88 – Det er typisk norsk å være god: Om norsk stolthet og selvgodhet

25 oktober 2021 | 9 minutes

Episode’s Transcript

«Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992

  Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten.

Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god.  Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk!

Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!

Vi i Norge er veldig selvgode og stolte av eget land, gjerne på bekostning av andre land. Ni av ti nordmenn er enten «ganske stolte» eller «svært stolte» av eget land ifølge en spørreundersøkelse gjort av NSD.

 Sitatet fra Gro Harlem Brundtland passer kanskje enda bedre i dag enn det gjorde da. «Det er typisk norsk å være god!». Eller kanskje det er typisk norsk å være selvgod?

Jeg synes at Norge gjør mye bra. Velferdssystemet vårt fungerer veldig bra. Det fører til at nesten alle får gratis eller kraftig subsidierte helsetjenester. Vi får sykepenger når vi er borte fra jobb. Jeg som studerer får masse penger av staten der store deler av det er stipend. Eller hva med at all utdannelse, også høyere utdannelse, er gratis. Det er utrolig! Gjennomsnitt lønna i Norge er veldig høy, også for yrker med lavere lønn og prestisje. Jeg synes at det norske demokratiet fungerer veldig bra: Vi har ikke den samme politiske polariseringen som mange andre land har. Jeg får inntrykk at det norske demokratiet er svært sunt og sterkt, i hvert fall når jeg nå skriver episoden.

Samtidig tror jeg at det er farlig å bli for selvgode. Vi bør ikke tro at vi er bedre enn alle andre land bare fordi vi topper noen lister. Norge er på førsteplass på HDI, men har det egentlig noe å si? HDI er en indeks for menneskelig utvikling. Den går fra 0 til 1 på tre forskjellige områder: Forventa levealder, utdanning og BNP per innbygger. 85 i levealder gir 1 i score. For utdanning er 1 satt til 15år med skole, mens en BNP per innbygger på 75,000 dollar gir 1 i inntekt. I 2019 fikk Norge 0,957, noe som er veldig høyt. Men det er 26 land som har 0,9 eller mer i HDI. Forskjellene på Norge og Irland, Sveits, Sverige, Tyskland, Canada og Slovenia er ganske små i HDI. At Norge kommer på førsteplass, mens Nederland kommer på sjuende plass trenger ikke å fortelle oss så veldig mye om forskjellene mellom de to landene. Det viser bare at det sannsynligvis er veldig bra å bo i begge land.

En annen ting vi kan se på er inntekt. Dersom vi bare ser på land og ekskluderer territorier og mikronasjoner, så kommer Norge på andreplass på bruttonasjonalinntekt per innbygger ifølge Atlas metoden. Sveits var over oss. Dersom man justerer dette for kjøpekraft, altså hvor mye man kan kjøpe i landet man bor i for de pengene man har, så havner Norge på femteplass, bak Singapore, Qatar, Luxemburg og Sveits. Dette er fremdeles veldig, veldig bra, men vi bør slutte å si at vi er verdens rikeste land. Vi er blant verdens rikeste land. Det er viktig å understreke at det finnes mange andre land med høye gjennomsnittsinntekter og svært god levestandard.

En annen ting vi kan nevne er at det er svært høye skatter og mange avgifter i Norge. I tillegg er det dyrt å bo i Norge. Dette reflekterer de høye lønnene og det gode velferdssystemet, så det trenger ikke å være negativt. Men det kan gjøre at det er svært vanskelig for grupper som tjener lite i Norge ettersom det er såpass dyrt.

Vi kan si det samme om norske verdier. Det er vanskelig å sette seg inn i hvorfor noen andre kan ha andre verdier enn seg selv. Det naturlige er nok å sette sine egne verdier først og gjøre det til målestokk. Dette tror jeg også kan gjelde for land. Vi blir påvirka av de nasjonale verdiene vi har rundt oss, og dette kan ofte gi oss en illusjon om at våre nasjonale verdier er en målestokk for andre nasjoner også. Men dette kan gjøre oss blinde for andre perspektiv og måter å se verden på. Dette gjelder selvsagt ikke bare for nordmenn, men er noe alle vil være påvirka av. Men la oss nå ta Norge som et eksempel.

I Norge er det helt vanlig å la spedbarn sove ute i vogna, selv på vinteren. Vi legger barna uti ei barnevogn og lar dem sove, selv om det er minusgrader ute. Dette kan høres ut som barnemishandling, men det er ikke sånn vi ser på det i Norge. Vi pakker jo barna godt inn i gode klær og med pledd og ull. Ute får babyene frisk luft og sover godt. I Norge anser vi dette som trygt og sunt for babyer. Fra et utenforstående perspektiv kan det derimot virke helt barbarisk. Det er viktig å nyansere våre og andres verdier, eller så tror jeg det fort kan ende opp med at ens egne verdier blir utgangspunktet for hva som er riktig og bra.

Så er det typisk norsk å være god? Tja, Norge er et veldig fint land å bo i, men nå har jeg ikke så mye erfaring fra andre land. Det er vel da kanskje også typisk nederlandsk å være god. Eller typisk singaporsk å være god. Stolthet over eget land trenger ikke være negativt, men man må være forsiktig slik at det ikke blir overdreven selvgodhet. Det tror jeg fort kan føre til at vi glemmer litt resten av verden. Og er ikke det litt merkelig dersom vi i Norge som utgjør ca. 0,069% av verdens befolkning skal glemme de resterende 99,9 prosentene?

Men uansett. La oss alltid huske at det er «typisk norsk å være god.»

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *