57 – Norge under andre verdenskrig

Andre verdskrig brøt ut september 1939 da Tyskland invaderte Polen. Storbritannia og Frankrike erklærte da krig mot Tyskland for å ha angrepet Polen. Norge var nøytrale. Sovjetunionen angreip også Polen, og etterpå angreip de Finland. Finland er nabolandet til Norge, men vi var også nøytrale i denne krigen. Likevel var det en del nordmenn som meldte seg frivillig som soldater for å kjempe sammen med Finland mot Sovjetunionen.

56 – Radioaktivitet

Radioaktivitet er stråling som sendes ut når en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig å forstå på norsk om man ikke har kjennskap til det fra før, så la meg forklare litt dypere. Et atom består av en atomkjerne med protoner og nøytroner i tillegg til elektronene som går i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet på protoner i kjernen som avgjør hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og så videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange nøytroner som protoner. Nøytroner er elektrisk nøytrale partikler. Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall nøytroner i atomkjernen.

55 – Uvaner

Uvaner er dårlige vaner som utvikler seg over tid. Regelmessige handlinger gjør at man bygger en vane. Dersom disse vanene er negative, sier vi at det er uvaner. De kan føre til at du kaster bort tid og energi på uviktige ting. Uvaner kan være skadelige, både fysisk og psykisk. Vi må derfor være bevisste på våre uvaner slik at vi kan prøve å bekjempe dem. Det er ikke lett å bekjempe en uvane, men det er mulig. Og kanskje du vil merke en forbedring av det? I denne episoden skal vi se nærmere på noen vanlige uvaner og deretter se på noen tips til hvordan man kan bekjempe dem og kanskje bytte dem ut med noen gode vaner i stedet.

54 – Norrøn mytologi: Skapinga

I følgje norrøn mytologi var det berre eit stort gap i byrjinga. Dette gapet var ei djup kløft, altså ein stad der det går nedover. Gapet heiter Ginnungagap. Det var fullt av kraft som var viktig for skapinga. Skapinga av verda skjedde ved at varm og kald luft møtte kvarandre i Ginnungagap. Når den kalde og den varme lufta møtte kvarandre, blei det første vesenet skapt. Eit vesen er ein levande skaping. Den første skapinga i verda var urjotunen Yme. Jotnane er motsettinga til gudane i norrøn mytologi; dei er på ein måte fiendane til gudane. Likevel ser vi her at jotnane vart skapt før gudane.

Dialog med Ivar om korona i Norge og lockdown

Dette er en dialog med Ivar om korona i Norge og spesielt lockdownen i mars 2020. Dere kan finne transkripsjonen, altså teksten, til episoden på nettstedet til podkasten. Jeg har skrevet det på både norsk og engelsk. I tillegg kan dere se hele intervjuet med undertekster på YouTube

53 – Norsk historie: Et overblikk

Når begynner Norge? Når starter Norges historie? Er det mulig å si at i det årstallet starter Norges historie? Vel, la oss starte i begynnelsen. Nordgermanske stammer reiser til Skandinavia rundt 200-tallet. Disse stammene slår seg ned i Norge, Sverige og Danmark. Dette er opphavet til norrønt, som blir til norsk, og vikingene. De er opphavet til den dominerende kulturen i Norge. Men det bodde folk i Skandinavia før de nordgermanske stammene. Disse er derimot ikke en del av historien til Norge, ikke den historien som har vært med å forme nasjonalstaten Norge i hvert fall. Samene har også bodd veldig lenge i Skandinavia, men de har heller ikke tradisjonelt vært en del av nasjonalhistoriene til Sverige og Norge. Dette holder på å endre seg i dag.

52 – Sjokolade

Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel for matrettar. Sjokolade er osten av dessertar. Sjokoladen gjer alle dessertar betre. Faktisk, ta bort desserten. Sjokolade aleine er alt som trengs. Ein god fyldig og søtleg smak som gjer at endorfinnivået i hjernen går amok. Å gå amok er det same som å gå berserk. Det vil sei at ein blir heilt galen. Sjokolade gjer ein galen av eit intenst glimt av lykke. Kva er sjokolade? Kvar kom den frå? Er sjokolade usunt eller kan det fremma helsa? Og kvifor er sjokolade så utroleg godt? La oss ta ein nærmare kikk på desse spørsmåla.

51 – Norsk med utenlandsk aksent: Holdninger og fordommer

Så, hva synes nordmenn om en utenlandsk aksent? La oss gå tilbake til programledere på TV. 75% mente at det var greit for programledere å bruke dialekt på riksdekkende TV, altså TV som når ut til hele landet. Når disse fikk det samme spørsmålet, men nå for programledere som snakka med utenlandsk aksent, var det 55% som synes at det er greit. Altså er det færre som synes det er greit å bruke en utenlandsk aksent på TV enn ei norsk dialekt. Likevel er det fortsatt over halvparten som synes det er greit, altså er det mange som synes det går fint.

50 – Trondheim

Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen.

49 – Nasjonalisme

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag.