5.4 – Norwegian Seafood: Cod and Salmon

Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk.

5.3 – Fårikål and Smalhove

Fårikål og smalahove er to veldig tradisjonelle norske matretter. Begge er laga av sau, eller «får» og «smale» som er andre ord som betyr sau. Fårikål består av tre ord: «Får», «i» og «kål». Det betyr rett og slett sau i kål. For å lage fårikål tar man sauekjøtt og koker det sammen med kål. I tillegg er det viktig å krydre det med masse pepper. Den høres simpel ut, og det er den også. Det tar litt tid å koke, men ellers er det veldig lett å lage. Det er vanlig å ha potet ved siden av.

5.2 – Brown Cheese

Brunost er en veldig norsk matvare. Kanskje du har prøvd det i Norge? Den er brun og søt. Konsistensen er ganske tykk. Brunost er ikke som annen ost. Det er kanskje best å ikke tenke på det som ost; det ligner kanskje mer på karamell. Brunost passer veldig godt sammen med syltetøy. Man kan bruke det i dessert eller bare på skiva. Men hva er egentlig brunost?

5.1 – Norwegian Cuisine and Food Culture

Norge ligger langt nord: Vinteren er lang og sommeren er kort. Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge. Dette har gjort at man har brukt andre kilder til mat i tillegg. For eksempel fiske, plukking av bær og urter og dyr. Det man lager maten av kaller vi ofte råvarer på norsk. Råvarer kan for eksempel være fisk som man deretter lager en fiskematrett av. Råvarene i Norge er ofte tilgjengelige i ganske korte perioder. For eksempel torskefiske i Nord-Norge eller eplesesongen. Dette gjør at det vokser mye på kort tid, men det er ikke tilgjengelig resten av året. Resten av året får man ikke tak i de råvarene. I norsk matkultur har det derfor vært viktig å lage metoder for at maten skal holde lenger uten å bli dårlig.

4.10 – The Reformation in Norway

Reformasjonen begynte i 1517 da Martin Luther publiserte sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland. Luther kritiserte kirka og ønska å reformere den. Reformasjonen førte til store endringer i Europa. Kirka i Vest-Europa blei splitta mellom katolikker og protestanter. Mange land og områder i Nord-Europa blei protestantiske, mens Sør-Europa holdt seg til katolisismen.

4.9 – The Hanseatic League

Hansaforbundet var et samarbeid mellom handelsbyer i Nord-Tyskland og Nederland. Hansaforbundet utvikla seg på slutten av 1100-tallet. Noen viktige byer var Köln, Lübeck og Hamburg. I 1300 blei Lübeck den ledende byen i Hansaforbundet. Lübeck blei den viktigste byen i Hansaforbundet rundt år 1300.

4.8 – The Black Death in Norway

Svartedauden er kanskje den verste pandemien i historien i prosentdelen av befolkningen den drepte. Svartedauden drepte store deler av verdens befolkning i middelalderen. Pesten ramma Europa og deler av Asia fra 1346 til 1353. I Norge kom pesten i 1349.

4.7 – The Kalmar Union

Kalmarunionen blei inngått i seinmiddelalderen. Det var en politisk forening mellom Danmark, Norge og Sverige som varte formelt fra 1397 til 1521. Dette var en periode i europeisk historie der det var vanlig å inngå unioner. Mange unioner i Europa blei inngått i denne perioden. For eksempel inngikk Castilla og Aragon i Spania en union i 1479 og Polen og Litauen gikk inn i en union med hverandre i 1569. Vi bør forstå Kalmarunionen i lys av dette.

4.6 – The Norwegian Realm 1240-1319

Norge var størst under kong Håkon IV Håkonsson på 1200-tallet. Håkon var konge fra 1217 til 1263. Han var altså konge i hele 46år, noe som skapte stabilitet i landet. Norge hadde nettopp vært i en borgerkrigsperiode; det husker dere kanskje fra forrige episode. Det var borgerkrigstid i Norge helt til 1240. Etter dette blei Norge det nærmeste vi har vært en stormakt i Europa. La oss se litt mer på Norge på sitt største.

4.5 – Civil War Era in Norway, 1130-1240

Da kongen Sigurd Jorsalfar døde i 1130 brøt det ut borgerkrig i Norge. Sigurds sønn, Magnus, var 15år i 1130. Han ville bli norsk konge. Harald Gille, sønn av kongen før Sigurd Jorsalfar, utfordra Magnus. Dermed var det borgerkrig i Norge mellom Magnus og Harald som begge ville bli konge i Norge. Harald beseira Magnus i 1135 og gjorde han blind og kastrerte ham. Etter dette blei Magnus kjent som Magnus Blinde. Likevel var ikke konflikten slutt ennå. Det var flere utfordrere til kongemakta. Det var først i 1163 da Magnus Erlingsson, 7 år gammel, blei krona til konge at det så ut som om borgerkrigen var over. Dette er slutten på første fase av borgerkrigstida som varte fra 1130 til 1163.