Oppsummering 2024

NB: Teksten er basert på det muntlige språket i episoden. Det er ikke sikkert at det alltid reflekterer hvordan man ville skrevet dette skriftlig på norsk. Enkelte passasjer av teksten kan avvike noe fra episoden.

Hei og velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå!». I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se litt på året 2024. Jeg tenkte først bare å snakke bitte, bitte litt om meg selv og 2024. Jeg skal ikke snakke om så mange personlige ting, men jeg skal nevne bitte litt. Så tenkte jeg å nevne et par høydepunkter, eller viktige saker fra nyhetene i Norge, altså hva som har skjedd i Norge i 2024.

Så jeg kommer ikke til å fokusere på verden, men jeg kommer til å fokusere på Norge i 2024. Dette blir et slags tilbakeblikk på hva som har skjedd i 2024. Vi kan kalle det en oppsummering av 2024, en slags oppsummering. Jeg kommer ikke til å nevne alt. Det er heller ikke meningen. Jeg skal nevne noe. Noe av det jeg har lagt mest merke til, noe av tingene jeg har merket meg i Norge i 2024.

Personlig oppdatering
La oss begynne med bitte litt om meg selv. Jeg flytta fra Nord-Norge til Akershus. Så langt nord i Nord-Troms til Akershus i 2024. I januar flytta jeg til Østlandet. Da hadde jeg bodd i Nord-Norge i ett år. Men nå bor jeg i Akershus. Jeg jobber i Oslo.

Grunnen til at vi flytta sørover, er at jeg skal ta en doktorgrad. Jeg holder på med en doktorgrad på universitetet i Oslo. Derfor måtte vi bo litt nærmere Oslo. Nå bor vi i Akershus. Jeg er nå ca. ett år inne i doktorgraden min ved Universitetet i Oslo, som jeg skal bruke tre år. Jeg har støtte til å bruke tre år på doktorgraden. Det er planen.

Ellers har podkastene «Lær norsk nå» og “Norsk for Beginners” gjort det ganske bra. Jeg har ikke alltid vært like god til å laste opp episoder, men jeg tror jeg har blitt bedre på det i det siste. Jeg har lastet opp flere episoder de siste månedene av året, og det er bra.

Det er av og til litt vanskelig å holde podkastene ved like og fortsette å laste opp podkaster jevnlig på grunn av mye arbeid med doktorgraden. Ting jeg må gjøre med doktorgraden. Så en doktorgrad tar veldig mye tid. Podkastene er bare noe jeg gjør på fritida mi. Dette er ikke noe jeg gjør profesjonelt i det hele tatt.

Jeg tjener ikke særlig mye penger på dette. Jeg får bitte litt støtte fra “Patreon”. Det setter jeg pris på. Tusen takk til alle som støtter meg på “Patreon “. Men det er ikke veldig mye penger sammenlignet med hvor mye arbeid det tar å lage episodene og laste dem opp på nettstedet, redigere episodene osv. Det tar ganske mye tid. Dette er noe jeg gjør på fritida som en slags hobby.

Jeg håper dere har forståelse for at det i perioder kan være vanskelig å laste opp nok episoder. Det kan ta litt tid mellom å laste opp en ny episode. Men bare tro meg at jeg gjør så godt jeg kan.

YouTube-prosjektet
Men det var nok om det. Jeg har også starta en YouTube-kanal. Jeg har begynt å laste opp videoer på YouTube-kanalen. Den starta jeg for tre år siden, tror jeg. Da lasta jeg opp et par videoer. Det har ikke vært mange videoer før i 2024. Nå har jeg prøvd å laste opp et par videoer.

Jeg har kjøpt et kamera med en bærbar mikrofon, som jeg kan ta med meg rundt omkring, som gjør det lettere å lage videoer. Jeg har laget… I en periode, fra midten av september til begynnelsen av desember, lastet jeg opp ca. tre YouTube-videoer i uka.

Det kommer jeg ikke til å fortsette med. Det tar veldig, veldig mye tid. Men jeg ønsker å fortsette å laste opp videoer. Jeg tenker kanskje at én video i uka er bra, med tanke på at dere skal få mye nytt innhold, men også tid til å se videoene som jeg har lastet opp.

I tillegg gir det meg mer tid til å lage gode videoer. Tre videoer i uka er for mye for meg. Det kan jeg ikke gjøre over veldig lang tid. Men jeg syns at YouTube-prosjektet har vært spennende. Å lage film er ganske annerledes. Jeg har veldig mye å lære og gjør så godt jeg kan. Hvis dere vil sjekke ut litt mer av hva jeg har lagt ut der, kan dere sjekke en lenke i beskrivelsen her. Eller så kan dere bare søke på “Learn Norwegian now” (Lære norsk på engelsk) på YouTube, så får dere opp videoene.

Planer for 2025:
Jeg tror det er nok om meg, podkasten og YouTube-kanalen. Jeg har ganske mye spennende i 2025. En av planene er spesielt en spennende plan, et prosjekt. Det er en bok jeg ønsker å… Mer detaljer om boka jeg har skrevet, og som jeg gir ut i 2025, vil komme etter hvert. Det gleder jeg meg veldig til.

Nyhetsåret 2024:
La oss gå over til nyhetsåret 2024 i Norge. Jeg synes det er litt vanskelig å velge ut de viktigste sakene fra 2024. Det er fordi vi lever for nærme hendelsene. Jeg studerer historie, jeg tar en doktorgrad i historie. Dette minner meg litt om de i middelalderen som skrev “krøniker”. En krønike er en slags oversikt over alle hendelsene, alle de viktigste hendelsene, som de i samtida skrev ned. De skrev f.eks. ned i år 1124, så var dette, og dette er de viktigste tingene for oss. Det var ofte munker som skrev dette ned. De hadde en tendens til å fokusere særlig mye på religion, kristendommen, kanskje av og til blande historiske hendelser, med religion og et annet natursyn, et annet syn på virkeligheten, et annet syn på hva som er viktig, enn det vi har i dag. Det er både interessant og viktig.

Dette er en slags… Når vi skriver hva det viktigste i 2024, er det en slags krønike, som kanskje egentlig sier mer om oss. Vi vet ikke hva framtidige historikere vil si om 2024. Kanskje de vil ignorere 2024. Kanskje det skjer noe utrolig stort i 2025, som gjør at 2024 fremstår ubetydelig. Eller kanskje noen av tingene som har skjedd i 2024, som vi ikke synes er spesielt viktige, viser seg å ha en veldig stor betydning i framtida. Jeg lar det være en slags introduksjon til denne krøniken min, fra 2024 i Norge.

Oppsplitting av fylker:
Vi begynner med det første som skjedde i Norge, som er verdt å nevne. Det skjedde allerede 1. januar, første dag i 2024. Splittelsen av fylkene Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark. Dette var tre fylker som ble splittet opp som den nye regjeringen lovet at skulle bli splittet opp i de gamle fylkene. Det gjør at vi i dag har fått… I 2024 fikk vi et par flere fylker. Viken ble splittet opp i Akershus, Østfold, på Sør-Østlandet og Buskerud, litt vest nordvest for Oslo.

Vestfold og Telemark ble også splittet. Det som var ett fylke, er nå blitt to fylker. Helt i nord ble Tromsø og Finnmark splittet til to fylker, Tromsø og Finnmark. Beklager, Troms og Finnmark, ikke Tromsø og Finnmark. Jeg bodde i Nord-Troms før, som er en del av Troms fylke. Tromsø er den største byen i Troms. Troms er fylke, og Tromsø er en by.

Kald januar:
Det jeg også husker fra januar 2024, var at det var helt utrolig kaldt. Det var mange minusgrader. Jeg frøs mye, da jeg var ute, fordi det var helt uvanlig kaldt. Det var nede i minus 25 til minus 30 grader. Det tror jeg er første gang jeg har kjent så kald luft. Jeg husker at jeg prøvde å jogge i denne perioden, da det var så kaldt. Jeg fikk vondt i lungene av å puste inn den kalde lufta. Dette var en veldig ubehagelig tid. Jeg personlig er ikke særlig glad i så kalde temperaturer. Det viser seg også at det var uvanlig kaldt i denne perioden, til og med til å være januar i Norge. Det ble satt flere kulderekorder i Norge. I Oslo ble det målt -31,1 °C, som er en ny kulderekord, den kaldeste temperaturen som er målt. Den ble målt 6. januar 2024.

Politiske skandaler:
Det skjedde også flere politiske skandaler i Norge i 2024. For eksempel høyere utdanningsminister Sandra Borch fra Sp, som ble tatt for å ha juksa på mastergraden sin, altså at hun hadde plagiert andre og kopiert denne teksten og levert dette som sin master, som altså er juks, og hun måtte gå av. Rett etter fant man ut at også Ingvild Kjerkol, helseministeren for Ap, hadde jukset på sin mastergrad.

Det var en sak som tok veldig lang tid å løse pga. at Ingvild Kjerkol nektet å gå av som minister. Hun nektet også for at hun hadde jukset. Hun sa at nei, jeg har ikke jukset på denne mastergraden. Tekstlikhetene, likhetene i teksten med andre tekster, er helt normalt. Dette er ikke juks, jeg har ikke juksa. Men den saken tapte hun. Universitetet tok tilbake mastergraden hennes. Hun fikk altså ikke beholde mastergraden sin, og måtte også gå av som helseminister. Hun fikk heller ikke fortsette som helseminister. Disse skandalene, som var to av langt flere skandaler, har gjort at regjeringen, som består av Ap og Sp, er veldig upopulær. Blant flere ting, selvfølgelig. Økonomi har vært viktig, men disse skandalene har gjort at regjeringen ikke er særlig populær.

Bodø som europeisk kulturhovedstad:
I 2024 var Bodø europeisk kulturhovedstad. Hva det innebærer, vet jeg ikke så mye om. Bodø hadde flere arrangementer. De brukte veldig mye penger på arrangementet for å være kulturhovedstad. Men hvor viktig det egentlig er å være en kulturhovedstad, en europeisk kulturhovedstad, vet jeg ikke. Mange kritiserte Bodø for pengebruken. Men kanskje har noen fått øynene opp for Bodø, og hva Bodø er. Kanskje de har lært litt om Bodø og nordnorsk kultur. Jeg vet ikke. Ja, det kan sikkert diskuteres.

Melodi Grand Prix 2024:
Norges bidrag til den utrolig populære sangkonkurransen Melodi Grand Prix 2024 gjorde det utrolig dårlig. Gåte, som vant Norges konkurranse og ble Norges bidrag til Melodi Grand Prix, den europeiske sangkonkurransen, kom på sisteplass i finalen. Men den kom til finalen, så det betyr ikke at den var den dårligste i Europa. Den var bare den dårligste av de som kom til finalen. Som vi sier på norsk: en mager trøst. Det er egentlig ikke en trøst, og det var nok litt… hva skal jeg si… ydmykende.

For å være ærlig synes jeg det var litt strengt at Gåte kom på sisteplass. Jeg synes ikke at de skulle ha kommet på sisteplass. Men jeg har hørt fra andre at de ikke likte sangen i det hele tatt. Men uansett synes jeg det var mange langt svakere sanger og bidrag enn Norges Gåte. Jeg synes det var rart at Norge kom på sisteplass. Men vi får bare si bedre lykke neste år.

Sommer-OL 2024:
Så har vi sommer-OL i 2024, som var både bra og litt skuffende for oss nordmenn. Bra fordi vi fikk fire gullmedaljer. Vi fikk åtte medaljer til sammen, som er ganske bra for et lite land. Langt, langt i nord, som Norge tross alt er. Jeg tror vi ikke kan forvente så mye mer av et lite land som Norge. Samtidig var det litt skuffende at Jakob Ingebrigtsen ikke fikk medalje på 1500 meter. Han var gullfavoritten og fikk en sur, sur, fjerdeplass på 1500 meter. Men heldigvis vant han 5000 meter for menn. Jakob Ingebrigtsen tok revansj og tok gull på 5000 meter.

Det var gøy at Marcus Rooth, overraskende, tok en gullmedalje i tikamp for menn. Tikamp er at utøvere må konkurrere i ti forskjellige øvelser. Det blir på en måte kalt for den mest komplette friidrettsutøver. Den som vinner tikamp må være god til å løpe, hoppe, kaste osv. I tillegg vant Solfrid Koanda vektløfting, kvinner 81 kg. Norges kvinnelandslag i håndball vant også en gullmedalje.

Litt skuffende, spesielt for min del, som er veldig fan av Karsten Warholm, var at han kom på andreplass på 400 meter hekk. Han tok sølv på 400 meter hekk, som jeg syntes var litt skuffende, spesielt med tanke på at han tok verdensrekord på 400 meter hekk i sist OL. Men en sølvmedalje er veldig bra.

Dessverre klarte ikke Norge å kvalifisere seg til EM i fotball, så da kommer jeg ikke til å snakke om det mesterskapet.

Nedbygging av norsk natur:
La oss snakke om noe som er litt mer seriøst enn disse sportsarrangementene, og det er nedbygging av norsk natur, altså fjerning av norsk natur. Det var en sak som NRK publiserte i år, som heter Norge i rødt, hvitt og grått. De som kjenner til fargene i det norske flagget, vet at det skal være rødt, hvitt og blått. Men her var det rødt, hvitt og grått. Det er som et bilde på at naturen i Norge blir grå på grunn av at vi fjerner den og bygger opp industri, parkeringsplasser, hytter, boligområder osv.

Dette er selvsagt veldig komplisert. Vi trenger skoler, industri, men trenger vi å fjerne så store naturområder som vi har gjort? Har vi egentlig tenkt nok gjennom hva vi gjør? Det viser seg at vi ikke har. Flere kommuner har ingen plan eller oversikt over natur som blir fjernet. Vi har heller ikke noen oversikt på nasjonalt nivå. Det gjør at vi mister utrolige mengder med norsk natur uten å tenke over hva vi gjør. Dette synes jeg var den tristeste saken i 2024. Jeg er veldig glad i natur, og i norsk natur. Jeg elsker at naturen vår er så tilgjengelig. Men jeg vil virkelig ikke miste denne verdifulle naturen vår. Jeg håper virkelig at vi kan få et bedre bilde av hvor mye natur som blir fjernet. Jeg vil absolutt anbefale alle å lese den saken Norge i rødt, hvitt og grått. Jeg vil legge ved en lenke til den nyhetssaken i beskrivelsen, så dere kan sjekke der hvis dere er interesserte.

Kunstsiloen i Kristiansand:
Fra alvor til en litt lettere sak. En kunstsilo i Kristiansand, eller Kunstsiloen, er et stort, nytt museum for kunst, særlig moderne kunst, som ble bygget i en gammel kornsilo. En kornsilo var der man lagret korn i tilfelle det ble en matkrise. Denne kornsiloen i Kristiansand har blitt bygget om til et museum, og et ganske ambisiøst museum. Det er særlig Nicolai Tangens kunstsamling, som består av ca. 5500 kunstverk av totalt 7500 kunstverk, på museet. Det er særlig Tangens kunstsamling som er det viktigste. Nicolai Tangen er sjefen for oljefondet. Det er han som har øverste ansvar for hva oljefondet i Norge investerer i.

Anerkjennelse av Palestina:
En viktig sak i 2024 var Norges formelle anerkjennelse av Palestina, som ifølge Norge skal bidra til at palestinerne og Palestina skal få større anerkjennelse. Jeg skal ikke gå så veldig inn på Israel-Palestina-konflikten. Den er veldig komplisert og har mange sterke følelser knyttet til seg. Men Norge ble altså et av flere land som valgte å formelt anerkjenne Palestina. Det er kanskje ikke så overraskende heller med tanke på at flertallet i norsk opinion var positive til dette. Flertallet støtter Palestina. Men man må selvsagt anerkjenne at det er en komplisert ting. Dette er ikke nødvendigvis en kamp mellom svart og hvitt, mellom det gode og det onde. Dette er en veldig komplisert konflikt med lange historiske røtter, eller relativt lange historiske røtter. Jeg kan ikke gå så mye mer innpå det. Men Norge valgte altså å formelt anerkjenne Palestina.

Dyphavsgruvedrift:

La oss gå videre til noe som har med Norge og andre land å gjøre, spesielt med Norge, og det er mineraler på bunnen av havet. Det som kalles dyphavsgruvedrift. Norge ønsker å lete etter flere mineraler på bunnen av sjøen, så langt nede som 3500 meter, særlig rundt øya Jan Mayen, som ligger utrolig langt nord.

Det man særlig har sett på, er kobber, sink, mangan, litium og scandium. Flere av disse er viktige for det grønne skiftet, altså for å utvikle batterier, vindmøller, solcellepaneler osv. Man trenger disse for å gjennomføre det grønne skiftet. Norge ønsker å sjekke om det er mulig å få opp mineralene på bunnen av havet. Men dette er også kontroversielt, blant annet fordi det er rundt Jan Mayen-området. Jan Mayen er en del av Svalbardtraktaten, som vil si at det er en litt komplisert juridisk situasjon. Jeg skal ikke gå inn på alt om hva det innebærer. Men kort sagt er ikke alle land enige i at Norge har rett til å drive dyphavsgruvedrift rundt Jan Mayen på disse områdene langt under havet.

I tillegg er det et miljøaspekt her. Disse mineralene befinner seg dypt nede, langt nord, med et økosystem som er ganske sårbart. Det kan være at dyphavsgruvedriften vil ødelegge deler av økosystemet på bunnen av havet, der man har såkalte lokeslott. Lokeslott er varme svovelgasser som kommer opp fra bunnen av havet og skaper et unikt økosystem. Mange frykter at dyphavsgruvedriften vil ødelegge lokeslottene og fjerne mye av det verdifulle økosystemet på bunnen av havet.

Denne saken ble satt på pause i 2024, mye på grunn av de juridiske og miljømessige problemstillingene. Så får vi se om det tar seg opp i 2025.

Økonomien i 2024:
Ellers har 2024 vært et litt vanskelig år for Norge økonomisk. Heldigvis har vi oljefondet, som hjelper oss veldig mye, og som gjør at statsgjelden ikke øker, selv om utgiftene øker. Det er noe som er veldig flott for Norge og grunnen til at vi opprettet oljefondet på 90-tallet. Det skulle være et fond som kan hjelpe oss i framtida. Nå ser vi virkelig at oljefondet hjelper oss.

Likevel har vi hatt høy prisvekst i Norge, høy inflasjon og en svak norsk krone, altså en svak valuta. Styringsrenta, som settes av Norges Bank, ligger på 4,5 %. Mens styringsrenta går ned i EU og USA, har den holdt seg stabilt høy i Norge. Dette skyldes den svake krona. Mange nordmenn føler at de får dårligere råd, mindre penger og også mindre penger når de reiser ute i Europa. Rett og slett føler vi oss ikke så rike i Norge som vi gjorde før.

Jeg tror også at det er mer pessimisme i Norge om framtida til den norske økonomien. Likevel er det mange økonomier som har slitt i 2024, og blant disse er nok ikke Norge den som sliter mest. For eksempel tror jeg at Tyskland har langt større strukturelle problemer enn Norge. Sånn sett er vi heldige, men den evige optimismen rundt norsk økonomi er i ferd med å endres. Vi blir mindre optimistiske og mer pessimistiske når det gjelder framtida til norsk økonomi.

Jens Stoltenberg gir seg som NATO-sjef:
En annen sak fra 2024 er at Jens Stoltenberg gir seg som NATOs generalsekretær etter ti år i stillingen, fra 2014 til 2024. Stoltenberg er tidligere statsminister i Norge. Han var statsminister frem til 2013, da Høyre og Erna Solberg tok over. Stoltenberg var en viktig norsk politiker for Arbeiderpartiet tidlig på 2010-tallet. Etterpå ble han NATOs generalsekretær, en rolle han har hatt i ti år. Han hadde egentlig planer om å gi seg i 2022 for å bli sentralbanksjef i Norge.

Men på grunn av Russlands angrep på Ukraina i 2022, ble han bedt om å fortsette litt til. Han tok to ekstra år som generalsekretær og ga seg først i år. Så får vi se hva arven etter Jens Stoltenberg vil innebære.

Togproblemer i Norge:
Helt til slutt, en sak som angår meg og mange andre pendlere: togproblemer. Norsk jernbane har hatt store problemer i 2024. Egentlig er dette en del av en større prosess som startet med privatiseringen av jernbanen under Høyres regjeringstid i 2013–2014.

Togene er mer forsinket enn før, og de blir oftere innstilt. Det er mange signalfeil, gammel infrastruktur og ikke nok vogner, noe som skaper utrolig mye frustrasjon for oss som pendler. Jeg pendler en time til og fra Oslo. Hvis det er problemer med jernbanen, kan det ta enda lengre tid å komme hjem eller til jobb. Det gjør meg mer sliten og tar en større del av dagen min. Det er ikke noe gøy. Jeg håper regjeringen tar tak i dette og at vi får en langt bedre jernbane i 2025. Men ærlig talt tror jeg ikke det. Dette er problemer som har vært små, men mange små problemer over tid har skapt en stor utfordring. Det vil ta tid å fikse alt dette.

Avslutning:
Dette var litt om året 2024. Det er selvfølgelig mye jeg ikke har nevnt. Gjerne kommenter eller send meg en melding om det er saker dere savner, eller om det er noe dere synes burde vært med. Jeg har allerede snakket i en halvtime, så jeg avslutter.

Takk for at dere lyttet til denne oppsummeringen av 2024. Jeg vil ønske dere et riktig godt nytt år. La oss håpe at 2025 blir et fantastisk år. Jeg heier på dere som lærer norsk. Det er utrolig tøft å lære dette lille språket langt opp i nord. Jeg ønsker dere all lykke og alt hell dere kan få i 2025. Ha det bra, og godt nyttår!