Hei alle sammen. Før vi starter vil jeg bare takke alle som har støttet og støtter podkasten på Patreon eller med en donasjon på Paypal. Det tar svært mye tid for meg å produsere en episode, så jeg setter veldig pris på et lite økonomisk bidrag.

Lær Norsk Nå! | creating Podcast | Patreon

https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N

Eller vil jeg bare si at dere også har mulighet til å se denne episoden på YouTube. Der kan dere se litt aktuelle bilder og videoklipp fra norsk-pakistanere som kom på 1960- og 1970-tallet.

Til slutt vil jeg nevne at jeg legger ut en ekstraepisode om de første tyrkerne som kom til Norge på 1970-tallet på Patreon. Den er eksklusiv for de som støtter meg på Patreon som en takk for støtten.

I denne episoden skal vi snakke om noen av de første innvandrerne som kom til Norge utenfor Europa. Fram til 1960-tallet var nemlig Norge et homogent samfunn. Stort sett alle snakket norsk, var etnisk norske og innvandrerne som bodde i Norge var stort sett hvite og kom fra andre steder i Europa. På 1960-tallet og utover 1970-tallet skulle dette endre seg. På 1970-tallet fikk vi den største betydelige innvandringen fra utenfor Europa. Disse innvandrerne kom særlig fra Pakistan. I denne episoden skal vi snakke litt mer om disse pakistanerne som kom til Norge på 1960- og 1970-tallet.

Innvandring fra Pakistan på 1960- og 70-tallet

Innvandrerne fra Pakistan på 1960- og 1970-tallet var selvfølgelig ikke de første som innvandret til Norge. For eksempel har det i flere hundre år kommet innvandrere fra land som Nederland, Tyskland og de nordiske landene som Sverige, Danmark og Finland. Likevel var det som oftest ikke snakk om store innvandrergrupper til Norge, og så godt som ingen kom fra land utenfor Europa. Faktisk var nesten alle fra Nord-Europa. Dette vil si at Norge i 1960 var et samfunn som nesten bare bestod av hvite personer med lignende skikker og tradisjoner. Protestantisk luthersk kristendom var den klart største religionen.

Historisk var det faktisk flere nordmenn som utvandret fra Norge, enn folk som kom som innvandrere til Norge. For eksempel var det veldig mange nordmenn som reiste til USA på andre halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg reiste nordmenn til Danmark og Sverige. Mange reiste også til andre steder i Norge som for eksempel Nord-Norge.

Norge ligger helt i periferien i Europa. Vi ligger langt oppi nord i Europa og vi har et kaldt klima. Lenge var Norge et relativt fattig land og det var få som ville reise så langt nord som Norge. Det var få norske politikere som trodde at mange kom til å innvandre til Norge. Det var derfor veldig lett å komme som innvandrer til Norge fram til 1975. Det var nesten ingen begrensinger på innvandring.

Fra slutten av 1960-tallet skulle dette endre seg. Plutselig ble Norge et land innvandrere reiser til, ikke et land folk reiser fra. På midten av 1960-tallet kom de første pakistanerne til Norge. De fleste kom fra landsbygda i Punjab, spesielt distriktet Kharain i Gujrat. Faktisk blir Kharain av og til omtalt som «Little Norway» av de som bor der siden så mange av dem har slektninger som bor i Norge.

Det var relativt få pakistanere som kom til Norge i begynnelsen, men i 1971 økte tallet voldsomt. Da kom det cirka 600 pakistanere til Norge i løpet av første halvdel av 1971. I løpet av 1970-tallet kom det nesten 5000 pakistanere til Norge. Nesten alle pakistanerne som kom var unge og enslige menn. De ville nok reise til Norge for å prøve å få et bedre liv. Dette kan sammenlignes med de første nordmennene som reiste til USA som også stort sett var enslige og unge menn. De aller fleste pakistanerne bosatte seg i Oslo eller områdene rundt Oslo.

Selv om 5000 ikke høres så mye ut, må vi huske på at dette var helt nytt i Norge. Det var få nordmenn som visste noe særlig om India. Kanskje hadde de ikke engang sett en person med en annen hudfarge før. Disse nye innvandrerne ble sett på som veldig annerledes. De hadde andre klær, de snakket et annet språk og de så veldig annerledes ut. De skilte seg veldig ut fra andre nordmenn. Men hvorfor kom pakistanerne til Norge?

Det skyldes nok flere faktorer. En viktig faktor var at Norge var blitt rikere. Norge, som mange andre europeiske land, vokste sterkt etter andre verdenskrig. Norge begynte å bli et relativt rikt land i en global sammenheng. Særlig på 1960-tallet ekspanderte økonomien og vi fikk en større servicenæring, altså en næring preget av tjenester som restauranter og frisører. Denne økonomiske veksten førte til flere jobber. Flere jobber gjorde at det var behov for flere arbeidere. Vi trengte flere arbeidere for å fylle jobbene. Det var altså behov for arbeidsinnvandring på 1960-tallet.

I tillegg skjedde det noe svært viktig i Norge i 1969: vi fant olje! Oljenæringa gjorde at det var stor etterspørsel etter arbeidere. Det ble behov for langt flere arbeidere i Norge.

Kanskje den viktigste grunnen var at flere andre land i Vest-Europa hadde innvandringsstopp. Danmark innførte for eksempel innvandringsstopp i 1970. I 1970 ble det altså veldig vanskelig å komme til Danmark som arbeidsinnvandrer, spesielt utenfor Europa. Dette var ikke tilfelle i Norge. I Norge var det ennå veldig lett å komme til. Dette gjorde også at flere reiste så langt nord som til Norge.

Det var også flere faktorer i Pakistan som gjorde at folk ville utvandre, altså reise bort derfra. Dette gjaldt spesielt rivaliseringen og våpenkappløpet mellom Pakistan og India. Mange trodde også at det var fare for krig med India. I tillegg var det nok mange som ønsket å utvandre for å oppfylle drømmen om et bedre liv.

Hvordan var det for de første innvandrerne? Det var nok ikke lett. Mange av pakistanerne som kom til Norge hadde ikke bolig. Faktisk var det en del som sov i parkene i Oslo i 1971. Oslo Røde Kors laget derfor det første asylmottaket i Norge. Dette var et sted pakistanerne kunne få bo en stund mens de søkte arbeid og lærte språket. Men det var enkle boforhold; pakistanerne bodde trangt i Norge.

Pakistanerne som kom til Norge fikk ofte tunge, slitsomme og lavt betalte jobber som få nordmenn egentlig ønsket. Norske industrier ønsket billige og motiverte arbeidere, mens pakistanerne var villige til å ta de jobbene som var ledige.

I tillegg var det ulike holdninger blant befolkningen til disse nye innvandrerne. Noen var skeptiske og mente at disse innvandrerne var altfor annerledes. Andre mente at det var greit så lenge det var behov for arbeid. Likevel var det langt mer rasisme på den tida i Norge enn det er i dag. Det var svært få nordmenn som hadde mye erfaring med folk fra land som var så langt borte. De fleste nordmenn visste egentlig ikke så veldig mye om land og kulturer utenfor Europa. Pakistan føltes nok utrolig langt borte for de fleste nordmenn. Mediene var også ganske kritiske til innvandringen. Det er klart at mange av pakistanerne som kom til Norge ble utsatt for hets og rasisme.

La oss høre på et lite klipp fra 1971 fra NRK om hva folk i Norge synes om de nye innvandrerne.

Reporter: Synes De at pakistanske fremmedarbeidere har noe i Vårt Land å gjøre.

Jo det synes jeg absolutt.

Altså, jeg mener det at det blir for mange av dem. Det kan bli en farlig invasjon her i landet syns jeg. Hadde de kommet en del av dem hadde det gått altså, kunne de kanskje fått seg arbeid. Men det er ikke arbeid til alle disse folka. Ikke boliger heller. Jeg mener … det er ikke godt for de å velge

Nei.

Ja, jeg syns det at de skal få være i fred, de som andre foll, og de trenger hjelp og støtte i den tida de trenger. Til de kommer i gang, så syns jeg dem bør få hjelp.

Nei, jeg tror ikke det. De har ikke noe å gjøre her.

Selvfølgelig kan det være velkomne hadde det vært arbeid til dem. Men som tidene kan kanskje utvikle seg, så kan det være fare for å beholde dem. Og en annen ting er at det ikke trives når vinteren kommer. Og kulda.

Hvis de kan snakke språket, og hvis de kan gjøre en jobb likt som oss andre folk, skal de ikke bli stilt utenom. Vi er et demokratisk land og da må de også få lov å være her.

Jeg syns synd på de stakkars menneskene.

Jeg syns de er like gode borgere de som en norsk er i grunnen.  Hvis de bare retter seg etter norske lover og norske forhold.

Ja, det er vanskelig det.

Jeg syns nå ikke det har noen andre steder å være. Og de har jo oppført seg så fint som jeg har inntrykk av at de har gjort. Og at arbeidsgiverne er fornøyd med dem. Så syns jeg at de i høy grad har noe her å gjøre.

Reporter: Hvor mener De at de burde gjøre av seg?

Der de hører hjemme.

Reporter: Pakistan?

 Ja.

Ja, de har vel et hjemland.

Men ikke bare komme her og snylte på samfunnet. De bør de ikke gjør.

Jeg har inntrykk av at det fins en viss motvilje blant enkelte mennesker.

Reporter: De er ikke enig i at en løsning å sende dem tilbake til der de kommer fra?

De har vel i grunnen kommet seg ut fra sitt hjemsted for å forsøke å starte på noe bedre. Og hvis vi skal sende dem tilbake, så begynner jo de på bånn igjen.

Men det kommer an på om det ikke var best å la dem være der nede og sende hjelp til dem på den måten.

Som dere hører er det delte meninger blant nordmenn, akkurat som det er delt meninger i dag om hva folk synes om innvandring. Likevel var det nok større aksept den gangen for rasistiske ytringer, og mange følte nok at pakistanerne ikke passet inn i Norge. I tillegg oppstod et nytt skjellsord, «pakkis», for å beskrive pakistanere i Norge. Et skjellsord er et nedsettende ord. Det er et ord, ofte rasistisk, som bevisst blir brukt til å se ned på folk. Dette ordet «pakkis» ble brukt til å beskrive pakistanere på en nedsettende måte.

I 1975 innførte Norge en stopp for arbeidsinnvandring. Etter dette skulle det blir vanskeligere for folk utenfor Norden å reise til Norge. Kravene til arbeidsinnvandring økte. For eksempel ble det mye vanskeligere for folk uten utdanning å komme til Norge som innvandrere. Likevel var det mange pakistanere som kom som familieinnvandrere til Norge etter hvert. Dette var i større grad kvinner og barn.

I dag er det ca. 40 000 norsk-pakistanere i Norge. 20 000 er innvandrere og 20 000 er norskfødte, altså født i Norge. Det vil si at det er ca. 50-50 fordeling mellom de som ikke er født i Norge og de som er født i Norge. Førstegenerasjonen, altså innvandrerne, er i varierende grad integrert i det norske samfunnet. Mange kan norsk, men i veldig varierende grad, og det er ikke alle som snakker det flytende. Blant førstegenerasjonen er det mange som har lavinntektsjobber som for eksempel renholdere og butikkarbeidere. Førstegenerasjonen jobbet hardt for at barna deres skulle få et bedre liv i Norge og ofret kanskje sitt eget sosiale liv. Dermed ble de også mindre integrert i Norge.

Andre generasjonen av norsk-pakistanere er derimot veldig godt integrerte i det norske samfunnet. De snakker norsk uten aksent, er ofte godt utdannet og kjenner godt til det norske samfunnet. I andregenerasjonen kvinnelige norsk-pakistanere mellom 19 og 24 år tar 39 % høyere utdanning, mot 36 % av norske kvinner. Blant mannlige norsk-pakistanere mellom 19 og 24 år tar 30 % høyere utdanning mot 23 % blant norske menn. I tillegg er norsk-pakistanere overrepresentert blant medisinstudenter.

Andregenerasjons norsk-pakistanere gjør det derfor svært godt i det norske samfunnet. Dette ser vi også nå blant politikere. For eksempel kan vi nevne stortingsrepresentanten Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet som har vært kulturminister og arbeidsminister i Norge.

Med pakistanerne kom det nye skikker, ny mat og en ny religion til Norge. Pakistanerne tok med seg matretter fra Pakistan og de tok med seg religionen sin islam. De var muslimer og de fleste norsk-pakistanere i dag er også muslimer. En ny sport ble også brakt til Norge: Cricket.

Den norsk-pakistanske innvandringen på 1960- og 70-tallet markerte et skille i Norge. De var ikke mange, men de ble viktige. Pakistanerne var selvsagt ikke de eneste som kom til Norge i denne perioden. For eksempel var det også en del som kom fra Tyrkia, men det var pakistanerne som var den største gruppa. Det var også pakistanere som fikk størst oppmerksomhet.

 Med dette ble Norge et mer internasjonalt og flerkulturelt samfunn. Dette er noe som har blitt enda mer framtredende i dag. I dag er Norge et samfunn med mange forskjellige grupper.