Hadde Norge vært et selvstendig land i dag uten Napoleon?

NB: transkripsjonen kan avvike noe fra lydsporet

I denne episoden vil jeg gjennomføre et tankeeksperiment. Det lyder følgende: Hadde Norge vært selvstendig i dag uten Napoleon? Vi skal se litt nærmere på dette historiske spørsmålet.

Men først vil jeg forklare hva jeg mener. Hadde Norge vært selvstendig i dag uten Napoleon? Det høres kanskje helt latterlig ut. Hva hadde Napoleon med Norges selvstendighet å gjøre? Hele grunnen til at vi fikk Eidsvoll, Grunnloven i 1814 og frihet fra Danmark, var på grunn av Napoleonskrigene.

Norge var på denne tiden en del av Danmark. Vi var i en personalunion med Danmark. Det vil si at kongen av Danmark var konge av både Norge og Danmark. Alt i Norge ble styrt fra København, hovedstaden i Danmark. Dette hadde vært slik i 400 lange år, helt siden 1397, da Kalmarunionen mellom Norge, Sverige og Danmark ble dannet, med Danmark som den ledende parten. Og 400 år senere, i 1814, ble Norge plutselig et selvstendig land. Dette var på grunn av Napoleonskrigene.

Hvis dere husker fra historietimene, tok Napoleon makten i Frankrike på slutten av 1700-tallet. Dette er altså i perioden med den franske revolusjonen. Han tar makten, og Frankrike begynner å ekspandere. Frankrike begynner å ta mer land. De har den beste hæren i verden, det mest moderne styresettet, og er det sterkeste landet i Europa på denne tiden.

Dette gjør at de andre europeiske maktene blir livredde. Så en koalisjon, eller flere koalisjoner, opp gjennom begynnelsen av 1800-tallet, blir formet. Det vil si at land som for eksempel Storbritannia, Østerrike-Ungarn, Preussen og Russland går imot Frankrike for å stoppe Napoleon. Det er i disse krigene at vi har bakgrunnen for Norges frihet i 1814.

Danmark-Norge prøvde å holde seg utenfor Napoleonskrigene. Danmark var ikke særlig interessert i å komme med i disse krigene. Men Storbritannia ville det annerledes. Storbritannia ønsket å stoppe flåten i Danmark-Norge fra å komme med på fransk side. Storbritannia var redd for at Frankrike skulle invadere eller overtale Danmark og Norge til å gå med på samme side som Napoleon og Frankrike.

Det Storbritannia gjorde i denne perioden, som har blitt kalt flåteranet, var å angripe Danmark-Norges flåte i København i 1807. Dobbeltsjekk årstallene. Jeg tar dette litt på hukommelsen fra mine egne studier. Men det som er viktig, er at Storbritannia stjal flåten til Danmark-Norge. Dette gjorde at Danmark-Norge gikk med på samme side som Napoleon.

På samme tid som dette skjer, tar hovedfienden Sverige, som har vært hovedfienden til Danmark-Norge i flere hundre år, parti på den andre siden. Plutselig er Danmark-Norge og Sverige i krig mot hverandre.

I Sverige har det også skjedd mye på kort tid. Sverige får en ny konge, Karl Johan, egentlig en fransk general som har byttet navn til Karl Johan. Han styrer Sverige og har veldig lyst på Norge. Sverige har nettopp tapt Finland til Russland. Russland, Storbritannia og de andre europeiske stormaktene, som er imot Frankrike, blir enige om at hvis Sverige blir med dem mot Napoleon, skal Karl Johan og Sverige få Norge fra Danmark. Dette er en avtale de gjør.

Dere kjenner kanskje til historien om Napoleon. Han prøver å gå til et massivt angrep mot Russland. Han samler den største hæren som til da hadde blitt samlet i verden og angriper Russland. Men Russland vinner, med hjelp fra Storbritannia og flere andre europeiske makter. De presser Napoleon tilbake til det avgjørende slaget ved Waterloo, hvor Napoleon blir slått.

Med dette blir også Danmark-Norge slått. Vi får det som har blitt kalt “Kieltraktaten” i januar 1814, som sier at Norge skulle gis til Sverige. Men i denne perioden var Christian Fredrik, kronprinsen og arveprinsen av Danmark, leder i Norge. Han styrte Norge siden Danmark var i krig.

Kristian Fredrik tok initiativet til ikke å bli en del av Sverige. Mange historikere har diskutert om dette var i samarbeid med faren, kongen av Danmark. Det er mye som tyder på at det var slik i begynnelsen, men etter hvert tok Fredrik mer eget initiativ.

Det som skjer, er at Kristian Fredrik samler de viktigste mennene i Norge til et lite møte på Eidsvoll. Der blir de enige om at Norge skal lage en grunnlov. De samler folk raskt, holder valg i de ulike kirkedistriktene og får dermed ulike delegater som representerer ulike deler av landet. Disse samles i Eidsvoll, der de lager en ny grunnlov for Norge.

Grunnloven sa at Norge skulle være et selvstendig rike med Kristian Fredrik som konge. Det varte ikke lenge. Da napoleonskrigene var ferdige i Europa, reiste Karl Johan tilbake til Sverige med en krigstrent hær, en veldig god hær, som, for å være ærlig, Norge ikke hadde sjanse til å slå. Sverige var større, sterkere og hadde mye bedre militære. Norge tapte en kort krig mot Sverige, men de fikk beholde Grunnloven sin. Dette ble selve fundamentet for norsk selvstendighet.

Norge ble i mye større grad styrt fra Oslo, eller den gangen Kristiania. Norge fikk i mye større grad styre seg selv enn de fikk under Danmark. Dette var veldig, veldig viktig fordi Norge fikk en sterkere og sterkere nasjonalfølelse. Vi fikk en følelse av at Norge var annerledes enn Danmark. Vi var annerledes enn Sverige. Vi ville ikke være en del av Sverige. Vi ville være et eget norsk, selvstendig land, med et eget språk og egne kulturer, skikker og historier.

Dere skjønner poenget – Norge ville være selvstendig. Dette fører til 1905, da Norge erklærer seg selvstendig fra Sverige. I dag er det selvsagt at Norge fortsatt er et selvstendig land. Dette er den korte historien om 1814, og hvorfor Norge ble selvstendig.

Nå vil jeg spørre dere: Hadde Norge vært et selvstendig land i dag uten 1814? Det er vanskelig å svare på sånne kontroversielle spørsmål, men jeg tror at i denne saken er det ganske lett. Norge hadde blitt et selvstendig land, men kanskje mye senere enn om det ikke hadde skjedd. Men det vet vi selvsagt ikke.

Det jeg baserer dette på, er andre uavhengighetskamper rundt omkring i Europa. 1800-tallet var en periode der mange land fikk en ny nasjonalfølelse, en følelse av at vi vil være vårt eget land. Dette gjaldt i mange europeiske land som ikke var selvstendige. Jeg kan nevne Serbia, Polen, Slovakia, Tsjekkia, Finland og mange andre land. Det er sannsynlig at Norge hadde på et eller annet tidspunkt krevd sin egen selvstendighet. Vi så tegn på dette i slutten av unionstiden med Danmark.

Det var ikke en selvstendighetsbevegelse på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet i Norge. Ingen i Norge gikk aktivt inn for å ha en egen stat, et eget Norge. Men mange i Norge ønsket mer frihet fra Danmark, f.eks. en egen bank, som var et krav mange i næringsvirksomheten ville ha – f.eks. trelastnæringen. I tillegg var det mange som ønsket et eget universitet i Norge.

Man hadde også mange nasjonalistiske bevegelser i Norge, f.eks. Det Norske Selskab i Danmark, som var en samling av nordmenn som studerte i København. De samlet seg fordi de var norske, og de lagde norske nasjonalistiske sanger, poesi og skrifter og hadde det gøy sammen. Vi hadde også Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, som var et norsk selskap for å utvikle vitenskapen i Norge.

Norge fikk et eget universitet og en egen bank på slutten av unionstiden med Danmark. Dette var allerede tegn på at Norge ønsket mer selvstendighet.

I tillegg vil jeg nevne at Danmark allerede hadde prøvd å gjøre Norge til en del av Danmark. Dette skjedde i det som ofte har fått navnet “Norgesparagrafen” i 1536. Den sa at Norge skulle være en del av Danmark, akkurat som en dansk region. Det ble nevnt flere danske regioner, som f.eks. Sjælland.

Uansett sa kongen av Danmark at Norge skulle bli en del av Danmark, akkurat som hvilken som helst annen dansk region. Norge skulle være Danmark. Vi skulle ikke være vår egen stat, vår egen kultur. Vi skulle bare være akkurat som hvilken som helst annen dansk region.

For å innføre dette gikk Danmark til angrep på Norge. De hadde en liten militær aksjon. Det var ikke en krig, men en liten militær aksjon i 1537, året etter Norgesparagrafen, hvor de avskaffet kirken. Dette skjedde på samme tid som protestantismen ble innført i Danmark. Danmark innførte da også protestantismen i Norge.

Ved å innføre protestantismen fjernet de det sterkeste elementet for norsk selvstendighet, nemlig kirken – den katolske kirken og erkebiskopen i Nidarosdomen i Trondheim. Erkebiskopen ble tvunget til å flykte fra landet med denne militæraksjonen. Jeg tror han flyktet til Roma. Han var den siste erkebiskopen av Norge. Når han flyktet, ble Norge endelig en del av Danmark.

Norge hadde vært styrt fra Danmark tidligere, men nå ble alt styrt fra Danmark. Norge hadde ikke lenger en adel, en kirkelig struktur eller noe som helst som kunne stå imot kongen av Danmark og det danske styret. Dette kan vi si er den virkelige begynnelsen på den danske unionstiden – det som av og til har blitt kalt dansk kolonialisme av Norge, fordi Norge ble styrt i sin helhet av dansker og fra København.

Men til tross for at Danmark brukte makt, og til tross for at man fikk denne Norgesparagrafen, ble ikke Norge en del av Danmark på lik linje med danske regioner. Nei, folk i Norge fortsatte å snakke norsk og føle seg norske. Dette er et annet eksempel på at selv om vi ikke hadde hatt napoleonskrigene, ville Norge på et eller annet tidspunkt krevd å bli selvstendig og styre seg selv.

Dette var litt om historien om Danmark-Norge, og hvordan Norges selvstendighet er veldig nært knyttet til napoleonskrigene – og selvsagt til andre større trender i Europa, som f.eks. nasjonalismen, framveksten av nasjonalfølelsen og de moderne nasjonalstatene. Man kan se veldig nære paralleller mellom det som skjedde i mange europeiske land og det som skjedde i Norge på denne tiden.

Håper dere likte denne episoden! Gjerne gi meg en beskjed hvis dere ønsker mer av dette – jeg synes det er gøy å snakke om historie. Beklager hvis jeg sa noen feil, det er sikkert noen små detaljer her og der som kom ut litt feil – kanskje jeg sa feil navn eller noe slikt. Men jeg tror det meste skal være korrekt.

Til slutt: Til de lojale lytterne som hører helt til slutten av episoden – tusen takk for at du lytter! Gjerne sjekk ut boka mi, Learn Norwegian with Noah: Mythology. Det er en bok som inneholder ti norrøne myter, som jeg har skrevet slik at de passer for dere som lærer norsk. Hvis dere kjøper boka via lenken under, får dere også lydboka inkludert.

Det er både en bok, en e-bok og en lydbok – en god måte å lese og høre norsk på.

Det var alt for denne episoden. Ha det bra, og vi snakkes i neste episode!

Bildet: Jacques-Louis David – The Emperor Napoleon in His Study at the Tuileries – Google Art Project