapp. En øltapp er der man tapper ølet på ei tønne. Ofte kan man dra ned en spak for at ølet skal gå ut av en tapp i tønna. Det er denne mannen sitter og suger på.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de på en fyr som lå med det ene øret til bakken og lyttet.

«Hva er du for en, og hva skal det være godt for at du ligger og lytter på bakken?» sa Espen Askeladd.

«Jeg lytter på graset, for jeg har slik hørsel at jeg hører det som gror,» sa han, og så ba også han om han fikk lov til å være med på skipet.

 «Ja, vil du være med, så stig oppi», sa Askeladden, like blid og fornøyd.

«Takk for det,» hvisket han og steg om bord han også.

Neste mann som blir med, er en mann som har så god hørsel at han til og med kan høre gresset som gror. De seiler videre.

Da de hadde seilt et stykke til, kom de til en som sto og siktet og siktet.

«Hva er du for en, og hva skal det være godt for at du står og sikter slik?» sa Askeladden.

«Jeg ser så skarpt», sa han, «jeg kan skyte like til verdens ende.» Og hva tror du? Også han ba om å få plass i skipet.

«Ja, vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, og gikk om bord.

Neste mann som blir med, er en mann som har så godt syn at han kan se helt til verdens ende. Han sikter med et gevær siden han kan se så langt. Å sikte vil si å rette geværet mot et punkt før man skyter.

Da de hadde seilt et stykke til, kom de til en raring som fór og hoppet på ett ben, og det andre hang syv tunge skippslodd.

«Hva er du for en?» sa Askeladden, «og hva skal det være godt for at du farer og hopper på ett ben, og har syv tunge skippslodd på det andre?»

«Jeg er så lettfør til å fly», sa han. «Gikk jeg på begge føttene, kom jeg til verdens ende på mindre enn fem minutter», og så han ba pent om han fikk lov til å være med på skipet.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, og steg opp i skipet til Askeladden og følgesvennene hans.

Den neste de møter står og hopper på et bein. På det andre beinet har han flere tunge lodd. Et lodd er en metallklump som veier mye. Denne personen må ha tunge metallkumper på det ene beine slik at han ikke skal løpe for kjapt. Han kan nemlig bevege seg så kjapt dersom han går med begge beina at han kan komme til verdens ende på bare fem minutter.

Da de hadde seilt et stykke igjen, traff de en som sto og holdt seg for truten.

«Hva er du for en?» sa Askeladden, «og hva skal det være godt for at du står slik og holder deg for truten?» sa han.

«Å, jeg har syv somrer og femten vintrer i kroppen», sa han, «så da er det nok best jeg holder for truten; for slapp de ut alle sammen, så gjorde de kål på hele verden med det samme», sa han, og så ba han om han ikke fikk lov å være med.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Og opp i skipet steg han sammen med de andre raringene.

Den siste personen de tar med seg er en mann som holder seg for truten. Truten betyr her munn. Mannen holder seg for munnen slik at han ikke skal slippe ut de femten vintrene og syv somrene han har inni seg. Han kan altså slippe ut både kulde og varme.

Da de hadde seilt en god stund, kom de til kongsgården.

Askeladden gikk rett inn til kongen og sa at nå sto skipet ferdig ute på tunet, og nå ville han ha kongsdatteren, som kongen hadde lovt.

Kongen likte ikke dette noe videre, for Askeladden så ikke rar ut, han var både svart og sotet, og kongen ville nødig gi datter si til en slik fillefant. Så sa han at han fikk vente litt; Espen Askeladden kunne ikke få kongsdatteren før han hadde tømt en kjøttbu med tre hundre tønner kjøtt; «klarer du det til i morgen, skal du få henne», snøftet kongen.

«Jeg får friste», sa Askeladden; «men jeg får vel lov til å ta med en av kameratene mine?»

«Ja, det kan du få lov til, ja om du så vil ta med alle seks,» humret kongen; for han trodde det var rent mulig, selv om han hadde hatt seks hundre medhjelpere.

Askeladden han tok bare med seg ham som åt gråstein og støtt var så kjøttsulten, og da de kom og lukket opp bua, hadde han glefsa i seg alt sammen, det var ikke mer enn seks små spekeboger igjen, en til hver av de andre kameratene. Så strøk Askeladden inn til kongen og sa at nå var bua tom, og nå fikk han vel kongsdatteren.

Da kongen ser Askeladden, har han ikke lyst å gi bort prinsessa og halve riket til Askeladden, selv om han har bygd skipet. Kongen kommer derfor på en ny utfordring. Askeladden må spise trehundre tønner med kjøtt. Heldigvis får Askeladden lov til å ta med seg hjelperne sine. Askeladden tar med seg han som var så kjøttsulten, og han kjøttsultne spiser og spiser og spiser til det ikke er mer kjøtt igjen. Dermed klarer Askeladden den første utfordringen.

Kongen gikk ut på bua, og tom var den, det var sikkert nok; men Askeladden var både svart og sotet, og kongen syntes det var altfor ille at slik en fillefant skulle ha datter hans. Så sa han fortalte at «jeg har en kjeller full med øl vin, gammel god vin, tre hundre tønner av hvert slag. Ja, og kan du drikke opp det først. Hvis du klarer det, så, så, kanskje skal du få henne,» sa kongen.

«Jeg får prøve», sa Askeladden; «men en av kameratene får jeg vel ta med?» sa han.

«Ja, gjerne det», sa kongen; han mente han hadde så mye øl og vin at de skulle bli utørste alle syv.

Askeladden tok med ham som pattet på øltappen og støtt var så øltørst, og kongen låste dem ned i kjelleren. Der drakk han tønne etter tønne, så lenge det var noe igjen, men den siste delte han med resten av kameratene.

Kongen har fremdeles ikke lyst til å gi fra seg prinsessa, så han kommer på en ny utfordring. Askeladden må drikke trehundre tønner med vin og trehundretønner med øl. Heldigvis får Askeladden ta med seg mannen som var så øltørst at han gikk rundt og sugde på en øltapp. Mannen drikker all vinen og all ølen slik at Askeladden også klarer den andre utfordringen.

Om morgenen lukket de opp kjelleren, og med det samme strøk Askeladden inn til kongen, og sa han var ferdig med ølet og vinen, og nå fikk han vel datter hans, som han hadde lovt.

«Ja, først får jeg gå ned i kjelleren og se», sa kongen, «ja, for jeg tror deg ikke før jeg har sett det.» Og da han kom ned i kjelleren, var det ikke annet enn tomme tønner å se. «Men Askeladden er både svart og sotet og…» Kongen syntes det var ulikt å ha en slik fillefrans til kommende svigersønn. «Jaja, det kan være det samme! Kan du skaffe vann fra verdens ende om ti minutter til prinsessens te, ja, så skal du få både henne og halve riket. Ja, for det er jo rent umulig!» trodde han.

«Jeg får friste», sa Askeladden.

Så fikk han fatt på ham som hinket på ett ben og hadde syv tunge skipslodd på det andre, og sa at han fikk spenne av loddene og bruke benene sine så fort han kunne, for han skulle ha vann fra verdens ende til kongsdatterens te om ti minutter.

Og han tok av loddene, fikk et spann og la i vei. Vekk var han med det samme. Men det varte og det rakk syv lange og syv brede, og han kom ikke igjen; til sist var det ikke mer enn tre minutter til tiden var ute, og kongen «jajajajaja,» sa han fornøyd for seg sjøl og trodde Espen hadde fått en mark til medhjelper.

Da kongen så at Askeladden også klarte det andre oppdraget så blir han litt urolig. Til slutt gir han Askeladden et tredje oppdrag. På ti minutter måtte han hente vann fra verdens ende som prinsessa kunne ha i teen sin. Dette trodde kongen var helt umulig. Askeladden hadde derimot tatt med seg han som hinka på ett bein og som hadde lodd på det andre. Askeladden sa til mannen at han skulle ta av seg loddene og løpe til verdens ende for å hente vannet, og det gjorde han. Likevel kom ikke mannen tilbake. Hvor var det blitt av ham? Da det var tre minutter igjen, så det ut som om Askeladden ikke kom til å klare det tredje oppdraget. Men kanskje noen av de andre hjelperne kunne komme han til utsetning. Kanskje de siste medhjelperne kunne hjelpe ham å klare det tredje oppdraget?

Men så ropte Askeladden på ham som hørte gresset gro, og sa han fikk lytte etter hvor det ble av ham.

«Han har sovnet ved brønnen», sa han; «jeg kan høre ham snorke, og trollene klapper og stryker ham», fortsatte han.

Så ropte Askeladden på ham som kunne skyte like til verdens ende, og ba ham sette en kule i trollet, og det fort! Ja, og det gjorde han, han skjøt det midt i øyet; trollet brølte så høyt at han våknet med det samme, han som skulle hente vannet, og da han kom til kongsgården, var det enda ett minutt igjen av de ti.

Den raske mannen som sprang til brønnen hadde dessverre sovna med brønnen. Han som kunne høre gresset gro hørte at det var noen troll rett ved som strøk mannen mens han sov. Askeladden sa da til han som kunne se så langt om ikke han kunne skyte trollet. Mannen sikter og han sikter helt til verdens ende, akkurat slik som han sa. Han skyter trollet slik at det brøler. Brølet vekker mannen som løp etter vannet slik at han rakk å komme tilbake før tida var ute. Dermed klarte Askeladden også det tredje oppdraget. Nå skulle han vel få prinsessa og halve kongeriket?

Askeladden strøk inn til kongen og sa at der er vannet, og nå får jeg vel kongsdatteren, det er vel ikke mer å snakke om det. Men kongen syntes han var like svart og sotet nå som før.  Så sa kongen at han hadde tre hundre favner ved, som han skulle tørke korn med på badstua, «og ja, det er det samme, er du kar til å sitte der inne og brenne opp den veden, så skal du få henne da, det er ikke tvil om det», sa han.

«Jeg får friste», sa Askeladden; «men jeg får vel lov til å ta med en av kameratene mine?»

«Ja, om det så var alle seks», sa kongen, for han tenkte det skulle bli varmt nok til dem alle sammen.

Askeladden tok med ham som hadde de femten vintrene og de syv somrene i kroppen, og strøk på badstua om kvelden; men kongen hadde lagt sterkt på varmen; det var et bål så de like gjerne kunne ha støpt kakkelovner. Ut igjen kunne de ikke komme, for kongen slo skåten for og hengte på et par hengelåser til for å være på den trygge siden. Så sa Askeladden: «Nei, nå får du slippe ut en seks, syv vintrer, så blir det passe sommervarmt.» Og det gjorde han slik at de kunne holde ut der inne, men da det led på natten, ble det vel kjølig. «Du, nå må du lunkne med et par somre slik at vi får sove, for nå er det skikkelig kaldt her.» Og somre ble det. Og da de hørte kongen rusle utenfor sa Askeladden: «Nå får du slippe ut et par vintrer til, men gjør det slik at den siste går lukt i fjeset på ‘n.» Ja, han gjorde så, og da kongen lukket opp badstudøren og trodde de lå der oppbrent, satt de der og hutret og frøs, så tennene skranglet, og han med de femten vintrene i kroppen slapp den siste like i fjeset på kongen, så det fløy opp en stor frostblemme.

Askeladden får et fjerde og siste oppdrag. Han må sitte i ei badstue mens kongen brenner opp all veden sin. Badstue er det samme som en sauna. Det ville altså bli veldig varmt inni badstua. Men Askeladden tar med seg han som har femten vintre og sju somre i seg inn i badstua. Mannen slipper ut noen vintre slik at det blir kaldere i badstua. Det gjør at det blir en behagelig temperatur inni badstua, selv om kongen brenner så mye ved. Men på natta blir det faktisk kaldt i badstua på grunn av de vintrene mannen har sluppet ut. Derfor må mannen slippe ut de sju somrene slik at det skal bli behagelig i badstua igjen. Til slutt slipper mannen ut de siste vintrene akkurat da kongen skal åpne opp døra. Askeladden klarte altså det fjerde og siste oppdraget. Nå skulle han vel få kongsdattera og halve kongeriket?

«Får jeg kongsdatteren nå?» sa Askeladden.

«Ja, ta henne og ha henne og ta riket attpå», sa kongen. Nå turte han ikke si nei lenger.

Så holdt de bryllup og turte og dominerte og skjøt trollkjerringsmell. Imens ga de meg graut på ei flaske og mjølk i en korg, og så skjøt de meg like hit, for at jeg skulle fortelle hvordan det gikk til.

Og slik ender altså eventyret. Askeladden får til slutt prinsessa og halve kongeriket. Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.