Heihei! In today’s episode, we will examine Norwegian milk, focusing on lactose tolerance in Norway. Before we do that: You can support the podcast on Patreon and there is a link in the description.¹. I will also leave a link to the transcript for the episode in the description. Now, let’s talk about milk.

Melk og laktosetoleranse i Norge

I Norge drikker vi først og fremst kumelk. Vi bruker også geitemelk og litt reinsdyrmelk, men dette er mindre vanlig enn kumelk. I Norge er det mulig å kjøpe kumelk i litt ulike varianter, alt etter fettinnholdet. Skumma melk har minst fett med bare 0,1% fett. Lettmelk er den vanligste melka i Norge; den har 1% fett. Imellom skumma melk og lettmelk har vi ekstra lettmelk med 0,5% fett. Den melka vi drikker som har høyest fettinnhold er helmelk med 3,5%. Det er vanlig å lage grøt med helmelk. Dersom fettinnholdet er høyere enn dette er det enten fersk melk rett fra kua eller så er det fløte. Fløte kan ha fettinnhold på 18% til 35%.

I Norge bruker vi melk til matlaging, vi drikker den og vi bruker den til å bake med. Det er veldig vanlig å ha melk på frokostblandinga si i Norge, eller å drikke et glass med melk med brødskivene. Jeg husker at det var vanlig å få utdelt skolemelk på både barneskolen og ungdomsskolen. Barneskolen er fra man er 6 til 12år og ungdomsskolen er fra 13 til 15år. Denne ordningen fungerte slik at vi kunne melde oss på for å få melk på skolen. Da fikk man en melkekartong på ca. 2,5dl hver eneste dag ved lunsjen. I Norge er det generelt et stort fokus på at melk er sunt. Proteininnholdet i melk er av veldig høy kvalitet. I tillegg er det mange bra vitaminer i melk som vitamin D, E og K. I tillegg er det mye kalsium i melk som er viktig for beina og tennene. Barn har skjelett og bein som vokser mye og endrer seg. Da er det viktig at de får nok kalsium. Jeg tror det er grunnen til at vi fikk subsidiert melk på skolen.

Jeg tror en av grunnene til at vi har et så positivt syn på melk i Norge er at mesteparten av befolkningen tåler laktose. Laktose er melkesukker og det er ikke alle som klarer å fordøye dette. Dersom man ikke klarer å fordøye laktose sier man at man har laktoseintoleranse. Alle spedbarn opp til en viss alder tåler laktose. Det er først når man blir eldre at mange mister evnen til å bryte ned laktose. Laktoseintoleranse er veldig vanlig i verden. Faktisk er det bare mindretallet av voksne mennesker som tåler laktose. I Asia er 80-100% laktoseintolerante. I Afrika sør for Sahara er 85-100% laktoseintolerante. Blant søreuropeere er dette 60-85%. Blant hvite amerikanere er det bare 10-25% som er laktoseintolerante. Det er likevel nordeuropeere som tåler laktose best. I Nord-Europa er det bare 5-15% som har laktoseintoleranse. Norge er et av landene i verden med høyest toleranse for laktose. Blant den norske befolkningen er det bare 2-3% som er laktoseintolerante. Det betyr at 97% av voksne nordmenn tåler laktose. Det er veldig uvanlig sammenligna med resten av verden.

Hvorfor tåler så mange i Norge laktose? Det er på grunn av en forandring i genene våre. En av teoriene er at folk i den nordlige delen av verden som tålte laktose hadde en bedre sjanse til å overleve. Over tusener av år har det ført til at nordeuropeere tåler bedre laktose enn andre. De som tåler laktose har nok av enzymet laktase. Enzymet laktase er nødvendig for å bryte ned laktose. I Norge er det altså mange som har nok laktase til å bryte ned laktose slik at de kan drikke melk. Dette er grunnen til at det er så vanlig å drikke melk i Norge og at det er lange tradisjoner for å drikke melk; vi i Norge tåler melk bedre enn resten av verden.

Milk and Lactose Tolerance in Norway

The milk consumed in Norway comes, first and foremost, from cows, although milk from goats and reindeer is also used to a certain degree. However, cow’s milk is what is most readily available in stores, and you can choose between some different varieties, mostly distinguished by the fat content. Skimmed milk only contains 0,1% fat whereas the one with the highest fat content is “helmelk” with 3,5% fat. When the fat content is very high, it turns to cream.

In Norway, we use milk for cooking, we drink it, and we use it for baking. It is very common to use milk on cereal, or to drink a glass of milk when eating bread. At school, I remember it was possible to sign up for an arrangement where we would get milk during lunch. Milk is generally regarded as healthy in Norway as it contains proteins of very good quality; it has a lot of vitamins; and it contains a lot of calcium which is very important for bones and teeth. Children grow a lot and will therefore need a higher amount of calcium. I think this is the reason that we were offered subsidized milk in school.

I think the reason that we have such a positive view of milk in Norway is that most of us tolerate lactose. Lactose is a sugar found in milk that you need a special enzyme called lactase to digest. All babies and smaller children have this enzyme and can therefore digest lactose. This makes sense as we all live on milk as babies. When we grow up, many people lose the ability to digest lactose, making them lactose intolerant. In fact, lactose intolerance is the norm among adults globally. In Asia, 80-100% of all adults are lactose intolerant. In Africa south of Sahara, this number is 85-100%. Among southern Europeans, 60-85% of adults are lactose intolerant. Among white Americans, this number is only 10-25%, but northern Europeans have the lowest number of lactose intolerance of all subgroups with only 5-15% of adults. Norway is one of the countries with the lowest percentage of lactose intolerance; only 2-3% of the adult population are lactose intolerant. That means that 97% of adults in Norway can digest lactose, a very uncommon phenomenon globally.

Why do so many Norwegians tolerate lactose? It is due to a genetic change which is very common among northern Europeans. The main theory for this is that lactose tolerance was a comparative advantage in this environment, making it more likely for these individuals to survive. This likely happened over thousands of years. In Norway, we therefore have long traditions for drinking milk, and an important reason for this is the very low number of lactose intolerance here.

Vocabulary:

Kumelk – Cow’s milk

Geit – Goat

Reinsdyr – Reindeer

Fettinnhold – Fat content

Grøt – Porridge

Matlaging – Cooking

Frokostblanding – Cereal

Brødskiver – Slices of bread

Å få utdelt – To get handed out

Å melde seg på – To sign up for

Sunt – Healthy

Skjelett – Skeleton

Å endre seg – To change

Mesteparten av befolkningen – Most of the population

Å fordøye – To digest

Spedbarn – Baby

Opp til en viss alder – Up to a certain age

Å tåle – To withstand/to tolerate

Å bryte ned – To break down

Mindretall – Minority

Voksen – Adult

Sammenligna med – Compared to

Å overleve – To survive