Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Hei der alle sammen! Før vi starter, vil jeg bare takke alle som støtter podkasten og prosjektet mitt på Patreon. Det betyr veldig mye. Jeg vil særlig takke Alexandra, Barbara, Milos, Kirill, Sarah-Grace, Lucy og Molly.

Og hvis du liker podkasten og har mulighet til å støtte meg, så setter jeg veldig pris på det. På Patreon har jeg publisert eksklusivt innhold og tidlig tilgang til noen episoder som en takk til alle som støtter meg der. Jeg kommer til å publisere en ekstra episode på Patreon som handler om hvor lenge det teoretisk er mulig for menneskeheten å overleve. Så hvis dere har mulighet og liker podkasten, så vurder å støtt meg på Patreon eller med en donasjon via Paypal. Takk.

Longtermism

I dag bor det cirka åtte milliarder mennesker på jorda. I hele menneskehetens historie, det vil si de siste 300 000 årene, har det eksistert 117 milliarder mennesker. Ja, sånn omtrent i hvert fall. Men dette er sikkert bare en liten dråpe i havet sammenligna med framtida. De neste tusen årene så kan det bli født tusener av milliarder av mennesker. Det er disse tusenvis eller kanskje millioner av milliarder av mennesker longtermism er interessert i.

Hva er egentlig longtermism? Vel, det er en filosofisk retning som ønsker at vi i nåtida skal hjelpe menneskene som blir født i framtida. Altså at vi ikke bare skal tenke på de menneskene som lever nå, men også de menneskene som kommer til å bli født. Faktisk er kanskje framtida viktigere enn nåtida siden de aller fleste menneskene som kommer til å eksistere ikke er født ennå. De aller fleste menneskene vil bli født i framtida, og da må vi i nåtida gjøre alt vi kan for at menneskene i framtida skal få et godt liv.  

Dette er en veldig ny retning. Den oppstod så seint som i 2017. Det er derfor vi ikke har et norsk navn for «longtermism» ennå. Men jeg skal prøve å oversette det til norsk. «longtermism» kan oversettes til «langsiktighet». Problemet er bare at ordet «langsiktighet» allerede er et vanlig ord på norsk. Jeg kommer derfor til å bruke «langtidsetikk» som en oversettelse av «longtermism».

Langtidsetikk oppstod altså cirka i 2017. Det er nært knytta til Effektiv Altruisme bevegelsen som ønsker å gjøre så mye godt som mulig for så mange som mulig. Ettersom de aller fleste menneskene som noen gang kommer til å eksistere ennå ikke er født, så vil altså det beste vi kan gjøre for flest mulig være å hjelpe framtidas mennesker. For å hjelpe flest mulig, best mulig, ifølge langtidsetikk, så må vi altså bry oss mer om menneskene som kommer etter oss som lever nå. Hvis menneskene som er født i framtida er like mye verdt som oss, så har vi en moralsk plikt til å hjelpe dem akkurat som vi har en moralsk plikt til å hjelpe andre mennesker i dag.

Hvordan kan vi hjelpe folk i framtida? Langtidsetikk trekker fram to mulige måter å hjelpe framtidas mennesker på. Den ene er å passe på at menneskeheten ikke blir utrydda. Vi må altså passe på at menneskeheten overlever slik at mennesker i framtida blir født. Den andre måten å hjelpe framtida på, er å gjøre den så god som mulig. Altså, vi må passe på at menneskeheten ikke blir utrydda og at vi gjør den så god som mulig for framtida.

La oss starte med å snakke litt om hvordan vi i dag kan passe på at menneskeheten ikke blir utrydda. For eksempel så kan atomkrig, pandemier, klimaendringer, nanoteknologi og kunstig intelligens være trusler mot menneskeheten. Disse truslene kan potensielt drepe alle mennesker. Vi kaller dem derfor for eksistensielle trusler. En atomkrig kan drepe alle mennesker ved å spre radioaktivt materiale og gjøre jorda ulevelig for oss. Det er derfor en eksistensiell trussel. Langtidsetikk ønsker at vi som lever nå må gjøre mer for å motvirke disse eksistensielle truslene.

Vi må passe på at vi ikke starter en atomkrig, vi må bruke mer ressurser på å hindre framtidige pandemier, vi må stoppe klimaendringer og vi må passe på at framtidige teknologier, som kunstig intelligens, ikke blir utvikla på en farlig måte som kan være en trussel for menneskeheten. Alt som kan minke risikoen for menneskehetens utryddelse er, ifølge langtidsetikk, en bra ting og noe vi må bruke mer ressurser på. Langtidsetikk mener at vi i dag bruker alt for lite penger på disse tingene.

Å hindre utryddelse er en måte å hjelpe framtida på, altså å sikre at vi har ei framtid. Den andre måten å hjelpe framtidige mennesker på, er å prøve å gjøre verden bedre for dem. Langtidsetikk snakker om «kursendringer» eller på engelsk «trajectory changes». For eksempel så kan en kursendring være å øke økonomisk vekst. Hvis vi får høyere økonomisk vekst nå, så vil folk i framtida være rikere.

En annen kursendring kan være å endre samfunnsverdier og rettigheter. For eksempel så førte kampen for kvinners rettigheter på 1960- og 70-tallet at kvinner har fått bedre liv og flere muligheter enn før. Dette er et godt eksempel på en kursendring som langtidsetikk støtter. En annen kursendring som førte til at framtida ble bedre for flere var kampen mot slaveri på 1800-tallet. Selv om det fremdeles var økonomisk lønnsomt med slaver på begynnelsen av 1800-tallet, var det folk som kjempa imot det på grunn av etiske og moralske spørsmål. De ville at folk skulle få det bedre. Denne kampen mot slaveriet har gjort at framtida ble bedre for alle. Dette var en kursendring som gjorde framtida bedre.

Kampen for å gjøre framtida bedre trenger derimot ikke bare å handle om mennesker. Noen innenfor langtidsetikk mener at det også kan handle om andre dyr. For eksempel kan vi gjøre det ved å endre samfunnets syn på dyr. Altså at dyr har en verdi og at vi derfor bør jobbe for at dyr får det bedre. Dette kan vi gjøre ved for eksempel å stoppe klimaendringer, slutte å ødelegge natur og naturområder og ved å drive mer etisk dyrehold, altså at vi passer på at dyrene vi spiser har det godt mens de lever.

Mange av de som støtter langtidsetikk mener at vi lever i ei kritisk tid akkurat nå. Vi lever i ei tid med spesielt store endringer på kort tid. For eksempel så har vi sett store endringer i klima, kunstig intelligens, medisinsk vitenskap og kommunikasjonsteknologier som internett. Hvordan vi i dag løser disse utfordringene og hvordan vi bruker mulighetene i ny teknologi kan få store konsekvenser for framtida. I tillegg har menneskeheten nå, for første gang, muligheten til å utslette seg selv ved en atomkrig. Vi lever derfor i ei spesielt spennende og farlig tid ifølge langtidsetikk.

Langtidsetikk virker altså å ha mye bra. Det handler om å redusere risikoen for eksistensielle trusler som atomkrig og endre samfunnet og verdiene i dag slik at mennesker i framtida får det bedre. Likevel er det ikke alle som liker langtidsetikk. Langtidsetikk har fått kritikk for å bry seg for lite om mennesker som lever i dag, for å overdrive mulighetene vi har til å hjelpe framtidige mennesker og for å være for usikker. La oss se nærmere på denne kritikken.

Langtidsetikk har fått kritikk for å ikke bry seg nok om mennesker som lever i dag. Hvis vi fokuserer for mye på det som kan komme til å skje om 10 000 eller 100 000 år, så kan det føre til at vi ikke bryr oss nok om problemene vi har i dag som klimaendringer og fattigdom. I de mest ekstreme formene for langtidsetikk vil våre liv i dag ikke være verdt mye sammenligna med de millionene av milliarder av potensielle mennesker i framtida.

De som er for langtidsetikk, mener derimot at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom å tenke på framtida og å gjøre samfunnet bedre i dag. Det som er godt for framtida er også ofte godt for oss som lever i dag. For eksempel var frigjøringen av slaver både godt for de menneskene som ble fri på 1800-tallet, deres barn som ble født i et fritt samfunn og i dag hvor slaveri er forbudt i alle land. I tillegg kan det være bra for nåtida å hindre eksistensielle trusler. For eksempel vil det være bra for alle å jobbe for at vi ikke får pandemier, både i dag og for framtida.

Det kan derfor være nyttig å skille mellom to ulike former for langtidsetikk. En form er nær langtidsetikk som tenker mest på de neste hundre årene. En annen form for langtidsetikk kan kalles for radikal langtidsetikk som først og fremst tenker i tusenvis og millioner av år. Kritikken mot å bare bry seg om framtida på bekostning av nåtida retter seg kanskje først og fremst mot radikal langtidsetikk.

En annen kritikk av langtidsetikk er at den overdriver hvor stor påvirkning vi har på framtida. Vi vet ikke hvordan framtida vil bli. Ofte vet vi ikke hvilke konsekvenser våre valg vil få. Bare tenk deg at en person i 1900 skulle prøvd å gjøre ditt liv i dag bedre. Verden i 1900 var helt annerledes enn i dag. En person i 1900 vil ikke visst om verdenskrigene, TV, internett eller antibiotika. Kunne en person i 1900 ha gjort mye for å hjelpe oss i dag? Sannsynligvis hadde det vært veldig vanskelig å vite akkurat hva og på hvilke områder. På samme måte er det vanskelig for oss å vite hva vi skal gjøre for personer som lever i et helt annet samfunn om 100 år.

Og hva om de tingene vi gjør, ikke gjør verden bedre for framtida? På 1960-tallet starta byplanleggere og politikere å bygge motorveier gjennom byer i USA og Europa for å gjøre det lettere å kjøre bil. Man tenkte at bilen var framtida og ville gjøre verden bedre. Vi ville kunne forflytte oss kjappere, med større frihet og bo hvor vi ville. Bilen ville føre til økonomisk framgang og et bedre liv for alle. Det var i hvert fall det man trodde på 1960-tallet. Det som skjedde var derimot noe helt annet.

Byggingen av motorveier førte til byer med mer bråk, mer forurensing og mindre plass til mennesker. Byggingen av nye motorveier gjennom byer førte også til at mennesker ble tvunget til å flytte fra hjemmene sine og at vakker arkitektur ble ødelagt. Denne formen for byplanlegging var ment å gjøre framtida bedre, men den ødela byer. Dette er noe vi fortsatt sliter med i dag på grunn av valg de tok på 1960-tallet.

Men det er nok mye vi kan gjøre for framtida. Hvis vi prøver å gjøre nåtida bedre, så vil sannsynligvis også framtida bli bedre. Og et litt lenger perspektiv kan nok ta oss langt. Bare tenk på de som begynte å bygge en katedral i år 1100. De som begynte å bygge katedralen visste at det kunne ta hundre eller tohundre år å bli ferdig. De visste at de aldri kom til å se katedralen selv. Men likevel starta de å bygge en katedral. Disse katedralene kan vi nå nyte og sette pris på siden noen mennesker tenkte langsiktig. Det er kanskje dette som til syvende og sist er langtidsetikk. Vi må ikke bare tenke på hvordan vi skal ha det bra i dag. Vi må også tenke på hvordan vi og våre barn og deres barn skal få det bra i framtida.

Til slutt

Takk for at dere har hørt på denne episoden. Jeg legger ved en bonusepisode på Patreon som prøver å svare på hvor lenge menneskeheten kan overleve. Kan vi overleve de neste hundre årene? Hva med tusen år? Eller hundre tusen? En million? Flere millioner? Milliarder? Kanskje til og med trillioner? Den episoden ligger nå på Patreon. Takk til alle som støtter meg der.

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N