Lær norsk nå

I denne episoden skal vi snakke om Anders Behring Breivik. Terroristen som den 22. juli 2011 sprengte regjeringskvartalet, hvor han drepte flere og skadet enda flere. Og ikke minst Utøya, der han drepte 69 ungdommer. Eller 69 mennesker, de fleste av dem ungdommer. Han er i dag i retten, i rettssystemet igjen, siden han ønsker å bli frigjort. Jeg skal forklare dere hva som skjer her.

Nyheter fra denne uka. Presidentvalget i USA, politisk krise i Tyskland og Sandra Borchs falske samiske identitet.

Men i denne episoden skal vi ikke fokusere på nobelarbeidet generelt. Vi skal snakke om Nihon Hidankyō og deres arbeid mot atomvåpen. Så først og fremst: Hva er Nihon Hidankyō? Nihon Hidankyō er ikke en person, men en organisasjon. Det er en japansk organisasjon som ble opprettet i 1956 for å hjelpe ofrene, de som ble rammet av atombombene i Nagasaki og Hiroshima i 1945. Dette er de eneste gangene atomvåpen noensinne har blitt brukt. Det er ingen andre land enn USA som har brukt atomvåpen, og USA brukte to atomvåpen i krigen, under 2. verdenskrig mot Japan, for å avslutte krigen.

I Norge har Snorre en utrolig viktig posisjon. Han har skrevet noen av de viktigste tekstene vi har om norske konger og kongeslekter. Hans tekster er veldig viktige for norsk historie. På Island er han derimot mye mer kontroversiell. På den ene sida er han feira for sitt forfatterskap og tekstene han har skrevet.

På den andre sida har han fått mye kritikk for alliansen han inngikk med Skule og den norske kongemakta.

I denne episoden tenkte jeg at vi kunne snakke om fordeler med å bo i ei bygd og fordeler med å bo i en by. Det er veldig forskjellig å bo i en bygd og i en by. Jeg har bodd på bygda, og jeg har bodd i by. Jeg kommer fra bygda. Jeg kommer fra ei bygd på Jæren, som har ca. 7000 innbyggere. Det er i Norge ei ganske stor bygd. Men jeg har også bodd i mindre bygder.

De første menneskene som kom til Norge var jegere og sankere. Det vil si at de jakta på dyr og sanka bær og planter fra naturen som de kunne spise. De første menneskene i Norge fulgte derfor etter dyreflokkene og lette etter nye områder for å jakte.

eg vil gjerne begynne med et norsk dataspill jeg husker godt fra min egen barndom, nemlig Flåklypa Grand Prix. Flåklypa er et dataspill som ble publisert i 2000. Det er basert på den legendariske norske filmen med samme navn som kom ut i 1975. Spillet var en enorm suksess i Norge, sannsynligvis fordi vi har et så godt forhold til filmen. Men også fordi det var et veldig bra spill.

Kvenene er ei gruppe finner, altså folk fra Finland, som kom til Norge for lenge siden. Disse personene fra Finland som vi kaller for kvener kom særlig til Nord-Norge fra nordlige deler av Finland. Det vil si at mange kvener har røttene sine i Nord-Finland. De første kildene på finner i Nord-Norge finner vi fra 1500-tallet. På 1500-tallet har vi skattelister som snakker om «kvener». Dette er altså grunnen til at vi snakker om kvener som ei nasjonal gruppe i Norge. Det har eksistert kvener i Norge i hvert fall i 500 år, sannsynligvis lenger.

I denne episoden skal vi snakke om noen av de første innvandrerne som kom til Norge utenfor Europa. Fram til 1960-tallet var nemlig Norge et homogent samfunn. Stort sett alle snakket norsk, var etnisk norske og innvandrerne som bodde i Norge var stort sett hvite og kom fra andre steder i Europa. På 1960-tallet og utover 1970-tallet skulle dette endre seg. På 1970-tallet fikk vi den største betydelige innvandringen fra utenfor Europa. Disse innvandrerne kom særlig fra Pakistan. I denne episoden skal vi snakke litt mer om disse pakistanerne som kom til Norge på 1960- og 1970-tallet.

Målet mitt med episoden er å komme med noen kritiske tanker om moderne datingkultur. Jeg kommer ikke til å forklare hvorfor dette har skjedd, men heller tenke litt kritisk over hva det egentlig er vi vil med dating. Jeg kommer til å basere dette på to hovedtema: