Posted on

80 – Janteloven

Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Janteloven består av ti bud:

Posted on

1.8 – Norwegian Children’s Books and Young Adult Fiction

Det finnes mye forskjellig norsk litteratur. I denne episoden skal vi se på noen av de mest kjente forfatterne og bøkene. Vi begynner med barnebøker.

Anne-Cath. Vestly er en av de mest kjente norske forfatterne. Hun er kanskje spesielt kjent for Mormor og de åtte ungene og Lillebror og Knerten. Knerten kom ut på 1960- og 1970-tallet. Lillebror og Knerten handler om en gutt som leker med en pinne. Pinnen heter Knerten og kan snakke. Knerten er veldig kjent i Norge. Det kom ut en film på kino om Knerten for ikke så slenge siden.

Posted on

17 – Lese på norsk

Først vil jeg snakke litt om hvorfor det er så viktig å lese det språket man lærer. Man sier gjerne at de som leser mye blir gode til å skrive, og dette gjelder også når man lærer et språk. Dersom man leser mye på språket man lærer, norsk, blir man også mye bedre i dette språket; Ordforrådet blir større, altså det totalet tallet på ordene du forstår; Grammatikk og syntaks blir internalisert – det er slik man virkelig lærer språket. Man forstår og kan bruke grammatikk uten å tenke gjennom utallige bøyinger; det er som om grammatikken kommer av seg selv, akkurat som når morsmålsbrukere snakker språket. Å lese mye er en veldig god måte å internalisere, virkelig lære, språket.

Posted on

8 – Harry Potter

Jeg er en del av den generasjonen som vokste opp med Harry Potter. Det var søsteren min, som er to år eldre enn meg, som introduserte meg til Harry Potter universet. Først var det filmene jeg så. På det tidspunktet hadde allerede den første og andre filmen kommet ut, begge så jeg på norsk. I Norge er det veldig uvanlig å dubbe, oversette, filmer til norsk. For eksempel finnes det ingen norsk versjon av ringenes herre til forskjell fra mange andre land som har en sterkere kultur for å oversette og dubbe filmer. De to første Harry Potter filmene ble derimot dubbet til norsk, sannsynligvis fordi de ble oppfattet som barne-filmer. Barne-filmer blir nemlig dubbet til norsk ettersom barn gjerne ikke klarer å lese tekst og heller ikke har lært engelsk enda. Tegnefilmer fra Disney blir som oftest dubbet til norsk.