Heihei! In today’s episode, we will talk about an era in Norwegian medieval history marked by several civil wars. Before we do that: You can support the podcast on Patreon.¹. Link in the description. In the description, you will also find a link to the transcript for the episode and contact information. Now, let’s talk about the civil war era in Norway.

Borgerkrigstida

På 1000-tallet blei Norge styrt av konger. Det var en konge i Norge som reiste rundt fra kongsgård til kongsgård rundt omkring i landet. Selv om det var en konge i Norge så var lokalstyre ofte mye viktigere. Norge blei ikke styrt fra en hovedstad; regionene i Norge hadde ofte stor autonomi og styrte stort sett seg selv. Det var nødvendig for kongen å reise rundt omkring i Norge for å skaffe ressurser og for å vise makt. Ofte kunne det faktisk være flere konger samtidig i Norge på denne tida.

Da kongen Sigurd Jorsalfar døde i 1130 brøt det ut borgerkrig i Norge. Sigurds sønn, Magnus, var 15år i 1130. Han ville bli norsk konge. Harald Gille, sønn av kongen før Sigurd Jorsalfar, utfordra Magnus. Dermed var det borgerkrig i Norge mellom Magnus og Harald som begge ville bli konge i Norge. Harald beseira Magnus i 1135 og gjorde han blind og kastrerte ham. Etter dette blei Magnus kjent som Magnus Blinde. Likevel var ikke konflikten slutt ennå. Det var flere utfordrere til kongemakta. Det var først i 1163 da Magnus Erlingsson, 7 år gammel, blei krona til konge at det så ut som om borgerkrigen var over. Dette er slutten på første fase av borgerkrigstida som varte fra 1130 til 1163.

Borgerkrigen starta igjen i 1177 da Sverre Sigurdsson kom til Norge fra Færøyene. Sverre var lederen for birkebeinerne som kjempa for å ta makten i Norge. De drepte Magnus Erlingsson i 1184 og gjorde Sverre til konge. Likevel fortsatte krigen. Sverre og birkebeinerne kjempa mot ei gruppe som har fått navnet baglerne. Baglerne blei først organisert i 1196 av biskopen i Oslo. Store deler av kirka støtta baglerne. Baglerne kjempa mot Sverre og birkebeinerne. Kort oppsummert kjempa birkebeinerne og Sverre for en sterkere kongemakt mens baglerne kjempa for kirka og erkebiskopens økonomiske interesser. Den andre delen av borgerkrigstida slutta i 1202 da Sverre døde.

Etter 1202 nærma baglerne og birkebeinerne seg i større grad. Baglerne og birkebeinerne kom nærmere hverandre etter Sverre døde i 1202. For eksempel blei de enige om flere avtaler med hverandre. I 1217 samla birkebeinerne og baglerne seg under Håkon Håkonsson. Han var konge av Norge fra 1217 til 1263, altså i hele 46år.

Etter 1217 var det ikke konflikten mellom baglerne og birkebeinerne som dominerte i borgerkrigen. Etter 1217 var det nye grupper som utfordra kongemakta. Det var ikke før i 1240 at borgerkrigstida slutta. Da klarte Håkon Håkonsson å slå ned det siste opprøret mot kongemakta.

Borgerkrigstida er en komplisert periode. Det skjer over en lang periode; det er mange navn; navnene er ofte like eller identiske; og det er ikke alltid klart hvem som kjemper mot hvem. La oss nå gå over til noe som kanskje er enda vanskeligere: Hvorfor var det borgerkrig i Norge i denne perioden?

Noen historikere mener at det var borgerkrigstid i Norge på grunn av en ressurskrise i landet. Befolkningen vokste, noe som gjorde at det blei mindre god jord tilgjengelig. Mange bønder gikk fra å eie jord til å leie jord. I tillegg fikk høvdingene i landet mindre ressurser etter slutten på vikingtida. Under vikingtida hadde høvdinger røvet til seg ressurser fra andre deler av Europa. Det var ikke lenger mulig. Kongen ga også større deler av jorda til kirka i stedet for til høvdingene.

En tredje forklaring kan være at borgerkrigene skjedde på grunn av ytre faktorer. For eksempel blanda danskekongene seg inn i norske forhold. I tillegg var paven involvert. Paven lyste kong Sverre i bann. Det vil si at paven ekskommuniserte Sverre.

Civil War Era

During the 11^th century, Norway was ruled by one or several kings. They would travel around Norway from place to place, gathering resources and strengthening their position regionally and locally. This was important as government was generally very local in Norway during this period.

Civil war started in 1130 when king Sigurd Jorsalfar died. Sigurd’s son, Magnus, was only 15 years old in 1130. He was challenged by Harald Gille, the son of the king before Sigurd. Harald finally defeated Magnus in 1135 and captured him. Harald castrated and blinded him and after 1135, Magnus was known as Magnus the Blind. Despite the defeat of Magnus, the conflict did not end there. New challengers emerged and the conflict would last until 1163 when Magnus Erlingsson, then 7 years old, was crowned king of Norway. Thus finished the first part of the civil war era.

Civil war erupted again in 1177 when Sverre Sigurdsson arrived in Norway from the Faroe Islands. He led the Birkebeiners who fought for control of the country. Serre and the Birkebeiners defeated and killed Magnus Erlingsson in 1184, thus making Sverre king of Norway. However, the war did not end with the death of Magnus. A new group emerged in 1196 around the bishop of Oslo. They were called the Baglers and were the archnemesis of the Birkebeiners. In short, the Baglers fought for a stronger church in Norway, whereas Sverre and the Birkebeiners fought for a stronger king. The second part of the civil war era ended in 1202 with the death of Sverre.

After 1202, the Baglers and the Birkebeiners approached each other and agreed on several agreements. In 1217, both parties supported the crowning of Håkon Håkonsson. He would be king for 46 years from 1217 to 1263.

But the civil war did not end with this agreement. Other groups emerged and challenged Håkon Håkonsson. Finally, in 1240, Håkon Håkonsson managed to defeat the last challengers to the Norwegian crown.

This is a very complicated period in Norwegian history. It lasts for a long time; there are many names; the names tend to be very similar or identical to each other; and it is not always clear who is fighting against whom and for what. But there is still a more complicated question: Why were there civil wars in Norway from 1130 to 1240?

Some historians ascribe it to a resource crisis in the country. The population was growing, putting strains on the available resources. More and more people went from owning land to renting land. Also, the chieftains had less resources after the end of the Viking Age. They could not obtain extra resources from Viking raids. Furthermore, the king would increasingly give land to the Church instead of the chieftains.

A third explanation is that the civil war was powered by outer factors like the Danish kings and the pope who excommunicated king Sverre.

Vocabulary:

Å styre – To reign

Kongegård – Residence of the monarchs (no English equivalent)

Rundt omkring – All around

Lokalstyre – Local government

Stort sett – Mostly

Å skaffe – To gather

Makt – Power

Å bryte ut – To break out

Borgerkrig – Civil war

 Å utfordre – To challenge

Å beseire – To defeat

Blind – Blind

Utfordrer – Challanger

Å støtte – To support

Kort oppsummert – In short

Å bli enige om – To agree on

Avtale – Agreement

Å slå ned – To quell

Opprør – Rebellion

Befolkning – Population

Tilgjengelig – Available

Å eie – To own

Å leie – To rent

Å røve til seg – To rob

Å blande seg inn i – To get involved in

Lyse i bann – To banish