Publicado el

54 – Norrøn mytologi: Skapinga

I følgje norrøn mytologi var det berre eit stort gap i byrjinga. Dette gapet var ei djup kløft, altså ein stad der det går nedover. Gapet heiter Ginnungagap. Det var fullt av kraft som var viktig for skapinga. Skapinga av verda skjedde ved at varm og kald luft møtte kvarandre i Ginnungagap. Når den kalde og den varme lufta møtte kvarandre, blei det første vesenet skapt. Eit vesen er ein levande skaping. Den første skapinga i verda var urjotunen Yme. Jotnane er motsettinga til gudane i norrøn mytologi; dei er på ein måte fiendane til gudane. Likevel ser vi her at jotnane vart skapt før gudane.

Publicado el

Dialog med Ivar om korona i Norge og lockdown

Dette er en dialog med Ivar om korona i Norge og spesielt lockdownen i mars 2020. Dere kan finne transkripsjonen, altså teksten, til episoden på nettstedet til podkasten. Jeg har skrevet det på både norsk og engelsk. I tillegg kan dere se hele intervjuet med undertekster på YouTube

Publicado el

53 – Norsk historie: Et overblikk

Når begynner Norge? Når starter Norges historie? Er det mulig å si at i det årstallet starter Norges historie? Vel, la oss starte i begynnelsen. Nordgermanske stammer reiser til Skandinavia rundt 200-tallet. Disse stammene slår seg ned i Norge, Sverige og Danmark. Dette er opphavet til norrønt, som blir til norsk, og vikingene. De er opphavet til den dominerende kulturen i Norge. Men det bodde folk i Skandinavia før de nordgermanske stammene. Disse er derimot ikke en del av historien til Norge, ikke den historien som har vært med å forme nasjonalstaten Norge i hvert fall. Samene har også bodd veldig lenge i Skandinavia, men de har heller ikke tradisjonelt vært en del av nasjonalhistoriene til Sverige og Norge. Dette holder på å endre seg i dag.

Publicado el

52 – Sjokolade

Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel for matrettar. Sjokolade er osten av dessertar. Sjokoladen gjer alle dessertar betre. Faktisk, ta bort desserten. Sjokolade aleine er alt som trengs. Ein god fyldig og søtleg smak som gjer at endorfinnivået i hjernen går amok. Å gå amok er det same som å gå berserk. Det vil sei at ein blir heilt galen. Sjokolade gjer ein galen av eit intenst glimt av lykke. Kva er sjokolade? Kvar kom den frå? Er sjokolade usunt eller kan det fremma helsa? Og kvifor er sjokolade så utroleg godt? La oss ta ein nærmare kikk på desse spørsmåla.

Publicado el

51 – Norsk med utenlandsk aksent: Holdninger og fordommer

Så, hva synes nordmenn om en utenlandsk aksent? La oss gå tilbake til programledere på TV. 75% mente at det var greit for programledere å bruke dialekt på riksdekkende TV, altså TV som når ut til hele landet. Når disse fikk det samme spørsmålet, men nå for programledere som snakka med utenlandsk aksent, var det 55% som synes at det er greit. Altså er det færre som synes det er greit å bruke en utenlandsk aksent på TV enn ei norsk dialekt. Likevel er det fortsatt over halvparten som synes det er greit, altså er det mange som synes det går fint.

Publicado el

50 – Trondheim

Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen.

Publicado el

49 – Nasjonalisme

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag.

Publicado el

48 – Feminisme

Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner?

Publicado el

47 – Samisk

I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i svært lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen år. Historisk har samane først og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem frå Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg på over fem millionar, så er det ikkje så mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I følgje ei myte skal den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre frå 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Snøfrid.

Publicado el

46 – Tilbakeblikk på året 2020

2020 har vært et vanskelig år for mange. I denne episoden ser jeg litt tilbake på året, spesielt med fokus på koronapandemien. Jeg snakker litt om hvordan den har påvirka samfunn rundt omkring i verden og meg personlig. Forhåpentligvis går vi en lysere framtid i møte.