Hei og velkommen til en ny episode av podkasten. I denne episoden skal vi snakke om moderne datingkultur. Egentlig kan jeg like godt kalle det moderne vestlig datingkultur ettersom det jeg skal snakke om ikke er like aktuelt for alle datingkulturer i verden. Jeg tar et kritisk blikk på vår moderne datingkultur. Jeg lager denne episoden fordi jeg er litt bekymret for den moderne datingkulturen i den vestlige verden. La oss sette i gang.

Målet mitt med å lage denne episoden er ikke å gi et overblikk over hele den moderne vestlige datingkulturen. Det er for omfattende. Det er et for stort tema. Målet mitt er heller ikke å si at alt var så mye bedre før. Som historiker blir du raskt skeptisk til nostalgiske og romantiserende fortellinger om fortida.

Nei, målet mitt med episoden er heller å komme med noen kritiske tanker om moderne datingkultur. Jeg kommer ikke til å forklare hvorfor dette har skjedd, men heller tenke litt kritisk over hva det egentlig er vi vil med dating. Jeg kommer til å basere dette på to hovedtema:

Første tema handler om individualisme og selvrealisering. Der vil jeg snakke litt om hvorfor vi dater og hva som er målet med dating.

Det andre temaet er teknologi og ikke minst kommersielle krefter. Her vil jeg snakke mer om datingapper som Tinder.

Jeg kommer ikke til å se på kjønnsforskjeller. Altså, jeg kommer ikke til å se på hvilke utfordringer jenter har og hvilke utfordring gutter har og hva som er annerledes. Jeg tror at både individualisering og datingapper påvirker gutter og jenter på en negativ måte. Hovedforskjellen er at jenter i gjennomsnitt får langt flere “likes” og “matcher” på datingapper enn gutter.  Dette betyr derimot ikke at det er lettere for jenter å finne en stabil partner. Det betyr heller ikke at moderne dating er lett for jenter.

La oss nå gå over til å se på moderne dating generelt (for både gutter og jenter). Vi begynner med individualisme og selvrealisering.

Individualisme og selvrealisering

Vi starter med det mest fundamentale. Hvorfor dater vi? Dating og datingens mål er veldig kulturelt betinget. Det vil si at hvorfor vi dater ikke bare er personlige grunner, men også knyttet til sosiale forventninger og kulturelle faktorer. La oss begynne med kanskje den mest fundamentale grunnen til at vi dater: for å finne en romantisk partner.

Å finne en romantisk partner tror jeg er knyttet til et grunnleggende behov vi mennesker har for intim kontakt. Dette er fortellinger vi finner i veldig mange forskjellige kulturer til ulike tider. Vi kan for eksempel nevne fortellingen om Romeo og Julie (fra engelsk kultur 1500-tallet) eller om Paris og Helena (fra antikk gresk kultur, kanskje 700-tallet før Kristus). Dette er et grunnleggende behov som ligger i vår fysiologi.

Moderne dating er derimot mye mer komplisert. Det handler ikke bare om å finne en partner. Faktisk handler det ofte om noe helt annet som for eksempel spenning og sex. Dette kalles på engelsk for “hookup culture”. Slik “tilfeldig” eller “uforpliktende” sex var lenge tabu og sett ned på. Protestantisk kristendom, som har vært den tradisjonelle religionen i Norge siden 1500-tallet, godtar ikke sex utenfor ekteskapet. I vårt moderne Norge derimot er sex utenfor ekteskapet helt greit. Dette gjelder også mange andre vestlige land. Dette har ført til en “hookup” kultur som til og med kan oppfordre folk til å ha uforpliktende sex og engangsligg (eller “one night stand”). Spesielt gutter kan føle et press til å ha mange seksuelle partnere.

Denne “hookup” kulturen kommer kanskje som et resultat av den ekstreme individualismen som står sterkt i vesten. Individualisme vil si at individet, enkeltpersonen, er det viktigste.

“Jeg må gjør det som er rett for meg selv og det er bare jeg som kan finne min egen vei i livet.”

I mer kollektive kulturer står samfunnet og familien sterkere. I kulturer der kollektivet står sterkt kan det være vanligere med arrangerte ekteskap. Det vil si at for eksempel foreldre og familien kan finne en partner til barna sine basert på hva de tror er best for både de som skal gifte seg, men også for familien. I kollektive kulturer kan tvangsekteskap være et problem. Tvangsekteskap er når noen blir tvunget til å gifte seg mot sin vilje. Altså de må gifte seg uten å ha lyst til å gifte seg.

I individualistiske samfunn er det andre problem innen dating. Det finnes altså både positive og negative sider ved kollektivisme og individualisme, og man ønsker gjerne en balanse mellom dem. Mange vestlige land har blitt svært individualistiske, og dette fører til mange problemer innen moderne dating.

Uforpliktende sex og “one night stands” er ikke nødvendigvis et problem i seg selv. Likevel må vi spørre oss om det er så lurt å fremheve og feire denne kulturen. Uforpliktende sex handler ikke om å skape bånd med andre personer. Det handler om å gjøre det som er godt for meg. Mange vil gjerne ha sex med mange personer for å sjekke om de er “seksuelt kompatible” med den andre personen. Dette er et nytt begrep som ikke fantes før. “Seksuelt kompatibel” betyr at man har et godt seksuelt forhold med en annen person. I tillegg vil man gjerne eksperimentere litt før man finner en partner.

Å hoppe fra en seksuell partner til den neste kan være spennende og befriende. Men det kan også føre til avhengighet og usikkerhet. Man kan bli avhengig av dette dopaminrushet som kommer av å ligge, altså ha sex, med en ny partner. Uforpliktende sex kan også føre til usikkerhet mellom personene. Det er ikke sikkert at begge parter har samme forventninger til det å ha sex med hverandre. For eksempel kan det hende at den ene utvikler følelser mens den andre bare ønsker en seksuell partner av og til. 

La oss se litt mer på begrepet “uforpliktende”. Uforpliktende betyr at man ikke er bundet til noe. Man er fri og har ingen forventinger om at man må gjøre noe spesielt. Vi kan like godt snakke om uforpliktende dating som uforpliktende sex. Moderne dating kan være veldig uforpliktende. For eksempel må man i dag “definere” forholdet man har til en annen person. Å ha sex, å bo sammen og å gjøre typiske kjæreste ting sammen er ikke nok. Om man ikke har definert forholdet, så er det ikke offisielt. Det vil si at man kan være i et såkalt “situationship” eller “uavklart forhold”. Det er altså to personer som har romantiske følelser for hverandre, men som ikke har definert hverandre som kjærester.

I et situationship er man ikke bundet til den andre personen. Det vil si at man i utgangspunktet kan date andre og ha sex med andre uten at man er utro. I et situationship kan du ikke være utro fordi du ikke er forpliktet til den andre personen. Du er i et uforpliktende forhold. Dette er svært unaturlig for de fleste. Vi ønsker nærhet og tilknytting til andre personer. I et situationship kan du aldri vite hva den andre personen virkelig vil med forholdet eller hva de gjør når de ikke er med deg. Dette kan skape stor usikkerhet og stress.

Situationships er direkte knyttet til individualismen. I situationships er man nemlig fri og kan derfor fortsette å gjøre det som føles best ut der og da. Man trenger ikke å forplikte seg til bare én person. Man kan for eksempel prøve litt ulike partnere før man bestemmer seg. Det betyr at du kan ha mange situationships på samme tid. Dette tror jeg er et stort problem i moderne dating. Situationships er et symptom på en ekstrem individualisme. I situationships tenker du ikke på hva den andre personen føler og tenker. Det viktigste er hva JEG har lyst på.

Det siste jeg vil snakke om når det gjelder individualisme er noen engelske begreper som blir brukt i dagens moderne dating. Disse viser tydelig hvor umoralsk moderne dating kan være. Altså at vi bare tenker på hva vi vil og hva vi trenger, uten å tenke at det er en person med følelser vi har med å gjøre. La oss se på noen begreper:

Love Bombing – eller “kjærlighetsbombing” vil si at du gir en person mye oppmerksomhet og kjærlighet, før du plutselig slutter med det. Dette kan brukes til å manipulere en annen person.

Bread crumbing – betyr at partneren din tilbyr smuler, altså nok til å holde den andre personen i forholdet, men ikke nok til at forholdet går framover.

Pennymetoden – vil si at partneren din ser deg som en sparegris. Det vil si at de kanskje investerer 100 % i forholdet i begynnelsen og gir deg masse oppmerksomhet og kjærlighet. Etter litt tid går de kanskje ned til 90 %. Hvis partneren merker noe, kan de gå opp til 95 %, men metoden går ut på å gradvis gå nedover.

Ghosting – vil si at noen bare plutselig bryter all kommunikasjon etter kontakt.

La oss gå over til datingapper.

Datingapper

Datingapper har nå fått inn kommersielle krefter i datingmarkedet som ikke var der før. Disse kommersielle kreftene ønsker ikke at vi skal finne en partner og være lykkelige. De ønsker å tjene penger på oss. Det gjør de ved å lage en avhengighetsdannende app som spammer deg med notifikasjoner. Apper som Tinder er laget for å være spennende og gi deg et dopaminrush; de er ikke laget for å være en god plattform for å finne en partner.

I Tinder kan man sveipe til høyre eller venstre for å enten vise at man liker en person eller ikke. Dersom begge sveiper til høyre får man en såkalt “match”, og da kan man begynne å snakke med den andre personen. Dette gjør at man ser utrolig mange forskjellige potensielle matcher. Likevel er det langt fra alle matchene som fører til en samtale. Faktisk er det mange som ikke svarer på meldinger selv om man har matchet. Selv om det blir en samtale ut av det, så er det ikke sikkert at det blir en date.

Tinder og andre datingapper har forverret mye av det vi har sett med individualisering og å tenke på “meg meg meg”. De gjør at vi alltid vil se etter den neste matchen og det neste dopaminsuget. Vi blir aldri fornøyde med det vi har her og nå. De har også ført til mer ghosting, altså at du bare forsvinner, uten å si noe til den andre parten. Disse appene kan altså gjøre det vanskeligere å finne en partner.

Avslutning

Som avslutning vil jeg bare si at ikke alt er negativt. Mange har gode opplevelser med å bruke datingapper. Mange finner for eksempel en kjæreste og partner. I denne episoden ville jeg likevel fokusere mer på de mange negative sidene med moderne dating. Moderne dating er langt vanskeligere og mer komplisert enn det var før. Vår individualiserte kultur er kanskje for fokusert på hookupkulturen og spenning. Datingapper gjør at kommersielle krefter har blandet seg inn i dating. Dette er ikke positivt. Det betyr ikke at alt var bedre før, men på mange måter var det mindre komplisert. Kanskje har vi mye å tjene på å gjøre dating litt mindre komplisert i den moderne verden.